lørdag 30. mai 2015

Nattverdens historie

Nattverdens historie starter for 3000 år siden. Da var jødene slaver i Egypt og Gud sa at de skulle flykte fra landet. Natten før flukten skulle hver jødiske husstand slakte et lam og spise det. Hadde man ikke lam selv, skulle man gå sammen med naboen.

Man skulle bli mett av måltidet står det i GT: "Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette." (2. Mos 12)

Kjøttet skulle spises samme natt sammen med brød som ikke var hevet (usyret brød). Måltidet skulle spises mens man satt klar til å reise, med ytterklærne på. Usyret brød var et tegn på hastverk, for da har man bakt brødet før det har rukket å heve seg.

Jødene kom seg ut av Egypt. Så gikk det mange hundre år og jødene holdt hvert år fremdeles liv i påskemåltidet. Måltidet besto nå av mange deler som på ulike måter skulle minne dem om at de dro fra Egypt.

Påskemåltidet ble ikke bare et minnemåltid om flukten vekk fra slaveriet, men det ble også en forventning om kongen som de ventet på – Messias. Derfor satte man gjerne frem et ekstra vinglass i tilfelle Messias skulle dukke opp akkurat den kvelden i akkurat det hjemmet (kilde: Lundes bibelleksikon).

Det var etter hvert blitt slik at det var bare i tempelet man kunne slakte lam til påske, man gjorde ikke det i synagogene. I år 70 ble det store tempelet i Jerusalem revet. Derfor er det mange jøder i dag som ikke spiser lam i påsken, for de har ikke noe sted å slakte lammet. De lager derfor heller en kyllingrett, i påvente av at tempelet skal reises igjen.

Men 50 år før tempelet ble revet, altså for omkring 2000 år siden, ba jøden Jesus sine venner om å gjøre i stand et rom slik at også de kunne feire påskemåltidet.

Lukas skriver i NT: «Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid.»

I det rabbinske skriftet Mishna fra år 200 står det detaljert om påskemåltidet. Man skulle blant annet drikke fire glass vin i løpet av kvelden, utblandet med vann. Hvert av glassene hadde en spesielt hensikt. Etter glass nummer to skulle man fortelle om flukten fra Egypt, det vil si lese opp fra de gamle skriftene. Etter måltidet drakk man glass nummer tre og fire, da sang man også takkebønn og andre del av de faste lovsangene.

En av de faste lovsangene var salme 117 «Lovsyng Herren, alle folkeslag, pris ham, alle stammer!» I de gamle salmene og i denne påsketradisjonen lå det altså føringer om at Gud hadde tanker eller en plan for alle mennesker på jorda, ikke kun for jødene.

Til det første vinglasset skulle man be en takkebønn der man sa at Gud er konge i universet og er skaperen av frukten på vintreet. Her er noe av hva Lukas forteller om påskemåltidet med Jesus:

«Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»

Jesus bruker «vintreets frukt» til å komme med en opplysning om seg selv, de andre får et hint om at noe alvorlig skal skje. Dette var Jesu siste måltid, han skulle aldri mer drikke vin, "før Guds rike er kommet".

Lukas fortsetter: "Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

Matteus skriver: "Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»

Jesus gjør altså en vri med påskemåltidet som skulle minne jødene om at Gud hjalp dem ut av Egypt, Jesus ber disiplene spise som et minne om Jesus. Vel, på en måte gjør han ikke noen vri. Tror man at Jesus er Gud, da er både gammel og ny måltidstradisjon til minne om Guds handlinger som setter folk fri.

Usyret brød var et symbol på noe som var uten synd. Når Jesus deler brødet og sier det er hans kropp, forteller han indirekte at han er uten synd.

Lukas skriver så: "På samme måte tok han begeret etter middagsspisingen (deipnēsai) og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere."

Her utdyper Jesus hva måltidet skal minne disiplene om senere. Det handler om at han må dø for andres skyld.

Markus skriver: "Mens de spiste, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Ta imot, dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det. Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange. Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.»

Altså:

  • Jesus er uten synd (dette er min kropp). 
  • Jesus skal ofre seg for andre (dette er mitt blod). 
  • Det skal skje i løpet av få døgn (Jesus skal ikke drikke vin mer).
Matteus og Markus skriver også: "Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget."

Alt tyder på at måltidet der Jesus innstiftet nattverden, var en tradisjonelt påskemiddag man kunne bli mett av, og at det ikke var snakk om en liten kjeks og et eggeglass med vin, slik nattverd er i dag. Jesus hentet nattverden (brød og vin) ut fra en middag som sto på bordet.

Ordet nattverd finnes ikke i Bibelen, så man kan diskutere hva man skal kalle hva. Kanskje det er bedre å si "Herrens måltid" om hele kvelden, det er et uttrykk de første kristne brukte. Man gikk fra påskemåltid en gang i året til Herrens måltid så ofte det passet. Man gikk fra å minnes Guds hjelp som frelser for jødene ut av slaveriet til å minnes Guds hjelp som frelser for alle.

De første kristne fulgte opp Jesu oppfordring om å gjøre dette til minne om ham. Vi kan lese om "Herrens måltid", om å "bryte brødet", om "Herrens beger" osv i brevene som apostlene skrev etterpå og som finnes i Bibelen.

Men hva mente Jesus med "gjør dette"? Mente han kun å dele et brød og et glass vin? Eller mente han å dele et brød og et glass vin midt i en middag? Eller mente han å dele et brød og et glass vin under en middag i et hjem? Hva er obligatorisk?

Det er ikke sikkert Jesus mente at alle tre poengene var obligatoriske; både nattverd, middag og hjem. Men i Bibelen kan vi i se at de første kristne fulgte opp med alle tre poengene. De møttes i hjemmene, de bygde ikke kirker. I hjemmene spiste de middag sammen og da delte de også nattverd.

Den opprinnelige instruksjonen om måltidet i Egypt var at man skulle bli mette (2. Mos 12). Det greske ordet som Lukas bruker 1000 år senere i Jerusalem i hans beskrivelse av Jesus og påskemåltidet/nattverden, er deipneo, noe som betyr kveldsmåltid. På den tiden hadde man to måltider om dagen, man hadde først en lett frokost på formiddagen og så et tyngre hovedmåltid om kvelden. I dag vil vi kalle det middag. Når Lukas skriver at Jesus tok vinen "etter måltidet", kan det gjerne oversettes med "etter middagen".

Også de andre evangeliene bruker dette greske ordet som kan oversettes til middag. Noen ganger står det i verbs form. Å ta vin etter måltidet passer også med skikken omkring påskemiddagen med de fire vinglassene, der glass to og tre skulle tas etter måltidet.

Jesus innstifter altså nattverden midt i en middag: 
  • Den opprinnelige instruksjonen gikk ut på at man skulle bli mett 
  • Lukas nevner at et lam skal slaktes. 
  • Lukas og andre bruker det greske ordet for middag. 
De første kristne fortsatte i årene etterpå å samles rundt en middag: 
  • Paulus kjefter på korinterne som lar noen sitte sultne under Herrens måltid. 
  • Også Paulus bruker det greske ordet for middag, og kobler det til nattverden. 
Brødet til middagen var usyret, som et symbol på noe uten synd. Flere år senere skriver Paulus til menigheten i Korint: "Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød."

Å bryte brødet, altså dele nattverd, er en troshandling der man uttrykker at man er så heldig at man får være en del av noe som er uten synd, selv om man selv er en synder.

"Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp". Symbolsk kan det se ut til at det er viktig at nattverdbrødet er ett brød som så deles i menigheten. Det skal ikke være mange små kjeks som er bakt hver for seg, for det kan i tilfelle symbolsk tolkes som mange små jesuser.

Matteus skriver om de usyrede brøds høytid:

"Mens de holdt måltid (eller: mens de spiste), tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»

Legg merke til at det står "mens de holdt måltid", det er da Jesus deler ut brødet. Det er ikke brødet som er selve måltidet. Man kan si at brødet er en del av måltidet, men man kan ikke hevde at måltidet kun besto av en brødbit til hver.

Matteus fortsetter:

"Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.»

Kristen tro går ut på at Gud finnes, at mennesket er syndig, at Jesus er Gud som ofret sitt liv slik at kontakten mellom Gud og mennesker igjen kunne opprettes, og at dette offeret skjedde på et kors der Jesus blødde.

Deltar du i nattverden, sier du på en måte at "Ja, denne avtalen vil jeg gjerne være med på, nemlig at Gud tilgir mine synder."

Symbolikken med blod går også tilbake til jødenes flukt fra Egypt. Da fikk jødene beskjed fra Gud om at da påskelammet var slaktet, og som de skulle bli mette av, skulle de ta blod fra lammet og male rundt ytterdøra. Den natten døde de førstefødte egypterne, men jødenes førstefødte ble spart.

Symbolikken er overførbar til Jesus 1000 år senere. Da er det en kar som heter Johannes som ser Jesus komme gående. Johannes kaller da Jesus for "Guds lam". Symbolikken er at Jesus, som var helt uskyldig og uten synd, slik et lam er, skulle ofres og at hans blod kunne da sammenlignes med lammeblodet som jødene malte på døra for å beholde livet og for å slippe unna slaveriet for å være frie.

Flere år etter Johannes skriver Paulus: "For vårt påskelam er slaktet, Kristus."

Det hebraiske ordet Messias er på gresk Kristus. Paulus satt ikke til bords med Jesus den påsken, for Paulus ble kristen senere. Men brevet som Paulus sendte noen år senere, viser at han trodde at det var Messias som satt til bords den kvelden, for han kaller Jesus for Kristus.

Når Paulus skriver "For vårt påskelam er slaktet, Kristus." sier han også at de kristne i Korint er som usyret brød, altså uten synd som symbolikken var for slikt brød. Samtidig oppfordrer han dem til å rense ut den gamle surdeigen, for "Dere har sannelig ikke mye å være stolte av!" I menigheten i Korint var det kaos, folk både lå med hverandre og lå i rettssaker med hverandre. Med andre ord; selv om man tror på Jesus som vår frelser og at Gud dermed tilgir synder, og at man i Guds øyne dermed ses på som usyret brød, så skal man fortsatt forsøke å bli et bedre menneske.

Enkelte mener at når Jesus bruker ordet minne, så kanskje mener han også en indirekte deltagelse. For etter gammel tradisjon skulle hver nye jøde som selv ikke hadde opplevd flukten fra Egypt, men som spiste påskemåltidet flere generasjoner senere, anse det som om han hadde vært med på det opprinnelige påskemåltidet. Man skulle altså anse det som om man selv hadde deltatt i flukten. Derfor kan det hende at ordet minne også skal bety at vi som tror på Jesus, og som tror vi er "ett med ham", skal anse det som om at vi selv har vært på korset.

Paulus skriver til menigheten i Roma:

"Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden."

I gamle tider kunne også den jødiske husfaren ta på seg en hvit kjortel som tegn på at han var kveldens prest under det tradisjonelle påskemåltidet. Det er altså fra gammelt av tradisjon for at man ikke trenger en "proff" prest når man holder påskemåltid. Når de kristne senere holdt sine samlinger, er det ikke noe tegn til at det var prester der eller at de tok på seg hvit kjortel. De første kristne praktiserte "det allmenne prestedømme", det betyr at man ikke har behov for proffe prester. Hvem som helst kristen kan være prest når som helst og har rett til å døpe eller dele nattverd.

De kirkesamfunnene som i dag krever at det skal være en proff prest som deler ut nattverden, bryter både med jødenes skikk og de kristnes skikk.

Jesus innstiftet ikke nattverden inne i tempelet eller i en synagoge. Da den første vekkelsen kom i pinsen rett etter, og 3 000 ble kristne, gikk det derfor ikke lang tid før det var nattverd i flere hundre hjem, slik NT viser. "I hjemmene brøt de brødet". De første kristne hadde ikke særskilte prester, for Peter kaller alle kristne for prester. Man delte derfor nattverd i hjemmene uten proff prest.

Men i løpet av den lange kirkehistorien sluttet de kristne å samles i hjemmene. Den romerske keiser Konstantin begynte å bygge kirker. Etter hvert kom det kirkelig forbud mot å ha måltid i kirkene. Det er ikke så rart, for det blir så mye organisering når man samles i en kirke der flere hundre skal ha middag. Det er mye lettere å organisere middag med nattverd i et hjem, slik de første kristne praktiserte.

I kirkene endte man opp med å stå i kø for få en kjeksbit. I en periode fikk ikke menigheten nattverd i det hele tatt, det var forbeholdt prester og andre kirkelige statuspersoner. På et av de mest kjente kirkemøtene bestemte man utrolig nok at biskoper skulle få nattverden før prestene. Allerede tidlig i kirkehistorien ser man at skikkene er i konflikt med apostlenes lære.

Frelsesarmeen har et bra slagord der man først går inn for å stilne sulten til folk. Man orker ikke høre på teologiske utlegninger eller delta i samtaler dersom man er sulten og lurer på hvordan man skal skaffe mat det neste døgnet. Samme idé hadde de første kristne, de hadde kjærlighetsmåltider der fattige kunne bli mette.

Å spise et måltid sammen gjør at man automatisk setter ned tempoet og at man begynner å snakke sammen. Det var genialt gjort av Jesus å innstifte nattverden under påskemiddagen. Når man samles på den måten, kan man høre hvordan de andre har det, slik kan man for eksempel trøste hverandre eller be for hverandre. Å trøste og å be, er to av veldig mange verdier i NT som får mulighet under en middag.

Middag med nattverd binder også sammen GT og NT.

Under en middag kan man samtale, det gir også rom for mer presis undervisning. I antikken foregikk undervisning gjerne i form av en samtale. I dag går gjerne pastorer frem og tilbake på en scene og roper ut sin undervisning uten at det er mulig å komme med kommentarer, spørsmål, tillegg eller rettelser. Eller så har vi prester som ikke underviser i det hele tatt, men som heller preker om hvordan takle samlivet. 

Det er mange grunner til at kristne bør finne frem igjen samlingsformen som de første kristne praktiserte. Mye av symbolikken blir også lettere å få med seg når man spiser en middag og har nattverd slik det er beskrevet i Bibelen.

Det er ikke enkelt å tisse

Her er nok et eksempel fra kroppen vår som viser at evolusjon umulig kan stå bak:

Kroppen inneholder mye vann. Mister vi 15 prosent av vannet, får vi hjerteproblemer, konsentrasjonsproblemer, hodepine osv. Mister vi 25 prosent, dør vi.

Kroppen må altså stabilisere mengden vann så nøyaktig som mulig hele tiden. I regnestykket som pågår kontinuerlig, må kroppen ta hensyn til at vi mister vann når vi puster, svetter og tisser. Den må ikke bare ta hensyn til dette, men den må selv bestemme hvor mye vi for eksempel skal tisse.

Hypothalamus i hjernen krymper når det er lite vann i kroppen, da påvirkes noen reseptorer slik at hypothalamus produserer et hormon som kalles ADH. Hormonet gir deg en følelse av å tørste. ADH lagres i hypofysen.

I nyrene er det reseptorer som tolker mengden ADH som er sendt ut i kroppen. Dermed vet nyrene hvor mye vann som skal slippes tilbake til kroppen og hvor mye vann som skal sendes ut av kroppen via urinblæren. Er det mye ADH, holder nyrene tilbake vann.

Hvordan gjør nyrene dette? Medisinsk forklares det slik: "Her øker ADH vannpermeabiliteten, slik at mer vann trekkes fra tubulusvæsken til det interstitielle vev i nyremedulla ved hjelp av den osmotiske gradienten."

Nyrene renser 180 liter vann hver dag. Hvis det er en feilkobling eller feilprogrammering i nyrene, og alt det rensede vannet går ut av kroppen, vil vi dø i løpet av 90 minutter!

Har du for mye eller for lite ADH, vil du dø. Har du ingen ADH-reseptorer, vil du dø. Er ikke din hypotalamus utstyrt med de riktige reseptorene, vil du dø.

Det er ADH-reseptorer i både hjernen, i nyrene og i leveren. ADH-hormonet er også viktig for hukommelsen og utvikling av sosiale relasjoner, samt reguleringen av mengden salt i urinen.

Dette avanserte opplegget hvor alt henger sammen med alt, kan ikke ha blitt til ved evolusjon, for evolusjon skal i tilfelle skje ved ett skritt om gangen.

I en eventuell evolusjon må man spørre hvordan vi klarte å regulere vannet før kroppen utviklet evnen til å lage ADH. Eller hvordan vi klarte oss før kroppen utviklet evnen til å produsere akkurat riktig mengde ADH. Eller hvordan vi klarte oss da vi hadde utviklet ADH, men ennå ikke hadde utviklet ADH-reseptorer i de ulike organene. Eller hvorfor utviklingen av ADH-reseptorer skulle gi en fordel i evnen til å overleve, før kroppen hadde utviklet ADH. Og slik kan man fortsette å stille spørsmål.

Eksempelet med hvordan kroppen regulerer mengden vann, viser at evolusjon ikke har forklaringskraft når det gjelder et maskineri der alle delene må være på plass samtidig for å ha noen funksjon og der mangelen på en maskindel er dødelig.

fredag 29. mai 2015

De første kristne: Alle var prest

De første kristne sa at alle kristne er prester. Det er teologisk poeng som indikerer at alle stiller likt når det gjelder religiøse rettigheter og plikter. 


Hver enkelt er utstyrt med ulike gaver, men NT viser at alle kristne kan døpe, dele ut nattverd og be for andre, på den måten stiller de likt. Helt fra Det gamle testamentet (GT) i Bibelen ligger det en plan om å skape et kongerike av prester, det vil si at alle er prester og Jesus er konge over prestene.

Med dette teologiske utgangspunktet er det lettere å forstå at de første kristne organiserte seg ikke-hierarkisk og at de delte nattverd i hjemmene uten å være avhengig av en spesiell seremoniprest eller en prest som skal være en mellommann mellom mennesker og Gud.

Både apostelen Johannes og apostelen Peter skriver i NT at alle kristne er prester. Peter skriver et brev som han retter til alle kristne, han oppfordrer alle til å bli et hellig presteskap. Etterpå bruker han også uttrykket kongelig presteskap om alle kristne (Peters 1. brev 2,9).

Det greske ordet for prest er hiereus og ordet Peter bruker varianten hierateuma som betyr presteskap. Ordet hiereus brukes i NT både om jødiske prester og om ikke-jødiske prester (Apg 14:13). Så ordet som Peter bruker, er et generelt ord for prest uavhengig av religion. Det radikale budskapet fra Peter og Johannes er at i kristne miljøer er alle prester, ikke bare noen få.

I Det gamle testamentet kan man se at det ble vanlig med særskilte prester, selv om den langsiktige planen var det allmenne prestedømme. Det har sin teologiske forklaring blant annet i at Guds ånd ennå ikke var blitt allemannseie, man måtte derfor ha seremonier og særskilte prester for å holde troen gående gjennom generasjonene. I GT varsles det at det skal komme en dag da Guds ånd skal spres. NT forteller at den dagen kom bare noen dager etter at Jesus var korsfestet og hadde stått opp igjen. Da, på pinsedagen, siterer Peter profetien fra GT, man går fra GT-paradigme til NT-paradigme, fra noen få prester til at alle er prester.

I Johannes Åpenbaring finner du prestetekstene her: 1:6 og 5:10 og 20:6. Både Peter og Johannes bruker hiereus-ordet når de forteller at alle kristne er prester.

Hva med dagens prester? Hvorfor kaller de seg prester når alle kristne skal være prester? Det skjedde en hierarkisk utvikling i generasjonene etter de første kristne. I et forsøk på å forsvare sin rolle forsøker dagens prester å hente støtte fra ordet eldste i Bibelen. Men de som i Bibelen blir kalt eldste, var ikke prester, de hadde ikke særskilte religiøse plikter eller rettigheter. De eldste var derimot omsorgsfulle husverter for de kristne samlingene i hjemmene.

Det finnes to ulike greske ord:
  • hiereus / hierateuma = prest / presteskap 
  • presbuteros = eldste 
Å oversette presbuteros til prest, er ikke riktig. Mange bibler på engelsk skriver ofte priest for eldsteordet og da får dessverre ikke leseren med seg forskjellen på jødisk prest i tempelet og kristen eldsteperson. 
  • jødisk prest = hadde tjeneste i tempelet i Jerusalem 
  • jødisk eldste = noen av dem deltok i rådet som bestemte i samfunnet 
  • kristen prest = alle kristne 
  • kristen eldste = åpnet sine hjem for samlinger 
Flere steder i NT ser man figurene opptre samtidig. For eksempel blir jødiske tempelprester sinna på Peter fordi han taler om Jesus på tempelplassen, Peter havner da foran det jødiske rådet hvor det sitter jødiske eldste pluss den jødiske øverstepresten. Henger du med? Ingen av de prestene var kristne.

Man kan også ta en kikk i GT, der er det tydelig forskjell på prester og eldste. De to gruppene kan til og med opptre i samme tekstavsnitt – det er helt klart at en eldste ikke er en prest.

I GT går prester inn i tempelet, det var hellige steinbygninger og rom som er stengt for folket. Apostelen Peter i NT oppfordrer kristne derimot til å bli levende steiner. Den hellige bygningen skal byttes ut med kroppene til kristne. Alle kristne kan være prest der de er; hjemme, på jobben, på reise. Kroppen er et tempel. Det er en dramatisk forandring fra GT. Men forandringen er varslet i GT, så det er ikke noe konflikt mellom GT og NT.

Brevet fra Peter rettes til kristne som var utsatt for store prøvelser, lidelser og undertrykking. Blant mottagerne var det blant annet slaver, det står i brevet. Var du slave i antikken og kanskje ble misbrukt seksuelt hver uke, og du måtte snike deg ut for å komme til noen kristne samlinger, ble du av Peter likevel kalt for et hellig presteskap.

Ord forandrer innhold gjennom tiden, det er en pedagogisk utfordring når man skal fortelle om de første kristne. To personer kan i dag bruke samme ord, for eksempel ordet eldste, men legge helt ulik betydning i ordet. 

I dag er eldste blitt styremedlemmer i kirkene, de kan skjære gjennom i ansettelser, vedtekter og teologiske spørsmål. I antikken var derimot de fleste som ble kalt eldste, slett ikke kristne. De var rett og slett eldst i familien, og da arvet man huset og verkstedet. Som eldste hadde man hus og verksted der barn, svigerbarn og barnebarn bodde. Kanskje hadde man også en plass i landsbyens råd.

Som eldste var man derfor den gangen i posisjon til å invitere folk hjem. De kristne eldste var omsorgsfulle husverter for kristne middagssamlinger. 
I dag er de blitt styremedlemmer eller prester, dermed er rammene for samlingene blitt svært endret. Man har fått et hierarki der noen skal bestemme samt være gudstjenesteprodusenter og de fleste andre skal lytte mot betaling. Vi har til og med fått prester som streiker og som får lønn fra staten. 

Det er på tide å røske opp i gamle tradisjoner. Kristne må gå inn for at alle er prest.

lørdag 23. mai 2015

Utrolig: Millioner av europeere valgte samme lottotall i forrige uke!

Nei, du forstår straks at overskriften er bare tull, for det er matematisk usannsynlig. Men hva med denne overskriften:

Utrolig: Konvergent evolusjon blant millioner av europeere i fjor!

Er man evolusjonist, må man tro på overskriften og samtidig gå inn for matematisk magi. Forskere kom nemlig med en nyhet i fjor om Svartedauden og genene våre; de kalte det "konvergent evolusjon".

Hva er konvergent evolusjon? Først må man definere vanlig evolusjon; det er påstanden om at tilfeldige feilkopieringer i genene kan lage oppskriften på nye avanserte kroppsdeler, for eksempel et øye.

Evolusjonistene tenker seg da at dersom to ulike dyr har samme egenskap, for eksempel at begge dyrene har øyne, da er dyrene i slekt. Så tegner man opp et slektskart med en tenkt forfar som var den første som fikk utviklet øyne.

Men så får ikke evolusjonistene slektskartene til å stemme. Hva gjør de da? Jo, da sier de at den samme egenskapen må ha oppstått hos to dyrearter som ikke er i slekt. Øyne må ha blitt utviklet flere ganger uavhengig av hverandre. Det kalles "konvergent evolusjon".

De mener altså at hos en dyreart skjedde det en enorm lang kjede av kopieringsfeil i DNA-et og dette skapte DNA-oppskriften for hvordan for eksempel et øye skal skrus sammen. De andre dyreartene gikk da rundt i blinde. Men så plutselig begynte det samme å skje med en av de andre dyreartene. Dyrearten opplevde da nøyaktig samme lange rekke av kopieringsfeil i DNA-et gjennom millioner av år og endte opp med et øye akkurat som den første dyrearten. Dermed var det to dyrearter som hver for seg hadde utviklet øyne å se med.

Dermed kan man påstå hva som helst innen evolusjon, fordi man bytter forklaring ut fra hva problemet er. Ligner to dyr på hverandre, kan man si: "Ja, det er fordi de har felles forfar". Men man kan også si: "De ligner hverandre fordi de IKKE har felles forfar." Begge deler er lov å ha som forklaring innen evolusjonsteorien. Det første kalles evolusjon, det andre kalles konvergent evolusjon.

Så til nyhetssaken om Svartedauden: Forskere har funnet ut at de som overlevde Svartedauden i Europa har noen gener felles. Greit, det er ikke så rart. Det rare er å kalle det evolusjon eller konvergent evolusjon.

Svært mange europeere døde av Svartedauden, men det var en del som overlevde, antagelig fordi de var utstyrt med en liten DNA-kombinasjon som sterkere kunne slå tilbake infeksjonen.

Hvordan får man en slik spesiell DNA-kombinasjon? Det er tre teoretiske muligheter:

a) Man arver fra en av sine foreldre (dette er ikke evolusjon, for genet ligger allerede innbakt hos mor eller far)

b) Kroppen selv skrur et gen av eller på eller setter i gang en instruksjon om å skru sammen et nytt gen (dette kalles epi-genetikk og er ikke evolusjon)

c) Tilfeldig mutasjon (dette er i tilfelle evolusjon, dersom det ikke samtidig skader individet/arten et annet sted)

Forskerne bruker altså uttrykket "konvergent evolusjon" om de millioner av personer som overlevde Svartedauden. Forskerne mener altså at millioner av individer fikk samme tilfeldige kopieringsfeil da Svartedauden kom. Millioner av europeere valgte akkurat samme lottotall!

Nei, noe så usannsynlig må man holde borte fra seriøs vitenskap. De som overlevde, må være innenfor forklaring a eller b over. Enten hadde de overlevelsesgenet fra før, eller så var det et styringsgen involvert som så fikset et overlevelsesgen.

Epi-genetikk er styringsgener som "lukter" på miljøet som individet beveger seg i. Opplever individet sult, varme eller vind, eller angrep fra virus eller bakterier, da tar noen ganger et styringsgen grep og skrur av eller på nødvendige gener. Slike styringsgener kan til og med skru sammen nye gener, det er ikke snakk om tilfeldige kopieringsfeil som evolusjonsteorien bygger på.

Når gener er skrudd av eller på, eller lignende, kan endringen noen ganger gå i arv til neste generasjon. På den måten kan du arve noen av bestemors opplevelser. Dersom bestemor sultet, kan det hende et gen i kroppen hennes ble skrudd av eller på "med vilje" fordi kroppen er programmert til akkurat det.

Instruksjonene ligger allerede i genene, det er ikke snakk om tilfeldige mutasjoner, det er altså ikke snakk om evolusjon.

Noen av de overlevende fra Svartedauden hadde innvandret fra India en del generasjoner tidligere. Men i India, og i andre deler av verden, finner man i dag ikke jeg-vil-gjerne-overleve-svartdauden-genet. Et eller annet må ha skjedd etter at de innvandret til Europa, siden de overlevde.

Forskerne bak rapporten kaller det konvergent evolusjon når både europeere og innvandrere til Europa overlevde Svartedauden og bærer samme type gen i dag.

Men når forskerne velger å bruke begrepet "konvergent evolusjon", må de mene at millioner av individer i Europa trakk samme tilfeldige lottotall - hver person opplevde samme tilfeldige feilkopiering på nøyaktig samme sted i den enormt lange DNA-kjeden), enten de var europeere eller innvandrere.

Men det er antagelig ikke det forskerne mener, de er ikke så dumme. Det er bare det at evolusjonsordene er helt utvannet og brukes om fenomener som slett ikke er evolusjon... Dermed blir folk opplært til å tro at fisk kan bli mennesker.

Epi-genetikk kan sammenlignes med styringsprogrammet på PC-en din. Det er ikke noe mystisk i at millioner av PC-brukere opplever at programmet Word starter når de trykker på Word-ikonet. Det skyldes ikke tilfeldigheter. Man kan ikke rope ut: "Evolusjon!!" bare fordi PC-en din makter å starte Word.

Så er det noen som ikke får frem Word fordi programmet eller PC-en er blitt ødelagt, det skyldes feil, slik er det dessverre. Man kan heller ikke kalle slike feil for evolusjon, for evolusjon skal jo gå oppover. Evolusjon er i tilfelle at du kopierer Word-programmet frem og tilbake mellom to PC-er noen tusen ganger og så har du plutselig fått programmet Photoshop på PC-en på grunn av kopieringsfeil.

Det kan altså være at av alle som ble smittet av Svartedauden, så var det mange som opplevde at kroppen selv skrudde på et gen, på grunn av den samme ytre miljømessige påvirkningen, noe som gjorde at de overlevde. Det gjaldt enten de var europeere eller innvandrere. Dermed er det samme genet slått på i etterkommerne. De som bodde i India, eller andre steder på jorda, opplevde ikke Svartedauden, deres gener ble derfor ikke slått på.

Jeg vet ikke om dette er den beste mulige forklaringen, men jeg tror i alle fall ikke på at millioner av mennesker opplevde den samme tilfeldige mutasjonen samtidig, det er matematisk overtro.

Forskerne fant for øvrig at innvandrerne fra India deler et pigmentgen med lokale europeere der innvandrerne har slått seg ned. Med andre ord er det en indikasjon på at innvandrerne fikk barn med de lokale europeerne. Innvandrerne hadde bodd i Europa i over 300 år da Svartedauden kom. De innvandrerne som overlevde, kan altså ha arvet det viktige genet.

Historien kan altså være slik: De som hadde overlevelsesgenet, eller som fikk det skrudd på, overlevde. De som overlevde, fikk barn og barnebarn og dermed ble genet spredd til mange.

"Vi kan bevise at evolusjon skjer!" sier noen forskere. "Hver gang vi legger disse bakteriene i denne suppa, så muterer de!" Når man sier "hver gang", bør varsellampen lyse. For da er det ikke en tilfeldig mutasjon, altså evolusjon, men det er en styrt endring, altså epi-genetikk, altså ikke evolusjon.

For å si det kort: Det er mye som kalles evolusjon som slett ikke er evolusjon. Men det er ikke lett å skille snørr og bart når begge deler kalles snørrebart.


http://www.pnas.org/content/early/2014/01/30/1317723111

http://medicalxpress.com/news/2014-02-black-death-convergent-evolution-immune.html

http://www.nrk.no/viten/_-svartedauden-ligger-i-genene-vare-1.11534893

lørdag 16. mai 2015

Kjøttetende sædcelle med badehette


På tuppen av sædcellene er det et stoff som kan spise seg gjennom veggen rundt eggcellen. Uten dette stoffet kan ikke mennesker formere seg, for sædcellen er nødt til å trenge gjennom eggcellen og avlevere sitt DNA. (Foto: Wikipedia)

Heldigvis er sædcellene utstyrt med en badehette som dekker til stoffet, ellers hadde sædcellene spist hva som helst på veien til eggcellen. De hadde antagelig startet med å spise på celleveggene der de ble til, i skrittet til mannen.

Eller så ville sædcellene ha spist på en av de ekstremt mange cellene som finnes på veien frem til eggcellen. Problemet er at sædcellen har bare én mulighet. Når sædcellen fyrer av sitt skudd for å lage hull i eggcellen, så er det ikke flere skudd igjen i magasinet.

Men heldigvis har altså sædcellen badehette på og kan komme helt frem til eggcellen uten å sløse bort den ene patronen.

Når sædcellen er fremme hos eggcellen, fjerner eggcellen badehetten som er på sædcellen. Dermed slippes det kjøttetende stoffet fri fra tuppen på sædcellen og sædcellen klarer å lage en tunnel inn til eggcellen.

Det er en genial løsning at det er kvinnens eggcelle som fjerner badehetten. På den måten tar ikke sædcellen av badehetten for tidlig.

Et slikt system kan ikke oppstå ved evolusjon, for evolusjon skal i tilfelle skje gradvis. La oss si at evolusjonen med en rekke skrivefeil i DNA-et klarte å lage en badehette til mannen. Men det er ikke nok, for man trenger også en rekke mutasjoner i kvinnen slik at hennes kropp fjerner badehetten i nøyaktig riktig øyeblikk.

Det er usannsynlig at to ulike mutasjonsrekker skjedde med en kvinne og en mann som levde i samme skog i samme generasjon.

Og i tilfelle det usannsynlige likevel skjedde, hvordan formerte menneskene seg før mannens badehette og kvinnens badehette-fjerner kom på plass?

Hele systemet må være på plass samtidig, ellers virker det ikke. Man kan ikke trinn for trinn gjennom mange generasjoner bygge dette systemet, for systemet handler om nødvendige deler til forplantning.

Systemet er egentlig enda mer avansert. Sædcellene må også ha en bevegelig hale for å kunne komme seg fremover. Uten den motoren kan ikke menneskene formere seg.

Og for at halen skal kunne lages, må sædcellene først bade i flere ulike stoff. Også stoffene må være til stede for at systemet skal virke.

I tillegg er det slik at sædcellene har ikke nok bensin for å komme helt frem til eggcellen. På veien gir kvinnens kropp sædcellene mer bensin. Også dette må være på plass samtidig med alt det andre.

I kvinnen er det også muskler som til vanlig skyver rusk og rask ut av kroppen. Sædcellene kommer ikke frem når de må svømme mot strømmen. Heldigvis forstår kvinnens kropp at det er ankommet sædceller, dermed snus muskelbevegelsene slik at sædcellene svømmer medstrøms. Også dette må være på plass.

I tillegg må hypofysen i hjernen være på plass, det er den som bestemmer at produksjonen av sædceller skal starte. Kvinnens egg har også den evnen at det lukker seg lynraskt når en sædcelle har kommet inn.

Det er umulig å se for seg at alle systemene og delene skal ha blitt utviklet én etter én, for i mange av eksemplene kan ikke menneskene formere seg uten at alt er på plass.

Dette er nok et eksempel på at evolusjonsteorien ikke holder mål.

søndag 10. mai 2015

Hierarki-teologien i Hillsong

"Hver del av vårt liv der vi ikke vil ha lederskap, det er et opprør mot Gud." Hillsong-pastor i Stockholm.

Hillsong er et kirkesamfunn med hovedkontor i Australia. Den har utviklet et konsept for hvordan drive kirke, med sterk vekt på musikk og detaljert organisering. Du kan kopiere konseptet dersom du blir godkjent og du aksepterer at grunnleggeren i Australia blir din leder.

Hillsong har datterkirker i flere land, blant annet i Sverige.

I Norge er OKS-kirken og Intro-kirken vennskapskirker med Hillsong slik at de nå og da får lov til å snakke med den australske grunnleggeren Brian Houston og hans medarbeidere for å få tips om deres arbeidsmetoder.

Lederteologien til Hillsong

Mange norske kristne reiser til Hillsong i Australia for å la seg inspirere. Der er det blant annet en lederskole med 900 elever hvorav 40-50 er norske. Også Hillsong i Stockholm holder lederskole, den går over 28 uker og koster 7995 kroner.

Lead pastor Andreas Nielsen i Stockholm sier i en preken på nettet:

  • "Hver del av vårt liv der vi ikke vil ha lederskap, det er et opprør mot Gud."
  • "Så kan du si: Jeg bøyer meg bare under Gud. Vel, da er du Messias 2.0. Og da behøver du virkelig nytt lederskap i ditt liv. (...) For Jesus delegerte til menneskelig lederskap."
  • "Alle ting står og faller på lederskap."
  • "Lederskap er alltid svaret."
  • "Brist på lederskap er alltid problemet."
  • "Alt lederskap starter med at du posisjonerer deg under lederskap."
  • "Gud vil aldri noensinne arbeide gjennom noen ledere som ikke vil bli ledet."
  • "Jesus kommer ikke til å sette opp strukturene i kirken. Han vil at vi skal gjøre det."
Det er dermed liten plass til å si "Jesus er Herre", slik de første kristne sa. 

Selv mener jeg det er fint at kristne tar initiativer og at kristne kan støtte hverandres prosjekter. Men det betyr ikke at man har teologisk plikt til å bøye seg under en "lead pastor". Hverken lead pastor, konseptkirker, kirkebygninger eller scenepastorer finnes i Bibelen.

Hillsong har 10 idealer man skal følge. Ett av dem lyder: "Submission to authorities."

Man får en effektiv organisasjon når man lærer bort at det er opprør mot Gud dersom man ikke følger hierarkiet. Med en effektiv organisasjon kan man lage imponerende sceneshow og tiltrekke seg nye medlemmer.

Men en slik lederteologi bør diskuteres. Uten religiøst hierarki kan kall fra Jesus lettere slippe gjennom. Og timene som går til å drive kirkeforetaket, kan byttes ut med å se enkeltmennesker i hverdagen.

Dersom man samles som venner i hjemmene slik de første kristne gjorde, faller mange av argumentene for å ha hierarkiske strukturer. 

lørdag 9. mai 2015

Konseptkirke



Ser du ikke filmen over, gå hit

Filmopptaket er hentet fra nettsiden Aletheia som er skeptisk til at kirker henter inspirasjon fra nattklubber når man skal ha gudstjenester. Lyden er så høy at man leter etter ørepropper. Enkelte fleiper med at man må ha egne bønnemøter der man ber om helbredelse for de som er blitt hørselsskadet på gudstjeneste.

Overskriften til artikkelen på Aletheia er "Suksess for franchisekirken Hillsong".

Franchise? Jeg har tidligere skrevet om både kirkesamfunn, foretakskirker og scenekirker, noe som er konstruksjoner jeg er teologisk skeptisk til. Franchise er en enda en beskrivelse av dagens kirker. Etter avtale låner man et kirkekonsept og starter en lokal kirke. Man får tilsendt en logo og kopierer konsepteierens ideer og skikker. Starter du en slik kirke, må du også godta at konsepteieren blir din leder. 

Vi har fått enda et ord i den moderne kirkeordboken: Konseptkirke
 
Det hele virker fremmed sammenlignet med menighetslivet i Bibelen. Jesus innstiftet nattverden rundt en middag sammen med venner i et vanlig hus. De første kristne fortsatte med hjemmesamlinger. Men i våre dager er det visst ikke det bra nok å møtes menneske til menneske. Man må tilby et konsept.

I struktur ligner Hillsong på den katolske kirken. Det sitter en mann i et land langt borte, og han bestemmer liturgien - eller "slik gjør vi det i hillsongkirker".

Hvordan kan man som kristen si "Jesus er Herre" når man må følge retningslinjene til en  konsepteier i Australia?

tirsdag 5. mai 2015

Organiske menigheter i Norge

Organiske menigheter kommer under radaren siden de ikke har organisasjonsnummer, avisannonser og kirkebygning. Det er derfor vanskelig å telle organiske menigheter. Men de finnes.

Hva er en organisk menighet?

Rammene er i kortform slik: Man møtes som venner i hjemmene rundt en middag. Alle kan holde innslag. Ingen er sjef.

Organisk er muligens ikke det mest dekkende ordet, kanskje det er bedre å beskrive med idealer:

Ideal 1: Jesus er Herre

Jesus kan gi daglige beskjeder om oppdrag til hver enkelt. I organiske menigheter har man kuttet ut lederhierarkier som formelt eller uformelt kan ta plassen til Jesus. Lederne er byttet ut med tjenere, de er initiativtakere, vertskap, tilretteleggere eller lignende som ikke har religiøse monopoler eller makt til å bestemme over andre.

Man tror at Jesus kan snakke gjennom alle og da må det ikke finnes et religiøst hierarki som hindrer dette.

Samtidig lar man menigheten i fellesskap være et teologisk sikkerhetsnett, det er lov å diskutere om det siste innslaget var "innafor". Det er jo ikke sikkert at det var ideene til Jesus som ble levert i det siste innslaget.

I organiske menigheter kan alle ta initiativer, og det er anledning til å støtte andres initiativer. Men å støtte et initiativ må ikke bryte med de oppfordringene Bibelen kommer med. 


Et eksempel: I den organiske menigheten jeg deltar i, er det to personer som hver gang samler inn penger til et godt formål. Det er deres initiativ og det er lov å støtte initiativet. 

Ideal 2: Man ønsker å sette kjærligheten høyt

Man møtes på en måte som åpner for å dele kjærlighet. Rammene i samlingene er slik at man kan samtale. På den måten kan man hjelpe, trøste, rettlede og be for hverandre.

Man er også villige til å raskt omprioritere i samlingen eller blant sine venner eller i sitt liv. Kanskje har gruppen i flere uker lest Lukasevangeliet side for side, og man forventer å gjøre det samme også i dagens samling. Men så forteller Lise under middagen at hun har fått en sykdom eller at en skilsmisse står faretruende nær. Da legger man vekk Lukas den kvelden og tar seg av Lise.

Organisk betyr ikke at alt må skje impulsivt hele tiden. Men det betyr at man er villig til å bryte planen eller at man utsetter sitt innslag dersom noe annet er viktigere eller det ikke passer inn.

Hverandreverdiene er viktige.

Ideal 3: Fri flyt av gaver

Med menighet mener man alt fra den lille middagssamlingen som tre venner har til alle kristne i hele verden. Folk er utstyrt med ulike gaver som kan være til hjelp for andre. En gave kan brukes i samlingen eller i det utvidede globale menighetsbegrepet.

Dette er idealer og ingen garanti. I en tradisjonell scenebasert kirke gir rammene plass til noen få gaver. Med organiske rammer gir man bedre rom for gavene. Men folk kan likevel holde igjen sine gaver fordi de ikke føler seg frie til å bruke dem. Det er viktig at man legger de beste rammene, så kommer gavene i bruk etter hvert.

Ideal 4: Organisk misjon

I Lukas 10 ser man misjonsstrategien til Jesus. To og to av hans venner skulle dra ut for å banke på dørene og be om overnatting hos fredelige folk. Det står ikke et ord om kirkebygninger, sceneopptredener, hierarkier, prestedrakter, streikerett eller lignende som moderne kirker består av. Det står heller ikke at små grupper av kristne skal deles for å skape vekst.

Det geniale med misjonsstrategien til Jesus, er at misjonærene kan gå videre etter en tid. De bygger i bredden, ikke i høyden. I hvert hjem der folk velger å la seg døpe, har man et gratis menighetslokale. Veksten er også relasjonsbasert. Det er lett å ta kontakt med misjonæren når man har spist sammen og overnattet i samme hjem. 


Strategien krever ikke noe som helst av utstyr eller penger.

Det er kanskje ikke så lett å kopiere strategien i alle kulturer. I noen land kan folk være skeptiske til å slippe fremmede inn i huset og gi dem en seng. Men det går an å finne løsninger som ligner. 


For eksempel: De som ivrer etter å starte nye menigheter, kan starte samlinger hjemme hos noen de kjenner – og ikke hjemme hos seg selv. Slik er det lettere for initiativtakeren å gå videre etter en stund. 

Slik starter man hjemmesamlinger