søndag 4. oktober 2015

Det er fint å be for pastoren. Men pastorene lager jommen trøbbel for seg selv også.


Bildet viser eksempler på hva som sprer seg på Facebook og hva som finnes av utallige negative statistikker om pastorer og prester. 

Selv har jeg valgt et menighetsliv med samlinger i hjemmene. Der er det ikke bruk for den tradisjonelle pastorrollen. 

De gangene jeg besøker en tradisjonell gudstjeneste i en kirke, ber jeg alltid for pastoren eller presten som går opp på scenen eller til alteret for å preke. Det gjør jeg selv om jeg er teologisk uenig i hvordan kirken har innrettet seg med hierarki og samtaleforbud i samlingene. 

Jeg forsøker å ha to tanker i hodet samtidig. Selv om jeg er uenig, ønsker jeg å opptre støttende.

Det er mange undersøkelser som viser at pastorene ikke har venner og er utmattede. Det er bra å be for pastorene og prestene. Men jeg mener de også lager trøbbel for seg selv når de hermer etter en romersk keiser når menigheten skal organiseres.

Hadde pastorene holdt samlinger i sitt eget hjem, slik de første kristne organiserte seg, ville oppgaven ha vært overkommelig og de ville ha fått venner.