Gå til hovedinnhold

Eksempler på livssynskritikk


Jeg har foreslått at man i norsk skole også har livssynskritikk og ateismekritikk. I dagens læreplaner står det kun at elevene skal presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner. Det står ikke at ulike livssyn skal utsettes for granskning. 

Det står dermed heller ikke noe om hvilket utgangspunkt elevene skal bruke når de skal bedrive livssynskritikk. Man kunne for eksempel skrevet at elevene skal utøve  livssynskritikk fra ulike religiøse tradisjoner

I dag er det altså en skjevhet her, kritikken og granskningen skal bare rettes den ene veien – fra livssynstradisjonene og mot religionene. Slik bør det ikke være, både livssyn, religioner og ateisme bør utsettes for kritikk fra ulike utgangspunkt.

Nå betyr ikke "kritikk" nødvendigvis noe negativt, men det kan bety at man ser nærmere på livssynet og vurderer forhold ved det. Man har et "kritisk blikk", man gransker detaljene og hva standpunktene kan bety. Ofte ender man opp med noen negative punkter.

Hvordan kan man gå frem når man skal bedrive livssynskritikk? Jeg har foreslått at man kan se på både standpunkter, oppførsel og historie: Slik kan man gå frem. 

Eksempler på kritikk av livssyn:

For å vise noen eksempler på hva livssynskritikk kan gå ut på, har jeg kjapt tatt for meg Human-Etisk Forbund. Eksemplene er ikke dypt gjennomarbeidet av meg, det er bare noen eksempler for vise hva slik kritikk kan gå ut på.

Kritikk av det filosofiske grunnlaget:

Human-Etisk Forbund lar evolusjonen være grunnlaget for samvittigheten og etiske spørsmål. Men evolusjonsteorien er amoralsk, den tillater drap og bedrag. Man kan altså rette filosofisk kritikk mot denne måten å tenke på. Les mer her. Det er mulig Human-Etisk Forbund har gode svar til en slik kritikk, men det er ikke poenget nå.

Kritikk av oppførsel 1:

Human-Etisk Forbund driver med historieforfalskning. Dette hevdet professor Frank Aarebrot (1947-2017) i 2015, han rettet kraftig kritikk mot organisasjonen som lot som at humanisme var noe ikke-religiøst. Human-Etisk Forbund forsvarer seg på sine egne nettsider her

Dette er et eksempel på kritikk av oppførselen til tilhengerne av et livssyn. Det kan være at livssynet er bra selv om oppførselen til tilhengerne er dårlig. Ved religionskritikk er det ikke uvanlig å trekke inn oppførselen til tilhengerne, og da må man kunne gjøre det samme ved livssynskritikk eller ateismekritikk. Eller så må man slutte å trekke inn oppførsel uansett.

Kritikk av oppførsel 2:

Humanistisk Ungdom mener Human-Etisk Forbund har en fordømmende tone og er for opptatt av å kritisere religioner.  Sitat fra artikkel på nettsidene til Human-Etisk Forbund: «Skjæveland reagerer på hvordan kamp mot statskirkeordningen dominerer Human-Etisk Forbunds profil utad, samt den unyanserte og fordømmende tonen forbundet fremmer i sosiale medier.»Dette er et eksempel på at kritikk kan komme fra tilhengerne selv. Slik er det også med religioner. Det kan være mye intern debatt om for eksempel tolkninger av hellige skrifter eller oppførsel.

Kritikk av manglende objektiv mening med livet:

Human-Etisk Forbund skriver på sine nettsider: "Humanister mener også at tilværelsen ikke har noen forutbestemt mening. Vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv, men vi gjør det ikke i et vakuum. Vi er del av den rike kulturen mennesker har skapt i form av musikk, litteratur, kunst og vitenskap."

Konsekvensen av at alle skal finne hver sin subjektive mening med livet, er at alle argumenter nødvendigvis blir av subjektiv karakter. Når en person sier at han finner mening i å drepe andre, kan man ikke protestere på et fundamentalt grunnlag. For den enes subjektive mening er like god som den andres subjektive mening.

Det er ikke dermed sagt at alle som argumenterer ut fra et fundamentalt grunnlag har funnet den objektive sannhet. Men man kan i det minste si at man bruker et bedre prinsipp enn når man starter med at alle skal finne hver sin subjektive mening med livet.

Kritikk av manglende prinsipiell begrunnelse samt intern konflikt mellom argumenter:

Human-Etisk Forbund (HEF) er mot dødsstraff samtidig som organisasjonen er for fri abort. Dette henger dårlig sammen, kan man hevde.

I spørsmålet om dødsstraff støtter organisasjonen seg til menneskerettighetene som sier at alle mennesker har samme menneskeverd. HEF skriver: «For oss er det et alvorlig brudd på menneskerettighetene at staten tar liv.»

Spørsmålet om abort begrunnes derimot slik: 
«Det enkelte menneskets rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv står sentralt i et humanistisk menneskesyn.» 

Som livssynskritikk kan man altså hevde at de to etiske synspunktene er i konflikt med hverandre. I det ene tilfellet er det forferdelig å ta liv, i det neste er barnet i mors mage ikke en gang nevnt som et liv.

I menneskerettighetene står det at «enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.» Men barn i mors mage er ikke noe liv, mener tydeligvis HEF, men gir ingen vitenskapelig eller filosofisk begrunnelse for det. 

HEF henviser kun til norsk lov. Men lovene i et land er i bevegelse og gir dermed i seg selv ingen filosofisk eller prinsipiell tyngde for etikk.

HEF skriver at organisasjonen støtter menneskerettighetene. Menneskerettighetene sier: «ethvert menneske har en iboende rett til livet.» HEF må dermed mene at barnet i mors mage ikke er noe menneske. Men det gis ingen filosofisk eller vitenskapelig begrunnelse.

Når HEF skal utdype sitt syn på abort, starter artikkelen slik: 

«I dette spørsmålet må kvinnens rett til selvbestemmelse balanseres mot fosterets rettsvern. I abortspørsmålet må mors rett til å bestemme over egen kropp og eget liv veies opp i mot fosterets rett på liv.»

Som livssynskritikk kan man dermed legge frem dette paradokset: En terrorist som har drept mange tusen mennesker, har rett på liv, ifølge Human-Etisk Forbund. Men et uskyldig menneske i mors mage har liten rett på liv, ifølge organisasjonen.

Du behøver ikke være enig i denne livssynskritikken. Du behøver heller ikke være enig i hvordan kritikken her legges frem ved bruk av ordvalg eller sammenligninger. Poenget er å vise at det er mulig å bedrive livssynskritikk på samme måte som man kan bedrive religionskritikk.

De to neste setningene fra HEF er slik:

«Gjeldende abortlovgivning, som Human-Etisk Forbund støtter, baserer seg på et kompromiss mellom disse to, hvor fosteret gradvis oppnår rettsvern i tråd med dets biologiske utvikling. Det enkelte menneskets rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv står sentralt i et humanistisk menneskesyn.»

Barnet i mors mage skal altså få stigende rett til til liv etter hvert som det vokser. Det er barnets biologiske utvikling som gir denne stigende retten. Som livssynskritikk kan man dermed si at HEF med sin argumentasjon indirekte åpner for at ved synkende biologisk utvikling, får man mindre rett til å leve. Når man blir gammel og kroppen svikter mer og mer, mister man retten til å leve. Det er en mulig tolkning av, eller svakhet ved, standpunktet til HEF.

HEF vil antagelig svare med at organisasjonen ikke går inn for at syke mennesker har svakere rett til å leve. Men det er ikke poenget nå. Poenget er å komme med eksempler.

Ifølge HEF er det etisk ok at en mor tar abort frem til fosteret er 12 uker gammelt. HEF må dermed mene at et foster ikke er et individ eller et menneske når det er 12 uker gammelt. HEF mener at abort er etisk ok også når fosteret er 18 uker gammelt, da hvis helsepersonell er med på avgjørelsen. 

Det finnes ingen vitenskapelig, prinsipiell eller filosofisk begrunnelse fra HEF i dette spørsmålet. Hvorfor setter man grensen ved 18 uker? Som livssynskritikk kan man dermed si at HEF har dårlig prinsipiell begrunnelse her.

Kritikk av det bevegelige fundamentet:

Human-Etisk Forbund skriver på sine nettsider: "Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Humanismen anser at de vitenskapelige metoder er vårt beste verktøy for å frembringe pålitelig kunnskap om verden, men vitenskapelige funn og teorier er ikke evige sannheter."

Etikken og synet på tilværelsen kan altså når som helst endres. Det betyr indirekte at man egentlig ikke behøver å bry seg om de etiske standpunktene organisasjonen har inntatt. For i morgen kan det hende organisasjonen mener noe annet.

Kritikk av manglende forklaring på hvordan verden har blitt til:

HEF skriver på sine nettsider at "humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter." Man må da kunne spørre: Hvordan har da universet, tiden, materien, rommet, naturlovene og finjusteringen av alt blitt til?

De vitenskapelige forsøkene på å forklare at "ingenting" har skapt alt, starter ikke med ingenting, men man starter med en omskrivning av hva ingenting er, i teoriene viser det seg at ingenting likevel viser seg å være "noe". For eksempel: "A quantum fluctuation in a quantum field."

Som livssynskritikk kan man altså si at Human-Etisk Forbund mangler en grunnleggende forklaring på tilværelsen.

Kritikk av manglende avklaring av menneskets plass i naturen:

"Humanister anser at mennesket er en del av naturen." skriver HEF på sine nettsider. Samtidig støtter HEF seg til evolusjonen som forklaring til menneskets tilblivelse, uten at en gud har vært inne i bildet og blåst noe ekstra inn i menneskene eller gitt menneskene opphøyd verdi. 

Med utgangspunktet til Human-Etisk Forbund er det derfor prinsipielt ingen forskjell på verdien av en mygg og et menneske, begge deler er et produkt av evolusjonen alene. Det er derfor vanskelig å se at HEF kan gi en god filosofisk begrunnelse for at det er forskjell på å drepe et menneske og det å drepe en mygg.

Livssynskritikk og religionskritikk

Dette var bare kjappe eksempler for å kunne sette i gang tankeprosesser omkring livssynskritikk. 

Jeg er ikke alene om å mene at livssynskritikk er på sin plass. For eksempel Humanistisk Ungdom er for livssynskritikk. På nettsidene står det (min utfeting):

"Humanistisk Ungdom mener at man må ha både kritikk av uheldig livssynspraksis og dialog mellom ulike livssyn. (...) Respekt for enkeltmenneskets valg av livssyn ligger til grunn i arbeidet til Humanistisk Ungdom, men dette er ikke til hinder for religion- og livssynskritikk. Saklig kritikk mot skadelig livssynspraksis handler om å bruke ytringsfriheten til å påpeke og kritisere livssynspraksis som diskriminerer, skader eller på andre måter bryter med menneskerettighetene. Det mer livssynspraksisen er skadelig, det viktigere blir det å ytre seg mot den."
I de nye læreplanene som skal utarbeides i tiden fremover for grunnskolen, bør livssynskritikk tas med.

Andre artikler om skoleproblemet.

Kommentarer