mandag 12. mai 2014

Hvor kommer ordet kirke fra? (Del 1) Om kyriakon, solguden, ekklesia og Konstantin.

Når du leser ordet kirke i en del norske bibler, er det oversatt fra det greske ordet ekklesia. Men ekklesia betyr ikke en bygning, ekklesia betyr forsamling. Så hvorfor bruker man da ordet kirke? 

Her er noen av teoriene om hvor ordet kirke kommer fra:

a) ...fra ordet sirkel (ciric på gotisk) fordi religioner i Europa hadde samlingsplasser formet som en sirkel, og så kom kristne som overtok plassene.

b) ...fra gudinnen Cirke som betyr å sirkle inn noe. Hun var populær mens romermakten påvirket de kristne.

c) ...fra ordet kyriakon som betyr Herrens. Man tror noen kristne begynte å si "Herrens hus" om fellesbygningene, dette ble så forkortet til "Herrens".

d) ...fra ordet kyriakon, men da mente man noen andre enn Jesus, deretter overtok de kristne ordet.

Jeg synes ordet kirke er problematisk, for det første er det feil oversettelse, for det andre setter det feil føringer for hvordan kristne samlinger skal være.

De første kristne lot alle slippe til med innslag i samlingene, det fantes ikke prester og kirker, men man møttes i hjemmene rundt en middag. Grunnen var at man trodde at Jesus bor i alle kristne og da må alle kunne ta ordet.

Men gjennom kirkehistorien lagde man hierarkier der bare noen få får snakke i samlingene. Når vi i dag bruker ordet kirke, er det nettopp et slikt opplegg vi tenker på. Ved å bruke den feilaktige oversettelsen kirke i Bibelen, gir man inntrykk av at dagens kirkeopplegg fantes blant de første kristne.

Sirkelformede religiøse samlingsplasser

Dette er en av teoriene om hvor ordet kirke kommer fra: I førkristen tid i Midt-Europa holdt tilhengere av hedenske religioner sine samlinger på sirkelformede plasser. Ordet sirkel var derfor et vanlig ord for religiøs samlingsplass. Da kristendommen kom, begynte man å bruke sirkelordet om fellesbygningene til de kristne. Og det ordet ble etter hvert til ordet kirke i Norge.

Ser man godt etter, står visstnok en del gamle kirker på sirkelformede plasser, men sirkelen kan være noe skjult av utbygninger og gravplasser.

Gudinnen Cirke

En del av de sirkelformede samlingsplassene kan i sin tid være utformet for å tilbe solguden Helios eller hans datter som ble kalt Kirke eller Circe. Denne gudinnen var kjent for å temme ville dyr i sitt sirkus/sirkel.

Cirkes navn kommer kanskje fra det greske kirkoô som betyr å sirkle inn noe.

Denne solgudinnen er gjerne vist frem holdende et gullglass med en blanding av vin og gift som hun kontrollerte kongene med. Enkelte mener hun er omtalt i Bibelen: "I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri." 
(Åp 17:4)

Solguden

Faren var altså solguden, han var lenge en populær gud i Romerriket. På myntene kunne man ofte se solguden, gjerne fremstilt som en venn av keiseren.

Hellenistiske og romerske guder går noe over i hverandre og kan bytte navn. Også Mithras fremstilles som en solgud. I en sang fra den tiden fremstilles Helios og Mithras som samme gud.

Mithraskulten trodde først på flere guder, men etter hvert spisset man seg inn mot Mithras som den øverste gud. Denne religionen var stor i Romerriket på 200-tallet og 300-tallet.

Keiserne påvirket religiøst

Religionsblanding kan ha ført til at ordet kirke ble brukt om fellesbygningene til de kristne.

Solguden var ekstra viktig for mange soldater på 300-tallet i Romerriket. Keiser Konstantin startet sin karriere frem til diktator ved å ha militært ansvar for England og Frankrike. Fra denne posisjonen rykket han stadig lenger mot øst og invaderte landområde etter landområde, til slutt hadde han makten i hele Romerriket.

I sin krigerske ferd mot øst, vant Konstantin et viktig slag der han mente at den kristne guden hadde hjulpet han, for han hadde sett et syn som lignet på et kors på himmelen. Dermed ble han positiv til kristendommen.

Konstantin ble multireligiøs. På den ene siden ble han en tilhenger av kristendommen, han satte i gang bygging av en rekke imponerende fellesbygninger for kristne og han ga biskopene skattelettelser. På den annen side slapp han ikke taket i solguden.

Etter en av hans krigsseire bygget han en triumfbue i Roma, den ble utsmykket til ære for solguden. Han fortsatte også med mynter der både solguden og det kristne kors var støpt inn.
 

Fem år etter kirkemøtet i Nikea, som Konstantin innkalte til og der han var uenig i den teologiske hovedkonklusjonen, satte han opp en statue av solguden i den nye hovedstaden Konstantinopel.

En av hans nevøer het Julian og ble senere keiser, han bekjente seg åpent til Mithras-kulten og forsøkte å tone ned kristendommens innflytelse som Konstantin hadde sørget for. Julian mente Konstantin hadde sviktet den gamle religiøse romerske arven.
 

Julian var filosofisk og religiøst interessert og etterlot seg blant annet verkene To King Helios and To the Mother of the Gods. Han fjernet flere av godene som de kristne biskopene og andre hadde fått fra Konstantin. Julian sørget også for at flere av de hedenske templene som de kristne hadde fått av Konstantin ble gitt tilbake til de som dyrket hedenske guder.

Kyriakon

En teori er at Konstantin, og senere sønnen hans, påvirket de offisielle kristne skikkene så mye at man begynte å bruke ordet kirke.

De første kristne hadde ikke kirker, det var det altså Konstantin som fikk reist. Men man hadde først ikke noe ord for de nye bygningene. Det kan være at man sa at de nye bygningene var Herrens bygninger, altså at det var Jesus som eide bygningene. Så forkortet man det til ett ord: Herrens. Dermed kom ordet Kyriakon i bruk – det betyr Herrens - og det ordet ble senere til ordet kirke.

En annen Herre

En annen teori er at ordet Herrens allerede var i bruk om bygninger som tilhørte en annen herre/gud/person enn Jesus. Keiseren bygde ikke bare nye bygninger til kristne, han tok også over andres religiøse bygninger og ga dem til kristne. Når de kristne fikk bygningene av keiseren, kan det hende at de tok over det ordet som var i bruk om bygningen. Teorien er altså at ordet Kyriakon (Herrens) var i bruk før de kristne fikk holde sine samlinger der.

Så hvor kommer ordet kirke fra?

Det er ikke lett å vite hva som egentlig skjedde, bildet er sammensatt av keisere som enten jobbet for kristendommen eller mot kristendommen – samtidig har vi solguden og de sirkelformede religiøse plassene. De første kristne holdt sine samlinger i private hjem, en del generasjoner senere holdt de sine samlinger i imponerende kjempebygninger bygget av romerstaten. Et eller annet sted på veien begynte man å kalle bygningene for kirke.

Clement: Gå til ekklesia

I år 190 var det en kristen kar som het Clement som bodde i Alexandria. Han brukte uttrykket "gå til ekklesia", altså "gå til forsamlingen". Slik snakker også jeg i dag, jeg sier at "jeg skal til gruppa" eller noe sånt. Uttrykket handler om mennesker, ikke bygninger.

Jeg har lett på nettet for å finne en gresk versjon av Clements tekst, uten å lykkes. Det er via andres argumentasjon omkring uttrykket at jeg har forstått at han brukte ordet ekklesia.

Hvis han mot formodning brukte ordet kyriakon, kan det være at han tenkte at forsamlingen var Herrens forsamling. Så kan dette uttrykket hadde festet seg før Konstantin flere generasjoner senere bygde fellesbygninger. Da forsamlingene så begynte å samles i bygningene, ble med tiden forståelsen av ordet "Herrens" endret fra å handle om forsamlingen til å handle om bygningen.

I våre dager gjengis uttrykket til Clement slik: "Go to church". Men det er misvisende oversettelse dersom han brukte ordet ekklesia. Det er også misvisende dersom han brukte ordet kyriakon, for man kjenner ikke til at det fantes kirkebygninger på den tiden, så han må sannsynligvis ha ment forsamling hvis han skrev Herrens.

Misvisende ord

Å bruke ordet kirke i dag, er riktignok treffende for dagens opplegg. Men dagens opplegg er langt unna rammene til de første kristne. Vi bør unngå ordet kirke i dag slik at vi kan komme tilbake til røttene der alle deltok med innslag i samlingene uten religiøst hierarki. Røttene kommer blant annet frem her: På pinsedag siterte apostelen Peter en gammel profeti (Apg 17:17-18, som Paulus fulgte opp noen år senere med 1. Kor 12:4 og 1. Kor 14:26.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Sjur,
Veldig viktig og interessant lesestoff. Hadde dog vært bra med noen kildehenvisning og fotnoter, så en kan spore og verifisere hvor du har innholdet fra.

Sjur Jansen sa...

Du kan gjerne starte selv med en fotnote om hvem du er, så blir det straks mer hyggelig å snakke sammen.

Ingen vet sikkert hvordan ordet kirke ble en del av den kristne tradisjonen, derfor kan man, så langt jeg forstår, ikke oppgi en kilde med bevis for hva som skjedde. Det er snakk om teorier som bygger hva man ellers er ganske sikre på. Man er for eksempel ganske sikker på at Konstantin har levd, osv.

En lang rekke med kilder finner du ved å kopiere de utenlandske ordene i artikkelen inn i en søkemotor, gjerne med engelsk vri, for eksempel: "kyriakon meaning", "goddess circe", "kirkoô".