mandag 25. september 2017

Forskning: Livet ditt blir bedre med familiemiddager


Karen Hickson-Smith inviterer ungdom og andre til å spise middag med familien hennes. For mange av gjestene er dette deres første fellesmiddag, for deres foreldre spiste aldri sammen med dem, eller så satt de og så på TV mens de spiste.

Hun har hatt mange hjemløse som gjester. Omkring 70 prosent av dem sier at de spiste aldri middag med foreldrene da de vokste opp. 

Hickson-Smith tok også kontakt med sosialarbeidere i utsatte strøk og spurte hva som var vanlige forhold i hjemmene som de besøkte. De svarte at ofte finnes det ikke noe middagsbord i hjem som har problemer. Eller så blir bordet brukt til helt andre ting enn fellesmåltider.

En undersøkelse fra Storbritannia viser at kun 13 prosent av befolkningen spiser middag sammen på daglig basis.

En annen undersøkelse, antagelig fra Storbritannia, viser at i en gjennomsnittsklasse med 30 elever, vil dette skje innen barna er 16 år:
  • 10 vil ha opplevd at foreldrene skilles
  • 3 vil ha fått psykiske problemer
  • 8 vil ha opplevd vold eller overgrep eller omsorgssvikt
  • 3 vil ha flyttet til stefamilier
  • 1 vil ha opplevd at en av foreldrene har dødd
  • 7 vil ha opplevd mobbing
Hickson-Smith sier det viktig at hjemmene setter av tid i hverdagen til å snakke med barna om alt de opplever. Faste fellesmiddager er løsningen.

Virker ikke filmen over, kan du forsøke denne lenken: https://youtu.be/1iqVLcgr5x0?t=10s

Fellesmiddager er viktigere enn lekselesing



Barn som har faste middager med foreldrene hver uke, gjør det bedre i livet, viser mange undersøkelser. Hvorfor? Fordi rammene rundt et middagsbord er ideelt for å dele verdier, til å lære seg å debattere, til å danne seg egne meninger, til å lære høflighet og så videre.

Dette skjer når man har middag etter middag etter middag, forklarer
Laurie David som er miljøforkjemper, men som også er opptatt av viktigheten av fellesmiddager.

Virker ikke filmen over, kan du forsøke denne lenken: https://youtu.be/GzB0BDstCI0?t=3m41s

HVA FORSKNING VISER
Når familien spiser middag sammen jevnlig, har barna:
  • 35 prosent mindre risiko for å utvikle spiseforstyrrelser. 
  • 24 prosent større sjanse for å spise sunnere mat. 
  • 12 prosent mindre risiko for å bli overvektig. 
  • Større sjanse for å utvide sitt ordforråd. 
  • Større sjanse for å gjøre det bedre på skolen. 
  • Mindre risiko for å bruke tobakk, narkotika og alkohol. 
  • Større sjanse for å spise frukt, grønnsaker og vitaminer. 
  • Mindre risiko for å drikke brus. 
  • Mindre risiko for astma. 
  • Mindre risiko for tidlig seksuell aktivitet. 
  • Mindre risiko for depresjoner og selvmordstanker. 
  • Større sjanse til å klare seg bra selv om man blir mobbet på nettet. 
  • Større sjanse for å oppføre seg godt. 
  • Større sjanse for å se positivt på fremtiden. 
  • Mindre risiko for å være stresset. 
  • Større sjanse for å ha et godt forhold til foreldrene. 
Undersøkelser viser at barn lærer 1000 sjeldne ord rundt middagsbordet og bare 143 sjeldne ord når foreldrene leser høyt for dem. Monologer er altså svært overvurdert.

Barna som spiser middag med foreldrene, gjør det bedre på skolen enn de barna som dropper fellesmiddagen for være ekstra timer på skolen eller gjøre mer lekser eller drive med sport. Middagsbarna har dobbelt så stor sjanse for å få toppkarakter.

Barn som ser TV mens de spiser, har større risiko for å bli overvektige allerede i tredje klasse. 


I en amerikansk undersøkelse ble tenåringer spurt om når det var lettest for dem å snakke med foreldrene om noe. På topp kom familiemiddagene. 

Å spise sammen er viktigere enn å sende barna til kirken eller få gode karakterer på skolen, viser en undersøkelse når det gjelder å unngå risikabel oppførsel blant tenåringer. 

Alt dette visste selvsagt Jesus da han innførte nattverden under en middag. 

De første kristne fortsatte med middagssamlinger i hjemmene. Der kunne de kristne støtte hverandre, enten de var voksne eller barn. 

Etter noen hundre år kuttet de kristne ut middagene. Keiseren hadde nemlig bygget pompøse bygninger til dem og det ble stas å gå i religiøse uniformer for å utføre seremonier. Slik ble de kristne skikkene ødelagt.

I dag har enkelte kirker gjenoppdaget middagene. Men middagene blir som regel annenprioritet eller fjerdeprioritet, man holder fast på seremoniene og monologene som førsteprioritet. Dette kan du gjøre noe med, du kan selv invitere noen til middag.

Det er opplagt at et felles måltid er bra, ikke sant?


Da Canada skulle feire 150 års jubileum i 2016, lagde et kommersielt selskap en spesiell TV-reklame. Selskapet heter "President’s Choice" og selger visstnok alt fra husholdningsartikler til banklån. Reklamefilmen viser en dame som omgis med folk som kikker inn i sine mobiltelefoner. Det er mennesker over alt, men ingen har kontakt. 

Som reaksjon mot dette, tar damen med seg middagen sin ut fellesgangen til alle leilighetene. Stadig nye naboer kobler seg på, alle tar med seg noe mat eller vin, snart er det langbord og hyggelig stemning.

Alle i hele verden vet at å samles rundt en middag gir gode muligheter for kontakt. Og med kontakt kan man bli sett og man kan støtte hverandre.

De første kristne samlingene foregikk rundt en middag, man hadde hverken prester eller kirker. Noe å tenke over? 

Kommer ikke filmen frem ved å klikke på bildet over, kan du prøve denne lenken. https://youtu.be/vDuA9OPyp6I

lørdag 26. august 2017

Hvorfor glemmer kirkene den tredje muligheten?


Nok en gang er det debatt om modernisering av kirkene. Som vanlig setter man to løsninger opp mot hverandre:

LØSNING A = MODERNISERE

Denne løsningen går ut på modernisere gudstjenesten. Man inviterer tryllekunstnere og dansere. En norsk kirke inviterte for eksempel sirkusklovner til å bidra. "Under syndsbekjennelsen hjalp klovner til med syndsbekjennelsen ved å legge en stor stein på alteret", skriver Vårt Land.

Hver gudstjeneste må også være for unike begivenheter eller grupper. Når elgjakta starter, kan man for eksempel ha "elg-gudstjeneste". Eller så kan man invitere til drive-in-gudstjeneste for alle som har motorsykkel, de skal få lov til å kjøre motorsyklene innendørs helt frem til alterringen.

Samtidig holder man fast på de grunnleggende rammene og hierarkiene. Moderniseringen er egentlig kosmetikk. Fremdeles er samlingene preget av monologer, nakkefellesskap og lignende. Men showet er oppgradert. Man bruker laserlys og popband.

LØSNING B = HOLDE FAST PÅ TRADISJONENE

I denne løsningen sier man at man for all del ikke må finne på noe tull og tøys, vi må holde fast på de gamle salmene, på liturgien og alt det andre vi har holdt på med i generasjoner. Folk skal ikke bli engasjert, men sitte pent i benkeradene, gjerne med søndagsdressen på.  

Også i denne løsningen holder man fast på de grunnleggende rammene og hierarkiene. Nattverden består for eksempel av oblater, selv om Jesus og disiplene aldri brukte oblater.

Hvorfor er det så få som diskuterer den tredje muligheten?

LØSNING C = SAMLES SLIK DE FØRSTE KRISTNE GJORDE

De første kristne hadde ikke religiøse hierarkier, de hadde personer som tok initiativer. Samlingene ble holdt i hjemmene eller på en strand. Kirkebygninger fantes ikke. De hadde heller ikke prester. Man møttes som venner.

Når venner møtes, kommer noen med motorsykkel, men det er ganske forstyrrende å kjøre sykkelen gjennom stua og helt frem til kjøkkenet. Sykkelen kan gjerne parkeres utenfor. 

Når venner møtes, hender det noen forteller vitser eller oppfører seg litt klovnete, det er helt greit, bare ikke hele samlingen ender uten bønn, fellesskap, bibelsitater og refleksjoner og oppmuntringer.

ER DET UVITENHET?

Hvorfor er det så mange som ikke tar den tredje løsningen med blant de variantene man skal velge blant? 

Det er lov å være uenig. Det er lov å mene at de første kristne tok feil. Det er lov å mene at verden har forandret seg og at løsningen til de første kristne passet bra bare den gangen. Men når løsningen til de første kristne ikke en gang nevnes som et alternativ, da lurer jeg på hvor bevisst det er.

Er det slik at kristne flest ikke kjenner til hvordan de første kristne møttes? Eller vet kristne dette godt, men de bare unngår å snakke om det?

Jeg har i mange år argumentert for ikke-hierarkiske hjemmesamlinger på denne bloggen. Det hender enkelte protesterer når det gjelder mine påstander om ikke-hierarki blant de første kristne. Men jeg kan ikke huske at noen har påstått at de første kristne slett ikke møttes i hjemmene. 

Enkelte har påstått at det finnes antydninger til liturgi i Det nye testamentet. Greit nok, det går an å diskutere det, kanskje var det noen populære salmer eller noe slikt. Men jeg kan ikke huske noen påstander om at de første kristne møttes i kirker med alterring, oblater og prestedrakt, eller at de møttes til elg-gudstjenester med hjelp fra sirkusklovner.

Det virker som at det er full enighet om at de første kristne møttes i hjemmene og at det i mange samlinger var middag. Hvorfor tas ikke denne muligheten med når løsninger skal diskuteres? 

fredag 11. august 2017

Vår Frue kirke i Trondheim – holdninger og interiør


Jeg var innom Trondheim forleden og var turist noen timer. Blant annet besøkte jeg Nidarosdomen og Vår Frue kirke (bildet over). Forskjellen mellom de to kirkene er ganske stor selv om begge bygningene har røtter 800-900 år tilbake og begge brukes av Den norske kirke i dag.

Nidarosdomen er kommersialisert med inngangsbilletter og suvenirbutikk. Vår Frue kirke drives av Kirkens Bymisjon, det er gratis å gå inn og en del av kirkerommet er gjort om til kafé (bildet under). Det var varmere atmosfære der enn i Nidarosdomen.

Interiøret påvirker oss

Generelt kan interiørets utforming enten åpne eller lukke for kjærlighet. Lager man kafé med spisebord, åpner man for samtaler. Og når man snakker sammen, kan man gi oppmuntringer eller tjenester ut fra hva den andre forteller. Setter man derimot opp benkerader, legger man til rette for at det skal være mindre kjærlighet i samlingen.

Interiøret i en bygning er ikke bare med på å åpne eller stenge for møter mellom mennesker. Men interiøret påvirker også våre holdninger til andre mennesker. Når en kirke er fylt av benkerader, blir man opplært til at mennesker har liten verdi: 1) Man skal ikke en gang snakke med dem. 2) De har ingen ting å bidra med. 3) De har dårligere kontakt med Gud enn det presten har.

Men holdninger kan også påvirke interiøret. Det er holdningene til Kirkens Bymisjon som har gjort at de har endret interiøret og startet kafé. Vel, mesteparten av kirkerommet er fremdeles preget av benkerader, men kafeen er i alle fall en begynnelse.

Samtidig er det ikke bare galt med benkerader. Noen ganger passer det fint. Feilen oppstår når benkerad-samlinger blir den vanlige måten å samles på. Hvis man vanligvis møtes i kirken og den vanligvis er innredet med benkerader, da bør man tenke nytt. 

Dårlige tradisjoner i kirkene


Hvordan tenke nytt? Det er viktig å starte med holdningene, eller verdiene som man også kan kalle det. Man må ikke starte med tradisjonene. Man må heller ikke starte med en visjon, for da blir verdiene bare slaver av visjonen.

På 1600-tallet var tradisjonen at de tre første benkene i denne kirken var reservert byens viktige personer. Var det en bra tradisjon? Nei. Flere steder i Bibelen står det at slik skal det ikke være når kristne samles. Tradisjoner i seg selv kan ikke være noe man bør bruke som mal.

I de andre benkeradene kunne man kjøpe seg en fast plass, hvis man hadde råd. De aller rikeste kunne kjøpe seg rett til å oppføre balkongplasser, eller såkalte 
pulpiturer, det var små rom med tak, rommene var skrudd fast på veggen, som fuglekasser. Enkelte hadde lagd hull i den tykke kirkeveggen for å få seg en privat inngang til balkongplassen. 

Bildet under er antagelig fra midten av 1800-tallet.


Inne i disse balkongrommene kunne for øvrig mann og kone sitte sammen. Dermed var det ulike regler for fattige og rike. I benkene nede på gulvet måtte kvinner og menn sitte på hver sin side av midtgangen. Var det en bra tradisjon? Nei. Bør tradisjoner generelt være en rettesnor? Nei.

På 1700-tallet bygde Kirken selv pulpiturer som ble leid ut til høystbydende. Dermed inviterte man markedskreftene inn i menighetslivet. Var det en god tradisjon? Nei. Det er derfor som regel meningsløst å henvise til tradisjoner i kirken, slik mange gjør.

Under restaureringen på slutten av 1800-tallet tok man ned pulpiturene.

Prekestolen i Vår Frue kirke skaper skille


Prekestolen i Vår Frue kirke er ganske spesiell. Den er en slags pulpitur og henger på veggen som en balkong med tak. Det er fire åpninger i veggen, alle har gardin. Hva i all verden var meningen med en slik konstruksjon? Hadde presten en tissepotte der inne?

Kanskje konstruksjonen er rester etter en svært gammel tradisjon der presten noen ganger sto inne i et telt i kirken.

I antikken var det vanlig at viktige personer eller ting ble adskilt fra folket med gardiner. De første kirkene kom med keiser Konstantin på 300-tallet. 
Man mener at Konstantins første kirke hadde et altertelt. Under gudstjenesten sto presten inne teltet som gjerne hadde flotte marmorsøyler og påkostede broderier. Antagelig kunne man se presten noen ganger under liturgien, andre ganger trakk man for gardinene og man kunne bare høre presten. 

Den dag i dag trekkes gardinene for noen ganger i enkelte kirkesamfunn, slik som Armenian Apostolic Church

Her er et maleri fra 1500-tallet som viser en gardin inne i en kirke:


Noen kristne grupper lager også en vegg i kirkerommet, den deler prest og menighet. Det hele ligner på tempelet i Jerusalem som hadde et rom som ble kalt det aller helligste, der kunne bare noen få utvalgte gå inn. 

Prekestolen i Vår Frue kirke ekskluderer resten av menigheten interiørmessig når det gjelder muligheten til å ta ordet. Generelt innbyr ikke prekestoler til samtale. Denne prekestolen er enda verre. Andre prekestoler har en trapp som starter i kirkerommet, da er det ikke helt umulig å komme fra kirkebenkene og opp på prekestolen dersom presten skulle tillate at andre kan ta ordet. Men prekestolen i Vår Frue kirke har ingen slik trapp, for inngangen til pulpituren og prekestolen er på baksiden av veggen.

Dermed uttrykker prekestolen enda mer at det er bare presten som har lov til å snakke. 

Samlingene til de første kristne var svært annerledes, de møttes til middag i hjemmene der alle kunne ta ordet. Er du opptatt av tradisjoner, er det tradisjonene til de første kristne som du bør herme etter. 

Jesus bygde ikke en eneste kirke, selv om han var snekker. Det gjorde heller ikke de første kristne. Det betyr ikke at det er feil å spleise på et felleshus her og der, men man må være bevisst på hvordan man innreder og hvilke tradisjoner man velger. Det hele starter med å oppdage hvilke verdier de første kristne gikk inn for, se for eksempel hverandre-verdiene.

Altertavle med maleri av en middagssamling


Altertavlen i Vår Frue kirke er imponerende. I gamle dager var det mange analfabeter, det er fint at bibelhistorier ble uttrykt med bilder og statuer. Jesus er plassert sentralt på installasjonen, maleriet viser den optimale kjærligheten, nemlig at Gud selv ofrer seg for oss. Maleriet går rett på sak, Jesus henger på korset.

Altertavlen er fra midten av 1700-tallet og sto først i Nidarosdomen.

Lenger ned på altertavlen ser vi at Jesus spiser sammen med vennene sine. Det var i en slik samling at nattverden ble innstiftet – Jesus spiste middag med disiplene. 

Nedenfor bildet av middagssamlingen har kirken plassert et alterbord. Søndag etter søndag i flere hundre år har det stått en prest her, noen ganger med ryggen til forsamlingen. Da har han stirret inn i bildet av Jesus som spiser middag med vennene. 

Kanskje presten noen ganger har lengtet etter slike samlinger Jesus og de første kristne hadde? Men så var tradisjonene for sterke til at presten klarte å gjøre noe med det? 

Altering – hvor kommer det fra?


Det tok ikke mange generasjonene før kristne dessverre begynte å lage hierarkier. De som fikk en posisjon, fikk spesialplassering i kirkene. Til slutt satte man til og med opp et gjerde mellom sjefene og resten av menigheten! Holdningene til de første kristne ble med tiden altså snudd på hodet.

Slike alterringer gir også inntrykk av at det finnes et spesielt hellig område i kirken, og at presten som får lov til å gå der, er mer hellig enn de andre. De første kristne tenkte motsatt, de sa at Gud bor ikke i bygninger og at kroppene til de kristne skal være som templer.

Interiøret i mange kirker uttrykker feil teologi, feil holdning og feil tradisjon. Likevel: Noen ganger bør man la interiøret stå fordi det har historisk verdi. Jeg synes ikke man skal rive ned gardinburet til presten i Vår Frue kirke.

Historisk kirke

Vår Frue kirke ble brukt som valgkirke før vi fikk vår egen grunnlov i 1814.



Kirken ble påbegynt allerede i 1150.

lørdag 22. juli 2017

Oblat til nattverd gir feil signal. Hva med en kringle?


Bruk vanlig brød til nattverden

Til nattverd er det best å bruke vanlig brød, ikke oblater. Selv om jeg mener dette, kan jeg selvsagt delta et sted hvor man bruker oblater. Kristne må til en viss grad tilpasse seg andre kristne som har andre tradisjoner eller andre teologiske synspunkter.

Paulus skriver at selv om kristne har stor frihet, er det likevel ikke all oppførsel som kan anses som positiv i enhver situasjon. Man må alltid ta hensyn til andre, det er en god leveregel. (1. Kor 10:23-)

Hva mister man med oblater?

Opprinnelig brukte man brød under nattverden. De første kristne spiste middag sammen og tok et brød og brøt det i biter med hendene. Ved å bruke oblater, mister man noen dimensjoner under nattverden. Man mister fellesskapet som gjerne oppstår under en middag og man mister den opplagte symbolikken med at alle kristne egentlig hører sammen. Ett brød = én kropp.

Når man bruker oblater, foregår nattverden gjerne i hierarkiske rammer der enkelte kristne anses som mer hellige eller viktigere enn andre. Dette i kontrast til hvordan Bibelen beskriver nattverden blant de første kristne. Den gangen brøt man brødet i alle kristne hjem, når det måtte passe. "...i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede."

Det er ikke ofte man ser "hjertelig glede" ved oblatnattverd. Man kan være glad inni seg for å ha Jesus som frelser, men de høytidelige rammene gjør at man holder tilbake slik at man ikke uttrykker glede.

Oblater brukes gjerne inne i kirker i et spesielt program, man får inntrykk av at både bygningen og tiden må være spesielt hellig. Et slikt inntrykk får man ikke av de første kristne i Bibelen. Det naturlige er at alle kristne kan dele nattverd hvor og når det måtte være, selv om det antagelig ble vanlig etter hvert å dele nattverd på søndager. "Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet."

Selv om den første nattverden var i forbindelse med en middag, og de første kristne fortsatte med middagssamlinger, kan man dele nattverd uten middag. Man kan dele nattverd på stranden eller i et fengsel. Man kan også, hvis man av en eller annen grunn må bryte med tradisjonen til de første kristne, til og med dele nattverd inne i en kirke.

Må nattverdbrødet godkjennes av en religiøs komite? 

Oblater gir inntrykk av at brødet ved nattverd må være veldig spesielt for at det er ok å bruke ved nattverd. Man kan begynne å lure: Kanskje må det være bakt av et bakeri som er godkjent av noen viktige kirkeorganisasjoner? Kanskje må brødet være bakt av noen som er ordinert som kirkelige bakere? Jeg har ikke det inntrykket av Bibelen. Der er brød rett og slett brød, så langt jeg kan se. Oblater gir feil signaler.

Brødet som Jesus brukte under den første nattverden, var antagelig kjøpt på nærmeste supermarked. Antagelig var det usyret og laget av hvetemel, siden det var påske. Usyret betyr at brødet ikke har fått heve seg, det er ganske flatt. Symbolikken knyttet til dette, er at Jesus under nattverden sier at brødet er hans kropp. Når noe var usyret, var det et bilde på at noe var uten synd. Jesus sa altså under nattverden at han er uten synd.

Senere, når de første kristne hadde nattverd i hjemmene, var antagelig brødet bakt hjemme. Eller så hadde man kjøpt av naboen eller på markedet. Gjennom året var det ikke påske, så da kan vi anta at man brukte en annen type brød, gjerne brød som hadde fått heve seg. Jesus er like stor selv om rammene er hverdagslige. 

Kringle som nattverdbrød

Inntil 800–900-tallet var nattverdbrødet et vanlig, gjæret brød, av og til i form av en kringle, ifølge Store norske leksikon. Kringle? Dette er nok et eksempel på at det som kalles Tradisjonen, og som liksom er en garanti for rett lære, har vinglet hit og dit gjennom århundrene. Tradisjonen er altså ingen garanti.

I leksikonet står det også at i den vestlige kirke gikk man over til å bruke usyret brød. Man begynte etter hvert å lage tynne, runde skiver dekorert med ulike bilder. Blant katolikker kalles det hosties. Lutheranere kaller det oblater. 

Wikipedia skriver: 

"I de østlige kirker er det normalt å bruke syret brød; dette var et sentralt spørsmål under det store skisma 1054. Man bruker der også vanligvis et brød av mer konvensjonell form som brytes opp."

Katolikker og ortodokse viser til hver sin tradisjon som en slags garanti. Men tradisjonene er ikke like. Tradisjoner kan altså ikke gi noen garanti. 

Ordet oblat inneholder feil teologi

Wikipedia skriver i en annen artikkel: "Oblat tyder eigentleg '(frambore) offer'. Ordet kjem gjennom mellomalderlatin (hostia) oblata frå latin oblatus, 'frambore'; avleidd av offero, 'bere fram'."

Ord kan skifte betydning gjennom århundrene. De som bruker ordet oblat i dag, mener kanskje ikke det samme som man gjorde i middelalderen. Likevel; ordet oblat har uheldige røtter. Jeg synes man ikke skal kalle nattverdbrødet et offer man bærer frem"For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv." Da skal det ikke ofres mer.

Vips, der var middagen borte

På nettsidene til katolikkene i Norge forklarer man nattverden. Argumentasjonen starter med at vi bør legge merke til at Jesus spiste sammen med folk, deretter havner argumentasjonen til slutt i at det er viktig å delta i nattverd i en kirke. Mellom de to forholdene er det en glippe, man går fra a) middager i hjemmene til b) oblater i en kirke, jeg detter av.

Her er litt av teksten til katolikkene:

"I alle kulturer det en sammenheng mellom måltid og fellesskap. Vi liker å gå på pizzabar, pub eller kafé med gode venner. (...) I orientalske kulturer har denne sammenheng vært ennå sterkere. Derfor var sjokket så stort da man så hvilke mennesker Jesus spiste og drakk sammen med. Jesus brukte måltider for å markere fellesskap med mennesker han omgikk, og derfor også mellom Gud og mennesker."

Så nevner teksten brødunderet, gjestebudet, den fortapte sønns hjemkomst, bryllup og påskemåltidet. 

"På den bakgrunn er det lett å forestille seg hvilket enormt inntrykk påskemåltidet kvelden før Jesus ble henrettet, må ha gjort på disiplene. Det behøver ikke å undre noen at ordene «Gjør dette, for å minnes meg» (Luk 22, 19) straks gjorde regelmessig deltakelse i nattverden til det viktigste fellesanliggende for de kristne. Tradisjonen har fortsatt i to tusen år. Intet er mer sentralt for en katolikk enn å delta i Messen, d.v.s. i en gudstjeneste der nattverden feires. (...)"

Katolikkenes argumentasjon er egentlig: "Fordi Jesus spiste middag med venner, skal vi i dag spise oblater sammen med presten."

Mitt syn er derimot dette: "Fordi Jesus spiste middag med venner og brøt brødet, skal vi i dag spise middag med venner og bryte brødet."

Er Den norske kirke skap-katolsk?

I Norge finnes et gammelt oblatbakeri som leverer oblater til Den norske kirke og andre. Hver oblat koster omkring 2 kroner, det spørs hvor mange du kjøper. Bakeriet har holdt på siden 1888 og leverer 1,8 millioner håndlagde oblater hvert år.

Den norske kirke bruker altså oblater. På nettsidene til Den norske kirke står spørsmålet: "Hva er nattverd?"

DnK starter sitt svar slik:

"Kvelden før Jesus ble korsfestet, var han sammen med sine disipler. De spiste et godt måltid og snakket sammen." 

Også norske lutheranere starter altså sin forklaring med at Jesus spiser middag og at det er samtaler under samlingen. Så fortsetter forklaringen:

"Under dette måltidet startet Jesus tradisjonen med nattverd: Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»" 

DnK siterer Bibelen som forteller at Jesus brøt brødet. Kirken forteller så om vinen, og fortsetter:

"Kirka har tatt på alvor de løftene og den beskjeden Jesus gav. Derfor har det å feire nattverd sammen vært viktig for kristne gjennom to tusen år." 

Vips, der var middagen, fellesskapet, samtalene og brødsbrytelsen borte fra forklaringen til lutheranerne også.

Inviter til middag

Siden du har lest helt hit, ser det ut til at du er interessert i teologiske spørsmål. Hvorfor lener du deg ikke tilbake og stoler 100 prosent på lederskapet i kirken som du tilhører? Hvorfor undersøker du teologiske temaer selv? Hvorfor leser du slike artikler når du tilhører en kirke som mener at tradisjonen og de religiøse hierarkiene gir deg de garantiene du trenger?

Kan det være at du innerst inne vet at lederskapet tar feil noen ganger og at de ulike tradisjonene slett ikke gir en teologisk garanti? Man må jo kunne spørre hvorfor det var ok med kringle for tusen år siden, mens nå anses det som helt feil?

Min oppfordring er: Inviter noen kristne venner til middag hjemme, det var slik de første kristne var sammen. Du behøver ikke melde deg ut av kirkesamfunnet av den grunn. Du behøver heller ikke spørre hierarkiet om lov til å invitere noen til middag. 

Hold en god tone selv om dere skulle være uenige teologisk. Det er ikke slik at dere må bli enige. Samtaler gjør at man blir mer bevisst og man lærer mer. 

Kanskje det å spre glede er din nådegave. På tide å bruke den?

Brød til nattverd kan dere kjøpe i matbutikken. Ja, eller fra oblatbakeriet, da. Gud ønsker fred.

onsdag 19. juli 2017

Paven ødelegger nattverden med regler


På oppfordring fra paven sendte det katolske lederskapet nylig ut et brev der prester over hele verden blir minnet om reglene for katolsk nattverd. Brevet har kun én referanse til Bibelen, resten er sitater fra gamle kirkeregler.

Lederskapet gir liksom inntrykk av at det vil holde fast på den opprinnelige nattverden. Man sier for eksempel at brødet skal være laget av hvetemel, ikke noe annet korn er tillatt. Det er heller ikke lov å lure inn bitte litt sukker eller frukt i melet.

Under den første nattverden brukte Jesus antagelig brød laget av hvete, for det var snakk om en påskemiddag. Bygg var en billigere korntype som man brukte mer til hverdags. 

Men hvis poenget er å kopiere denne påskesamlingen helt nøyaktig, da burde katolikkene ha fulgt opp med obligatorisk lammestek.

Jesus brøt også brødet, han fikk ikke en fabrikk til å lage tynne oblater. Skal katolikkene først gå inn for nøyaktige regler, bør nattverdbrødet bestå av ett brød som så deles der og da under samlingen, uten brødkniv.

Det er mye symbolikk i nattverden, man kan argumentere for at det er svært viktig at brødet brytes der og da, for da kan man lettere se symbolikken med at menigheten er én kropp. Paulus skriver om nattverden: "Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød."

Det var lett for de første kristne å ta utgangspunkt i nettopp ett brød som brytes, for de holdt samlinger i hjemmene. Det står i NT: "...i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede."

Da man flere generasjoner senere startet med kirker, ble det vanskelig å holde nattverd på den tradisjonelle måten. Man endret derfor tradisjonen og kuttet ut både hjem og middag. Og det ene brødet ble med tiden erstattet med syltynne oblater.

Vi kan lese om de første kristne i Bibelen. De spiste middag sammen i hjemmene og de brøt brødet. Men det var neppe påskemiddag med lammestek hver gang de møttes. Påske var jo bare én gang i året. Man hadde ikke råd til lammestek hver uke. Men middag måtte man ha året rundt. Var noen kristne samlet til en felles middag, tok man brød fra middagsbordet og delte det for å minnes Jesus, det var slik Jesus selv hadde tatt et brød fra påskemiddagen noen år tidligere.

Jesus var venn med syke og fattige. I noen hjem blant de første kristne må vi regne med at man ikke hadde råd til hvetemel hver dag. Noen ganger var middagen enkel og brødet var laget av billigere byggmel. I ekstra fattige hjem hadde man kanskje ikke engang middag hver dag. Men et brød kunne man dele.

Jesus har en lignelse om hvetekorn som må dø for å gi liv, det er en lignelse om hva Jesus må gjennom. Men Jesus gir ingen ordre om at alt nattverdbrød må være laget av hvetemel. 

Poenget med nattverd er å minnes Jesus. Da spiller det liten rolle om brødet, som er tilbehør til middagen, er laget av hvete eller bygg. Når det er sagt; er brødet laget av hvetemel, er det kanskje større sjanse for at noen husker lignelsen om hvetemelet.  

Det er også fint om nattverdbrødet er usyret, for da er det kanskje noen i samlingen spør: "Hvorfor er brødet så flatt?" Så kan man forklare den symbolske betydningen. Men Jesus satte ingen krav om at brødet  være usyret for å minnes ham. 

Bildet som åpner denne artikkelen, viser en faksimile av Vatikanets egen avis "Vatican Radio" som omtaler pavens nattverdbrev. Jeg har lagt på noen bemerkninger. 

1) Er man opptatt av å kopiere den første nattverden så nøyaktig som mulig, kan man ikke bringe inn et gullkors. Den første nattverden ble innstiftet av Jesus før han ble korsfestet. Det finnes ikke fnugg av bevis i Bibelen om at Jesus hadde bestilt et gullkors som en av disiplene skulle holde mens alle spiste påskemiddag.

2) Den første nattverden ble heller ikke innstiftet i en kirke, for kirker var noe som dukket opp 200-300 år senere.

3) Heller ikke oblater ble brukt, for Bibelen sier at Jesus brøt brødet.

4) Det står ikke i Bibelen at Jesus eller noen av de andre løftet oblater opp over hodet.

5) Det var ingen formell prest til stede under den første nattverden. Prester er noe som dukket opp flere generasjoner senere.

6) Religiøse uniformer kom da keiser Konstantin forente sitt romerske hierarki med kristendommen.

Hvorfor nevner ikke Vatikanets radio dette når paven sender ut brev som skal skjerpe inn nattverden med strenge regler om meltyper og gluteninnhold?

Hvorfor er man så opptatt av enkelte detaljer, mens andre forhold bryr man seg ikke om?
Det katolske lederskapet sier i brevet fortsatt nei til glutenfri nattverd. Men det er lov å bruke brød som har lavt gluteninnhold, står det i brevet. Så langt jeg vet, skal det bare litt gluten til før enkelte cøliaki-pasienter blir veldig syke. Brevet sier: "Low-gluten hosts (partially gluten-free) are valid matter." Om dette er bra nok for cøliaki-pasienter, vet jeg ikke. Men antagelig må de konvertere og bli for eksempel pinsevenner eller lutheranere hvis de ønsker nattverd med både brød og vin.

Også pinsevenner og lutheranere har nattverd med oblater, det er også sjelden blant dem at man samles rundt en middag. Men de er mer romslige enn katolikker når det gjelder hva brødet (oblatene) er laget av. 

Det er tre feil med de katolske reglene: 

1) Skal man først gi inntrykk av at man driver med nøyaktig kopiering, må man følge opp med også andre forhold ved nattverden. Men det gjør ikke paven.

2) Med detaljerte regler støter man folk med sykdommer vekk. Jeg klarer ikke forestille meg Jesus gå inn for noe slikt. Jeg klarer heller ikke se for meg at Jesus kjefter på noen fattige som holder nattverd med brød laget av byggmel. 

3) Detaljerte regler gjør at man mister poenget med nattverden. Vi skal minnes Jesus. Jesus sa det selv: "Gjør dette til minne om meg." 

Vi skal minnes at han ga sitt liv for oss. Det er fint om vi også minnes hans holdninger. Tenk for eksempel på den fine stemningen det må ha vært rundt påskemiddagen: Det er fyr på peisen, de spiser lammekjøtt med ulike ingredienser, alle snakker, det er historier og spørsmål, det er latter og mer mat. De sitter og ligger tett rundt middagsbordet og kan kjenne kroppsvarmen og pusten fra de andre. Så blir det litt hard diskusjon, men det roer seg og de begynner å synge lovsanger. 

Disse rammene til nattverden er fjernet i de fleste kirkesamfunn. Man er mer opptatt av at det ikke skal være spor av sukker eller frukt i hvetemelet. Man er så opptatt av det at man sender beskjed til alle katolske prester i verden. 

Bibelen sier "Frihet i Kristus!" Kjenner man frihet i Kristus når man ikke får delta i nattverden fordi man har en sykdom? Er det ikke nettopp de syke som er en av de gruppene Jesus oppsøker spesielt? 

Til katolikker med cøliaki vil jeg si: Inviter noen kristne venner hjem til middag, hold nattverd med glutenfritt brød. Blås i pavens brev, følg heller brevene i Bibelen.

fredag 2. juni 2017

Animasjonsfilm om de første kristne blir skuespill i Nederland

Her om dagen fikk jeg en e-post fra Nederland. En dame fra en kirke der hadde kommet over min animasjonsfilm fra 2011 på Youtube og lurte på om jeg kunne sende henne alle replikkene. Hun forstår dansk ganske bra, men med robotstemmene i filmen ble noen av de norske replikkene for vanskelige. 

Jeg lagde filmen ved hjelp av et program hvor jeg skrev inn replikker som så ble lest opp av programmet, det er derfor tonefallet er merkelig her og der.

Så da tok jeg like godt og tekstet filmen både på norsk og engelsk på Youtube. Jeg sendte også hele teksten til damen. Filmen varer i snaue 4 minutter.

Hun skrev at til høsten skal de oversette til nederlandsk og lage et lite teaterstykke som skal vises i kirken. Eller så skal de rett og slett filmen.

Kirken er protestantisk, eller mer presist reformert.

Flere av disse kirkene fornyes for tiden i Holland. Det er ikke lenger kun presten som forbereder og bestemmer gudstjenesten, det er heller ikke kun presten som taler. 

Nesten én gang hver måned har de helt andre rammer i gudstjenestene. Da ommøblerer de med kafebord og drikker kaffe og samtaler under gudstjenesten. 

"De gamle metodene virker ikke mer. Vi er veldig glade for disse endringene." Dette er meldingen fra kirken i Nederland.

Spillfigur i Minecraft tror ikke det finnes en spillskaper

Babylon Bee er et nettsted med både kirkesatire og noen spark til ateister. Nettstedet lager morsomme fake news. For noen dager siden ble denne artikkelen lagt ut:



Minecraft er et populært spill for barn. Spillet ble laget i 2009 av svensken Markus Alexej Persson, mest kjent som Notch.

I artikkelen til Babylon Bee later man som at en av spillfigurene uttaler at Notch ikke eksisterer. Spillfiguren sier:


“Hvis denne ‘Notch’ eksisterer, hvorfor viser han seg ikke frem? Ideen om en "skaper" er ønsketenkning fra dumme folk som ikke tåler å innrømme at vi er alene i denne serveren. De tenker som i middelalderen, vi kan gjøre stor fremgang hvis vi kvitter oss med lenkene fra slik tankegang.”


Du finner kommentarer til artikkelen på Facebook. Også mange av kommentarene er satiriske, så vær ikke for kjapp til å kommentere noe du synes er hårreisende.

LagreLagre
LagreLagre

torsdag 25. mai 2017

Paven med herskeskikk mot kvinner


Vatikanet har regler som sier at kvinner som besøker paven må gå i sorte klær med lange ermer og slør som dekker hodet. Klærne skal uttrykke sorg, som om man skal i en begravelse. Skjørtekanten skal gå nedenfor knærne og skuldrene skal dekkes til.

President Trump og familien hans besøkte paven her om dagen. Kona og datteren til Trump fulgte klesreglene.

Vatikanet har unntak for syv utvalgte dronninger og prinsesser som kan få lov til å gå i hvite klær. Hæ? Hva slags merkelige regler er dette?

Mange synes paven er en hyggelig og mild kar. Men når han bestemmer hvilke farger og klær kvinnelige gjester skal bære, er det hersketeknikk. Eller riktigere sagt: Herskeskikk.

Mange kvinner i viktige posisjoner blåser i reglene og kler seg slik de vil når de besøker paven. Tidligere president i Irland, Mary Robinson, hadde grønn kjole da hun besøkte katolikkenes øverste leder. Angela Merkel hadde grønn overdel da hun besøkte den forrige paven og hun gikk med sort drakt da hun besøkte den nåværende. Ingen av gangene hadde hun hatt eller slør.

Noen kvinner vil virkelig vise at de bestemmer selv, og går med hvite klær som er en farge som er forbeholdt katolske dronninger.

Men det er også mange som følger de katolske klesreglene, slik som Michelle Obama, Hillary Clinton, Laura Bush og Silvia, dronningen i Sverige, blant mange andre. 

Vår egen dronning Sonja hadde en sort drakt og sort hatt i 2001. Man kan skimte litt sort netting ut fra hatten, men det kan neppe betegnes som slør.

Flere aviser har kommentert at Melania Trump og Ivanka Trump ikke gikk med slør da de besøkte muslimske Saudi-Arabia og at de gikk med slør da de besøkte paven. Staben i Det hvite hus har svart at de fikk ingen henvendelse fra Saudi-Arabia før de reiste dit. Uttalelsen gir indirekte inntrykk av at de fikk en henvendelse fra Vatikanet angående kleskodene.

Man kan forstå at statsledere og deres familier strekker seg for å ikke fornærme tilhengerne til personer i viktige stillinger. Paven er leder for en milliard mennesker, så det er naturlig at man trår forsiktig når man er på besøk. Kritikken må først og fremst rettes mot paven som ikke har ryddet opp i reglene.

Kroppsspråket, smilet og øynene til paven gir meg signaler om at han er en beskjeden og snill fyr. Men kan ikke slippe unna kritikk av den grunn. Når han er leder for så mange mennesker, er det ekstra viktig at han er et godt forbilde. Jeg synes han bør fjerne klesreglene. 

Vi kunne eventuelt ha snudd på det og sagt at klesreglene for utlendinger som besøker Slottet i Oslo påbyr menn å kle seg til fest med røde partyklær og ballonger.


Kneleddet ditt er designet av Gud


Stuart Burgess er professor i ingeniørdesign ved universitet i Bristol. Han har konstruert viktige maskindeler til for eksempel satellitter. Burgess sørget også for at det britiske sykkellandslaget satte ny verdensrekord og tok OL-gull med en nyutviklet kraftoverføring i syklene. I dette foredraget viser han eksempler på design som evolusjon ikke kan stå bak.

Vises ikke filmen når du klikker på bildet over, kan du bruke denne lenken:

Kneleddet ditt er konstruert på en måte som utelukker en gradvis utvikling slik evolusjonen forutsetter. Selv om professor Burges har fått både priser og patenter, sier han at vi mennesker ligger svært langt bak Guds design, kneleddet har for eksempel ekstremt lav friksjon.

Det han ikke tar opp i dette foredraget, er en vanlig innvending: "Hvis Gud er en så flink designer, hvorfor dør vi av sykdommer da?"

Her er det viktig å ikke blande sammen argumentasjonen. Dersom man viser at evolusjon ikke kan stå bak en design, da er eneste løsning at det finnes en Designer: Gud. At noe som Designeren har laget, kan gå i stykker, motbeviser ikke Designerens eksistens. At noe kan gå i stykker, er heller ikke bevis for at evolusjonen står bak designet. Fremdeles er det første argumentet i behold: Det må finnes en Designer.
  • Det første temaet er logikk: Gud må ha designet.
  • Det andre temaet er teologi: Hvorfor lar Gud oss dø? 
Til det andre temaet kan man bringe inn fri vilje og synd som forklaring. Jeg har ingen 100 prosent løsning, men jeg kan antyde noen veier man kan gå:

Gud ga oss fri vilje. Det forutsetter at tilfeldigheter må eksistere i tilværelsen, og at det derfor må være åpning for at en liten stein begynner å skli nedover fjellet og at det blir til et ras, eller at et kne tilfeldigvis kan gå i stykker

Finnes ikke tilfeldigheter, da er tilværelsen forutbestemt og vi mennesker har ikke fri vilje. Samtidig kan ikke tilværelsen bestå av kun tilfeldigheter, da blir et liv umulig. Tilværelsen kan ikke være slik at oksygenatomer slutter å eksistere i en uke for så å dukke opp igjen. Tyngdekraften kan ikke komme og gå. Naturkreftene må være konstante, det står forresten i Bibelen.

Eller så kan man si at etter at mennesket syndet mot Gud, trakk Gud seg noen skritt tilbake, og forfallet i naturen startet, fra da av kunne ting gå i stykker. For eksempel DNA-et vårt blir dårligere for hver generasjon, det hoper seg opp med feil. Og slik måtte det også være hvis Gud skulle kunne frelse oss etter at vi syndet, vi må først dø før vi igjen kan være sammen med Gud.

"Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.» Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø!" (Bibelen, 1. Mosebok, 3. kapittel.)

Som sagt bare antyder jeg noen løsninger her, poenget mitt er at man ikke må blande sammen argumentene.

Tilbake til foredraget til Stuart Burgess: 
Til venstre ser du maskindelen han har verdenspatent på. Til høyre et kneledd. Han forteller også om påfuglfjær og en del annet, for eksempel om hvilket press en designer ha på seg under utviklingen av noe nytt og hvilken glede man føler når man lykkes i å tenke ut noe glupt. 

tirsdag 23. mai 2017

Konfirmasjon: Du trenger hverken Kirken eller Human-Etisk Forbund


Nå i mai er det igjen sesong for reklamekampanjene for konfirmasjoner. Den norske kirke sender ut brosjyre til sine medlemmer, Human-Etisk Forbund (HEF) har på sin side sluttet å sende konfirmasjonsreklame til postkassene og satser nå mest i sosiale medier.

Konfirmasjonens historie

Konfirmasjon stammer fra katolikkene. Protestantene på 1500-tallet hermet etter dem.

Så ble konfirmasjon påbudt i protestantiske Norge i 1736. Ble du ikke konfirmert av statskirken, kunne du ikke gifte deg eller vitne i retten. Påbudet forsvant i 1912.

I statskirken endret man syn i 1981, fra da av skulle ikke konfirmanten lenger bekrefte barnedåpen som foreldrene hadde bestemt. Konfirmasjon ble kun en forbønnshandling.

Pinsekonfirmasjon

Selv er jeg vokst opp som pinsevenn. I starten brukte man ikke ordet konfirmasjon i pinsemenighetene fordi man ville holde en viss avstand til statskirkens barnedåp. Tenåringene ble i stedet kalt lesebarn, for kursene inneholdt gjerne bibelstudier. Men smått om senn gikk man over til å bruke ordet konfirmasjon også blant pinsevenner, for ordet konfirmasjon var uansett i ferd med å bli utvannet.

Humanistisk konfirmasjon er ikke nøytral nok

På 1950-tallet startet Human-Etisk Forbund med borgelig konfirmasjon, altså en ikke-religiøs konfirmasjon. I dag heter det Humanistisk konfirmasjon. 

Men for noen er det ikke nok å være ikke-religiøs. For å slippe unna både livssynet til Human-Etisk Forbund og religionen til Kirken, finnes det noen som arrangerer filosofisk konfirmasjon.

I tillegg finnes akademisk konfirmasjon og holistisk konfirmasjon. Ordet konfirmasjon brukes altså i dag i mange leire.

Definisjon på konfirmasjon i Norge

Ordet konfirmasjon er utvannet til å bety omtrent dette:
  • Undervisning for ungdom om livets store spørsmål
  • En dose sosiale opplevelser
  • Felles avslutningseremoni
  • Privat familiefest til slutt
Dette kan mange arrangere på egen hånd med venner, uten å koble inn en organisasjon.

Arranger privat konfirmasjon

Du trenger hverken Den norske kirke, Human-Etisk Forbund eller Pinsekirken for å arrangere konfirmasjon. Sett av noen kvelder til høsten og samle noen venner og gjerne også flere tenåringer.

Skriv så opp fem temaer som du synes passer for konfirmanter. Eller spør konfirmanten om temaer. Gi vennene dine hvert sitt tema og utfordre dem til å holde et fem minutters innlegg hver. Eller kjøp inn konfirmasjonshefter med ferdige spørsmål og tekster, og velg ut noen av dem. La det bli noen kvelder uten mobiltelefoner og TV.

Reklamen til HEF og Kirken lover opplevelser. Det ordner dere fint selv. Er det lenge siden du har overnattet i telt? Hva med en fotballtur til utlandet? Eller prøv hinderløype, gokart, jakttur, curlingkonkurranse, konsert eller museum. Eller hva med å teste om dere kommer ut av et escape room?

Med privat konfirmasjon blir det en reise som du kan ta sammen med konfirmanten. Det er ikke dermed sagt at en privat konfirmasjon har alle fordelene. En konfirmasjon i regi av en stor organisasjon kan gi konfirmanten nye venner. Vel, det kan vel skje også i en privat konfirmasjon, det spørs hvordan du legger det opp.

Bør de store spørsmålene overlates til intitusjonene?

Når det gjelder de store spørsmålene i livet, kan man spørre om det er riktig av dere som familie å outsource det. Å snakke om de store spørsmålene er ikke det samme som å kjøre barna til håndballtrening. Bør ikke du ha noen synspunkter som du kan samtale med konfirmanten om?

I gamle dager gikk sønnen sammen med faren på jordet og lærte å så og høste. Datteren lærte å spinne av moren. Og når man gikk til markedet, kunne mor eller far fortelle hvem som jukser med vekten. Man lærte fordi man var sammen.

Det er kjempefint at vi også fikk skoler. Men har det gått for langt? Har vi overlatt for mye til institusjonene? For eksempel: Foreldre og barn spiller ikke fotball sammen, men foreldrene kjører barna til fotballtrening. 

Kanskje bør du arrangere privat konfirmasjon for familiens skyld?

Vel, jeg gir deg bare en idé, det er ikke aldeles feil å sende konfirmanten til en organisasjon for å diskutere viktige spørsmål. Noen ganger er det også lettere å snakke uten mor eller far tilstede.

Eller for å si det på en annen måte: Hverken Kirken eller HEF har monopol på konfirmasjon. Du er heller ikke nødt til å benytte Kirken eller HEF for å gjennomføre en konfirmasjon.

Hva med å spørre konfirmanten hva han eller hun har mest lyst til?

søndag 21. mai 2017

NRK skriver om Hillsong for første gang i historien

Et søk i NRKs arkiver viser at det denne uken var første gang mediehuset nevner Hillsong.

I et dypere søk på Google fant jeg ordet Hillsong nevnt i to NRK-artikler om Justin Bieber, men organisasjonen Hillsong ble det ikke skrevet om.

Dagens Næringsliv omtalte Hillsong i fjor. Avisen skrev: «Jesus 2.0. Et enormt produksjonsapparat omkranser Hillsong-konferansen, en av verdens største kristne begivenheter, som i år ble arrangert for 31. gang.»

Når NRK nå nevner Hillsong for første gang i historien, må mediehuset ty til en NTB-leveranse. 

Er det rett og slett den interne søkemotoren i NRK som er for dårlig? Dekker NRK kristenheten oftere enn jeg har inntrykk av?

Jeg søker på «pinsebevegelse» og får kun ett eneste treff i NRK TV i NRKs søkemotor, det er et 36 år gammelt program fra 1981!

Det kan gjemme seg flere saker under andre søkeord. Når jeg søker på TV Visjon, vises et program kalt «Pengepredikanten», det inneholder kritikk av Jan Hanvold. Når man ligger i sofaen og zapper, kommer man ofte forbi kanalen hans. At NRK har laget et program om nettopp ham, forsterker inntrykket av at NRK følger lite med på hva 2 milliarder mennesker på jordkloden holder på med. 


Når jeg søker på «gudstjeneste», får jeg mange treff. NRK har vært, og er, mikrofonstativ for mange gudstjenester i Norge.


Sender man sløvt fra gudstjenestene kun for å oppfylle NRKs samfunnsoppdrag? «NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet.» Eller er det virkelig noen i NRK som mener at gudstjenester er knallbra TV og radio innenfor temaet kristendom? Har man i NRK jobbet hardt med utallige ideer og så landet på at gudstjenester er det aller beste å sende?

Hierarki-teologien i Hillsong

I Hillsong har man et hierarkisk tankegods. En Hillsong-pastor sa det slik: "Hver del av vårt liv der vi ikke vil ha lederskap, det er et opprør mot Gud." Les mer om hierarkiteologien her.  NRK stiller ingen kritiske spørsmål til det norske lederskapet.

De første kristne hadde andre verdier enn Hillsong. De sa «Jesus er Herre» og møttes som venner i hjemmene rundt en middag for å kunne leve ut akkurat det. Hver og en i samlingen kunne ta ordet, det var ingen møteleder eller sjefpastor, i fellesskap var samlingen åndelig sikkerhetsnett.

En vanlig respons når jeg forteller om ikke-hierarkiske rammer blant kristne, er å peke på hvor mange man har klart å samle under samme tak i kirkesamfunnet man selv tilhører. For eksempel Hillsong har show-gudstjenester som samler svært mange mennesker.

Hvis mange mennesker under samme paraply er beviset på at man har gode verdier og riktig teologi, bør Hillsong snarest underlegge seg paven. Han har nemlig en enda større organisasjon å skryte av.

Men da kan det bli krangel om fine titler. Paven kaller seg "Vikaren til Jesus". Grunnleggeren av Hillsong, Brian Houston, kaller seg "Global Senior Pastor", eller verdenspastor på godt norsk.

Show-gudstjenester

Hillsong i Australia er det store forbildet for mange norske pastorer. 90 prosent av menigheten er under 50 år. Det er full trøkk med band, trapesartister, lysshow, storskjermer og lignende på scenen.

I filmklippet under ser du et innslag på Hillsong-konferansen for kvinner i 2016. På scenen er det en hyllest til byen New York, fordi det er der konferansen holdes. En av Hillsongs ungdomsledere har kledd seg ut (eller: kledd av seg) for å etterligne "The naked cowboy". 

Hillsong fikk en del kritikk for dette. Jeg har ikke noe imot at kristne arrangerer fest, teater, konserter, show eller lignende. I et teatershow synes jeg det er i orden at noen går i underbuksa og andre har kledd seg ut som en elg eller lignende. 


Ser du ikke filmen, bruk lenken:
https://www.youtube.com/watch?v=zwg2GPF8Aw8

Visstnok var det ikke en underbukse ungdomslederen gikk med, ifølge verdenspastor Houston, det var en tettsittende shorts
Nok om det. Det jeg mener er et feilspor, er ikke stunts som dette, men at Hillsongs generelle kultur og struktur bygges opp omkring en scene. Man mister mye viktig på veien.

Tenk på hvordan du selv innretter livet. De du er aller mest glad i, spiser du middag sammen med. Og du samtaler med dem slik at dere kan støtte hverandre. Det er også slik menighet er ment å være. Det normale er å snakke sammen. Unntaket er å arrangere teater. Hillsong har snudd det på hodet. Tyngdepunktet er lagt på scenen.

Les om konseptkirker her.