lørdag 26. september 2015

Huskirkene i Kongsberg møtes i hjemmene


I Kongsberg finnes det et kristent miljø som presenterer seg slik:

"Vi er et menighetsnettverk av huskirker. Vi har ikke noe eget lokale, men møtes hjemme hos hverandre, i de ulike huskirkene. Alle huskirkene er åpne for nye mennesker!"

I tillegg til gudstjenestesamlingene i hjemmene, har man forskjellige former for smågrupper. Når man møtes, er det plass til både mat og spontane innslag sammen med  bønn, nattverd og Guds ord. 


I en samling ble de spurt om hva som er bra med huskirke, svarene var slik (forkortet av meg her):
  • Dele liv og tro 
  • Erfare Gud i hverdagen
  • Huskirke er hele tida
  • Omsorg når vi er sammen
  • Familie for folk som ikke har en familie
  • Relasjoner
  • Støtte hverandre
  • Freden under nattverden 
  • Et naturlig kirkeliv
Her og der i Norge finnes det kristne miljøer som tenker mye mer organisk enn den tradisjonelle kirkemodellen. I Kongsberg er det riktignok noen tradisjonelle strukturer i bakgrunnen. Men man søker å begrense hierarkiene for heller å gi rom for det allmenne prestedømme. Så bra!

De første kristne holdt sine samlinger i hjemmene. Jeg tror ikke det er en kristen plikt å samles i hjemmene. Men jeg tror hjemmene gir gode rammer for å leve ut de kristne verdiene om å støtte hverandre.

Det er mange tradisjonelle kirker som har startet smågrupper i hjemmene, men det er sjelden at tyngdepunktet legges i smågruppene. Tyngdepunktet er gjerne pastorens eller prestens preken på søndag inne i den tradisjonelle kirken, der er det få muligheter for spontane innslag eller samtaler. Dette smitter gjerne over på resten av kirken, man blir opplært til at det er på kirkescenen den "egentlige" gudstjenesten foregår. Dermed blir smågruppene nedprioritert. 

I Kongsberg er det tre huskirker i et nettverk. Så langt jeg forstår, har disse huskirkene klart å holde tyngdepunktet i samlinger der det er mulig se hverandre. Det tror jeg er viktig. 

Kjenner du med hode eller hjerte at menighetslivet burde ha vært på en annen måte enn der du er i dag? Man finner selvsagt ikke noe miljø der alt er perfekt. Men Bibelen gir faktisk en oppskrift på hvordan kristne skal være mot hverandre og hvordan rammene skal være når de holder samlinger. Mange av dagens kirker har ikke kalibrert seg mot dette.

Som regel er kirkene så bundet av tradisjoner at det ikke nytter å forsøke å forandre menighetslivet innenfra. Man må starte noe nytt på egen hånd. Miljøet på Kongsberg har derimot klart å endre tradisjonene innenfra, for huskirkene er fremdeles en del av "Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg Menigheter". 

Les mer menighetens egen blogg: http://dinkirke.blogspot.no

Jeg skrev om menigheten også i 2010.

torsdag 24. september 2015

De kan få unger sammen - etter 10 millioner år med hver sine mutasjoner


Fossilene viser ikke utvikling, men stasis, sier forskerne. I tillegg finnes levende dyr i dag som er identiske med sine slektninger som er blitt til fossiler - de kalles levende fossiler. 

Fossilene viser altså at det ikke foregår evolusjon i stor skala.

Evolusjonslæren bygger på mutasjoner. Richard Dawkins ble en gang spurt om å vise et eksempel på at mutasjoner har skapt nye programkoder i DNA-et. Han slet med å svare, for slike eksempler finnes ikke. De få som er lagt frem, er tilbakevist som epi-genetikk eller tap av programkode. 

Etter en pause der kameraet ble slått av, hadde Dawkins grublet frem en forklaring på hvorfor han ikke kunne legge frem bevis. Han sa at dagens fisker ikke er de samme som de tilsvarende fiskefossilene. Det er ikke dagens fisker eller aper vi stammer fra. Alle dagens dyr er moderne dyr, sa han. Men hadde vi vært tilstede for mange millioner år siden, da ville vi ha sett vår forfar være i ferd med å utvikle seg til oss.

Han mener altså at når vi sammenligner to fisker som ser helt like ut, da er fossilutgaven egentlig en helt annen fisk enn dagens levende eksemplar. Sagt på en annen måte: De ville ikke ha fått avkom sammen. Det er tross alt millioner av år med mutasjoner mellom dem. Og millioner av år med mutasjoner kan jo gjøre en fisk om til et menneske, ifølge evolusjonsteorien.

Hans svar var ganske snedig, for vi kan jo ikke pare et dødt fossil med et levende fossil for å se om det er snakk om samme dyr. Hans påstand er derfor umulig å sjekke. 

La oss gjøre Dawkins' påstand om til et tall. Fossilfisken er 100 poeng forskjellig fra dagens levende utgave (selv om de ser like ut...). De er på den samme evolusjonsgreinen, men langt fra hverandre.

Samtidig har den opprinnelige fisken utviklet seg med mange andre greiner, hvor noen har dødd ut og andre lever ennå. Tar man en av disse greinene, vil også den ha mutert 100 poeng, men med helt andre mutasjoner. Sluttpunktet på to slike greiner er da 200 poeng forskjellig.

Det viser seg at vi kan faktisk teste Dawkins påstand med å ta utgangspunkt i to greiner med levende dyr. Dyrene er dobbelt så langt fra hverandre evolusjonsmessig som Dawkins bortforklaring. Uttrykt i tall: De er 200 poeng ulike.

Løver i Afrika og jaguarer i Sør-Amerika har ifølge evolusjonslæren en felles forfar som levde for 3 millioner år siden. Denne forfaren fikk to unger hvor den ene reiste til Amerika og den andre til Afrika.

I Amerika utviklet dyret seg og ble til en jaguar. I Afrika utviklet dyret seg og ble til en løve.

Sagt på en annen måte: Jaguaren og løven har levd adskilt i tre millioner år. De lever på hver sin grein. De er 200 poeng forskjellige. Likevel viser det seg at de få avkom sammen!

Men det stemmer ikke med Dawkins påstand. Dawkins mener jo at fossilene som er noen millioner år gamle slett ikke er samme slags dyr som løper rundt i dag.

Så har vi jaguar og leopard, også de har levd adskilt i tre millioner år – ifølge evolusjonslæren. De kan få avkom som selv kan få avkom.

Og som ikke det var nok: På Galapagosøyene finnes det iguanar. De skal, ifølge evolusjonistene, ha levd i hele 10 millioner år adskilt fra iguaner på fastlandet. Likevel viser det seg at øy-iguanene og land-iguanene kan få avkom sammen. Og avkommet kan selv få avkom. Det er som om ingenting har skjedd på 10 millioner år! 

Dawkins bortforklaring er altså feil.

Vi sitter igjen med: Ingen bevis for mutasjonsløft. Fossiler som viser stasis. Levende fossiler.

Ikke bare det, men i dette foredraget sier den norske evolusjonseksperten Kjetil Lysne Voje at det finnes noen usynlige yttervegger for evolusjonen til hvert dyr. Dyrene får lov til å forandre seg bare litt, før dyret tvinges tilbake til utgangspunktet.


Det er som å spille bowling med hjelpegjerder på hver side av banen. Bowlingkula kan svinge litt mot venstre eller høyre, men dunker da inn i ytterveggene og kommer tilbake på sporet igjen. Når kula kommer frem, er den fremdeles en kule.

Og det er jo nettopp det som bekreftes når iguaner etter lang tid fremdeles kan få unger sammen. 

Likevel gjør Voje narr av folk som ikke tror at en fisk kan bli et menneske.

søndag 20. september 2015

Å være lutheraner er ikke bibelsk


Uff da, det var en hard overskrift. Mitt menighetsliv går ut på å være sammen med personer fra ulike kirkesamfunn. De kjenner meg. Hadde jeg brukt overskriften i en samling, ville de ha forstått at jeg ville ha frem et teologisk poeng – og at jeg gjerne ville møte dem neste gang også. Det går faktisk an å samtale om teologi uten å krangle. Det går til og med an å være uenig og likevel bygge hverandre opp. Spesielt når man vet at om en halv time skal man be sammen. Da kan man ikke tillate at teologisk uenighet gjør at man hever stemmen.

Nok om det, over til saken om lutheranere:

I Bibelen er Paulus negativ til kristne som blir tilhengere av enkeltpersoner. Han tenker ikke på enkeltpersoner som åpner sine hjem for misjonærer eller kristne venner, slik som Lydia eller Priska og Akvilas. Han hilser positivt til Priska og Akvilas i brevene sine og kaller samlingene hjemme hos dem ekklesia (det som i våre dager kalles menighet eller kirke).

Det er ikke noe galt i en slik gruppering for å samles. Å møtes i mindre grupper er ganske nødvendig for å kunne leve ut de kristne verdiene. Dessuten: Alle kristne på jordkloden kan heller ikke møtes på samme geografiske sted hver uke, derfor er man nødt til å møtes i mindre grupper.

Syn og tanke
Nei, det Paulus reagerer mot, er at de kristne i Korint hadde begynt å bli tilhengere av enkeltpersoners "syn og tanke". Det var slik gruppering han mente var feil.

Når man leser evangeliene i Bibelen, som er nedskrevet av ulike apostler, ser man at Jesus beskrives fra ulike kanter. Det betyr ikke at apostlene representerer ulik lære, men at beskrivelsene utfyller hverandre.

Det er derfor ikke uvanlig at kristne under en middag kan si for eksempel "Jeg liker Johannes best". De mener ikke dermed at resten av Bibelen ikke gjelder eller at de har fått helt dilla på Johannes. Men de mener at det er lettere å forstå innholdet når de leser sin favorittdel av Bibelen. Kanskje er det også avsnitt der som passer ekstra godt til deres eget liv.

Noe annet er det om kristne sier "Jeg holder meg til Johannes". Da har de ekskludert deler av Bibelen.

Paulus skriver altså til sine kristne venner i Korint. I starten av brevet tar han opp "syn og tanke" og at man ikke må bli tilhengere av enkeltpersoner:

"Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke. For noen av Kloes folk har fortalt meg, søsken, at det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus' navn?"

Lenger ut i brevet skriver han:

"Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da styrt av kjøttet og går fram på menneskers vis? Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker? Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst."

Paulus bruker ordene stridigheter og splittelse om "syn og tanke". Det er ikke krangel om hvilket hjem man skal holde samling i. Men korinterne hadde delt seg etter sine favoritt-apostler. Paulus nevner tre apostler: Ham selv, Kefas (Peter) og Apollos.

Det betyr ikke at de tre hadde ulik lære. Men akkurat som evangeliene i Bibelen beskriver Jesus fra ulike kanter, kan de tre apostlene som Paulus nevner, ha betonet evangeliet litt forskjellig. Kanskje hadde de hver sine favoritthistorier om Jesus. Kanskje kom de også med litt forskjellige praktiske tips og råd. 

Noen av korinterne syntes også det var stas å bli døpt av en kristen kjendis, slik som for eksempel Paulus. Når Paulus får høre om situasjonen i Korint, skriver han i brevet at han er glad for at han ikke har døpt så mange i Korint. For det blir jo helt feil om folk knytter dåpen til ham som person. Da begynner folk å flokke seg rundt Paulus i stedet for rundt Jesus.

De kristne i Korint hadde altså begynt å gruppere seg etter hvilken apostel de likte best. Ikke bare det, men det virker som at de som likte for eksempel Paulus best, ikke ville høre på de andre apostlene. "Jeg holder meg til Paulus" indikerer det. Ja, hvis det ikke indikerte det, da hadde Paulus ingen grunn til å reagere med formaninger.

Bytt ut Kefas med Luther
Så kan du bytte ut "Jeg holder meg til Kefas" med "Jeg holder meg til Luther". Da ser du at det blir dobbelt galt. For det første er ikke Luther en av de opprinnelige apostlene. For det andre sier Paulus at man skal ikke holde seg til enkeltpersoner.

Det er ikke bare lutheranere som er på tynn is her. I våre dager samler kristne seg rundt karismatiske enkeltpersoner. Pastoren med de store talegavene lar kanskje ikke sitt eget navn være en del av kirkens navn. Men tilhengerne hans står likevel på et like tynt teologisk isflak som lutheranerne, for de har flokket seg rundt en enkeltperson og hans syn og tanke - det er noe Bibelen er negativ til.

Rammene for kristne samlinger
Lenger ut i samme brev viser Paulus idealene for kristne samlinger (eller gudstjenester som man sier i dag). Alle skal kunne ta ordet, det skal ikke være én person som bestemmer i samlingen. Hele menigheten skal være teologisk sikkerhetsnett. (1. Kor 14:30)

Man ser altså det samme idealet uttrykt flere steder i Bibelen. Det er en slags breddeidrett der alle deltar. En slags sikkerhet mot å bli en sekt.

Samtidig er Paulus opptatt av at kristne skal være ett i syn og tanke, det virker som en umulig oppgave. Men dersom alle kan ta ordet og man i fellesskap skal prøve (godkjenne eller forkaste) det som blir sagt, da har man i alle fall fått noen verktøy.

Ekklesia
Det bibelske idealet kommer også frem av ordet ekklesia (menighet).

Ordet ekklesia brukes i Bibelen både om små hjemmesamlinger, om alle kristne i en by og om alle kristne i hele verden. Skal det være mulig å leve opp til en slik definisjon, må menighet være som vann. La oss si at hver menighet er som en bøtte med vann. Da skal det være mulig å dyppe et glass ned i den ene bøtta og gå bort til den andre bøtta og helle ut vannet der. For vann er vann. Det skal også være mulig å ta to bøtter med vann og helle ned i et større kar. For vann er vann. Man kaller det vann enten det er snakk om vannet i en liten hjemmesamling eller det er snakk om alt vannet i hele verden.

Dersom man sier "Vi holder oss til Kefas her hos oss!" eller "Vi holder oss til Luther", da kan man plutselig ikke blande bøttene med hverandre mer.

Sagt på en annen måte: Kirkesamfunn er ubibelsk. For som regel har kirkesamfunn teologiske vedtekter på samme måte som når man sier "Jeg holder meg til Luther". Vedtektene går ut på hvem som har lov til å bli medlem. Man må skrive under på at man støtter de teologiske vedtektene, ikke bare de praktiske vedtektene. Og når man har skrevet under, følger det med noen rettigheter. Da får du i alle fall noen ganger lov til å ta ordet. Men retten til å ta ordet når kristne er sammen, den har du allerede i Bibelen.

Vedtekter brukes noen ganger for å stenge folk ute fra fellesskapet eller for å hindre at noen tar ordet.

Vi skal søke enhet
Bibelen appellerer derimot til enhet. Johannes skriver at han skal kjefte på Diotrefes når de møtes, for Diotrefes forsøkte å stenge enkelte ute fra menigheten.

Enhet betyr enhet i "syn og tanke". Det er ikke lett, men er et ideal. Enhet betyr også at alle menigheter skal kunne blandes fritt. Alle menigheter til sammen kalles jo i Bibelen for menighet - i entall.

Enhet betyr også at man ikke gjør forskjell på kvinne og mann eller jøde og greker.

Det er supre enhetsidealer som settes frem i Bibelen, men det er ikke så lett å ta dem inn over seg dersom man står i en lang kirketradisjon med andre verdier.

Illusjonen om enhet
Det er lett å bli lurt av en illusjon. De som holdt seg til Kefas, følte seg sikkert som ett. Og de som holdt seg til Apollos, følte seg sikkert som ett. Og de som kaller seg lutheranere eller har Luther med i sine vedtekter i dag, føler seg sikkert som ett. Men hadde dette vært en bra løsning, da ville ikke Paulus ha klaget på korinterne.

Det er bare tilsynelatende enhet når man har samlet seg under Luther eller en karismatisk pastor. Man kan ha mye enhet i hver gruppe, men det er vrient å slå gruppene sammen. I følge Bibelen skal det ikke være slike grupperinger. Som kristne har vi plikt til å søke oss vekk fra slike grupperinger. Vi har plikt til å søke enhet.

Løsningen er ikke Den katolske kirke, for den ryker av andre grunner. Løsningen er å møtes selv om man er teologisk uenig. Da tvinges man til å velge en felles plattform.

Rammene for samlingene står i Bibelen: De første kristne møttes til middager i hjemmene. Alle kunne ta ordet. Hele menigheten skulle diskutere om det som ble lagt frem, holdt mål. Man skulle ikke ha favorittapostler.

Nå er det heldigvis blitt moderne å møtes over skillelinjene. Lutherske prester får noen ganger lov til å preke i pinsemenigheter - og motsatt. Det er fint at man strekker seg. Men det er likevel et stykke igjen til at man kan oppfylle Bibelens definisjon av ekklesia. Når man har Luther i kirkesamfunnets navn, da flagger man at man ikke søker de bibelske idealene.

Lutheranernes "hellige" skrifter
Det er stor teologisk forskjell på lutheranere og mormonere. De fleste vil si at lutheranere er kristne og mormonere ikke er det. Likevel er det en prinsipiell likhet: Begge har bindende tekster som kommer i tillegg til Bibelen.

Konkordieboken er en samling lutherske tekster fra 1500-tallet. Den norske kirke har ikke hele boken som bindende, men deler av den.

Men hvor bindende er de? Hvis tekstene aldri endres, da kan man nesten kalle dem for "hellige" tekster. Hvis tekstene jevnlig måles opp mot Bibelen, og endres nå og da, er det Bibelen som er hellig og ikke Luthers tekster.

Som forsvar sier gjerne lutheranere at Luther hadde "Skriften alene" som prinsipp. Men i praksis er de lutherske kirkesamfunnene gjennomsyret av Luther. Lutheranere lever ikke ut "Skriften alene".

Det kom for eksempel en informasjonsmelding fra Den norske kirke i februar 2011. Kirken skulle diskutere lærespørsmål fremover. Hovedtemaet i kirkemøtene var "Hva betyr det å være en evangelisk-luthersk kirke i dag?" Bare overskriften sier hvor sterkt man er knyttet til Luther.

Kirken tar altså ikke utgangspunkt i Bibelen, men i Luther, og lar han vise hvordan man skal tolke Bibelen.

I sakspapirene til Kirkerådet satte man opp forslag til vedtak, her er noen av ordene som ble brukt:

"Kirkemøtet ber Kirkerådet om å bringe luthersk tenkning om det å være kirke inn i arbeidet med ny kirkeordning."

"å bidra med en luthersk forståelse av diakonien"

"å bidra til at luthersk forståelse av identitet og tro"

"at luthersk og økumenisk arv løftes frem under arbeidet med å implementere
gudstjenestereformen.

"En bevisstgjøring av forholdet til luthersk arv"

"utarbeides informasjonsmateriell og ressurser som kan stimulere til lutherske og økumeniske tiltak"

"at refleksjon rundt luthersk arv og identitet tas inn i videre arbeid"

I andre kristne sammenhenger ville man vært skeptisk til å knytte seg så kraftig til én bestemt persons teologiske ideer. Ta for deg punktene over og bytt ut Luther med en av dagens kristenkjendiser fra Norge eller utlandet. Eller bytt Luther med en av dagens biskoper. Eller en annen person fra kirkehistorien. Jeg håper du ser at det skurrer. Det følger ikke idealene som står i Bibelen.

I punktene over kan du så bytte ut Luther med Bibelen. Da blir det "bibelsk tenkning", "bibelsk forståelse av diakonien", "bibelsk forståelse av identitet og tro", "bibelsk arv som kan implementeres i gudstjenesten" og "bibelske tiltak".

Det er et bedre utgangspunkt. Da har man "Skriften alene" som utgangspunkt og ikke Luther.

Problemet med ordet bibelsk
Men ordet "bibelsk" brukes dessverre ofte til å splitte og gruppere seg – ikke til å skape enhet. Man står så hardt på sine tolkninger av Bibelen at man skriver dem ned i noen vedtekter som holder folk med andre tolkninger borte fra menigheten. Dette gjelder spesielt ved moralske spørsmål. Men det gjelder også når såkalte evangeliske kristne er teologisk sinna på katolikker. 

Men skal man virkelig være bibelsk, skal man være sammen selv om man er uenig. Man søke å bli enige, man skal søke enhet. Det er slik jeg forstår Paulus. Og så finner man det man er enige om: Jesus.

Jeg sier ikke at det er lett. Jeg sier ikke at jeg alltid får det til. Men jeg sier hva jeg tror er Bibelens idealer er når det gjelder menighetsliv.

Det er vanlig å bruke ord som ubibelsk, bibeltro og bibelsk for å virkelig slå fast et teologisk poeng. Da brukes ordene ofte for å rettferdiggjøre sin egen gruppering. Men når man har gruppert seg, da er man ikke bibelsk. Ser du problemet?

(Fotomontasje: Luther, hentet fra Wikipedia. Biskop Kvarme hentet fra Arbeids- og Sosialdepartementets Flickr-konto under CC-lisens).

lørdag 19. september 2015

Foredrag om intelligent design og evolusjonsteorien


Akkurat nå leser du noen bokstaver som står i en bestemt rekkefølge som gir mening. Det er intelligent design. Disse setningene er noe helt annet enn for eksempel et tilfeldig jordras. Du vet med en gang at et menneske står bak setningene.

Ser du en marsipankake, forstår du straks at den ikke har blitt til av seg selv.

Når kriminelle skal dømmes, må man lete etter intelligent design i hendelsen slik at man ikke dømmer uskyldige.

Uten å tenke over det, avgjør du daglig hva som er intelligent design i dine omgivelser.

Man kan bruke samme logikk når man for eksempel ser på DNA. Det er programkoder. Eller setninger om du vil. Altså intelligent design. Noen må ha skrevet DNA-et.

Evolusjonslæren mener vi må legge vekk vår daglige logikk. DNA-et har blitt til av seg selv, er påstanden. Tror du på evolusjonslæren fordi du har satt deg inn i den, eller tror du på den fordi samfunnet rundt seg sier at den er sann?

Videoklippet viser Mats Selander som gir en innføring i hva Intelligent Design er.

tirsdag 15. september 2015

Stillingsinstruksen til prester og pastorer


Nok en gang står det i avisen at prester og pastorer sliter med utbrenthet, ensomhet, konflikter og jeg vet ikke hva. Prestenes fagforening ber departementet rydde opp.

Departementet!?

Det kommer mange råd. Man skal delegere mer, passe på å skille mellom jobb og fritid, planlegge håndtering av konflikter og så videre. Men svært få tar tak i det egentlige problemet, nemlig at Gud aldri har bedt prester og pastorer om å stå inne i en kirke og preke - pluss alt det andre som finnes i den moderne kirketradisjonen.

Dagens kirkeparadigme finnes ikke i Bibelen. Leter man etter prestens stillingsinstruks, vil man se at de første kristne ikke opererte med prester. For et paradoks.

Men det fantes omsorgsfulle og ressurssterke kristne som åpnet sine hjem for kristne venner. Man behøver da ikke blande inn departementet i dette! Også fagforeninger kan holde seg langt unna venneflokker.

Det er stor avstand mellom hvordan Bibelen beskriver de kristne samlingene og hvordan dagens kirker praktiserer med sceneopptredener, seremoniprester, vielser og hierarki.

Vi må på nytt sjekke hva Bibelen egentlig sier. Vi må frem til urmenigheten. Mine enkle påstander er at de kristne holdt samlinger i hjemmene rundt en middag. Alle kunne ta ordet. Ingen var prest, men en omsorgsfull vert åpnet sitt hjem.

Hva sier Bibelen om pastorer?

(Foto: Reynermedia/Flickr under CC-lisens.)


søndag 13. september 2015

Er Gud et moralsk monster?

Stefan Gustavsson holder her et foredrag over typiske ateistiske innvendinger mot GT i Bibelen. Hvordan kan kristne forholde seg til for eksempel Moseloven?



Oppmuntre hverandre. Mens vi spiser?


På denne bloggen argumenterer jeg for at kristne bør spise middag sammen oftere. De første kristne gjorde nemlig det, de hadde ikke prester, kirker eller moderne gudstjenester.

(Klikk på bildet for å se hele bildet)

Kristenlivet er selvsagt mer enn middager med venner. Men en middag kan med sine enkle rammer gi rom for mange av de kristne verdiene. Og når man tar inn over seg poenget med middagsamlinger, kan man overføre det til andre situasjoner.

Å spise middag sammen betyr ikke at alle problemer forsvinner. For eksempel under den siste middagen med Jesus og vennene, stikker Judas ut – han hadde ikke gode planer.

Men fordelen med en middag er at den åpner for dialog. På den måten kan man utveksle kjærlighet. Man kan for eksempel oppmuntre hverandre - det er en av de mange hverandre-verdiene som de første kristne hadde som ideal.

Dessverre kan man under en middag også klage, manipulere, være egoist eller lignende. Det at rammene åpner for dialog, er altså ingen garanti for at alt er bare godt.


Vil man redusere risikoen, kan man bestemme at det er bare én i samlingen som får lov til å snakke. Men da mister man samtidig muligheten til å oppmuntre hverandre - altså toveis.

Det står tre steder i Bibelen at kristne skal oppmuntre hverandre. Det er 1. Tess 5:11, Hebr 3:13 og Hebr 10:25. 

Dialog, eller toveis informasjon, betyr at kjærligheten blir mer presis. Dialog betyr også at samlingen gjerne varer to-tre ganger så lenge. For dialog betyr jo at det er flere som tar ordet enn når kun én person snakker.

lørdag 12. september 2015

Ha kjærlighet til hverandre. Mens vi spiser?


Det er den siste kvelden før Jesus blir korsfestet. Han spiser middag med vennene sine. Da sier Jesus:

"Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler." (Joh 13,35)

For en del år siden fant jeg alle stedene ordet "hverandre" står i NT. Alle hverandre-oppfordringene viser hvordan kristne skal oppføre seg mot hverandre.

Sitatet fra Jesus er hentet fra en middag med venner – det bør gi et hint om hvordan samlingene til kristne bør være. 

Bibelen viser også at det var nettopp middagen som de første kristne valgte som ramme for sine samlinger, de møttes i hjemmene til hverandre. De hermet etter den siste middagen Jesus hadde - det var der han innstiftet nattverden.

Man er ikke alltid nødt til å være sammen for å vise kjærlighet. Man kan også sende et brev. Det gjorde for eksempel de første misjonærene for 2000 år siden. I dag kan vi sende tekstmelding.

Men mulighetene for kjærlighet øker veldig mye når vi er sammen slik venner er sammen. Da får vi nemlig greie på hvordan det står til med de andre og vi kan svare med kjærlighet på det.

Paulus - som var blant de første hundre kristne misjonærene - skriver til tessalonikerne:

"Og må Herren gi dere mer og mer av kjærlighet til hverandre og til alle, slik også vi har kjærlighet til dere."

Oppfordringen til kristne er ikke bare å ha kjærlighet til hverandre, men også til alle.

Paulus forteller i brevet at han og de andre misjonærene Silvanus og Timoteus forkynner ikke for å gjøre mennesker til lags. Han skriver til tessalonikerne at de vet at han ikke slenger rundt seg med smigrende ord eller at han er ute etter å tjene penger på tessalonikerne.

Misjonærene jobbet dag og natt for å ikke være til byrde for tessalonikerne. Paulus skriver også: "Dere vet selv hvordan vi opptrådte hos dere; vi tenkte bare på dere."

Kjærlighet kan handle om mye, det kan også handle om å ikke legge byrder på andre.

Før Paulus skrev brevet, hadde han bedt Timoteus reise de 45 milene fra Aten nordover til Tessalonika. Etter 90 mil på "apostlenes hester" eller i en båt, kom Timoteus tilbake med rapport. Så kunne Paulus sende sitt brev med oppmuntringer. Kjærlighet bygger ofte på dialog. Man må se eller høre hvordan andre har det, før man kan respondere med kjærlighet.

Kristne samlinger bør derfor inneholde dialog. Man må ha god tid når man er sammen. En middag har glimrende rammer for dialog.

I antikken foregikk også undervisning gjerne i dialogform. Generelt blir informasjon mye mer presis når det er mulighet for dialog.

Også misjonæren Peter skriver om å ha kjærlighet til hverandre. I moderne oversettelser er ordet kjærlighet byttet ut med å elske hverandre. I eldre oversettelser kan det stå slik:

"og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre!"

Peter fortsetter: "for kjærligheten skjuler mange av synder." 

Han var kanskje inspirert av GT hvor det står: "Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser." (Salomos Ordspråk 10:12)

Der står det også: "Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper opp en sak, skiller venn fra venn."

I Bibelen står det veldig mye om kjærlighet. Det jeg er spesielt opptatt av på denne bloggen, er å sjekke hvilke verdier de første kristne hadde og hvordan de kom til uttrykk i organiseringen. De to poengene henger nemlig sammen. De verdiene man har, styrer hvordan man organiserer seg.

De første kristne var opptatt av kjærlighet. De organiserte seg i hjemmene. Men kjærligheten strakk seg selvsagt utover hjemmene.

Tenk etter når du sist opplevde kjærlighet. Kanskje var det et vennlig ord, en tjeneste eller et klapp på skulderen som trøst. Det går også an å slippe ned mat og medisiner fra fly for å hjelpe folk i nød. Men som regel foregår kjærligheten i relasjoner. Derfor er det viktig at kristne tenker nøye gjennom rammene for sine samlinger.


(Foto: Derek Hatfield under CC-lisens.)

lørdag 5. september 2015

Blir du ikke rørt av dette, da kan ikke jeg hjelpe deg.


I filmklippene over ser du en gutt som ble frisk etter forbønn. Jeg tror Gud finnes og at han kan helbrede syke.

Hvilke av de 46 kirkelige skjemaene sprer kjærlighet?


Det er bare dager igjen til kirkevalget 2015. Den norske kirke har i den forbindelse laget: 
Dette er bare toppen av isfjellet. Det er avholdt svært mange forberedende møter, og etter valget skal det telles opp og diskuteres.Ikke minst skal en halv million mennesker gå en kilometer med en papirlapp i hånden - til valglokalene.

De 46 skjemaene alene gir hint nok om hvilket enormt byråkrati og hierarki som finnes i Kirken og at kreftene brukes helt feil.

Hva ville Priska ha sagt om kirkevalget 2015? Man kan stille dette kontrollspørsmålet for å sjekke om dagens kirker har de samme verdiene som de første kristne sto for.

Priska var en kristen kvinne som levde for 2000 år siden. Hun åpnet hjemmet sitt for kristne samlinger. Den gangen fantes ikke prester og kirkebygninger, men man spiste middag sammen i hjemmene, slik Jesus hadde vist dem. Rammene ga rom for kjærlighet.

Et annet kontrollspørsmål er å spørre hva vennene dine ville ha sagt dersom du forsøkte å holde kirkevalg hjemme. La oss si du inviterte en håndfull venner hjem til middag og ga dem 46 skjemaer.

"Folkens, dere må alle fylle ut disse skjemaene, for nå skal vi velge hvem som skal være sjef blant oss."

Vennene dine ville selvsagt ha protestert, for blant venner skal man ikke ha sjefer.

Da ville du kanskje ha sagt: "Greit, men nå skal vi fem være sammen som kristne, og da er vi nødt til å ha hierarki, ellers klarer vi ikke å være sammen. Vi klarer ikke spise sammen, vi klarer ikke be sammen, vi klarer ikke dele Jesus-sitater, vi klarer ikke være greie mot hverandre."

Vennene dine ville igjen ha protestert, det var jo bare en uke siden sist noen av dem var samlet for å be sammen - uten at den ene var sjef over den andre. Og kveldens middag hjemme hos deg hadde alle spist uten at det var valgt noen sjef.

Da ville du ha sagt det rett ut: "
Visjonen er å få en halv million mennesker til å gå en halv kilometer med en papirlapp i hånden. Rått, ikke sant? Det gjelder å ha hårete mål og svære visjoner! Altså, det vi egentlig skal gjøre, er å stifte en kirkelig organisasjon som skal eie bygningsmasse og ha økonomiske forhandlinger med Staten. Vi skal innføre hierarkiske uniformer og plassere en seremonisjef bak et alter. Hensikten er å bygge et svært byråkrati slik flest mulig er opptatt med komitémøter, budsjetter, vedtekter og logodiskusjoner. "

Da ville vennene dine ha sagt: "Hvorfor det? Kan vi ikke heller bare be sammen, lese i Bibelen og hjelpe Arne som er syk?"