Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2014

Jesus hentet nattverden ut fra en middag

Nattverdens historie starter for 3000 år siden. Da var jødene slaver i Egypt og Gud sa at de skulle flykte fra landet. Natten før flukten skulle hver jødiske husstand slakte et lam og spise det. Hadde man ikke lam selv, skulle man gå sammen med naboen.

Man skulle bli mett av måltidet: "Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette." (2. Mos 12)

Kjøttet skulle spises samme natt sammen med brød som ikke var hevet (usyret brød). Måltidet skulle spises mens man satt klar til å reise, med ytterklærne på. Usyret brød var et tegn på hastverk, for man har bakt brødet før det har rukket å heve seg.

Jødene kom seg ut av Egypt. Så gikk det omkring 1000 år og jødene holdt hvert år fremdeles liv i påskemåltidet. Måltidet besto nå av mange deler som på ulike måter skulle minne dem om at de dro fra Egypt. 

Påskemåltidet ble ikke bare et minnemåltid om flukten vekk fra slaveriet, men det ble også en forventning om kongen som de ventet på – messias. Derfor satte man gjerne frem…

Engelske prester vil gå i vanlige klær

Her om dagen var det en dansk prest som ville gå i joggesko, dermed ble det uniformsdebatt i den danske Folkekirken. Nå er turen kommet til England, også der er det prester som ønsker å snobbe ned.

En gang i blant bør det være lov å lede gudstjenesten uten å ha på seg prestedrakt, mener noen av prestene. Den anglikanske kirken skal diskutere saken på årsmøtet i februar.

Prest og journalist Giles Fraser er helt uenig og synes forslaget er opprørende. Han sier:

"Hva er det neste de vil finne på? Bytte ut nattverdens vin og brød med cola og smultringer? Prestedrakter er en svært gammel del av kirkens tradisjon og bringer verdighet til tilbedelsen."

Det Fraser burde ha nevnt, er at prestedraktene ikke stammer fra de første kristne, men fra romerstaten på 300-tallet, derfor er hans sammenligning med nattverden dårlig.

Sammenligningen er ekstra dårlig fordi kirken som han tilhører har selv fjernet seg fra den opprinnelige nattverden. Samlet rundt en middag brukte de første kristne …

Romerstaten står bak bispeluen

Det var den romerske keiser Konstantin som på 300-tallet offisielt lot kristne biskoper få bispelue. Det skulle være et symbol på biskopverdigheten. (Kilde: Boken "Pavene" av P.G. Maxwell-Stuart, 1998. Foto: Wikipedia.)

Konstantin lot også de kristne i Roma få bruke statens rettsbygninger som samlingsplasser og han lot de kristne overta noen av templene som tilhørte andre religioner. Grepene fra keiseren har satt spor helt til i dag. I Norge samles kristne i kommunale bygninger, og vi har biskoper og prester med uniformer.

Drøye 250 år før Konstantin hadde biskop-ordet et annet innhold blant kristne. Da var ordet et synonym på personer som inviterte til kristne samlinger i sitt hjem og som tok vare på flokken som bodde der eller som møtte opp der. De første kristne hadde ikke kirker, men holdt sine samlinger i hjemmene.

I Bibelen kan vi lese om Paulus som snakker til kristne eldste fra en by. Han sier: "Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har …

Kirkeansatte mobber 3 prosentpoeng mer enn andre

"KIRKEANSATTE OPPLEVER MEST MOBBING" Dette er overskriften i Aftenpostens lokalavis i dag. 7-8 prosent av de ansatte i Kirken sier de er blitt mobbet eller trakassert. Dette er 3 prosentpoeng høyere enn hva som er vanlig på arbeidsplasser i Norge. I halvparten av tilfellene i Kirken er det en leder som er synderen. Hvorfor er det slik?

Er kirkelige ansatte rett og slett mer hårsåre, myke og pinglete? Ville lignende konflikter ikke ha blitt rapportert som trakassering i en annen bedrift? Søker hårsåre personer seg til Kirken?

Eller er det snakk om dårlige ledere som ikke får jobb andre steder?

Eller ligger feilen i at man blander tro med foretak? I andre bedrifter er oppgaven endimensjonal, man skal tjene mest mulig penger. Så kan man der være faglig uenig om hvordan man skal løse den oppgaven, men så mye mer er det ikke å krangle om, man har i alle fall samme krav og mål.

Kirken er derimot innviklet med mange dimensjoner og aktiviteter. Det er snakk om fellesskap, tro, serem…

Lettere å gi kjærlighet i hverdagen enn på gudstjeneste

Dette er en trailer for en film fra 2005. Jeg har ikke sett filmen, men jeg synes traileren gir en viktig påminnelse. Det er dette jeg mener med slagordet Bygge Mennesker - å se enkeltmennesker.

Hvordan kan man klare å se enkeltmennesker? Det handler ikke bare om holdninger, men også hvilke ordninger man tillater at livet fylles av, det gjelder også kirkelige ordninger.

Mange av dagens kirketradisjoner er dessverre ikke lagt til rette for at enkeltmennesker skal oppleve kjærlighet og vekst. Se traileren og tenk så gjennom hvilke ordninger i kirken som ser enkeltmennesker. Er gudstjenestene lagt til rette for enkeltmenneskers behov?