lørdag 29. august 2015

Supertrikset som gjør at null evolusjon kan kalles masse evolusjon


Fossilene viser ingen evolusjon. Samtidig mener evolusjonistene at vi kan se masse evolusjon rundt oss i dag. Dette paradokset mener evolusjonsbiologen Kjetil Lysne Voje å ha løst. Men når det viser seg at bevisene hans handler om degenerering, holder ikke forklaringen mål.

Voje omtales som ekspert i makroevolusjon i dette videoopptaket fra Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo.

Utgangspunktet er at det er et stort gap mellom Darwins teori og hva fossilene faktisk viser. 

Darwin forutsatte en sakte og gradvis endring av hver art, slik at nye arter til slutt oppstår. Men dagens evolusjonister er enige om at fossilene slett ikke viser en slik utvikling. Fossilene viser at artene ser like ut i millioner av år, mener de.

Voje legger til og med frem "levende fossiler". Det finnes levende trær og dyr i dag som ser klin like ut som fossilene av dem.

Stephen Jay Gould kom derfor med en ny teori for noen tiår siden. Han mente at en art kan være lik i millioner av år før den plutselig blir til en ny art. Det var slik man måtte forstå fossilene.

Evolusjonseksperten Kjetil Lysne Voje sier i foredraget sitt at det ennå er debatt om disse to teoriene: Enten går evolusjonen gradvis eller så står den stille kjempelenge før den slår til med et plutselig kjempesprang.

At det er uenighet om noe så grunnleggende, bør gi oss et hint om at evolusjonslæren ikke er så sterk som man gir inntrykk av.

Så kommer han med sin forklaring på paradokset. Utrolig nok tar Voje utgangspunkt i avl og degenerering. Jeg skal forklare hva jeg mener:

Evolusjonens påståtte mekanisme er tilfeldige mutasjoner i DNA-et. Slik ser evolusjonistene for seg at nye egenskaper oppstår. Kopieringsfeil i DNA-et skal bli til nye smarte programkoder, og det er dette som skal ha fått en fisk til å bli et menneske.

Men når man driver med avl, handler det ikke om mutasjoner. Voje viser et eksempel der en høne etter mange generasjoner har blitt mye større enn sin moder-høne. Forskerne har i hver generasjon valgt ut den største høna.

Dette kaller han evolusjon. Og da er vi ved et vanlig problem innen evolusjonslæren – man vanner ut ordet evolusjon. Det blir som da Illustrert Vitenskap skrev om slemme jegere som skjøt ned mange elefanter, det ble omtalt som evolusjon.

Voje kaller også degenerering for evolusjon. Han forteller om en type fisk som lever i havet. Fisken har ikke skjell, men beinplater på kroppen. Under istiden forvillet denne arten seg inn i ferskvann, og der mistet den etter hvert beinplatene. Ferskvannutgaven har altså mistet en egenskap, den svømmer naken rundt.

Ingen av eksemplene til Voje viser mutasjonsbasert evolusjon som tilfører nye egenskaper. Når han sier det foregår mye evolusjon rundt oss i dag, og viser til eksempler som nevnt over, mener han altså ikke slik evolusjon som man påstår kan få en fisk til å bli et menneske. Han definerer evolusjon til å være enhver forandring i populasjoner.

Med en så slapp definisjon faller resten av hans forklaring. Men han slipper antagelig unna kritikk fra evolusjonister, for også de andre evolusjonistene har en like tåkete definisjon.

Definisjonen "enhver endring" kan bety at man starter med 100 hvite mus og 100 brune mus, og så ender man opp med 10 hvite og 190 brune. Det er riktignok forandring i populasjonen, men det har ikke inntruffet en eneste mutasjon som har laget ny smart programkode. Likevel kaller man det "evolusjon".

Det har skjedd mye innen genforskningen de siste årene. Man har oppdaget at det finnes styringsgener som slår på eller av andre gener. Dermed kan en populasjon raskt endre seg. Men heller ikke dette skyldes tilfeldige mutasjoner. 

Så over til Vojes forklaring på det evolusjonistene selv kaller et paradoks:

Han sier at når man vanligvis peker på at ingen evolusjon har skjedd på millioner av år, da måler man startpunktet og sluttpunktet. Fossilet ser altså helt likt ut selv om det har gått millioner av år. Men zoomer man inn, kan man se at fossilene underveis endres bitte litt opp og ned rundt et gjennomsnitt.

Jeg bruker høner for å forklare hva han mener: En brun høne får en hvit høne som avkom. Den hvite høna får så en sort høne. Og den sorte høna får så en brun høne. Og den brune høna får så en hvit høne. Slik fortsetter det i millioner av år. Vi ser hele tiden en høne. Arten varierer bare bitte litt rundt en mal.

Det retoriske trikset er så dette: Når en brun høne får en hvit høne som avkom, kaller man det evolusjon, selv om det ikke skjedde en mutasjon - hverken smart eller dum mutasjon. Og når den hvite høna senere får en sort høne som avkom, da telles også det som evolusjon. Oi, det blir jo DOBBELT opp med evolusjon! Her er det jommen mye evolusjon, ikke sant? Selv om et fossil ser likt ut etter millioner av år, har det vært kjempemye evolusjon, altså!

La oss et øyeblikk si at Voje faktisk snakker om mutasjonsdrevne endringer i sin forklaring. Hvordan i all verden kan mutasjonsmessig evolusjon ha gått frem og tilbake rundt et gjennomsnitt eller en standard mal? Mutasjoner skal være helt tilfeldige. Oppstår virkelig de samme mutasjonene 3685 ganger i slekten etter den brune høna vi startet med? Og de samme mutasjonene viskes ut 3685 ganger slik at man ender opp med identisk fossil flere hundre millioner år senere? 

Da er i tilfelle ikke evolusjonen blind og tilfeldig, men det handler om styringsgener som slår til hver gang det ytre miljøet endrer seg. Og er det snakk om styringsgener, da handler det ikke om en mekanisme som kan få en fisk til å bli et menneske - slik man vanligvis definerer evolusjon.

Når man ser at en art varierer bitte litt frem og tilbake i lang tid, da handler det kanskje ikke en gang om styringsgener. Men det har vært både brune og hvite høner i hele tidsperioden, og så var det bare litt tilfeldig hvilke individer som ble begravd til fossil. Det Voje noterer som endring, er kanskje ikke noe endring, men bare en naturlig variasjon mellom mange individer.

Voje har sjekket 600 tidsserier blant fossilene. Han sier: "Stasis er langt, langt, langt vanligere enn direksjonell endring i fossile data." Voje beviser altså, innenfor sitt paradigme, at makroevolusjon er svært sjelden!

Etter omkring 35 minutter sier han: "Stasis representerer betydelig mengder evolusjon." Han bruker ordet evolusjon, men det er altså ikke snakk om mutasjonsbasert evolusjon som kan få en fisk til å bli et menneske.

Vojes målinger er derfor meningsløse og gir ingen forklaring på paradokset han skulle forklare. Han kommer rett og slett med et retorisk triks der null evolusjon kan kalles "masse evolusjon". 

Jeg gjør det samme når kona spør hvorfor jeg ikke har ryddet slik jeg lovte. Da svarer jeg: Jeg har ryddet kjempemasse altså. Først tok jeg tallerkenen fra stua til kjøkkenet. Så tok jeg tallerkenen fra kjøkkenet til stua. Slik gikk jeg frem og tilbake en times tid. Er ikke det å rydde, så vet ikke jeg.

Voje viser for øvrig en bra animasjon av hvordan en art kan tilpasse seg når miljøet endrer seg. Han setter også opp to streker, en slags kanal med yttergrenser for tilpasning, som arten må holde seg innenfor. Voje sier han ikke forstår hvorfor det er slike yttergrenser. 

Min forklaring er ganske enkel: Mutasjonsbasert evolusjon finnes ikke. Artene kan derimot tilpasse seg ved hjelp av styringsgener, negative mutasjoner eller ved at flertallet endres, men disse mekanismene har yttergrenser. Det betyr at fugler kan få større eller mindre nebb for å tilpasse seg de konglene med mat som finnes på plassen. Men man får ikke en fugl eller en fisk til å bli et menneske.

tirsdag 25. august 2015

Prestenes nye husleie kan utløse millioner i subsidier til humanetikere og pinsevenner


Norske prester har bodd billig i husleie-subsidierte presteboliger – samtidig som de har hatt boplikt i nettopp presteboligen. Dette har vært skjult lønn. Prestene har betalt kun 3785 kroner i husleie og sluppet fordelsbeskatning.

Fra 1. september 2015 skal de få lov til å bo hvor de vil, men da må de også betale markedsleie på det stedet de flytter til. Staten har derfor bestemt, etter forhandlinger med prestene, at prestene skal få 50.000 kroner mer i årlig lønn for å betale ny husleie. 

Statens årlige budsjett til prestene øker dermed med 60 millioner kroner. Dette gir en dominoeffekt.

Normalt smitter nemlig størrelsen på kirkebudsjettet over på andre tros- og livssynssamfunn. Jo mer Staten subsidierer Kirken og prestene, desto mer får humanetikerne og pinsevenner i statlig støtte. Det sier nemlig loven.

Men denne gangen vil ikke Staten at andre livssyn skal få gleden av den økte lønnen til prestene. For å stanse subsidieautomatikken, ønsker derfor Staten å endre loven. Man vil gjerne ha en lov som sier at de 50.000 kronene til hver prest ikke skal telles med når man skal beregne støtten til humanetikere og baptister.

Staten argumenterer med at prestene egentlig ikke har fått lønnsøkning - pengene har bare byttet uttrykk. Fordi tidligere fikk prestene lav husleie og det blir nå byttet ut med høyere lønn. I høringsbrevet står det om lønnsøkningen:

"...nøytraliserer virkningen for prestene av at boplikten og prestenes gamle tjenestebolig opphører"

Men det betyr egentlig at andre tros- og livssyn har fått for lite i alle år, for man har visstnok aldri regnet med subsidieringen av presteboligene når man skulle beregne støtte til ikke-prestene.


Det subsidierte husleiebeløpet til prestene kommer tydeligere frem når det veksles om til lønn. De andre, altså pinsevennene, humanetikerne, metodistene og så videre, har altså fått for lite i subsidier i alle år.

Man kan dermed påstå at Staten i alle år har brutt sin egen lov om likebehandling. Kanskje pinsevenner og humanetikere kan kreve etterbetaling? Kanskje havner man i retten etter hvert? Man kan hevde at på ti år har pinsevenner, baptister, humanetikere og andre fått 600 millioner for lite. Hvor langt tilbake kan man gå? Snakker vi milliarder her?


Det burde Staten ha tenkt på da den forhandlet med prestene.

Her er lovteksten som Staten foreslår:

"Budsjettverknaden av at prestane i Den norske kyrkja ikkje har buplikt, og liknande tilfelle, skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget etter første leddet."

Legg for øvrig merke til at det står "og liknande tilfelle". Staten har flere kort i ermet.

Har du synspunkter angående den nye loven, kan du benytte nettsiden der man sender inn høringsuttalelser (se lenke nedenfor). Det er et flott land vi lever i der også privatpersoner kan delta i høringsrunder.


Selv har jeg valgt å leve et menighetsliv uten lønnsslipper, fagforening, hierarki, foretaksnummer og statlige subsidier. Vi møtes i hjemmene som venner.

Her er høringen.


Les også:
Foto: Sigurd Gartmann under CC-lisens. Bildet viser en prestebolig i Horten. 

lørdag 15. august 2015

Presens og pastorene


Tidlig på 1980-tallet fantes et band fra Drammen som spilte kristenrock. I mange kirkesamfunn var det ikke akseptabelt med slik musikk. Likevel fantes det her og der lokale kirker – eller kinoer - som åpnet dørene for konserter med Presens. (Foto: Sjur Jansen)

Dermed fikk mange unge en frikveld fra de strenge reglene som deres egen pastor hadde funnet på. Reglene var så rare at det er nesten ikke til å tro. I noen kirker var det for eksempel ikke lov å gå med jeans. Før avreise til ungdomsleir kikket lederne gjennom bagasjen for å luke vekk jeans som var forsøkt smuglet med.

Ungdommer fra ulike kirkesamfunn og kirker møttes på konserter med Presens. Der var det ingen pastor eller prest som kunne bestemme hva slags klær man skulle gå med.

Jeg vet ikke hva slags teologisk syn Presens sto for når det gjelder menighet, men i ettertid tenker jeg at bandet bidro til et romsligere og sunnere syn på menighet.

Menighet er der kristne er sammen. Man behøver ingen pastor eller prest for å kalle seg menighet.

Jeg mener ikke at konserter er idealet for hvordan kristne skal samles. Det ideelle er når rammene gir rom for å se hverandre og at man kan komme med frie innslag som bygger opp de andre. Men i tillegg til slike samlinger, er det flott med andre typer samlinger som for eksempel konserter.

Presens fjernet ikke pastorens usunne makt, men Presens ga ungdom mulighet til å se at kristen tro er noe mer enn hva den enkelte pastor hadde definert for dem.

Presens forsvant fra kartet på slutten 1980-tallet, 
men nylig kom Presens gamle sanger ut på Spotify. To album ligger der. Ikke bare det, men i høst (2015) er det ny konsert

onsdag 5. august 2015

Universets største fenomen er funnet

Det skal ikke finnes, ifølge vitenskapen. Men det er vitenskapen selv som har funnet det, så nå er man i villrede.

Ifølge det kosmologiske prinsipp skal all materie i universet være noenlunde likt fordelt etter big bang. Men nå har man funnet en gigantisk stripe med energi som strekker seg over en tredel av universet (en lengde på fem milliarder lysår).

Les mer i denne eksterne artikkelen.

Sitat fra artikkelen:

“If we are right, this structure contradicts the current models of the universe. It was a huge surprise to find something this big – and we still don’t quite understand how it came to exist at all.”

Hjembyen til Goliat er funnet

Uttrykket "David mot Goliat" stammer fra Bibelen. Gjeteren David sloss mot soldaten Goliat som var stor, sterk og arrogant og som var spesialist i nærkamp. David vant med sin steinslynge. 

Historien kan du lese i 1. Samuelsbok kapittel 17 i Bibelen.

Arkeologoer har funnet en by som de mener er byen der Goliat bodde, nemlig byen Gat.

Les mer i denne eksterne lenken.