Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2018

Ytre religiøse skikker er ikke viktig – høringssvar

Skolefagene skal fornyes, det gjelder også KRLE. Jeg har de siste dagene hjulpet Skaperkraft.no med å skrive to høringssvar sammen med Bjørn Are Davidsen, Ole Petter Erlandsen og John Sylte. Det ene gjaldt historiefaget, det andre gjaldt KRLE.

Tidligere har jeg vist hvordan kristendommen formidles skjevt i skolen, jeg har også på egen hånd sendt inn høringssvar der jeg etterlyser ateismekritikk. Se taggen skoleproblemet.
For tiden bestemmer myndighetene de overordnede planene for skolefagene. Senere går man løs på detaljene.

Her er høringssvaret fra tankesmien Skaperkraft.no:
Mindre om ytre skikker. Mer om kjernen i livssynene og hvordan livssynene påvirker livene våre. Elevene bør i større grad lære om den indre motivasjonen hos mennesker når det gjelder å velge et verdensbilde man tror på, enten det er snakk om religion, livssyn eller ateisme. Ofte fortelles det om ytre skikker som kirkeårets farger eller det å gå i moské. Men i grunnen er det mindre viktig. Man bør drøfte hvorfor en…

Historiekritikk i skolen – høringssvar

Hva barn og unge hører i historietimene på skolen, er ikke nødvendigvis riktig eller balansert. 

Historiekritikk handler om det. For tiden bestemmer myndighetene hva elevene skal lære på skolen i årene fremover. I dag går fristen ut for å kommentere de overordnede planene.

Jeg har de siste dagene hjulpet Skaperkraft.no med å skrive et høringssvar sammen med Bjørn Are Davidsen, Ole Petter Erlandsen og John Sylte. De tre sitter med store historiekunnskaper. Jeg lagde et enkelt utkast og så lesset de på med fakta, det var gøy å få samarbeide med så flinke folk. Bjørn Are Davidsen er myteknuser nummer én i Norge, jeg har flere av bøkene hans hjemme i stua.
Historiefaget – og historiekritikk – handler også om kristendommen. Tidligere har jeg vist hvordan kristendommen formidles skjevt i skolen, se taggen skoleproblemet.
Høringssvaret ser du nedenfor. 
Høringssvar – her er synspunkter fra tankesmien Skaperkraft.no:Historiefaget er svært viktig for å gi elevene kunnskap og kritisk refleksjon for…

Her er mine forslag til nye KRLE

Da myndighetene bestemte at kristendommen skulle ha ekstra timer i KRLE i grunnskolen, ble det forklart slik av kunnskapsministeren:
"Kristendommen spiller en svært viktig rolle i norsk historie og kultur. Vi mener det derfor er naturlig at kristendommen også får en noe større plass i religionsundervisningen i skolen. Samtidig er det viktig å understreke at faget ikke skal være forkynnende."
Mange kristne synes sikkert det er fint at man underviser en del ekstra timer om kristendommen. Kanskje håper de på dette: At elevene får en bedre forståelse av samfunnet, vår historie, vårt språk og så videre.At elevene lærer om kristen etikk – og kanskje velger å ha det som rettesnor. At flere elever fatter interesse for kristendommen – og kanskje velger å bli kristne.Jeg tror kristendommen blir fremstilt såpass kjedelig og negativ i skolen at det er lite å vinne for kristne at KRLE-faget har ekstra timer i kristendom. Det er neppe slik at flere velger å bli kristne etter kristendomsunder…

Misjonerer for ateisme i norske skoler

NRK-serien "På tro og Are" brukes i norske skoler. Jeg har selv vært lærervikar i KRLE på flere ungdomsskoler og fått i oppgave å vise programmer fra denne serien.
Som lærervikar stiller man som regel uforberedt til timene, enkelte ganger har jeg i løpet av timen gått tom for oppgaver eller undervisning og da har jeg nølt noen sekunder angående mitt neste trekk overfor klassen. Da har gjerne elevene foreslått at jeg skal vise en episode fra "På tro og Are".

Så langt jeg kan bedømme, uten å gå vitenskapelig til verks, så er denne serien både godt kjent og mye brukt i norske skoler.

Humanetikerne skriver på sine nettsider: "Serien er laget av og for skeptiske ateister. Hvis du er kommet for å lære om religion og menneskers tro må du dessverre vandre videre. Er du derimot kommet for en god latter og å sementere ditt syn om at religion er teit overtro, kan du finne frem både gløgg og pepperkaker."Serien er misjonering for ateisme. Men forkynnelse skal vi ikke h…

Skoleoppgave favoriserer Human-Etisk Forbund

I grunnskolen er man pliktig til å bedrive religionskritikk, det står i læreplanene som myndighetene har bestemt. Livssynskritikk eller ateismekritikk er derimot frivillig.

Forlagene som lager skolebøker har ofte også nettsider med oppgaver i fagene. Jeg var innom nettsidene til Cappelen Damm, der fant jeg overskriften: "Religions- og livssynskritikk". Jeg ble straks interessert. Hvilke livssyn ville Cappelen Damm gå løs på?

De første oppgavene slår fast at det er vitenskap som gir oss skikkelig kunnskap om verden. I oppgave 4 står det så:

"I Europa i middelalderen trodde folk og kirken at Gud skapte verden på seks dager. De fleste forskere mener verden ble til ved en kraftig eksplosjon for 14 milliarder år siden – The Big Bang. I dag er de fleste kristne enige med vitenskapen om hvordan jorda ble til."

Det står ikke et ord om at det var kristne som drev frem vitenskapen i middelalderen. Det var de kristne som etablerte universiteter, som diskuterte ulike planetmod…

Selv lærebøker kan være vinklet

Et nettsted som heter religioner.no spurte om å publisere en av mine bloggartikler, det sa jeg ok til. 

Andre artikler om skoleproblemet.

Eksempler på livssynskritikk

Jeg har foreslått at man i norsk skole også har livssynskritikk og ateismekritikk. I dagens læreplaner står det kun at elevene skal presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner. Det står ikke at ulike livssyn skal utsettes for granskning. 

Det står dermed heller ikke noe om hvilket utgangspunkt elevene skal bruke når de skal bedrive livssynskritikk. Man kunne for eksempel skrevet at elevene skal utøve  livssynskritikk fra ulike religiøse tradisjoner
I dag er det altså en skjevhet her, kritikken og granskningen skal bare rettes den ene veien – fra livssynstradisjonene og mot religionene. Slik bør det ikke være, både livssyn, religioner og ateisme bør utsettes for kritikk fra ulike utgangspunkt.

Nå betyr ikke "kritikk" nødvendigvis noe negativt, men det kan bety at man ser nærmere på livssynet og vurderer forhold ved det. Man har et "kritisk blikk", man gransker detaljene og hva standpunktene kan bety. Ofte ender man opp med noen negative pun…

Livssynskritikk – hvordan går man frem?

Jeg har foreslått at man i norsk skole ikke bare har religionskritikk, men også livssynskritikk og ateismekritikk.Halvparten av Europas unge er nå ikke-religiøse. Hvilken etikk står de for? Er det hold i hvordan de ser på tilværelsen? Hva med livssynsorganisasjoner og hva de forfekter?

Nedenfor er noen punkter som viser hvordan man kan gå frem.

Da jeg var lærervikar i en periode på noen ungdomsskoler steppet jeg også inn i noen KRLE-timer. I den ene timen fikk jeg en lapp fra skolen med beskjed om at elevene skulle bedrive religionskritikk. Som vikar må man tenke raskt og jeg skrev på tavlen ulike måter man kan angripe religion på:
Grunnleggeren av religionen Religionens hellige tekster Den opprinnelige utøvelsen av religionen Dagens utøvelse av religionen Oppførselen til tilhengerne av religionen i dag Oppførselen til tilhengerne av religionen i historisk tid Mulige konflikter mellom vitenskap og religion Interne logiske konflikter i religionen Selvopplevde historier Jeg husker ikke nå…

Hvordan komme i kontakt med mennesker

Her er tips fra en prest som er lei av dialog (teorier og paneldebatter), men som er opptatt av samtale (det som gjelder mennesker man møter). Svend Løbner er dansk prest. Her viser jeg kun overskriftene til hans ti tips. 

hit for å lese hva han skriver under hver overksrift.


Ti tips til å komme i kontakt med folk

1. Jeg bevæger mig derhen, hvor folk er.

2. Jeg prøver at fange menneskers blik.

3. Jeg smiler.

4. Jeg hilser.

5. Jeg siger noget positivt.

6. Jeg lytter.

7. Jeg fortæller om mig selv

8. Jeg finder noget fælles at tale om.

9. Jeg spørger ligefremt om det, der undrer mig.

10. Jeg trækker på min tro.

"Men lad os blive konkrete. Snakke med hinanden. Det liver op!"

Hvilken påskekjendis vil du høre mer om?

For fem år siden skrev jeg åtte små kapitler om Pontius Pilatus. Har du aldri hørt om ham? Det var han som dømte Jesus til døden for 2000 år siden.

Det var mange involvert i disse få påskedagene. I min vesle serie kan du altså lese om Pilatus.

Det var Tiberius, stesønnen til keiser Augustus, som var keiser i romerriket på denne tiden. Utover i romerriket lot romerne lokale konger styre. Men noen ganger gjorde den lokale kongen en dårlig jobb i romernes øyne og da satte romerne inn en guvernør som skulle bestemme i landet. I år 26-36 var Pontius Pilatus en slik romersk guvernør i Judea, han tok over etter en annen romersk guvernør som het Valerius Gratus.

På denne tiden startet Jesus sin misjonering. Han flyttet fra Nasaret hvor han hadde bodd siden han kom hjem igjen fra Egypt som barn, Jesus bosatte seg ved Kapernaum, ved innsjøen. Han ble døpt av Johannes, helbredet syke, fikk disipler (elever) og ble kalt rabbi (lærer) selv om han ikke hadde utdannelse (Joh 3:2 og 7:15), han undervist…

Eksempel på livssynskritikk

Jeg har foreslått at læreplanene for grunnskolen skal inneholde ateismekritikk og livssynskritikk, ikke bare religionskritikk. Man kan for eksempel kopiere definisjonen på religionskritikk for å komme i gang med ateismekritikk.

Hva kan ateismekritikk og livssynskritikk gå ut på? Her er et eksempel:

Human-Etisk Forbund skriver på sine nettsider:

«Humanister anser at mennesket er en del av naturen. Vi er gjennom evolusjonen tilpasset et liv i samfunn med andre mennesker og har utviklet en samvittighet og en evne til å leve oss inn i andres situasjon. Vår evne til moral er en grunnleggende del av det som gjør oss til mennesker.»

Vår moral er et resultat av evolusjonen, sier egentlig Human-Etisk Forbund.

Ideen om evolusjon er at den gir bedre mulighet for at avkom lever opp. Innen evolusjonen finner man derfor både drap, trusler og bedrag, alt er lov i kampen om å bringe sine egne gener videre. Evolusjonen har ingen egentlig moral.

Når et dyr er «snill» mot sin partner, er det kun for å redde s…

Hva er livssynskritikk og ateismekritikk?

I går sendte jeg inn mitt private høringsforslag til hva elever skal lære i KRLE-timene. I mange år har det vært religionskritikk i norsk skole, jeg synes det er på tide med også ateismekritikk og livssynskritikk.

Hva er ateismekritikk og livssynskritikk? Det er akkurat det samme som religionskritikk. Men hva er religionskritikk, da?

Slik definerer Wikipedia religionskritikk: «…diskusjon og kritikk av religiøse forestillingers sannhetsverdi; av religion som begrep, kritikk av religiøse praksiser kritiske vurderinger av religionenes konsekvenser for individer, menneskeheten og/eller samfunnet.»

Det finnes ofte ulike definisjoner på hva ord betyr, men la oss holde oss til Wikipedias definisjon akkurat nå. Bytter vi ut ordet religion med ateisme og livssyn, blir det slik:

Ateismekritikk: «Diskusjon og kritikk av ateistiske forestillingers sannhetsverdi; av ateisme som begrep, kritikk av ateistisk praksis, kritiske vurderinger av ateismens konsekvenser for individer, menneskeheten og/e…

Ateisme-kritikk inn i skolen fra 2020? Her er mitt høringssvar.

Utdanningsdirektoratet lander for tiden de overordnede punktene om hva man skal lære i hvert fag i grunnskolen og på videregående skole. Det er bare noen dager igjen før fristen er ute for å komme med forslag. Senere skal man se på detaljene og da kommer nye høringsrunder.
Norge er et bra land, til og med privatpersoner kan delta i høringsrunder. Men det skulle bare mangle når vi i praksis har en felles skole som alle må gå på, med et slikt system bør det være mulig å kunne påvirke hva som skal læres bort.

Jeg benyttet sjansen og sendte inn et privat høringssvar.

Her er mitt høringssvar til de nye overordnede punktene i KRLE: "Jeg savner omtale og kritikk av ateistisk orienterte livssyn.
Flertallet av unge i Europa er nå ikke-religiøse. Jeg savner omtale og kritikk av denne gruppen, på samme måte som det i mange år har vært vanlig med religionskritikk og omtale av religioner.

Kort sagt: Hvordan setter ikke-religion preg på livet og hvordan begrunnes ikke-religion filosofisk?

Et…

Halvparten av unge i Europa er ikke-religiøse

70 prosent av unge i Storbritannia anser seg om ikke-religiøse. Tallet for Tsjekkia er 91 prosent. I motsatt ende finner vi Polen der 83 prosent av de unge anser seg som kristne.

De grå søylene i figuren er personer som er religiøse som ikke er kristne. 
Undersøkelsen er utført i 12 europeiske land, den viser at flertallet av personer mellom 16 og 29 år nå anser seg som ikke-religiøse. Samtidig er det store sprik mellom landene.

Går man tettere på undersøkelsen, ser man et visst slingringsmonn. Det er en del av de ikke-religiøse som ber nå og da. Og motsatt: En del av de som sier at de er religiøse, går sjelden til religiøse samlinger. Undersøkelsen er utført av St Mary's University i Twickenham.

Hvorfor ordet ikke-religiøs benyttes, og ikke ateist, vet jeg ikke. Men muligens betyr ikke-religiøs at man kan tro på horoskoper eller lignende. Eller at man ikke har tatt et aktivt standpunkt for ateisme.
35 prosent av unge i Norge ber nå og da Halvparten av unge voksne i Polen ber uken…

Noen elever er sure på de kristne som innførte skoler i Norge

For en tid tilbake tok jeg mange timer som lærervikar på flere ungdomsskoler. Enkelte ganger hørte jeg elever klage over at de måtte gå på skolen – de ble sinte i øynene og la skylda på de kristne. Det var nemlig de kristne som hadde innført skoler, forklarte de.

Elevene burde være glade for å gå på skole, i fattige land er det mange som ikke lærer å lese eller regne. Men det går altså an å snu saken fullstendig på hodet og klage på de kristne som sto for fremskrittet med skoler.

Hvilke ord ble brukt da elevene lærte at de kristne innførte skoler i Norge? Ble det negative ordet tvang kanskje brukt? Hvilke ord man bruker, og hvilke opplysninger man enten tar med eller ikke, er med på å påvirke hva mottakeren sitter igjen med av følelser og oppfatninger.

I en skolebok leste jeg at humanetikere er for menneskerettighetene. I kapittelet om kristne i samme bok ble ikke menneskerettighetene nevnt. Hvilket inntrykk får leseren da?  Dette eksempelet bør inn i skolebøkene: På Twitter er det …