Norske prester har bodd billig i husleie-subsidierte presteboliger – samtidig som de har hatt boplikt i nettopp presteboligen. Dette har vært skjult lønn. Prestene har betalt kun 3785 kroner i husleie og sluppet fordelsbeskatning.
Fra 1. september 2015 skal de få lov til å bo hvor de vil, men da må de også betale markedsleie på det stedet de flytter til. Staten har derfor bestemt, etter forhandlinger med prestene, at prestene skal få 50.000 kroner mer i årlig lønn for å betale ny husleie.
Statens årlige budsjett til prestene øker dermed med 60 millioner kroner. Dette gir en dominoeffekt.
Normalt smitter nemlig størrelsen på kirkebudsjettet over på andre tros- og livssynssamfunn. Jo mer Staten subsidierer Kirken og prestene, desto mer får humanetikerne og pinsevenner i statlig støtte. Det sier nemlig loven.
Men denne gangen vil ikke Staten at andre livssyn skal få gleden av den økte lønnen til prestene. For å stanse subsidieautomatikken, ønsker derfor Staten å endre loven. Man vil gjerne ha en lov som sier at de 50.000 kronene til hver prest ikke skal telles med når man skal beregne støtten til humanetikere og baptister.
Staten argumenterer med at prestene egentlig ikke har fått lønnsøkning - pengene har bare byttet uttrykk. Fordi tidligere fikk prestene lav husleie og det blir nå byttet ut med høyere lønn. I høringsbrevet står det om lønnsøkningen:
"...nøytraliserer virkningen for prestene av at boplikten og prestenes gamle tjenestebolig opphører"
Men det betyr egentlig at andre tros- og livssyn har fått for lite i alle år, for man har visstnok aldri regnet med subsidieringen av presteboligene når man skulle beregne støtte til ikke-prestene.
Det subsidierte husleiebeløpet til prestene kommer tydeligere frem når det veksles om til lønn. De andre, altså pinsevennene, humanetikerne, metodistene og så videre, har altså fått for lite i subsidier i alle år.
Man kan dermed påstå at Staten i alle år har brutt sin egen lov om likebehandling. Kanskje pinsevenner og humanetikere kan kreve etterbetaling? Kanskje havner man i retten etter hvert? Man kan hevde at på ti år har pinsevenner, baptister, humanetikere og andre fått 600 millioner for lite. Hvor langt tilbake kan man gå? Snakker vi milliarder her?
Det burde Staten ha tenkt på da den forhandlet med prestene.
Her er lovteksten som Staten foreslår:
"Budsjettverknaden av at prestane i Den norske kyrkja ikkje har buplikt, og liknande tilfelle, skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget etter første leddet."
Legg for øvrig merke til at det står "og liknande tilfelle". Staten har flere kort i ermet.
Har du synspunkter angående den nye loven, kan du benytte nettsiden der man sender inn høringsuttalelser (se lenke nedenfor). Det er et flott land vi lever i der også privatpersoner kan delta i høringsrunder.
Selv har jeg valgt å leve et menighetsliv uten lønnsslipper, fagforening, hierarki, foretaksnummer og statlige subsidier. Vi møtes i hjemmene som venner.
Her er høringen.
Les også:
- Hvordan humanetikerne subsidietilpasset seg og fikk en million ekstra.
- Er det økonomisk fristende å bli kirke?
- Ulovlig å være snill med 7 milliarder kroner fra Kirkens gamle dager
Foto: Sigurd Gartmann under CC-lisens. Bildet viser en prestebolig i Horten.
Kommentarer