tirsdag 23. september 2014

Lukas 2 – kommentar – juleevangeliet

Josef – Maria – Simeon – Augustus – Kvirinius - Anna - Jesus

Kanskje Josef og Maria slett ikke forsøkte å ta inn på et herberge, men de tok inn hos slektninger? Kanskje det var rom å få hos slektningene, men det var ikke plass på det rommet da fødselen startet? Mer om det lenger ned.

I en av husmenighetene jeg tilhører, har vi denne høsten startet å lese Lukasevangeliet i Bibelen. Teksten finnes i ulike oversettelser, her er Lukas i King James.

Folketellingen til Augustus

Lukas skriver om en folketelling som pågikk etter ordre fra keiser Augustus. I Romerriket holdt man folketellinger ikke bare for å hente inn skatt, men også for å sjekke hvem som skulle inn til obligatorisk militærtjeneste. Jøder, slik som Josef, var unntatt romersk militærtjeneste.

Ordren fra keiseren lød at "hele verden" skulle telles. Den originale greske betydningen av ordet oikoumené var den delen av verden der grekerne selv bodde – i motsetning til andre land der barbarerne bodde. Så overtok romerne uttrykket.

Man kjenner til andre skrifter der uttrykket "hele verden" betyr kun et land eller et rike. I Augustus tilfelle var det antagelig snakk om hele det romerske riket.

I Roma hadde man folketellinger hvert femte år. Lenger ut i Romerriket gikk det 10-15 år mellom hver gang. Man måtte oppgi inntekter, yrke, eiendommer, familiemedlemmer osv til tellebyråkratene.

Fra Augustus har vi forresten fått måneden august. Keiseren er også kjent under navnet Oktavian / Octavian. Han fikk til en fred i Romerriket som varte i 200 år (pax romana).

Men det var ikke en politisk fred Jesu snakket om drøye 30 år etter denne folketellingen. Jesus sa: "Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir."

2000 år etter denne folketellingen var jeg på en ferie i Roma og kunne som turist gå inn i boligen til Augustus. Det var en luksusbolig som han hadde før han ble keiser. Malingen hang ennå på veggene.


Da Augustus levde, var Syria en del av Romerriket. Og Syria omfattet også området Judea hvor Josef og Maria måtte dra.

Maria var gravid og måtte sitte på et esel i 15-20 mil

Josef og Maria kom fra Nasaret, de måtte altså dra til Judea for å la seg telle. Det er 15-20 mil å gå sørover. 

Josef var forlovet med Maria, begge var jøder. På den tiden blant jøder var det forbudt å ligge med hverandre før man var gift. Både Josef og Maria hadde fått englebesøk som sa at Maria skulle bli gravid uten at de to lå sammen. 

Ikke bare det, men englene hadde også sagt at barnet skulle få et kongerike uten ende. Sammen med miraklene som hadde skjedd med slektningene til Maria tidligere, begynte de forlovede antagelig å ta inn over seg at barnet ville komme til å sette store spor etter seg. Engelen hadde sagt til Josef: "Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder."

Siden Maria var gravid, må vi nesten anta at hun valgte å ri på et esel den lange veien til Betlehem.

Vandrerhjem, grotte eller oppholdsrom hjemme?

Det er uklart om Josef og Maria forsøkte å ta inn på et vandrerhjem eller i et privat hjem. Argumentene fra historikere og bloggere spriker.

På den tiden var det visstnok vanlig å ta i mot reisende i sitt hjem, det var vanlig østlig gjestfrihet. Enkelte mener også at Betlehem var så liten at det neppe var et vandrerhjem der. Det gikk heller ingen viktige handelsveier gjennom byen. Langs hovedveiene var det derimot vanlig med vandrerhjem for hver tredje mil. Andre mener at arkeologer har funnet et vandrerhjem utenfor Betlehem fra den tiden.

Mot slutten av Lukasevangeliet ser vi at Jesus ber to av disiplene gå inn i Jerusalem og følge etter mann bort til et katalyma – ordet har to betydninger, det kan bety et vanlig oppholdsrom i et hjem og det kan bety et enkelt vandrerhjem. Der skal disiplene gjøre i stand påskemåltidet (Lukas 22:11).

Lukas bruker det samme ordet i juleevangeliet. Han skriver at det var ikke plass for Josef og Maria i κατάλυμα (katalyma).

Katalyma betyr bokstavelig et sted der man løsner opp og setter seg ned. Jeg anter det betyr at man løsner sandalene og kjortelen og setter seg ned for å slappe av. 
Kata betyr ned og luo betyr løsne. Noen kobler også inn betydningen "midlertidig", altså at rommet er for midlertidig avslapning eller søvn, altså at man kan kalle ordet for stue eller gjesterom. 

Et normalt enkelt hjem kunne på den tiden bestå av 1-4 rom. Dersom huset hadde to etasjer, lå katalyma i annen etasje. Hadde huset bare én etasje, lå katalyma (stuen) ved siden av familierommet (som var mer privat).  

Et vanlig hjem hadde kanskje et esel og to-tre sauer, dyrene fikk være inne i huset om natten, gjerne i et eget rom nær utgangsdøra. Om dagen bandt man dyrene utenfor.

Dersom Josef og Maria tok inn i et privat hjem, kan man se for seg at huseieren binder dyrene ute den natten Maria føder, så får Maria dyrerommet eller et annet rom for seg selv sammen med andre kvinner som hjalp til. For både i familierommet og i stuen ("gjesterommet") var det fullt av folk som lå og sov. Det var ingen andre steder å føde enn i et av de andre rommene i huset. Og da Jesus var født, var Maria i et rom uten senger, så hun måtte ta noe som fantes i nærheten: en krybbe. 

Det var også en del hjem som hadde fire rom. Da gikk man fra gaten inn i et portrom uten tak, det kunne bli brukt som verksted. Til venstre eller høyre hadde man et rom for dyra - en stall eller et fjøs om du vil. Så kunne man gå opp til annen etasje som var til avslapning eller vanlig opphold – det er det ordet Lukas bruker: katalyma. Gikk man enda lenger opp, kom man til takterrassen – de første kristne holdt en del av sine samlinger på takterrassen: Hyperoon

Takterrassen, som ofte også var overbygd slik at det ble en ekte etasje, var som regel kvinnenes område, det var den mest private delen i huset fordi den lå øverst. Så langt jeg forstår, var det ikke vanlig å ta med gjester helt dit opp, gjester ble heller tatt i mot i katalyma som var "løsne-ned-rommet" eller stuen som vi ville ha sagt i dag.

Lukas bruker både hyperoon, katalyma og pandocheion i sine tekster.
  • Katalyma = oppholdsrom eller vandrerhjem = der det ikke var plass til at Jesus kunne bli født = i samme type sted/rom spiste han også sitt siste måltid
  • Pandocheion = hotell = der den barmhjertige samaritan tar med den skadede
Når Lukas gjengir lignelsen om den barmhjertige samaritan, som tar med seg en skadet person til et herberge, bruker han ordet pandocheion (πανδοχεῖον). Det ordet skal visstnok ha en mer kommersiell klang enn katalyma. Litt mer proft hotell, altså. Jeg kan ikke gresk, men jeg leser i greske ordbøker og sjekker hvordan andre forklarer ordet. 

De litt mindre kommersielle vandrerhjemmene (som ordet katalyma kan brukes om) var på den tiden av enkel standard. Man måtte selv ha med mat, verten sørget kun for mat til eselet man red på. Gjestene lå i noen slags boder eller rom som alle var rettet ut mot en felles gårdsplass. Noen vandrerhjem holdt til i grotter langs veien.
Man kan ikke utelukke at det var et vandrerhjem Maria og Josef tok inn på, eller forsøkte å ta inn på. Men var det ikke i Betlehem Josef stammet fra da? Burde ikke det bety at han hadde slektninger der og kunne ta inn i et privat hjem? Vel, man kan argumentere både for og i mot. Lukas nevner ingen slektninger, men det kan skyldes at han intervjuer Maria da hun var blitt gammel og så husker hun kanskje ikke Josefs litt fjerne slektninger fra den gangen. Eller så var det ikke viktig for historien, Lukas kan ikke nevne alt heller. 

La meg bringe inn et annet ord, nemlig topos:
Rom og plass betyr to forskjellige ting. I en av de norske oversettelsene av Bibelen sto det tidligere at det var ikke rom for Josef og Maria (1930). Senere skrev man at det var ikke plass til dem (1978). I dag står det at det ikke var husrom til dem. På gresk står det at det ikke var plass (topos) til dem.
Man kan altså tolke det til at det ikke var plass til dem i stuen, for der var det allerede fullt av slektninger som skulle telles av byråkratene til Augustus i dagene etter.  

Eller så lå Maria og Josef i stuen først, sammen med alle slektningene, men det var ikke plass til en fødsel der. Dermed måtte Josef hjelpe Maria ned til stallen eller et annet rom.  

Ble Jesus født i et privat hjem? Går vi til Matteusevangeliet, ser vi at de vise menn, eller hva man ville kalle dem, besøkte Maria og Jesus inne i et hus - oikia. Det er det samme greske ordet som brukes ellers i Bibelen om et vanlig hus/hjem.

Noen mener et typisk hus på den tiden så slik ut, liggende i en skråning:



Fordi det fullt av overnattingsgjester i stuen (katalyma), fikk Maria og Josef sove i familierommet. I familierommet var det varmere, for ned en halv etasje sto et esel, en ku eller noen sauer. De kunne strekke hals opp den halve etasjen og spise av matfatet, her tegnet rødt. 

Krybben var i familierommet. Når Lukas skriver at Maria la Jesus i en krybbe, må datidens leser straks ha stilt seg spørsmålet: Hvorfor lå ikke Maria i stuen, altså på gjesterommet? Lukas svarer kjapt: nei, fordi det var ikke plass der.

Det kan altså være at Maria ikke ble avvist av en hotelleier som at alle rommene var booket. Det kan være at Maria ble tatt godt imot av slektningene til Josef. 

Eller var det kanskje en grotte? Mange ser for seg at Jesus ble født i en grotte. 
Det var ikke uvanlig den gangen å bruke grotter. Det var heller ikke uvanlig at man bygde hus oppå eller foran en grotte. Da ble grotten degradert til fjøs eller verksted. Slik kan tegningen over også brukes dersom man ser for seg grotteløsning. 
Var man ekstra fattige, hadde man ikke kommet i gang med å bygge bolig i tilknytning grotten, da sov familien innerst i grotten og dyrene sto ved inngangen om natten som en viss beskyttelse og varmeapparat. Noen mener som sagt også grotter kunne bli brukt som vandrerhjem - så her er det mange muligheter for å spekulere rundt hva Lukas egentlig snakker om. 
Lukas nevner ingen grotte. Men Justin Martyr skriver i en av sine tekster at Jesus ble født i en grotte. Justin Martyr ble selv født omkring år 100 og døde i år 165. Han var en filosof som ble kristen, tekstene hans er ikke med i Bibelen. Det finnes også "evangelier" som nevner grotte, heller ikke disse kom med i Bibelen. Vi kan ikke utelukke grotte av den grunn, det kan være andre poenger som gjorde at de tekstene ikke kom med i Bibelen. Men vi kan heller ikke utelukke at det er en av disse tekstene Justin har hentet ideen om grotte fra og at grotte er helt feil.


I en av sine tekster argumenterer Justin mot Mithras-tilhengere. Et stykke ut sier Justin at Josef måtte finne en grotte utenfor Betlehem fordi det var ikke plass til dem inne i landsbyen. Enkelte mener Justin blir overivrig i sin argumentasjon mot Mithras-tilhengerne som selv trodde at Mithras kom fra en grotte. Man mener også at Justins referanser til GT ikke er presise nok. Her er hva Justin Martyr skrev om grotte.

Hvor ble Jesus født? Det er flere muligheter:

  1. I en grotte utenfor Betlehem
  2. Ytterst i en grotte der dyrene pleide å stå om natten og der en annen familie sov innerst i grotten.
  3. I stallen i et privathus
  4. I portrommet eller i et annet rom i et privathus der det var lett å finne en krybbe fra naborommet som var en stall
  5. I stallen eller i gårdsrommet i et vandrerhjem av lav standard
  6. I en kombinert grotte/privathus som kanskje også hadde dyr
  7. I familierommet i et vanlig hus

Gir svøpe et hint?

Enkelte mener at det ordet Lukas bruker som betyr å svøpe inn noe, sparganoōbetyr at Maria brukte noen spesielle tøystykker som fantes i de fleste hjem, og at dette peker på at Jesus ble født i et hjem. 

Påstanden er at slike tøystykker lå klare i alle hjem dersom noen plutselig døde, man skulle begraves innen et døgn og den gangen svøpte man inn de døde. Man hadde ikke tid til å reise inn til storbyen for å kjøpe inn riktige tøystykker, så det måtte ligge klart. Slike tøystykker ble også  brukt for å svøpe inn døde lam som skulle ofres, det var viktig at lammet ikke ble skittent på vei til ofringen. Dette skal altså tale for at Jesus ble født i et privat hjem, hevdes det. 

Dersom det er riktig at svøpeordet kan tolkes slik, kan juleevangeliet her gi hint om at Jesus skulle ofres. For han ble pakket inn i begravelsesklær, slik offerlam ble pakket inn i.

Andre mener at det var bare slik man pakket inn nyfødte på den tiden, så vi må ikke legge så mye vekt på det. Men hvis det var så vanlig, hvorfor kunne da denne svøpingen være et tegn som gjeterne kunne se etter? Hvorfor fortelles det to ganger at Jesus ble svøpt, både englene og Lukas forteller dette. 

Ordet Lukas bruker for å svøpe ble brukt av Hippokrates (han med lege-eden) 400 år tidligere for å fortelle hvordan man bandasjerer sårede. Når man skulle ha med seg spebarn på reise, surret man fast armer og bein med tøystrimler, nesten som bandasje, for at barnet ikke skulle skades. Reisene den gangen var tøffe.

Så langt jeg har klart lese meg til, er det altså to muligheter for ordet Lukas bruker, enten er det snakk om begravelse/ofring eller så er det snakk om at man er klar for å reise.

Jeg tenker det er ikke noe poeng å klargjøre barnet lenge før reisen, så da gjenstår ofringspoenget. Uansett: At barnet er svøpt, skulle være et tegn for hyrdene, så svøpingen må ha vært spesiell. 

Det er ikke sikkert Maria ville vise frem noe symbolikk. Det kan være at andre klær rett og slett var blitt brukt under fødselen og så tok hun de siste tøystrimlene som var rene: Vertens begravelsesklær!

På den tiden svøpte man først de døde, deretter la man dem i steinkister. Mange mener at krybber på den tiden som regel var av stein, for dyra var gjerne bundet til matfatet, og dyra måtte ikke stikke av eller rote seg inn i familierommet. Dermed kan det være dobbelt opp med symbolikk at Jesus blir lagt svøpt i en krybbe. Både svøpingen og steinkrybben peker på at han ble født for å dø.

Det kan være at englene egentlig sa til hyrdene: "Dere skal finne et barn i begravelsesklær!"

Senere skriver Lukas at Jesus etter korsfestelsen ble rullet inn i et tøystykke av lin. I noen norske bibeloversettelser brukes da ordet "svøpe", men Lukas bruker to ulike greske ord ved Jesus fødsel og Jesus død. Entylissō betyr å rulle. Johannes skriver at da Jesus hadde stått opp fra graven, lå hodetøystykket tilbake i graven - rullet sammen. På norsk er det i alle fall slik at man ikke kan svøpe inn noe som er tomt, men man kan rulle sammen et tøystykke.

Stall eller krybbe? 

Ordet stall står ikke rett ut i teksten til Lukas, men han bruker ordet krybbe, det er matfatet til husdyr. Lukas bruker det samme greske ordet, phatnē, når han siterer Jesus som voksen: 

"«Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen (krybben) også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?"

Og siden det står "leier dem ut", må vi anta at husdyr normalt ble bundet innendørs til sine matfat.

Enkelte mener at krybben også kunne være en pose av grov duk som hestene fikk mat i. Andre sier at det var mest vanlig med matfat av stein til dyra, derfor kunne man binde dyra til matfatet.  


Uansett; det at det var et matfat til dyr i nærheten av Maria, indikerer at de var på en plass der det var vanlig å ha dyr sammen med mennesker, altså ikke ute i ødemarken. 

At Maria brukte en krybbe, betyr ikke nødvendigvis at Jesus ble født inne i en stall. Maria kunne ha bedt Josef hente en krybbe fra stallen, mens hun selv lå i et annet rom. Lukas skriver ikke at Jesus ble født i en stall, han skriver bare om krybben. Var krybben av stein, tror jeg neppe Josef ville ha slept krybben fra rom til rom, da tenker jeg heller at Maria la Jesus i krybben der krybben var plassert - i familierommet eller i fjøset.

Jeg kommer med mange spekulasjoner her sammen med ulike påstander fra både lette og tunge kilder. Det spiller ingen rolle om det var grotte, stall eller et rom i et privathus, vi klarer å få med oss poenget uansett: Gud valgte å komme til verden som et menneske blant fattige som ikke hadde makt. Noen kilometer unna lå både kong Herodes luksuspalass og det praktfulle og hellige jødiske tempelet. Gud fikk ikke en gang en vanlig seng å hvile i.


Her er restene etter palasset til Herodes:
En rekonstruksjon av palasset til Herodes kan du se herDet romerske senatet utnevnte Herodes til jødenes konge.

Her er en modell av tempelet i Jerusalem på Jesu tid, det var Herodes som hadde pusset opp tempelet da:
Bildene er hentet fra Wikipedia.

Gjeterne på marken kan ha vært gjetere for tempelet

Også noen gjetere, som var nederst på rangstigen og ute på markene, fikk englebesøk. Gjetere var folk som ikke holdt seg nøye til de religiøse reglene, hyrder ble sett ned på. Men Gud velger at gjetere blir de første som mottar frelsesbudskapet dette døgnet. 

Gjeterne kan ha vært ansatt av tempelet i Jerusalem. Ritualene i tempelet krevde stadig nye lam, skriver William Barclay i sin bok om Lukasevangeliet. Tempelmyndighetene hadde derfor egne saueflokker som ble gjetet utenfor Betlehem.

Jesus blir senere kalt "Guds lam". Sammenligningen med tempelofringene er tydelig. Bibelen sier: "Slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange". Og: " Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv."

Gjeterne fant frem til vandrerhjemmet / grotten / stallen / huset og fortalte hva engelen hadde sagt.

På et drøyt år hadde det skjedd mye overnaturlig med og rundt Maria. Hun selv hadde fått englebesøk, Josef hadde fått englebesøk, slektningen Sakarja hadde fått englebesøk og blitt stum i tempelet, både Elisabeth og Sakarja hadde profetert og Maria og Elisabeth hadde blitt gravide ved et mirakel. Og nå kom disse gjeterne løpende ned fra markene omkring og stakk hodene nysgjerrig inn der Maria lå sliten etter fødselen. Enda en englehistorie! Og den bekreftet hva de andre hadde hørt engler si.

Gjeterne hadde fått englebesøk mens de holdt nattevakt ute på markene. Jeg vet ikke når nattevakten startet, men de fikk englebeskjeden om at "i dag" hadde det blitt født en frelser. Så Jesus var bare noen timer gammel da gjeterne var blant de aller første som så ham.

Frelseren er født

I GT er det mange profetier om Jesus, her er en fra Jesaja 9:6:

"For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste." 


Her er en fra Mika 5:2:
"Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager."


William Barclay forteller at det var vanlig at naboene stilte med musikk når et guttebarn var født. Det kan være at Josef og Maria, nå som de var på reise, ikke hadde slektninger som kunne trå til med musikk. Uansett; Gud hadde en løsning. Har du aldri lest eller hørt juleevangeliet, kan du slå opp i Bibelen i Det nye testamentet i det som heter Evangeliet etter Lukas og finne frem til kapittel 2 og vers 13 og 14.

Jesus første gang i Jerusalem - bare en drøy måned gammel baby

Minst en måned etter at Jesus var født og selvangivelsen var levert til Augustus' menn, er det lite trolig at Maria og Josef hadde kommet seg hjem til Nasaret. Hva var poenget med å ta den lange reisen hjem for bare å snu i døra og sette kursen sørover igjen? De var nok i Betlehem i noen uker etter fødselen, for etter en drøy måned skulle de til Jerusalem og seremonien med å ofre i tempelet i anledning det nyfødte barnet. Og fra Betlehem er det bare noen kilometer nordover til Jerusalem.

Det var der Marias inngiftede slektning Sakarja hadde hatt sin prestetjeneste et drøyt år tidligere. Det var der han møtte engelen da han skulle ofre røkelse inne i det nest helligste rommet i tempelet. Da han kom ut, skulle han egentlig tale til folket på tempelplassen, men han var stum.


Enkelte har regnet ut fra de opplysningene Lukas gir, at Sakarja hadde sin tjeneste i uken før pinse. Historikeren Josephus påsto at det var over 2 millioner jøder i Jerusalem i pinsen. Vi må regne med at svært mange av dem allerede hadde ankommet da Sakarja sto stum på tempelplassen.

Et drøyt år senere er Maria og Josef der, de skulle holde de gamle reglene fra Moseloven. Her får vi et nytt hint om at Josef og Maria var fattige. For egentlig skulle man ofre et lam og en fugl. Men Moseloven sier at dersom man ikke har råd, kan man heller ofre to fugler til sammen.

Jeg antar at Maria og Josef måtte levere de to fuglene til noen av tempelprestene som så tok fuglene med inn til bålet som var på et stort opphøyd utendørs alter innenfor de indre murene.

Mens Maria og Josef er på den enorme tempelplassen sammen med vrimmelen av andre folk som er der for å selge noe eller høre siste nytt, kommer det en fyr bort til dem. Muligens var han passert middagshøyden når det gjelder alder: "Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede."

Den dagen hadde han fått beskjed av Gud om å komme seg til tempelplassen. Man skal ikke være veldig mye karismatisk troende før man kan få slike beskjeder, det er det mange eksempler på også i vår tid.

Jeg kan tenke meg at Josef først holdt opp en beskyttende håndverkerarm da fyren klenget seg på – hallo, hold deg litt unna her. Men på en eller annen måte forstår han at fyren hadde gode hensikter. Simeon får lov til å holde bitte lille Jesus i armene sine.

Simeon sier han kan dø med fred, for nå har med egne øyne sett Guds frelse som Gud har gjort i stand for alle folk, både for hedninger og Israels folk.

Ikke nok med det, men også en gammel dame på 84 år som bodde på tempelområdet, tar kontakt. Hun hadde sett tusener av mennesker komme og gå på tempelplassen i alle år, men denne gangen var det en liten familie som skilte seg ut:

"I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem."

Måtte rømme til Egypt

Matteus skriver at den vesle familien måtte rømme til Egypt fordi kong Herodes ville drepe alle guttebarn to år eller yngre i Betlehem og omegn.
Matteus sier at flukten skjedde etter at vismennene hadde dratt, han sier ikke hvor lenge etter. Så det er plass i historien at den lille familien har vært i uker og måneder i Betlehem før de flyktet til Egypt.

Lukas skriver også om selve fødselen: "Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  og hun fødte sin sønn," Det kan se ut til at Josef og Maria var en stund i Betlehem før Maria fødte. Da kan de også ha vært der en stund etterpå også. Det er jo hyggelig å være sammmen med slektninger selv om det er trangt om plassen. Maria var for eksempel i flere måneder hos Elisabeth da Elisabeth skulle føde.


Jesus kan ha vært et sted mellom 1 måned og 2 år da Josef blir varslet om å rømme.
Herodes døde ikke så lenge etter at de var kommet til Egypt og Josef kunne ta familien hjem igjen. 

Sønner og barnebarn til Herodes het også Herodes, så det er lett å blande dem.

Keisermoren Helena bygget kirke i Betlehem

Noen påstår at den romerske statslederen Hadrian i år 134 bygde et romersk monument, eller et slags tempel, over grotten i Betlehem. Han var ikke kristen, for han bestemte at stedet skulle brukes til tilbedelse av den greske guden Adonis - guden for skjønnhet og begjær, samt død og gjenfødelse. 


Det var ikke uvanlig at pilegrimer eller andre kristne bygget minnesmerker oppå gravene til martyrer fra den første kristne tiden. Så det kan være at Hadrian enkelt kunne finne stedet der Jesus ble født.

I starten av 300-tallet er Konstantin romersk keiser. Moren hans er kristen, hun reiser til Betlehem og bygger en kirke oppå plassen der hun tror Jesus ble født, muligens oppå Hadrians tempel. 
Det kan være at Helena traff med sin kirke. Men det finnes kritikere som mener at hun ble påvirket av sin sønn keiseren som var Mithras-tilhenger (han var for øvrig positiv til kristendommen). 

Mithras-tilhengere likte grotter under jorden for de trodde at Mithras var født i en slik grotte. Mithras-religionen sto sterkt i Romerriket da Helena levde. Sønnen hennes fikk reist triumfbuer med Mithras-symboler. Kanskje valgte Helena en grotte under jorden når hun egentlig skulle ha lett etter en grotte oppå jorden med et privat steinhus oppå?

Så brant kirken ned og barnebarnet hennes, Justinian, bygde en ny kirke på plassen.

Jesus 12 år

Tilbake til Lukas; han hopper så tolv år frem i tid. Maria, Josef og Jesus hadde dratt inn til Jerusalem i påsken. Lukas nevner ingen av søsknene til Jesus, så vi vet ikke om de var med.

En jøde ble regnet som mann når han ble tolv år, da ble han en lovens sønn, så det var antagelig ekstra stas å være i Jerusalem denne gangen.

Så drar de hjemover de 15 milene, det tok mange dager å komme seg hjem. Maria og Josef trodde Jesus gikk sammen med noen slektninger, men etter en dagsreise finner de ikke Jesus.

De går en hel dagsreise tilbake til byen. Men de klarer ikke finne Jesus der heller. Jeg antar de må på nytt banke på døren der de hadde overnattet i forbindelse med påsken da "alle" skulle til Jerusalem. Kanskje de knapt fikk sove den natten. De analyserer og diskuterer hvor de skal lete neste morgen. På morgenkvisten får de noen timers søvn før de bråvåkner og fortsetter letingen. De banker på hos slektninger og leter på plasser der en tolv år gammel gutt kanskje kunne oppholde seg. Vel, dette står ikke Bibelen, jeg maler litt ut her. Men det står at de lette etter Jesus i tre dager etter at de kom til Jerusalem.

Og først da finner de ham – på tempelplassen.

Tempelplassen i Jerusalem var enorm, den lengste siden var 225 meter. Plassen var omkranset av søyleganger. Der satt det gjerne lærere som drev med undervisning, og det foregikk gjerne i form av samtaler, med spørsmål og svar. I dag synes pastorer og prester det er best med monologer fra en scene, slik unngår de spørsmål. Man har til og med gått så langt at oversetterne fjerner ordet samtale fra Bibelen og erstatter det med ordet tale.

Uttrykket "ved noen føtter" kommer av at man sitter ved lærerens føtter. Læreren som satt der hver dag, hadde sikkert en krakk å sitte på. Elevene satte seg på steinhellene og alle fikk skygge under søyletaket.

Paulus brukte senere uttrykket om føtter: «Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen (Jerusalem). Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag." 


Når det var påske tok også jødenes råd Sanhedrin plass på tempelplassen for å diskutere teologiske spørsmål mens alle kunne høre på. Sanhedrin besto av 71 medlemmer.

Lukas skriver:

"Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem."

Lenge senere har antagelig Lukas intervjuet Maria og da fått med seg slike personlige detaljer som at Josef og Maria ikke forsto hva Jesus mente. 

Oppsummering Lukas 2

Gud valgte å la seg føde som menneske under fattige kår. Samtidig ble fødselen omhyllet av mirakler og oppfyllelse av løfter fra GT. Maria la Jesus i en krybbe. Men vi vet ikke om stedet var en stall, et hjem eller en grotte. Kanskje var det en kombinasjon.

Kommentarer til Lukas 1 

tirsdag 2. september 2014

Lukas kapittel 1 – kommentarer

Sakarja – Elisabeth – Maria – Johannes – Lukas - templet i Jerusalem

I en av husmenighetene jeg tilhører, har vi denne høsten startet å lese Lukasevangeliet i Bibelen. Teksten finnes i ulike oversettelser, her er Lukas i King James.

Hvem var Lukas?

Lukas er den eneste forfatteren i NT som ikke er jøde. Indikasjonen på at han ikke var jøde, er at Paulus nevner ikke Lukas blant de omskårne (Kollosserbrevet 4:10-14).

Lukas skrev til en person som het Teofilus som kanskje var en romersk byråkrat høyt oppe i systemet. Lukas henvender seg til ham med "ærede Teofilus", det var vanlig å si det til romerske embetsmenn.

Brevet er formet slik at en ikke-jøde kan henge med i svingene. Teofilus har allerede fått noe informasjon i kristen tro, men Lukas vil gjerne komme med historien om Jesus i sammenheng.

Lukas var lege og kunne skrive gresk av høy standard. Han var venn med misjonæren Paulus og reiste mye med ham. Lukas var altså misjonær, han også.


Brevet som vi på norsk kaller "Apostlenes gjerninger" rettes nok en gang til Teofilus, så man antar at også det brevet er skrevet av Lukas. Teofilus betyr "en som elsker Gud", på den måten kan alle kristne føle at brevene rettes til dem. 


I Lukas kapittel 2 finner du juleevangeliet. Kapittel 1 starter omkring ett år tidligere. 

Lukasevangeliet kapittel 1

Lukas åpner sitt brev med å si at han har undersøkt nøye om Jesus liv, han har snakket med øyenvitner, osv.

Dermed starter Lukas på samme måte som historikere på den tiden startet sine tekster, de sa at de hadde vært nøye med å finne ut hva som hadde skjedd. Lukas viser dermed at han er belest og vet hvordan man skal ordlegge seg i viktige dokumenter. Paulus, vennen til Lukas, forteller i et av sine brev at det fremdeles var 500 levende øyenvitner til Jesus oppstandelse. Lukas intervjuet antagelig også Maria, moren til Jesus.

Døperen Johannes og foreldrene Elisabeth og Sakarja

Lukas åpner med å fortelle om foreldrene til døperen Johannes. De var langt oppe i årene og barnløse. Likevel blir Elisabeth gravid og får sønnen Johannes.

Faren til Johannes het Sakarja (også kalt Sakarias), og var prest. Han var ikke prest i en kirke, for kirker fantes ikke. Han var jødisk prest i tempelet i Jerusalem. Det var bare ett jødisk tempel og det var i Jerusalem. Synagoger er noe annet, der var det ikke prester.


Det var veldig mange tempelprester, over 20.000, så de var delt inn i grupper som tjenestegjorde et par uker i året. Innen hver gruppe kastet man så lodd om hvem som skulle gjøre tjeneste den dagen. Det var 50 prester i sving hver dag i tempelet.

For å være prest, måtte man være av Arons ætt. Det var et opplegg hentet fra GT. Med Jesus i NT blir alle kristne prester. Sagt på en annen måte: Jødenes skikk var å ha spesielle personer i folket som skulle stå som en mellommennn mellom dem og Gud og utføre offerseremonier. De kristne brakte ikke den skikken videre, for Jesus, Gud selv, hadde da ofret seg en gang for alle (Hebreerbrevet 7:27).


At vi likevel har seremoniprester i dag, skyldes blant annet romersk påvirkning på 300-tallet. Men det er ikke noe problem å kutte dem ut, det er bare å starte ikke-hierarkisk husmenighet.

Lukas gir Sakarja og kona veldig god omtale, de "levde uklanderlig". Det er ikke slik at Lukas pynter på ting, han skriver også om krangler og feighet. Men Elisabeth og Sakarja får god omtale.

Sakarja og Elisabeth bodde muligens i Hebron, en fjellby fem mil sør for Jerusalem. Da må Sakarja ha dratt inn til storbyen de gangene det var hans prestegruppe som hadde tjenesteuker. Det står i GT at Arons etterkommere fikk bo i Hebron. Det betyr ikke at nettopp Sakarja og Elisabeth bodde der nå flere hundre år senere. Men vi får noen hint, Lukas skriver at også Elisabeth var av Arons slekt og at de bodde i en fjellby i Judea. Og da er Hebron en kandidat. 


Når det står at Elisabeth var av Arons slekt, betyr det antagelig at også farens hennes hadde vært prest. Med prester rundt seg hele livet kjente Elisabeth godt til seremonireglene i tempelet og hvordan alt foregikk.

Det kunne være omkring 1500 personer i hver prestegruppe, det kan derfor være første og eneste gang Sakarja skulle gjøre tjeneste inne i selve tempelet. Noen kilder sier også at den som ledet loddtrekningen, ropte at kun nykommere kunne få være med i trekningen.


Denne gangen faller altså loddet på Sakarja. 

Det var mange loddtrekninger, for det var mange oppgaver i tempelet. Loddtrekningen til røkelseseremonien hadde antagelig høyest status. For røkelse foregikk inne i selve tempelet - innendørs bak de enorme dørene du kan se på modellen i bildet under. 

Til røkelsen trakk man tre lodd, de to første gikk til to prester som skulle vaske og sette i stand etter forrige seremoni. Det siste loddet gitt til den presten som skulle tenne røkelsen alene. Det var det beste loddet, og det fikk Sakarja denne dagen. 

Røkelsesalteret var innendørs, bak hang en kjempesvær tykk gardin inn mot det aller helligste rommet. Av størrelse var det som et sceneteppe å regne. Inn dit kunne ikke Sakarja gå. Bare en av øversteprestene kunne gå inn der en sjelden gang. Tidlige jødiske kilder sier at gardinen var like tykk som en hånd er bred. Det var denne tykke gardinen som revnet i to da Jesus litt over 30 år senere hang på korset. 

Lukas skriver senere: "Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen." Kanskje deres første steg mot en ny tro kom da de sammen med flere hundre andre prester slepte ut den enorme gardinen? Jeg vet ikke hva som skjedde. Forsøkte de å reparere gardinen der den hang? Eller kanskje trossteget startet over 30 år tidligere for noen av dem da de så hva som skjedde med deres kollega Sakarja og kona. 

Da Sakarja trakk loddet, hadde tempelet stått oppreist i bare 16 år. Tempelområdet var fremdeles ikke helt ferdig. Det var et enormt byggearbeid. Området var skrått slik at man måtte bygge kjellere i flere etasjer for å gjøre den store plassen flat. 


Her er en modell av tempelet:

Bildet er fra Wikipedia. Klikk på det, så blir det større. Den store plassen rundt ble brukt som et slags bytorg der folk møttes for å dele nyheter. Langs søylegangene foregikk det undervisning. Flere spennende historier fra Bibelen foregår her på tempelplassen.

Det hadde stått flere templer der tidligere, men de var blitt revet på grunn av kriger. Denne gangen var det kong Herodes som hadde tatt initiativet til ombygging og fornying. Byggearbeidene fortsatte i 30 år etter at Sakarja hadde sin prestetjeneste.

Sakarja går inn i tempelet sammen med to andre prester som bærer utstyret for røkelse. Så går de to andre ut og Sakarja er alene igjen og skal tenne røkelse. Sakarja var heldig med loddtrekningen, tenk å få stå bare noen meter unna det aller helligste, tenk å kunne se gardinen og vite at innenfor der lå jødenes mest hellige gjenstander. Det må ha vært spennende. Jeg er ganske sikker på at Sakarja ikke smugkikket selv om han var alene. Man utfordrer ikke skaperen av universet. Men å ta på gardinen kunne han kanskje tillate seg? 


Han gledet seg allerede til å komme hjem til Elisabeth og fortelle i detalj om hvert sekund der inne i dette hellige rommet - han kom sikkert til å prate som en foss under middagen hjemme.

Utenfor venter en menneskemengde på flere hundre personer. Skikken var at når presten er ferdig i tempelet, etter at han har tent røkelsen og bedt en bønn, skal han komme ut og velsigne folket med en fast tekst: "Herren bevare deg... osv" Det er den bønnen man i norske kirker har kopiert og som man gjerne avslutter gudstjenesten med.

Når presten hadde lyst velsignelsen, skulle folket svare med en lovprisning. Deretter startet prestebandet med trompeter, symbaler og et kor som sang dagens salme.

Den gangen var det lovlig skilsmissegrunn at kona ikke fikk barn. Men Sakarja hadde holdt seg til sin kone Elisabeth i alle år. Samtidig han hadde mange ganger bedt til Gud om at kona skulle bli gravid. Men nå var han gammel. Han hadde gitt opp. Nå var det umulig å få barn. Det var ikke noe vits å be mer om akkurat det.


Nå står han som gammel mann alene som prest i rommet der han skulle tenne røkelse. Ved siden av seg har han en syvarmet lysestake som er minst et hode høyere enn ham selv. Ved den andre siden har han røkelsesalteret. Så får han besøk av en engel. Engelen sier: "Gud har hørt din bønn. Elisabeth skal få barn." For et sjokk for Sakarja. Ikke bare ser han en engel, men beskjeden fra engelen er også helt sprø.

Sakarja protesterer og sier at både han og kona er for gamle til å få barn. Om Elisabeths alder sier Sakarja "probainō" som kan oversettes til langtstrukken. 

Som om ikke dette var nok, sier engelen at den kommende sønnen til Sakarja skal bli like kraftfull som profeten Elia. Sønnen skulle til og med gjøre folket forberedt på Gud. 

Og som prikken over i-en sier engelen at Sakarjas kommende sønn skal hete Johannes - det var brudd på navneskikken den gangen, ingen i Sakarjas familie het Johannes. 

Sakarja svarer: "Hvordan kan jeg være sikker på dette?" Han stiller seg tvilende til dette budskapet og ber nærmest om et tegn. Og et tegn får Sakarja - han blir stum.

Sakarja makter ikke å snakke. Når han kommer ut og ikke kan lyse velsignelsen over folket slik han skulle, da skjønner alle at det har skjedd noe der inne. 

"Hvordan kan jeg være sikker på dette?" I ni måneder fikk Sakarja god tid til å bli sikker... Han ser konas mage vokse. Det var først da Johannes ble født og skulle få et navn, at tungen til Sakarja endelig løsnet.

Og da blir han fylt av Den hellig ånd og begynner å snakke om Guds gamle løfter - slik navnet Sakarja betyr.

Nasareer – fra Nasaret

Arabisk tegn for N - Nasareer. Illustrasjon.
Et halvt år senere ble også Elisabeths slektning Maria gravid. Maria bodde på ute på landet i et område som het Galilea, nærmere bestemt den lille byen Nasaret. Har du fulgt med på Facebook i det siste, har du kanskje lagt merke til at mange kristne har byttet ut sitt ansikt i profilbildet med et gult tegn på sort bakgrunn. Det er det arabiske tegnet for kristne, tegnet er den første bokstaven i ordet Nasareer – en person fra Nasaret.

Kristne bytter ut sitt profilbilde i solidaritet med andre kristne som blir forfulgt og drept. I Iran maler IS-styrkene tegnet N på husene til kristne og presser dem til å konvertere eller rømme.

I Matteusevangeliet kan man lese at det var en gammel profeti at Jesus skulle bli kalt nasareer. Etter at Maria har født Jesus, må familien rømme til Egypt på grunn av statlig forfølgelse. Da de etter flere år kommer tilbake, bosetter de seg i Nasaret. Da skriver Matteus: "Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer."

Nasaret var kjent for å være en hard by med fulle folk, prostituerte osv. "Kan det komme noe godt fra Nasaret?" spør Natanael i Johannesevangeliet. Jesus ble født i kummerlige kår i Betlehem og ble ganske fort en flyktning sammen med sin stefar og sin mor fra Nasaret.

Kontrasten er stor til tempelet som var veldig imponerende og hellig. Men Gud er begge steder. Gud velger å bli født blant folket. Samtidig viser han hvem som sjef ved å sende en engel til selveste tempelet og ta regien der. 

Maria blir gravid

Da Johannes fikk navnet sitt, ble faren Sakarja fylt av Den hellige ånd, han sa at en frelser er på vei slik Gud lenge hadde lovet, og at Johannes skulle rydde vei for denne frelseren. 

Sakarja betyr "Gud husker sine løfter". Det gir et hint om overgangen fra GT til NT. Gud lover en frelser i GT, og i NT kommer frelseren.

Elisabeth hadde prøvd i mange år å bli gravid, og nå var hun i tillegg for gammel. På en måte var det motsatt med Maria: Hun kunne ikke få barn rett og slett fordi hun hadde ikke ligget med noen mann ennå.

Men begge disse kvinnene, en ung og en gammel, blir ved et mirakel gravide. Maria seks måneder etter Elisabeth.

Også Maria fikk englebesøk og beskjed om graviditet. Engelen kom med store løfter om den kommende sønnen til Maria: "det skal ikke være ende på hans kongedømme." Dette var løfter fra GT som ble gjentatt for Maria personlig - det gjaldt hennes egen sønn! 

Maria var forlovet med Josef. Man var det i ett år før bryllupet. Å være forlovet var nesten som å være gift juridisk sett, men man hadde ennå ikke flyttet sammen. Hvis mannen døde under dette året, ble kvinnen regnet som enke. Samtidig var de ikke gift og kunne ikke ligge sammen. Maria kunne få dødsstraff dersom hun ble anklaget for utroskap. Selv om romerne hadde tatt fra jødene mye makt, kunne jødene nå og da utføre dødsstraffer. 

Etter en steining plantet man noen ganger et tre oppå graven. Hver gang noen gikk forbi treet senere, kunne de bli minnet om at utroskap hadde dødsstraff.

Da Jesus var voksen, hadde en folkemengde fanget en kvinne som de mente hadde vært utro, de ville steine henne. Men Jesus sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Folk tenkte seg litt om, og så gikk de vekk, en etter en - de eldste gikk først...

Beskjeden fra engelen var ekstrem for Maria. Hun kunne miste livet dersom hun gikk gravid rundt uten at Josef eventuelt dekket over det hele og sa det var greit. Men hvorfor skulle han gjøre det?

Maria tror på beskjeden fra engelen. Hun har bare et saklig spørsmål angående biologi: "Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»

Maria har altså en annen tilnærming enn Sakarja som tviler på beskjeden.

Bare noen dager senere dro hun for å besøke sin slektning Elisabeth, for engelen hadde sagt til Maria at Elisabeth allerede var gravid. Noen mener at Maria og Elisabeth var kusiner, men ordet som brukes her i alle fall, betyr bare slektning.

Elisabeth og Sakarja bodde oppe i fjellbygdene i en by i Judea. Eller så hadde de flyttet dit etter at Elisabeth ble gravid. Elisabeth holdt seg unna folk i de første fem månedene av graviditeten.  


Jeg skal ikke skryte på meg å være skarp i bibelgeografi, men så langt jeg forstår, måtte Maria muligens gå 25 mil for å komme til Elisabeth. Hvor mange dager brukte hun? Gikk hun alene?

Maria ble der i tre måneder. Seks pluss tre betyr at vi må anta at Maria var tilstede da Elisabeth fødte Johannes. Kanskje var hun der for å støtte den gamle damen gjennom den siste delen av svangerskapet. Kanskje tok de turen bort til synagogen og sjekket de gamle skriftene om hva som sto der om en jomfru som skulle føde en frelser. Profetien om Maria står i Jesaja 7:14 i GT.

For noen rare måneder. Sakarja må skrive på en håndholdt tavle, datidens nettbrett, for å snakke med kona og Maria. Og gjett om de snakket om englebesøkene. Og om Elisabeth ville overleve fødselen. Ville hun tåle påkjenningen? Og hva ville Josef si når Maria dro hjem igjen? Her var det to kvinner som hadde grunn til å være bekymret. 

Ville Josef tro at Maria både hadde vært utro og var gal? Én ting er å komme hjem og si at man er gravid. En annen ting er å si: "Eh... en engel kom og sa at Gud er far til barnet."

Flere ganger i Bibelen ser jeg at utrolige historier dekkes opp fra to eller flere sider. Til nå historien har både Sakarja, Elisabeth og Maria opplevd noe overnaturlig. Burde ikke det holde for Josef da?  

Josef 

Hvordan reagerte Josef på at Maria var gravid? Ville han at hun skulle bli straffet? Matteus skriver i sitt evangelium: 


"Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: 

Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 


Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 

Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus."

Josef var altså en snill mann som ikke ville lage bråk. Han trodde først ikke på Maria som fortalte om englebesøk og at hun hadde blitt gravid uten å ligge med noen. Josef tenkte nok at hun hadde vært utro. Det var først da han selv fikk et syn at han ombestemte seg. Dermed blir historien dekket opp fra fire personer som kan bekrefte hverandre. 

Vet du forresten hva som skjedde i det Maria kom inn døra til Elisabeth? Les selv hva Lukas skriver.