onsdag 24. august 2016

Synagoge fra det første århundret er funnet i Galilea

I Bibelen står det at Jesus besøkte synagoger i Galilea. (Matt 4:23). Tidligere har man funnet synagoger fra det første århundret kun i byer i Israel. I for eksempel 2009 fant man en synagoge i byen Magdala i Galilia. Man kunne derfor tidligere få inntrykk av at synagoger var et byfenomen på denne tiden.

Men nylig (august 2016) fant man restene etter en gammel synagoge som lå på en landbrukseiendom i Galilea.

Synagogen er datert til slutten av det andre tempelets periode. Sagt på en annen måte: Jesus kan ha besøkt synagogen. Byggingen av tempelet ble startet 15 år før Jesus ble født. Romerne rev tempelet i år 70.

Synagogen er 8 x 9 meter og har sittebenker av stein langs veggene.


Ruinene ble funnet i Tel Rechesh i nærheten av Mount Tabor i Galilea.
Dermed kjenner man til åtte ruiner etter synagoger fra det første århundret i Israel.


Man tror at flere jødiske familier bodde på landbrukseiendommen i Tel Rechesh. Man antar videre at synagogen ble bygget fordi det var for langt å gå til den nærmeste synagogen uten å bryte reglene for hvor langt man kunne gå på sabbaten. 

I ti år har japanske arkeologistudenter bidratt med utgravninger i dette området. Ruinene ble funnet bare 10 centimenter ned i bakken.

Arkeologene tror at bondegården der synagogen ligger, ble forlatt etter Bar Kokhba-opprøret i år 135. Den krigen ødela mye av den sørlige delen av Juda. Galilea ble derimot lite skadet.
 

Jeg har ikke funnet Tel Rechesh på kartet, men det skal altså ligge nær fjellet Mount Tabor. Det betyr at Nasaret ligger en mil eller to unna. Det står i Bibelen at Jesus besøkte synagogen i Nasaret. Det er der han startet sin gjerning ved å lese opp en profeti fra GT. (Lukas 4:14-30). Det ble en slags programerklæring fra Jesus. Syke skulle bli friske, fanger skulle settes fri osv.

Nok en gang forteller Bibelen om noe som er opp ned av hva man kan forvente. Når Gud besøker Jorda, regner man kanskje med at han kommer med sin programerkæring stående i det enorme tempelet i Jerusalem. Men nei. Programerklæringen kommer i en landsby med dårlig rykte.

Jesus sa at skriftstedet ble oppfylt mens han leste. Først var forsamlingen positiv. Men så sa noen at Jesus var jo bare sønnen til snekkeren Josef. Forsamlingen ble deretter negativ, Jesus ble så jaget opp til en skråning der folk ville kaste ham ned. Men så snudde Jesus, han gikk gjennom flokken og dro vekk fra Nasaret.

Etter at romerne rev tempelet i Jerusalem i år 70, og alle jøder etter hvert fikk forbud mot å gå inn i byen, ble nye synagoger bygget slik at de pekte mot Jerusalem og det manglende tempelet der, ifølge seniorforsker Aviam som studerer Galilea spesielt.
 

Han sier også at det ikke var vanlig med bønn i synagogene før etter at tempelet ble revet.

Jeg har ikke funnet gratisbilder fra funnstedet
Tel Rechesh ennå, men flere nettsteder har skrevet om synagogen og viser samtidig bilder, for eksempel:

Så langt jeg forstår, fant arkeologene i løpet av disse ti årene først bondegården, deretter fant de en alterstein som var hogget ut 1.500 år tidligere og som senere muligens ble brukt som fundament eller trappetrinn til en av bygningene på stedet. Men dette med altersteinen er litt uklart for meg så langt. Det tredje funnet var synagogen som ligger sammen med bondegården.

En av de syv tidligere synagogene man har funnet fra det første århundret, ligger i Magdala, se bilder her. Synagogen er 120 kvadratmeter stor og ble funnet i 2009.

På Jesu tid var Magdala en by. Fotografiet under er fra 1894, det viser at denne byen ved kanten av Galilia-sjøen (Genesaretssjøen) da hadde krympet til en landsby. Jeg la på litt svake farger for å få litt liv i det gamle bildet.

I Magdala-synagogen har man funnet en stein som kan minne om en skammel av størrelse. Ingen vet hva den ble brukt til. Steinen ved siden av denne steinen ser ut til å ha blitt brukt til å legge skriftrullene på da det var opplesning. I skriftrullsteinen er det to fordypninger der skriftrullens to kjerner kunne legges.

Hvordan var livet i en synagoge på denne tiden? Alle i synagogen kunne lese dagens tekst, det gikk på rundgang hvem som gjorde det. Dagens oppleser kunne også kommentere teksten. 

Moderne kirker hermer altså hverken etter jødenes synagoger eller de første kristnes hjemmesamlinger der alle kunne holde innslag.

Synagoger ble også brukt som små samfunnshus der man kunne drive undervisning, megling i nabokrangel, innsamling til fattige og lignende. Man regner med at synagogene hadde veggmaling, gardiner og lignende, de så dermed mer innbydende ut enn hva dagens ruiner kan gi inntrykk av.

I synagogene var det ikke prester, de jødiske prestene hadde sin tjeneste i tempelet i Jerusalem. Synagogene kunne derimot ha én eller flere synagogeledere i tillegg til synagogetjeneren. Det står i Bibelen: "
Så rullet han (Jesus) bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham." (Luk 4:20) Her får vi et hint om skikkene. Oppleseren reiste seg når han leste dagens tekst og synagogetjeneren hjalp til med skriftrullene.

Det står en del om synagoger i Bibelen. Jesus kjefter for eksempel på dem som gjerne ville ha de beste plassene i synagogen. Fra andre kilder vet vi at man kunne bestikke synagogetjeneren slik at han holdt av en god plass.

Da Paulus ble kristen, reiste han rundt som misjonær. Han besøkte gjerne synagoger for å samtale med folk der. Så det kan godt være at også Paulus har besøkt noen av de åtte synagogene som til nå er funnet fra det første århundret.

mandag 15. august 2016

Gjør disipler, sa Jesus. Hvordan da?


Rykende fersk fra trykkeriet
Her er den fjerde boken fra min far Øyvind Jansen. Han har over 80 års erfaring fra norsk menighetsliv, spesielt blant pinsevenner og baptister. I yrkeslivet var han personal- og organisasjonssjef i et oljeselskap, samt rådgiver for bedrifter, personer og menigheter.

Personlig synes jeg dette er den beste boken hans: Disippelgjøring


Som regel snakker man om at ledere skal ta seg av det å "gjøre disipler". Men far er opptatt av at alle kristne har noe å bidra med – i det allmenne prestedømme.

Han sier det slående: "Disippelgjøring er så viktig at det ikke kan overlates til et lederskap."

Boken er på 120 sider.
 
Fra omslaget
«Misjonsbefalingen til Jesus er like mye en disippelbefaling. Kristne skal hjelpe mennesker til å bli disipler av Jesus.
 

Både ved misjon og ved disippelgjøring, som på et vis går ut på det samme, er det viktig at hele menigheten bidrar. Det er ikke alle som skal reise som misjonær til fremmede land. Men hver og en kan bidra med sin nådegave. Det gjelder også ved disippelgjøring – som baseres på relasjoner som går over tid.
 

Føler du at du ikke er skikket til disippelgjøring? Du blir aldri ferdig utlært som kristen. Ledere har liten tid til enkeltmennesker. Antagelig er du bedre skikket enn dem til å drive disippelgjøring! Du trenger bare vilje til å se mennesker. Er du engstelig for vanskelige spørsmål? Ikke forsvar systemer eller regler som du synes skurrer. Disippelgjøring handler om å være sammen med folk og være ærlig om sin tro. Ikke gjør det så innviklet. Vær et menneske som tror på Jesus.» 
 
Pris og bestiling
Boken koster 139 kroner pluss porto på 59 kroner, noe som altså blir 198 kroner til sammen.

Du kan bestille boken ved å sende en e-post til meg: sjur@byggemennesker.no

Eller du kan bestille i "nettbutikken" min, da betaler du med plastkort eller Paypal.

fredag 12. august 2016

Hva sier mauren om lederskap?


"Best uten sjefer" er overskriften på en artikkel fra BI, institutt for strategi. 

– Hierarki er bra for å håndtere kompleksitet, men ikke når omgivelsene endrer seg raskt, sier professor Øystein D. Fjeldstad ved BI.

Han forteller videre at måten man leder organisasjoner på i dag, ligner på den romerske hæren der soldatene ble ansett for å være for dumme og for å ikke ha godt nok overblikk til å ta egne avgjørelser.

I dag er derimot folk godt utdannet og gjerne flinkere i sitt fag enn det sjefen er. Derfor bør man bygge ned hierarkiene og la ansatte selv finne løsninger på utfordringene, mener Fjeldstad. 

Det man trenger, mener han, er et sett med spilleregler for samhandlingOg så viser Fjeldstad til maurtua:

"Dronningmauren kommanderer ikke arbeidsmaurene til innsats. Maur opererer i stedet ut fra et enkelt sett spilleregler for å få ting til å skje. Når en maur finner mat, slipper den ut luktstoffer, feromoner, som mobiliserer andre maur til å følge sporene til kilden.
De henter så mat i kolonner helt til kilden er tømt. Når det ikke er mer mat å hente, slutter mauren å skille ut luktstoffer. Sporet svekkes og maurene begynner å utforske nytt terreng for å finne mat."


Da kom jeg på hva Bibelen sier: 

"Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten."

Ser vi på menighetslivet i NT, finner vi enkle spilleregler. Menighet er egentlig ikke så komplisert som mange har gjort det til i våre dager. Paulus nevner ingen møteleder, men han sier at én person kan synge en sang og en annen kan komme med et ord til oppmuntring. Det skal også være god plass til Jesus-sitater.

De første kristne spiste middag sammen, det er ikke komplisert, derfor er det ikke behov for hierarki mellom venner som møtes i et hjem.

Misjonærene dro ut to og to og måtte klare seg selv. Noen ganger fikk de hjelp fra venner, men det var ikke en komplisert organisering. 

I tillegg fantes kristne som åpnet sine hjem for å ta seg av folk. Føbe tok seg av mange, inklusiv Paulus. Det var ikke nødvendig med en hierarkisk struktur, Føbe kunne selv bestemme i sitt eget hjem, hun kunne også selv finne ut hvor mye tid og penger hun kunne bruke på å hjelpe andre.

Ordet forstander brukes i NT om Føbe når hun hjelper Paulus, det står som verb og ikke som substantiv. Forstanderordet gir oss et hint om at vi antagelig, og dessverre, har omdefinert betydningen av enkelte ord som de første kristne brukte. Med moderne definisjon var Føbe sjefen til Paulus. Men den gangen mente de antagelig at forstander var en som beskyttet og hjalp andre, en som sto foran, en foranståer.

For å unngå "problemet" med at Føbe forstandet Paulus, velger oversetterne å bruke andre ord.

Det at mauren sender ut luktstoffer, kan ligne en kristen som oppdager et behov et sted. Ved å varsle andre kristne, kan flere hjelpe til, helt frivillig uten å bli kommandert.

Det kan også ligne en kristen som åpner sitt hjem for en evangelist, lærer eller en misjonær noen døgn, så kan andre kristne komme innom og høre hva de har på hjertet.

Et kristent liv kan altså organiseres ikke-hierarkisk samtidig som oppgaver utføres i samarbeid og ved at alle kan bygges opp ved at det er fri flyt av gaver når man møtes. 

Den enkleste måten å forklare en slik organisering på, er å sammenligne med venner. En venn kan melde et behov eller invitere til noe, så kan andre venner henge seg på. Enkelte ganger blir det et prosjektlederskap for en kortere periode, men det er noe ganske annet enn et fast religiøst hierarki der alle kristne må ha en pastor over seg.

Hver maur er selvstendig samtidig som hver enkelt arbeider for flokkens beste. Vi bør gå til mauren og bli vis.

Vi bør ikke herme etter den romerske hæren. Vi kan ikke forutsette at kristne kommer til å være dumme hele livet. Vi kan ikke ha en organisering der vi forutsetter at folk som har vært kristne i 40 år, fremdeles er så umodne at de er nødt til å ha en pastor over seg som vet så mye bedre.

Den moderne organiseringen av menighet forutsetter at alle kristne skal ha en prest eller pastor over seg – alltid! 

Man finner ikke en slik pastorrolle eller presterolle i NT. 

Det er noe annet når man blir møtt av en venn, da kan man få hjelp og man kan gi hjelp, alt etter de gaver og ressurser hver enkelt har. Man kan ta initiativer fritt og man kan henge seg på initiativer fritt. Selv om det ikke er automatikk, gis det i en slik organisering i det minste rom for at man kan vokse og bli selvstendige kristne.