mandag 12. mai 2014

Hvor kommer ordet kirke fra? (Del 2) Om Tyndale og King James.

Gå til del 1

Oversetter feil

I norske bibler finner man ordet kirke eller menighet der det på gresk står ekklesia. Men ekklesia betyr ikke kirke eller menighet, for Bibelen selv viser at ekklesia ikke var et religiøst ord. Bibelen bruker nemlig ordet ekklesia om en gjeng sølvsmeder som var sinte på misjonæren Paulus (Apg 19:32).

Opprinnelig betydde ekklesia "forsamling" eller "bransjesamling". Bokstavelig betydde ekklesia "utkalt", for folk ble kalt ut av husene sine når de skulle delta i samlingene.

I antikken hadde enkelte byer en ordning med jevnlige politiske folkemøter, disse møtene ble holdt på en uteplass, i Athen ble plassen kalt Pnyx. Samlingene ble kalt ekklesia. Man hadde altså et ord for plassen og et annet ord for menneskene som fylte den.

Samlingene ble holdt 30-40 ganger i året. Enkelte samlinger var viktigere enn andre, da valgte man byens ledelse og man bestemte hvor mye korn byen skulle ha i reserve. Ledelsen gikk på omgang, man kunne bare sitte i én periode i livet.

Den flate uteplassen Pnyx, med plass til flere tusen mennesker, var formet som en halvsirkel. Alle hadde talerett i samlingen, møtelederen startet samlingen med å spørre hvem som ønsket å ta ordet. Man stemte ved håndsopprekning. Ordningen var demokratisk for dem det gjaldt: mannlige borgere. De som ikke fikk lov å møte i samlingen, var kvinner, slaver og fremmede.

En annen bruk av ordet ekklesia var da bransjekolleger hadde mindre samlinger, da kunne det også være mat og hygge i samlingen. Det kan i dag for eksempel oversettes til foreningssamling.

Bibelfortellingen om sølvsmedene i Efesos viser de to betydningene av ordet ekklesia i løpet av noen setninger. Bransjesamlingen for sølvsmedene hadde vokst til et kaos inne i teateret. Byskriveren dukker opp og sier at istedenfor disse opptøyene må folk møte Paulus i retten dersom de har noe å klage på, og videre: "har dere andre stridsspørsmål, skal den lovlige folkeforsamlingen avgjøre saken."

I løpet av noen setninger bruker Bibelen de to ekklesia-betydningene: 1) bransjesamling og 2) folkemøte der byen tar beslutninger. (Apg 19:39).

Ordet ekklesia var altså ikke et religiøst ord eller et ord brukt om bygninger. Det bør derfor ikke oversettes til kirke eller menighet.

Rotete oversetting

I bibeloversettelsen som brukes av Den norske kirke, gjør man det enda verre, man veksler mellom å si menighet eller kirke når det står ekklesia på gresk. Motivet til oversetterne er muligens å tilpasse teksten slik at den passer bedre med moderne organisering av kristne. De ser for seg at kirke betyr en større organisasjon og dekker et større geografisk område enn menighet. Men NT skiller ikke på den måten.

Andre bruker ordet kirke i dag om kirkebygningen, mens menneskene inne i bygningen kalles for menighet. Men NT har ikke et slikt skille, de første kristne møttes i hjemmene, de hadde ikke kirker. I tilfelle burde man oversette alle ekklesia-ord i NT med menighet, fordi ekklesia handler om mennesker og ikke bygninger.

Hvilket ord skal man velge?

Ordet menighet er et bedre oversettelsesord enn kirke, hvis man gjerne vil bruke et religiøst ord. Men hverken ordet menighet eller ordet kirke passer til sølvsmedene som var sinte på Paulus, derfor bør vi finne et norsk ord som kan passe til både sølvsmeder og kristne.

Ekklesia kan eventuelt oversettes til ordet forsamling. I våre dager sier man for eksempel generalforsamling uten at man legger noe religiøst i det. Og i en generalforsamling kan alle ta ordet.

Ordet forsamling er derfor en ganske god kandidat når det gjelder å oversette ordet ekklesia. Forsamling er mye bedre enn kirke og menighet. Men fordi man ofte bruker ordet forsamling om menigheter, synes jeg ord som gruppe eller samling eller flokk er enda bedre, for da fjerner man seg enda mer fra tradisjonsbagasjen man gjerne har fra den lange kirkehistorien.

Ordet kirke gir feil verdier

Som kristen mener jeg man må kalibrere seg med Bibelen, ikke med de senere kirketradisjoner, derfor kan det være lurt å velge ord som ikke gir tradisjonelle føringer om hvordan kristne skal oppføre seg når de er sammen. Bruker du ordet kirke, da dukker det straks opp bilde i hodet av en prest i prestedrakt som preker til et publikum som sitter uten mat. Men et slikt bilde er motsatt av hvordan Bibelen beskriver samlingene til de første kristne. Opprinnelig holdt man samlinger i hjemmene rundt en middag der alle kunne komme med innslag – uten prest.

Hvordan kom ordet kirke inn i norske bibler?

Hvorfor står det da kirke i den mest brukte norske bibelen, det vil si i den bibelen som brukes i Den norske kirke?

Statistikken viser at ordet kirke i norsk bibeloversettelse har vært på vei opp de siste 100 årene. I 1930-utgaven finnes ikke ordet kirke. I 1978-utgaven står det kirke 14 ganger. I 2011-utgaven står det 18 ganger.

Det kan se ut som at norske bibeloversettere har hermet etter King James for å forsvare en kirke som ikke finnes i Bibelen.

Ordren fra King James

Den engelske kongen bestemte i starten av 1600-tallet at man skulle skrive ordet church hver gang ordet ekklesia skulle oversettes. Dermed kom ordet church inn i den kjente og respekterte bibeloversettelsen som kalles "King James-bibelen" som brukes i mange engelsktalende land.

Men King James var ikke den første med ordet church. Forgjengeren og grunnlaget til King James-bibelen var "The Bishop's Bible" (1568). Jeg fant The Bishops’ Bible på nettet og søkte etter ordet church. Det viser seg at også The Bishops’ Bible bruker ordet church.

The Bishops’ Bible var laget av den engelske kirken som et svar på bibeloversettelsen "Geneva Bible" (1557-60) som de mente hadde kalvinistiske trekk. Et søk på nettet viser at også "Geneva Bible" bruker ordet church.

Jeg sjekket i enda eldre bibeloversettelser. Myles / Miles Coverdales oversettelse fra 1535 bruker ikke ordet church, men "cogregacion" (= forsamling). Den kom ut 76 år før King James-oversettelsen.

Her er Myles Coverdales oversettelse fra 1535 (det er apostelen Paulus som hilser fra sine venner Akvila og Priskilla som åpnet sitt hjem for kristne samlinger):

"The congregacions (ekklesia) of Asia salute you. Aquila and Priscilla salute you moch in the LORDE, and so doth the cogregacion (ekklesia) hat is in their house."‬ (1. Kor 16:19)

Coverdales oversettelse bygger på Tyndales oversettelse fra 1525. Tyndales plan var at alle de 9000 kirkesognene i England skulle ha en engelsk bibeloversettelse hver, en plan Coverdale støttet. Heller ikke hos Tyndale finner jeg ordet kirke:

"‪The congregacions (ekklesia) of Asia salute you. Aquila and Priscilla salute you moche in the Lorde and so doeth the congregacio (ekklesia) that is in their housse.‬

Tyndale skrev flere bøker som kritiserte hva Kirken lærte bort. Han måtte dra til utlandet for å oversette Bibelen. De ble trykket i lommeformat og ble smuglet inn i England. Så ble Tyndale arrestert. Etter halvannet år i fengsel ble han brent på en stake i 1536. Da han døde, gråt han: "Herre, åpne øynene til Englands konge".

Tyndale fikk bønnesvar. Noen år senere kom "Great Bible" som var den første bibelen med engelsk tekst som var godkjent av kongen. Den bygde stort sett på Tyndales arbeid, samt noe som Coverdale oversatte, og ble bestilt til de 9000 kirkesognene i England! Ikke bare det, men den skulle leses høyt i gudstjenestene.

Og hvordan lyder hilsenen fra Paulus i Great Bible? Det står "congregracyns", ikke "churche". En del andre ord var blitt forandret etter inspirasjon fra latinske tekster. Dette var i 1539. Men drøye 70 år senere bestemmer altså en annen konge at ordet forsamling skal byttes ut med ordet kirke.

Hva med tysk? Hvilket ord valgte Luther i sin oversettelse fra 1522-34? Her er teksten:

"Es grüßen euch die Gemeinden (ekklesia) in Asien. Es grüßt euch sehr in dem HERRN Aquila und Priscilla samt der Gemeinde (ekklesia) in ihrem Hause."Gemeinde betyr samfunn.

Tilbake til engelsk: Hva hvis vi går enda lenger tilbake i tid? Hva med Wycliffes engelske oversettelse fra 1395? Han bruker ordet chirche:

"Alle the chirchis (ekklesia) of Asie greten you wel. Aquila and Prisca, with her homeli chirche (ekklesia), greten you myche in the Lord, at the whiche also Y am herborid.‬"

På Wycliffes tid var den katolske kirke dominerende med sine gudstjenester på latin der publikum ikke forsto et kvekk. Wycliffe ville at folk skulle kunne høre Bibelen bli opplest på sitt eget språk. Folk flest kunne ikke lese, men de kunne høre.

Wycliffe brukte Vulgata-bibelen som utgangspunkt for sin oversettelse til engelsk. Vulgata er en latinsk oversettelse fra år 405 og er den katolske kirkens bibeloversettelse.

Apostlenes brever - det er de originale brevene i NT i Bibelen - ble skrevet på gresk. Disse ble kopiert på gresk og spredt rundt til kristne i andre land. Brevene ble også oversatt fra gresk til latin og også disse ble spredd. På 400-tallet samlet Hieronymus varianter av de latinske oversettelsene og lagde en felles latinsk versjon. Dette var på oppdrag fra paven. Hieronymus brukte også greske kopier som hjelp i sitt arbeid med å lande en latinsk standard: Vulgata-bibelen.

Ekklesia på gresk blir til ecclesia på latin, og det er derfor ecclesia som dukker opp når jeg søker i Vulgata på nettet. Hilsenen fra Paulus til hjemmesamlingene til Priska og Akvilas er slik:

"Salutant vos ecclesiae (ekklesia) Asiae. Salutant vos in Domino multum, Aquila et Priscilla cum domestica sua ecclesia (ekklesia): apud quos et hospitor."

På latin i Vulgata-bibelen i år 405 heter det altså ecclesia. Men 900 år etter Vulgata velger Wycliffe ordet kirke. Hvorfor valgte Wycliffe det ordet? Han var jo til og med kritisk til kirkens makt og mye av det tradisjonelle kirkeopplegget?

Muligens hadde Wycliffe det så travelt at han ikke kunne ta dypdykk i hvert eneste ord på latin og sjekke de mot greske tekster og ordenes opprinnelige betydning. Hans oversettelse er en hurtigoversettelse, han oversatte kun ord for ord slavisk uten å ta hensyn til setningsoppbygning og annen tilpasning til engelsk. Etter hans død gikk hans medarbeidere gjennom oversettelsen og forbedret den.

Wycliffe valgte antagelig ordet kirke fordi ordet allerede var etablert i hans samtid.

To språkløyper i Europa

Det er to språkløyper gjennom Europa når det gjelder hvilket ord man har valgt å bruke om de kristne samlingene. Den ene språkløypen bruker det opprinnelige greske ordet ekklesia, den andre bruker kirke.

I en del språk i dag kan man se at ordet ekklesia fremdeles er i bruk, det er bare blitt litt forandret. På for eksempel fransk, spansk og portugisisk heter det église, iglesia og igreja. Keltisk kristendom fantes rundt irskesjøen på 400-500-tallet, også her finner man ord som ligner på ekklesia. Språkløypen med ekklesia går altså vestover og nordover i Europa.

Den andre språkløypen bruker ordet kirke og går østover og nordover i Europa, den går gjennom Tyskland og videre opp til Skandinavia. Men den sprer seg også vestover til England der Wycliffe kom fra.

Noen mener altså ordet kirke stammer fra ordet cirkus/kuklos, altså latin/gresk for sirkel.

Andre som sagt mener at kirke stammer fra det greske ordet kyriakon som betyr "Herrens", ordet brukes bare to ganger i NT:

"Når dere da kommer sammen og er samlet, er det ikke Herrens (Kyriakon) måltid dere holder." (1. Kor 11:20)

Og:

"På Herrens
(Kyriakon) dag kom Ånden over meg," (Åp 1:10)

Opprinnelig var det vanlig med måltid og nattverd i samlingen, derfor kunne man si "Herrens måltid".

Ordet Kyriakon finnes altså i Bibelen. Men kyriakon (Herrens) er et helt annet ord enn ekklesia (forsamling). Man må ikke rote det til når man oversetter. En sak er hvordan man med slang omtaler nymotens trender blant kristne (kirker), noe helt annet er det å oversette Bibelen.

Jesus bygger sin ekklesia, han bygger ikke sin kyriakon

Jesus sier i NT at han bygger sin ekklesia. Han sier ikke at han bygger sin kyriakon, for det er i tilfelle meningsløst språk. Det er også meningsløst å "oversette" fra et gresk ord til et annet gresk ord. Man kan altså ikke oversette ekklesia til kirke, men det gjør dessverre mange bibeloversettere – muligens for å tvinge Bibelen til å passe bedre med dagens kirketradisjoner som de selv er den del av.

Guds hus er ikke en bygning

I NT står det om Herrens måltid og Herrens dag, men det står ikke noe om Herrens bygninger eller Herrens hus. Jeg finner derimot Guds hus i NT, og det interessante er at Guds hus blir definert til å være ekklesia:

"Men hvis det trekker ut, vil jeg du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet (ekklesia), sannhetens søyle og grunnvoll." (1. Tim 3:15)

Ekklesia er som sagt en samling med mennesker, det viser Bibelen selv, ekklesia er ikke en bygning. Paulus snakker altså om hvordan en skal te seg når er sammen med andre kristne. Han snakker ikke om hvordan man skal te seg når man er i en kirke.

Det var kroppene til de første kristne som var ansett som deres religiøse bygninger, kroppen ble kalt et tempel, Paulus skriver:

"Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud?"
(1. Kor 6:19)

Guds hus blir i NT altså definert til å være ekklesia, altså samlingen med mennesker, ikke en steinbygning. Og den samlingen av mennesker eies av Gud (1. Tim 3:15), det er derfor ikke teologisk feil å kalle en flokk med kristne for Guds forsamling eller Herrens forsamling.

Et presist ord for dagens skikker

Problemet i dag er at når man sier kirke, så mener man en steinbygning for religiøse aktiviteter. Ordet kirke er i dag presist når det gjelder dagens tradisjon, men ordet kirke er misvisende hvis man leter etter original kristendom.

Som kristen kan man gjerne si at bilen, sykkelen eller bygningen som man eier, skal brukes til misjon eller hjelpearbeid, man kan da for eksempel si at alle tingene er Herrens. Men når ordet kirke i dag betyr "bygning med en prest i prestedrakt som har monopol til å preke til et publikum der det hele er organisert med organisasjonsnummer og fagforeninger", da har ordet et helt annet innhold enn å si at "bygningen er Herrens".

Oversettelsesregel nummer 3 fra King James

Da Wycliffe oversatte på 1300-tallet, oversatte han fra den sørvestlige språkløypen (Vulgata-bibelen som brukte ecclesia), men han var selv en del av den nordlige løypen som sa kirke. Han var også vant med kirkebygninger over alt, det var antagelig derfor han valgte ordet kirke da han oversatte ecclesia fra latin til engelsk.

300 år etter Wycliffe kom King James–bibelen. Kongen var altså ikke den første som brukte ordet kirke. Da King James-bibelen skulle lages på 1600-tallet, satte kongen opp 15 regler. Regel nummer 3 var:

"The Old Ecclesiastical Words to be kept, viz. the word Church not to be translated Congregation &c."

Kongen valgte altså bevisst at det skulle stå kirke. Av alle ordene i Bibelen velger kongen ut noen svært få som han ikke lar oversetterne bestemme.

Puritanerne

I den utvidede utgaven av King James-bibelen forklarer kongen at ordet kirke blir valgt fordi puritanerne brukte ordet forsamling. Puritanerne var en gruppe som ville gjøre den engelske statskirken ren, de ville ha bort de katolske restene som fantes i seremoniene og prestedraktene. Den engelske kirken lå teologisk et sted mellom katolikkene og protestantene.

Puritanerne bygde sine egne kirkebygninger som var enkle uten kirkekunst, gull og glitter som minnet dem om katolske skikker. Puritanerne mente også at konfirmasjon var feil, for konfirmasjon er ikke nevnt i Bibelen. I deres gudstjenester var man opptatt av å høre opplesning fra Bibelen – på engelsk. Puritanerne mente også at det var feil skikk at man måtte knele når man mottok nattverden, for heller ikke dette kunne de finne i Bibelen. Puritanerne ville også kvitte seg med biskoprollen.

"The Puritans" ble møtt med sterk motstand fra den engelske statskirken der kongen var overhode. Da kongen valgte ordet church, var det ikke fordi han trodde det var korrekt oversettelse, men det var for å vise avstand til puritanerne. For øvrig var man nøye med å velge riktige ord fra gresk til engelsk, men når det gjaldt ordet ekklesia var det kongens makt som var viktigst.

I den utvidede King James står denne forklaringen om oversettelsesmetodene:

"Lastly, we have on the one side avoided the scrupulosity of the Puritans, who leave the old Ecclesiastical words, and betake them to other, as when they put washing for Baptism, and Congregation instead of Church".

Puritanerne mente at ordet baptism hadde for mye liturgi i seg, de mente at det greske ordet rett og slett kunne oversettes med "wash". På norsk kunne man kanskje ha valgt "vanndyppet" eller "neddykket" eller noe sånt. Puritanernes poeng var å oversette så korrekt som mulig uten å la seg prege av kirketradisjoner.

Etter hvert ble presset så stort mot puritanerne at enkelte av dem valgte å rømme til Holland. Det fins hjerteskjærende historier om familier som ble splittet i flukten fordi en av båtene ble sittende fast i gjørma på engelsk side av kanalen da det ble lavvann. Dermed ble noen av dem arrestert, mens andre klarte å komme seg over i båter som hadde vann under baugen.

Ideen om King James-bibel kom fra puritanerne

Men flere år før puritanerne valgte å rømme, altså før King James-bibelen hadde blitt til, kalte kongen inn sine biskoper samt fire puritanere til et møte. Puritanerne må ha klart å lage såpass mye støy angående kirkeskikkene som de mente var feil, at kongen følte det var på tide til å samle motstanderne for å roe ned kirkebråket.

I møtet satt kongen i sin fine kongestol. På hver side satt biskopene i sine litt mindre finere stoler. Rett i mot ble puritanerne plassert på en enkel benk uten ryggstø. Skikken var også at når man skulle henvende seg til kongen, måtte man ned på kne, folde hendene og ikke se ham i øynene. Man måtte så rygge tilbake.

Kongen fyrte løs med spørsmål og fornærmelser mot både biskopene og puritanerne. Han ville vise hvem som var sjefen. Møtene gikk over flere dager. På dag to foreslo en av puritanerne at man burde oversette Bibelen på nytt til engelsk fordi de forrige versjonene, laget under tidligere engelske kongers beskyttelse, ikke var gode nok. Kongen likte forslaget. Historikere tror at kongen tenkte at en autorisert bibel ville virke samlende på kirken slik at han beholdt sin makt.

For å holde Kirken samlet, skulle puritanerne få være med noe videre i oversettelsesarbeidet, men de ble overkjørt av kongen flere steder.

Tyndales oversettelse

Puritanerne var ikke alene om å være mot ordet kirke, også Tyndale (1500-tallet) valgte bevisst ordet forsamling når det står ekklesia på gresk. Det er først når Tyndale skal oversette ordet "tempelrøvere" at han bruker ordet churches. Han bruker altså ordet kirke når Bibelen forteller om en religiøs bygning, et tempel.

Tyndale ble som sagt brent på en stake. Det paradoksale er at 80 prosent av hans oversettelse fra gresk til engelsk fulgte med videre inn i King James-bibelen 100 år etter hans død. Blant de 20 prosentene som ikke fulgte med videre, var ordet forsamling som kongen byttet ut med kirke.

Tyndale brukte for eksempel ordet forsamling der Jesus sier han vil bygge sin ekklesia. Det er det som ofte oversettes til at Jesus vil bygge sin "kirke". Kirkeordet gir en slags støtte for en organisering som man ikke finner i Bibelen. "Kirke" indikerer at det finnes biskoper over prester, men det finner man ikke i Bibelen.

100 år etter Tyndale sa King James "Ingen biskop – ingen Kirke", det er indikasjoner på at kongen var ute etter å beholde makt og ikke ville gå inn i ærlige teologiske debatter med puritanerne om hva Bibelen sier om biskoprollen og ekklesia. Kongen ville ha Kirke med stor k med seg selv som overhode og biskoper under seg.

Jesus sier i NT at han vil bygge sin forsamling, han skal ikke bygge den engelske kongens kirke. Når stadig nye personer velger å bli kristne, da vokser gruppen med Jesus-tilhengere, da vokser ekklesia, da bygger Jesus sin forsamling. Ordet forsamling gir mening i oversettelsene, Jesus bygger ikke en stadig større kirkebygning. 


Men med ordet forsamling får kirkehierarki-tilhengerne trøbbel, fordi deres kirkeopplegg viskes ut fra deres bibeloversettelse.

Forbud mot notater i margen

Tilgjengelig på Kings James tid fantes også Geneva-bibelen, den var en versjon oversatt av protestanter. Den engelske kirken var noe mer katolsk orientert. Geneva-bibelen hadde også forklaringer i margen, der ble konger omtalt som tyranner, det likte ikke kongen.

"The Bishop´s Bible" var tettere på hva som passet King James. Kongens oversettelsesregel nummer 1 er at "The Bishops Bible" er utgangspunktet og at minst mulig skal endres fra den. Regel nr 3 er at det skal stå church, ikke congregation. Regel nummer 6 er forbud mot notater i margene. Regel nummer 8 er at ingen skal oversette helt alene.

Det var 14 regler i alt som de 50 oversetterne måtte forholde seg til. Oversetterne var veldig gode i flere språk og ble delt inn i seks lag. Man fikk tak i 40 eksemplarer av The Bishops Bible som ble delt ut til lagene. Oversetterne gjorde en bra jobb, så langt jeg kan forstå, de sjekket gresken grundig og jobbet nøye med å finne gode engelske formuleringer. 


Når et lag var ferdig med sin oversettelse, sendte de tekstene videre til de andre lagene for å høre deres meninger. De tenkte også på at folk flest skulle høre tekstene bli lest opp, for folk flest kunne ikke lese. Derfor leste oversetterne høyt for hverandre for å sjekke om ordene hørtes bra ut.

Men de beskyttet altså den hierarkiske kirken ved å bruke ordet church slik kongen hadde bestemt.

Er det så nøye da?

Er det viktig hvilke ord vi bruker i dag? Ja, ordene vi bruker kan sette føringer for hvordan samlingene blir. Et ord alene betyr selvsagt ikke så mye. Men når vi sier kirke, da trekker det i retning av at samlingene skal bli satt med en prest i en prestedrakt som har nær monopol på å ta ordet. Jeg tror ikke det er meningen at kristne skal samles på den måten.

For eksempel Paulus beskrivelse i korinterbrevet i NT viser et opplegg der nådegavene er fordelt:

"For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil."

Man kan ikke late som at presten er et supermenneske som har alle disse gavene og som skal ha enerett til å snakke i samlingene.

Sammen med mange andre ord som tilhører moderne kirketradisjoner, blir vi påvirket til å gå inn for opplegg med supermennesker.

Sier man derimot "gruppe" eller "samling", som er mer nøytrale ord slik ordet ekklesia opprinnelig var, da er det lettere å få samlinger som åpner for de verdiene som de første kristne gikk inn for. 


De første kristne ville for eksempel at alle i samlingen kunne holde innslag (1. Kor 14:26). Slik var jo også de ikke-kristne ekklesiaene, man startet med å spørre hvem som ønsket å ta ordet. De første kristne møttes gjerne også rundt en middag, på samme måte som da Jesus innførte nattverden.

Hva med å kalle kristne samlinger i dag for ekklesia – altså rett og slett bruke det opprinnelige greske ordet? Vel, kanskje i Norge har man så få assosiasjoner til det ordet at man nullstiller seg og man har en sjanse til å gå inn for rammene som de første kristne gikk inn for. Men er man i Spania eller i land med lignende språk i dag og hører ordet ekklesia, vil man nok fort tenke på en kirkebygning med en prest inni, for dessverre har ordet ekklesia skiftet innhold etter 2000 år.

Begge ordene, både ekklesia (forsamling) og kyriakon (Herrens), har fått nytt innhold gjennom historien.

Bibelen forbyr ikke kristne å ha fellesbygninger til samlinger. Det er ikke forferdelig om man har samling inne i en kirke. Men Bibelen setter frem en rekke med oppfordringer som kristne skal ta inn over seg, og de oppfordringene får bedre plass i ikke-hierarkiske hjemmesamlinger. Også misjonsstrategien til Jesus bygger på hjemmene.

Det kan være bra å unngå ordet kirke, på den måten er det lettere å ta inn over seg verdiene og rammene som NT setter frem angående samlinger. 


I det minste må vi bruke de riktige ordene når vi oversetter. 

Hvor kommer ordet kirke fra? (Del 1) Om kyriakon, solguden, ekklesia og Konstantin.

Når du leser ordet kirke i en del norske bibler, er det oversatt fra det greske ordet ekklesia. Men ekklesia betyr ikke en bygning, ekklesia betyr forsamling. Så hvorfor bruker man da ordet kirke? 

Her er noen av teoriene om hvor ordet kirke kommer fra:

a) ...fra ordet sirkel (ciric på gotisk) fordi religioner i Europa hadde samlingsplasser formet som en sirkel, og så kom kristne som overtok plassene.

b) ...fra gudinnen Cirke som betyr å sirkle inn noe. Hun var populær mens romermakten påvirket de kristne.

c) ...fra ordet kyriakon som betyr Herrens. Man tror noen kristne begynte å si "Herrens hus" om fellesbygningene, dette ble så forkortet til "Herrens".

d) ...fra ordet kyriakon, men da mente man noen andre enn Jesus, deretter overtok de kristne ordet.

Jeg synes ordet kirke er problematisk, for det første er det feil oversettelse, for det andre setter det feil føringer for hvordan kristne samlinger skal være.

De første kristne lot alle slippe til med innslag i samlingene, det fantes ikke prester og kirker, men man møttes i hjemmene rundt en middag. Grunnen var at man trodde at Jesus bor i alle kristne og da må alle kunne ta ordet.

Men gjennom kirkehistorien lagde man hierarkier der bare noen få får snakke i samlingene. Når vi i dag bruker ordet kirke, er det nettopp et slikt opplegg vi tenker på. Ved å bruke den feilaktige oversettelsen kirke i Bibelen, gir man inntrykk av at dagens kirkeopplegg fantes blant de første kristne.

Sirkelformede religiøse samlingsplasser

Dette er en av teoriene om hvor ordet kirke kommer fra: I førkristen tid i Midt-Europa holdt tilhengere av hedenske religioner sine samlinger på sirkelformede plasser. Ordet sirkel var derfor et vanlig ord for religiøs samlingsplass. Da kristendommen kom, begynte man å bruke sirkelordet om fellesbygningene til de kristne. Og det ordet ble etter hvert til ordet kirke i Norge.

Ser man godt etter, står visstnok en del gamle kirker på sirkelformede plasser, men sirkelen kan være noe skjult av utbygninger og gravplasser.

Gudinnen Cirke

En del av de sirkelformede samlingsplassene kan i sin tid være utformet for å tilbe solguden Helios eller hans datter som ble kalt Kirke eller Circe. Denne gudinnen var kjent for å temme ville dyr i sitt sirkus/sirkel.

Cirkes navn kommer kanskje fra det greske kirkoô som betyr å sirkle inn noe.

Denne solgudinnen er gjerne vist frem holdende et gullglass med en blanding av vin og gift som hun kontrollerte kongene med. Enkelte mener hun er omtalt i Bibelen: "I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri." 
(Åp 17:4)

Solguden

Faren var altså solguden, han var lenge en populær gud i Romerriket. På myntene kunne man ofte se solguden, gjerne fremstilt som en venn av keiseren.

Hellenistiske og romerske guder går noe over i hverandre og kan bytte navn. Også Mithras fremstilles som en solgud. I en sang fra den tiden fremstilles Helios og Mithras som samme gud.

Mithraskulten trodde først på flere guder, men etter hvert spisset man seg inn mot Mithras som den øverste gud. Denne religionen var stor i Romerriket på 200-tallet og 300-tallet.

Keiserne påvirket religiøst

Religionsblanding kan ha ført til at ordet kirke ble brukt om fellesbygningene til de kristne.

Solguden var ekstra viktig for mange soldater på 300-tallet i Romerriket. Keiser Konstantin startet sin karriere frem til diktator ved å ha militært ansvar for England og Frankrike. Fra denne posisjonen rykket han stadig lenger mot øst og invaderte landområde etter landområde, til slutt hadde han makten i hele Romerriket.

I sin krigerske ferd mot øst, vant Konstantin et viktig slag der han mente at den kristne guden hadde hjulpet han, for han hadde sett et syn som lignet på et kors på himmelen. Dermed ble han positiv til kristendommen.

Konstantin ble multireligiøs. På den ene siden ble han en tilhenger av kristendommen, han satte i gang bygging av en rekke imponerende fellesbygninger for kristne og han ga biskopene skattelettelser. På den annen side slapp han ikke taket i solguden.

Etter en av hans krigsseire bygget han en triumfbue i Roma, den ble utsmykket til ære for solguden. Han fortsatte også med mynter der både solguden og det kristne kors var støpt inn.
 

Fem år etter kirkemøtet i Nikea, som Konstantin innkalte til og der han var uenig i den teologiske hovedkonklusjonen, satte han opp en statue av solguden i den nye hovedstaden Konstantinopel.

En av hans nevøer het Julian og ble senere keiser, han bekjente seg åpent til Mithras-kulten og forsøkte å tone ned kristendommens innflytelse som Konstantin hadde sørget for. Julian mente Konstantin hadde sviktet den gamle religiøse romerske arven.
 

Julian var filosofisk og religiøst interessert og etterlot seg blant annet verkene To King Helios and To the Mother of the Gods. Han fjernet flere av godene som de kristne biskopene og andre hadde fått fra Konstantin. Julian sørget også for at flere av de hedenske templene som de kristne hadde fått av Konstantin ble gitt tilbake til de som dyrket hedenske guder.

Kyriakon

En teori er at Konstantin, og senere sønnen hans, påvirket de offisielle kristne skikkene så mye at man begynte å bruke ordet kirke.

De første kristne hadde ikke kirker, det var det altså Konstantin som fikk reist. Men man hadde først ikke noe ord for de nye bygningene. Det kan være at man sa at de nye bygningene var Herrens bygninger, altså at det var Jesus som eide bygningene. Så forkortet man det til ett ord: Herrens. Dermed kom ordet Kyriakon i bruk – det betyr Herrens - og det ordet ble senere til ordet kirke.

En annen Herre

En annen teori er at ordet Herrens allerede var i bruk om bygninger som tilhørte en annen herre/gud/person enn Jesus. Keiseren bygde ikke bare nye bygninger til kristne, han tok også over andres religiøse bygninger og ga dem til kristne. Når de kristne fikk bygningene av keiseren, kan det hende at de tok over det ordet som var i bruk om bygningen. Teorien er altså at ordet Kyriakon (Herrens) var i bruk før de kristne fikk holde sine samlinger der.

Så hvor kommer ordet kirke fra?

Det er ikke lett å vite hva som egentlig skjedde, bildet er sammensatt av keisere som enten jobbet for kristendommen eller mot kristendommen – samtidig har vi solguden og de sirkelformede religiøse plassene. De første kristne holdt sine samlinger i private hjem, en del generasjoner senere holdt de sine samlinger i imponerende kjempebygninger bygget av romerstaten. Et eller annet sted på veien begynte man å kalle bygningene for kirke.

Clement: Gå til ekklesia

I år 190 var det en kristen kar som het Clement som bodde i Alexandria. Han brukte uttrykket "gå til ekklesia", altså "gå til forsamlingen". Slik snakker også jeg i dag, jeg sier at "jeg skal til gruppa" eller noe sånt. Uttrykket handler om mennesker, ikke bygninger.

Jeg har lett på nettet for å finne en gresk versjon av Clements tekst, uten å lykkes. Det er via andres argumentasjon omkring uttrykket at jeg har forstått at han brukte ordet ekklesia.

Hvis han mot formodning brukte ordet kyriakon, kan det være at han tenkte at forsamlingen var Herrens forsamling. Så kan dette uttrykket hadde festet seg før Konstantin flere generasjoner senere bygde fellesbygninger. Da forsamlingene så begynte å samles i bygningene, ble med tiden forståelsen av ordet "Herrens" endret fra å handle om forsamlingen til å handle om bygningen.

I våre dager gjengis uttrykket til Clement slik: "Go to church". Men det er misvisende oversettelse dersom han brukte ordet ekklesia. Det er også misvisende dersom han brukte ordet kyriakon, for man kjenner ikke til at det fantes kirkebygninger på den tiden, så han må sannsynligvis ha ment forsamling hvis han skrev Herrens.

Misvisende ord

Å bruke ordet kirke i dag, er riktignok treffende for dagens opplegg. Men dagens opplegg er langt unna rammene til de første kristne. Vi bør unngå ordet kirke i dag slik at vi kan komme tilbake til røttene der alle deltok med innslag i samlingene uten religiøst hierarki. Røttene kommer blant annet frem her: På pinsedag siterte apostelen Peter en gammel profeti (Apg 17:17-18, som Paulus fulgte opp noen år senere med 1. Kor 12:4 og 1. Kor 14:26.