mandag 22. desember 2014

Når vitenskapen ikke liker fakta

Professor Mary Schweitzer satt og pirket i en dinosaurfossil i 2005. Hun ble svært overrasket da hun oppdaget mykt rødt vev. Fossilet skulle jo være 60 millioner år gammelt. Med pinsett kunne hun dra i vevet uten at det røk. Og da hun slapp taket, trakk vevet seg sammen som en strikk.

Denne oppdagelsen stemte ikke med den etablerte evolusjonslæren, derfor ville hun ikke fortelle om sitt funn. Hun sa senere at hun var redd for å bli ledd ut av andre forskere, derfor holdt hun opplysningene tilbake.

Men så fortsatte hun med sine undersøkelser og fant blodårer, proteinrester og annet man finner i dyr som er nylig begravd. Schweitzer lot til slutt andre høre om funnene og hun havnet i nyhetene. Men hun endret ikke oppfatning om fossilets alder hun
 hevdet ikke at dinosauren nylig var død. Schweitzer undret seg derimot over hvordan myke deler, som i alle andre tilfeller råtner bort i løpet av kort tid, kunne holde seg myke i millioner av år og ikke bli forsteinet.

Senere har også andre funnet blodige dinosaurfossiler, man har også funnet stoffer som indikerer at det kan finnes DNA-rester i fossiler.

Da 
Schweitzer også fant blodceller (Youtube) og collagen i dinosaurfossilene, begynte det virkelig å bli mye som pekte på en ung alder. Alle er enige om at collagen har en levetid på maksimum 5000 år. 

Det burde derfor, innenfor evolusjonslæren, være åpning for at dinosaurene ble til for mange millioner år siden og at de døde ut nylig. Vi har jo mange eksempler på levende fossiler som springer rundt i dag.

Problemet er at dersom man sier at dinosaurene døde ut samtidig med mammutene, så ryker hele evolusjonslæren. For dinosaurfossilene ligger i lag som man har bestemt er millioner av år gamle.

I tillegg til collagen, DNA-pekere og myke blodårer, har man også funnet C14 i dinosuarfossilene.

C14 brukes normalt ikke til å måle alderen på fjell. Det brukes til å måle alderen på noe som har vært levende – en plante eller et dyr.

For eksempel skaftet på en øks har en gang vært en plante, derfor kan man bruke C14-metoden på gamle økseskaft og finne ut hvor gamle de er.

C14-funn betyr en maksimum alder på 50.000 år. Finner man C14 i et økseskaft, må økseskaftet være yngre enn 50.000 år. Det samme gjelder dersom man finner C14 i et fossil, da må fossilet være yngre enn 50.000 år. Og det er nettopp C14 man har funnet i dinosaurfossiler. Ergo er dinosauren ikke millioner av år gammel. Det betyr også at fjellet som fossilet ligger i, er yngre enn 50.000 år. 


Man bruker altså anerkjente vitenskapelige teknikker og laboratorier og finner ut at dinosaurer er av ung alder. Men det vil ikke vitenskapen ha noe av. På en geologisk konferanse i 2012 
(Youtube) ble et slikt C14-funn sensurert av styret for konferansen. 

Funnet lå først åpent fremme på konferansenettsidene og var en del av programmet der forskerne holdt foredrag om sine funn. Men så ble omtalen av funnet fjernet av styret.

Prøvene hadde blitt sendt av forskere til et anerkjent laboratorium som etter vanlig prosedyre kunne fortelle at det fantes C14 der. 


Men også laboratoriet ville etter hvert sensurere. Laboratoriet nektet å undersøke flere prøver fra disse forskerne. For det er ikke lov å utfordre dogmet som sier at dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. 

Her er altså tre eksempler på at vitenskapen ikke liker funn som utfordrer vitenskapen. Funn skal helst støtte det man allerede er blitt enige om. Schweitzer holdt tilbake sine funn, styret i konferansen sensurerte funn og et laboratorium nekter å utføre tester.

Vitenskapen er altså ikke fri der alle kan legge frem sine funn og komme med ulike tolkninger av funnene. Vitenskapen styres, i hvert fall på noen områder, av etablerte synspunkter som ikke skal rokkes ved.

På et universitet i USA var biologen Mark Armitage opplæringsleder for elektronmikroskopene. Han hadde drevet med mikroskopforskning i over 30 år og var president for delstatens organisasjon for mikroskopforskning. Et år ble han invitert med på en tur der man lette etter fossiler. Han fikk med seg noen dinosaurfossiler og ba  studentene kikke på dem i mikroskopet. Studentene kunne oppdage akkurat det Schweitzer hadde sett noen år tidligere: mykt vev.

Armitage ba så studentene anslå alderen på funnet. En av studentene løp da til sjefen til Armitage og fortalte at de hadde sett mykt vev og at Armitage hadde bedt dem anslå alderen. Dermed mistet Armitage jobben. Er det noe som er superhellig i de vitenskapelige kretser, så er det alderen på dinosaurfossiler. Alderen skal ikke vitenskapelig utfordres eller diskuteres.

Da Mary Schweitzer fant mykt vev, kom hun alstå i nyhetene. Se det myke vevet 9 minutter ut i denne reportasjen(Youtube)

I reportasjen kan du også se Jack Horner som er en kjent dinosaurjeger. Han har funnet så mange fossiler at han kunne avse noen til Schweitzer som ville kutte dem i to. Nesten ingen hadde kuttet fossiler i to før, for det hadde jo ingen hensikt når man trodde at fossilene var bare stein.

Schweitzer puttet en fossilbit i et kjemisk fat for å bli kvitt noe mineralene (forsteiningen). Men så fjernet kjemikalene all forsteining og tilbake lå en slags kjøttbit!

Ekte vitenskap må utfordre etablerte vitenskapelige sannheter. Man må for eksempel skjære fossiler i to selv om alle tror det ikke har noen hensikt. Og man må sjekke om det finnes C14 i fossiler selv om alle tror det ikke har noen hensikt. 


Noen har allerede sjekket om det finnes C14 i dinosaurfossiler, og svaret er at det finnes C14 i dinosaurfossiler.

Dette ble forsøkt dysset ned på konferansen jeg nevnte tidligere. Men styret glemte å slette innlegget fra CD-ene som ble sendt ut til de 2000 forskerne som deltok på konferansen. Det finnes nå mange forskere som er klar over at det finnes C14 i dinosaurfossiler.

Her er noen av C14-testene. (Y
outube) 

Denne lenken nevner 20 tester som viser at det er C14 er i dinosaurfossiler. (Nettside)

En radioreporter ringte dinosaurjegeren Jack Horner og spurte om han ville sjekke sine egne dinosaurfossiler og se om det finnes C14 i dem, spesielt interessant ville det være å sjekke 
Schweitzers dinosaurfossiler. Horner svarte nei. 

Radioreporteren tilbø å betale regningen fra laboratoriet. Men Horner svarte nei. 


Radiorporteren sa da til Horner at museet der Horner jobber, kunne få fire gratis C14-undersøkelser om hva som helst (økseskaft osv) dersom Horner sa ja til å sende ett av sine dinosaurfossiler til C14-undersøkelse. 

Men Horner sa nei.

Hvorfor sa Horner nei til slike tilbud? Han ga jo fossiler til Schweitzer og ble kjendis da hun oppdaget det totalt uventede. Hvorfor ikke helt gratis få enda en slik sjanse i livet til å oppdage det uventede?

Saken er at funn av C14 er fakta som vitenskapen ikke liker. Samtalen mellom radioreporteren og Horner finner du her.

I denne lenken finner mer om det jeg her har fortalt.

onsdag 17. desember 2014

Funn støtter at David og Salomo har levd

Arkeologer har funnet segl av leire som gir støtte for at David og Salomo i Bibelen ikke er myter. Les mer på nettsiden Science Daily.

mandag 15. desember 2014

Mannsdominert pinsebevegelse - her er løsningen

Både Pinsebevegelsens egen avis og Vårt Land skriver at Pinsebevegelsen er mannsdominert. Det har til og med dukket opp et nytt ord: Pinsefeminist. Men dessverre går debatten langs tradisjonelle linjer.

Kvinner sier de gjerne vil ha opprykk fra mellomledertrinn til pastorposisjon og at mennene dessverre ikke ser dem eller at mannene til og med hindrer dem. Et forslag som er lagt frem, er å kvotere kvinner opp og frem.

Men bør man ikke egentlig gå inn for det motsatte? Nemlig å få menn ned fra sine hierarkiske posisjoner? Så langt jeg forstår de første kristne som vi kan lese om i Bibelen, så gikk de inn for tjenerskap, ikke lederskap. 

Tjenerskap betyr at man tjener de andre med sine gaver. Det betyr ikke at man er en pingle, man kan gjerne rettlede, kjefte, undervise eller ta initiativer. Men du er ikke hierarkisk plassert i en organisasjon som betyr at de andre må følge dine ordrer. Du har ikke hierarkiske fordeler som for eksempel retten til å holde ordet lenger enn andre, retten til å bestemme vedtekter og teologi, retten til å bestemme sanger og temaer, osv. 

Den moderne pastor finnes ikke beskrevet i Bibelen. Hvorfor ikke heller ha Priska og Akvilas som forbilder? Det står om dem i Bibelen, de inviterte folk hjem. Og Paulus kalte det for menighet (ekklesia).  

Hvorfor ønsker dagens pinsekvinner seg hierarkiske posisjoner i kirkebygninger og kirkeorganisasjoner som ikke finnes i Bibelen?

Er det ikke høy nok status å invitere folk hjem? Er det ikke høy nok status å holde et innlegg foran 10 personer? Er det ikke høy nok status å se enkeltmennesker? 

Her er min overlevelsesguide for kvinner i kirkene

Se også på hverandreverdiene for oppdage hva kristne grupper og samlinger skal være preget av, og tenk gjennom hvilke rammer som er best for å gi rom til hverandreverdiene. Svaret er opplagt: Ikke-hierarki og tjenerinnstilling. 

Jeg oppfordrer pinsevenner til å ikke søke den moderne pastorposisjonen, men heller være en tjenerhyrde og vert og invitere folk hjem til samlinger. 

Det er mange gaver blant kristne som ikke er i bruk fordi man tilhører hierarkiske kirker der bare noen få slipper til. I ikke-hierarki kan derimot kvinner og menn fritt holde innslag. Hele menigheten er sikkerhetsnett, slik Paulus oppfordrer til.

Det er ikke problemfritt med hjemmemenigheter, det viser beskrivelsene i Bibelen. Men det er likevel der de første kristne la tyngdepunktet. Også moderne kirker har problemer, ikke minst har pastorene selv problemer. Mange undersøkelser viser at de er ensomme og utslitte. Hadde de fulgt rammene som Bibelen setter for samlinger, ville de ikke ha vært ensomme, da ville de jevnlig ha spist middag med venner. 

Vi må på nytt gå til Bibelen for å finne de riktige forbildene, vi må legge av oss mange av de moderne kirkelige tradisjoner.

Mange kvinner bør bli pastorer. Men enten man er mann eller kvinne, må vi kalibrere pastortjenesten med hva Bibelen sier.

Først må man bestemme seg for om det er Bibelen eller moderne bedriftslederfilosofi som skal være forbildet. Kristne må opplagt ha Bibelen som forbilde. 

Det er dessverre veldig lett å argumentere ut fra dagens kirkesystem, da peker man raskt på behovet for lederskap. 

Forsøk å nullstille deg. Lat som at du aldri har lest i Bibelen før og nå skal lese om de første kristne. Se for deg at det ikke finnes kirker, kor, kirkeorgler, hovedpastorer, scenelys, røykmaskiner og lignende.

Da vil du forhåpentligvis se at det vi i dag kaller gudstjeneste, var samlinger i private hjem der alle kunne holde innslag og man spiste middag sammen. Nattverden var sammen med middagen akkurat slik Jesus innstiftet den. Man gikk ikke den gangen frem til et alter og fikk en tørr kjeks. 

Når du leser at Paulus talte helt til morgenkvisten, er det lett å tenke seg at han holdt en superlang preken. Men på gresk brukes det tre ord for samtale i det avsnittet. Moderne oversettere har fjernet ordet samtale og erstattet det med tale.

Jeg argumenterer i en rekke artikler for at den opprinnelige pastoren var en omsorgsfull og stødig mann eller kvinne som åpnet sitt hjem for kristne samlinger. 

Det er så mye å skrive om dette, jeg håper du i alle fall fikk et hint om at det finnes en annen løsning enn å krangle med pinsepastorer om å få preketid i scenelyset.

Tenner du på ideen, håper jeg du ikke trer inn i den hierarkiske og moderne pastorrollen. Poenget er at alle gavene i menigheten skal få komme til uttrykk. Da må det være ikke-hierarki.

mandag 17. november 2014

Med ørepropper og laserlys på gudstjeneste

Gudstjeneste med laserlys, ørepropper og sceneopptredener
Denne helgen hørte jeg om to nye trekk ved scenekirker som viser at man har gått ytterligere noen skritt i feil retning. 

Det ene er bruken av laserlys mens det er lovsang. Man kan bli sjøsyk av mindre. Det andre er at bandmusikken på scenen er nå så høy at den kan sammenlignes med rockekonserter, derfor deler kirken ut ørepropper til publikum.

Kirken legger lokk på oppfordringene i Bibelen

Det er ikke noe galt med kristelige popkonserter, røykshow og teater. Men når man lar slike rammer bli normalen i menighetens hovedsamlinger, bryter man med oppfordringene som Bibelen gir til kristne. 

Oppfordringene går ut på å bygge hverandre - da må det være mulig å samtale. De første kristne møttes i hjemmene rundt en middag, slik var det mulig å leve ut oppfordringene.

Er du introvert eller ekstrovert?

Folk er forskjellige. Ekstroverte får energi når det er masse folk og full action på en kirkescene. Introverte liker derimot roligere samlinger og kan faktisk bli slitne av sceneoppførselen til de ekstroverte.

Men: Likt for begge grupper er at kjærlighet og gaver utveksles best når man kan samtale med hverandre og det ikke er hierarki. Derfor bør den normale samlingen ha rammer som gjør samtale mulig.

Hvordan uttrykker du kjærlighet til venner?

Den normale måten å samles på når man er gift eller har venner, er å samtale. Det er bare unntaksvis at man gjør om stua hjemme til diskotek.  

Kjærlighet bygger svært ofte på at man samtaler mye: Hvordan har du det? Kan jeg hjelpe deg med noe? Man bygger også bånd ved å fortelle om livene sine. 

Med samtale er det mye lettere å følge oppfordringene i Bibelen om å trøste hverandre, rettlede hverandre, undervise hverandre og be for hverandre. 

De som virkelig mener at vinglete laserlys, vifting med svære flagg, kjempehøy bandmusikk, orgelbrus og roping i mikrofoner er ideelle rammer for kjærlighet, bør snarest innføre slike rammer hjemme ved frokostbordet.

Ta lyntesten her: Velger du samtale eller laserlys?

La oss si en av dine venner kommer hjem til deg med beskjed om at en skilsmisse står faretruende nær å ramme vennen. Tar du da frem laserlys og begynner å vifte med et svært flagg? Fyrer du av noen røykbomber og gir vennen et par ørepropper? Mener du det er beste form for trøst? Mener du det gir best mulighet for å vite hvordan du skal be for vennen?

Noen ganger kan man riktignok ta med en venn på konsert for at vennen skal få en pause fra det han sliter med. Men det er først etter at man har samtalt. Uten samtale vet man ikke hva som er problemet, man vet ikke at man kan gi kjærlighet, man vet ikke hvordan man kan gi kjærlighet. 

Enkelte fatter seg i korthet. Jeg sier ikke at man er nødt til å snakke sammen i timesvis. Men man er som regel nødt til å ha toveiskommunikasjon for å vite hva den ene bærer på og hvordan den andre kan bidra. Derfor bør alle kristne samlinger ha rom for samtale, for å ha en sjanse til å utveksle kjærlighet. 

Det er tyngdepunktet jeg er ute etter

Det er helt i orden med band og høy musikk en gang i blant, men tyngdepunktet bør ikke ligge der når det er snakk om menighetssamlinger. Tyngdepunktet må ligge i samlinger der det er rom for samtale, gaver, responser, tid til hverandre osv.

Rammene som Bibelen forteller om, er blant annet: Middag sammen i hjemmene, samtale, alle kan ta ordet, felles ansvar for teologien, rom for å trøste, rikelig med Jesus-sitater, rom for ulike gaver, osv. 

Med tyngdepunkt mener jeg hvor ofte man har samlinger av den ene eller andre typen og hvor mye av samlingen som settes av til det ene eller det andre. Når mesteparten av samlingen foregår fra en scene, er det feil tyngdepunkt. Når pastoren prioriterer scenesamlingen foran middagssamlingen, er det feil tyngdepunkt.

Tjenerskap, ikke lederskap

Den opprinnelige pastorrollen var å være en omsorgsfull husvert som inviterte folk hjem til middag uten å herske over dem og uten å ha monopol til å snakke. Den opprinnelige misjonærrollen var å reise sammen med en venn og spørre om å få overnatte hjemme hos fremmede, da måtte man spre evangeliet ut fra en tjenerposisjon. I dag tenker man dessverre motsatt: Hierarki er idealet.

Jeg tror det er vanskelig å få moderne pastorer til å tenke nytt.

Det er de som sitter nede i salen med ørepropper som er i best posisjon til å tenke nytt og som kan gjøre noe med situasjonen. De må rett og slett legge tyngdepunktet der de mener tyngdepunktet bør ligge. 

De kan reise seg fra kirkebenken og prioritere anderledes. De kan heller gå hjem og invitere noen til middag. Så kan de sjeldnere møte opp i scenekirken.

Problemet er kanskje at den moderne scenepastoren har overbevist menigheten om at det er rett og rimelig at han skal være sjef og at han skal stå på en scene. De følgende lenkene argumenterer for at han tar feil. Dette åpner for at du kan invitere noen kristne venner til middagssamling slik de første kristne praktiserte. 

tirsdag 28. oktober 2014

Fellesskap med mening

Egil Nerhovde og Sjur Jansen inviterer til samling i Oslo lørdag 29. november 2014.

I mange kirke-/menighetsmiljøer kan dessverre kjærlighet hindres og ideer stanses på grunn av menighetssystemet, tradisjoner og lederstruktur.

Vi trenger nye møteplasser som ikke binder mennesker til systemer, men som kan frigjøre enkeltmennesker til å bruke sine gaver.

Har du tanker, drømmer og lengsler rundt dette? Vi planlegger å sette av en lørdag og dele tanker og kreativitet med hverandre.

Vi inviterer deg lørdag 29. november kl 12-17 til en kaffesamling.

Vi skal ikke bygge en kirke eller en ny organisasjon. Men i samlingen skal det være rom for å snakke om løsninger for fellesskap for kristne.

Vi kommer tilbake til sted når vi ser hvor mange som ønsker å være med.

Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med oss.


sjur@byggemennesker.no

tirsdag 23. september 2014

Lukas 2 – kommentar – juleevangeliet

Josef – Maria – Simeon – Augustus – Kvirinius - Anna - Jesus

Kanskje Josef og Maria slett ikke forsøkte å ta inn på et herberge, men de tok inn hos slektninger? Kanskje det var rom å få hos slektningene, men det var ikke plass på det rommet da fødselen startet? Mer om det lenger ned.

I en av husmenighetene jeg tilhører, har vi denne høsten startet å lese Lukasevangeliet i Bibelen. Teksten finnes i ulike oversettelser, her er Lukas i King James.

Folketellingen til Augustus

Lukas skriver om en folketelling som pågikk etter ordre fra keiser Augustus. I Romerriket holdt man folketellinger ikke bare for å hente inn skatt, men også for å sjekke hvem som skulle inn til obligatorisk militærtjeneste. Jøder, slik som Josef, var unntatt romersk militærtjeneste.

Ordren fra keiseren lød at "hele verden" skulle telles. Den originale greske betydningen av ordet oikoumené var den delen av verden der grekerne selv bodde – i motsetning til andre land der barbarerne bodde. Så overtok romerne uttrykket.

Man kjenner til andre skrifter der uttrykket "hele verden" betyr kun et land eller et rike. I Augustus tilfelle var det antagelig snakk om hele det romerske riket.

I Roma hadde man folketellinger hvert femte år. Lenger ut i Romerriket gikk det 10-15 år mellom hver gang. Man måtte oppgi inntekter, yrke, eiendommer, familiemedlemmer osv til tellebyråkratene.

Fra Augustus har vi forresten fått måneden august. Keiseren er også kjent under navnet Oktavian / Octavian. Han fikk til en fred i Romerriket som varte i 200 år (pax romana).

Men det var ikke en politisk fred Jesu snakket om drøye 30 år etter denne folketellingen. Jesus sa: "Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir."

2000 år etter denne folketellingen var jeg på en ferie i Roma og kunne som turist gå inn i boligen til Augustus. Det var en luksusbolig som han hadde før han ble keiser. Malingen hang ennå på veggene.


Da Augustus levde, var Syria en del av Romerriket. Og Syria omfattet også området Judea hvor Josef og Maria måtte dra.

Maria var gravid og måtte sitte på et esel i 15-20 mil

Josef og Maria kom fra Nasaret, de måtte altså dra til Judea for å la seg telle. Det er 15-20 mil å gå sørover. 

Josef var forlovet med Maria, begge var jøder. På den tiden blant jøder var det forbudt å ligge med hverandre før man var gift. Både Josef og Maria hadde fått englebesøk som sa at Maria skulle bli gravid uten at de to lå sammen. 

Ikke bare det, men englene hadde også sagt at barnet skulle få et kongerike uten ende. Sammen med miraklene som hadde skjedd med slektningene til Maria tidligere, begynte de forlovede antagelig å ta inn over seg at barnet ville komme til å sette store spor etter seg. Engelen hadde sagt til Josef: "Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder."

Siden Maria var gravid, må vi nesten anta at hun valgte å ri på et esel den lange veien til Betlehem.

Vandrerhjem, grotte eller oppholdsrom hjemme?

Det er uklart om Josef og Maria forsøkte å ta inn på et vandrerhjem eller i et privat hjem. Argumentene fra historikere og bloggere spriker.

På den tiden var det visstnok vanlig å ta i mot reisende i sitt hjem, det var vanlig østlig gjestfrihet. Enkelte mener også at Betlehem var så liten at det neppe var et vandrerhjem der. Det gikk heller ingen viktige handelsveier gjennom byen. Langs hovedveiene var det derimot vanlig med vandrerhjem for hver tredje mil. Andre mener at arkeologer har funnet et vandrerhjem utenfor Betlehem fra den tiden.

Mot slutten av Lukasevangeliet ser vi at Jesus ber to av disiplene gå inn i Jerusalem og følge etter mann bort til et katalyma – ordet har to betydninger, det kan bety et vanlig oppholdsrom i et hjem og det kan bety et enkelt vandrerhjem. Der skal disiplene gjøre i stand påskemåltidet (Lukas 22:11).

Lukas bruker det samme ordet i juleevangeliet. Han skriver at det var ikke plass for Josef og Maria i κατάλυμα (katalyma).

Katalyma betyr bokstavelig et sted der man løsner opp og setter seg ned. Jeg anter det betyr at man løsner sandalene og kjortelen og setter seg ned for å slappe av. 
Kata betyr ned og luo betyr løsne. Noen kobler også inn betydningen "midlertidig", altså at rommet er for midlertidig avslapning eller søvn, altså at man kan kalle ordet for stue eller gjesterom. 

Et normalt enkelt hjem kunne på den tiden bestå av 1-4 rom. Dersom huset hadde to etasjer, lå katalyma i annen etasje. Hadde huset bare én etasje, lå katalyma (stuen) ved siden av familierommet (som var mer privat).  

Et vanlig hjem hadde kanskje et esel og to-tre sauer, dyrene fikk være inne i huset om natten, gjerne i et eget rom nær utgangsdøra. Om dagen bandt man dyrene utenfor.

Dersom Josef og Maria tok inn i et privat hjem, kan man se for seg at huseieren binder dyrene ute den natten Maria føder, så får Maria dyrerommet eller et annet rom for seg selv sammen med andre kvinner som hjalp til. For både i familierommet og i stuen ("gjesterommet") var det fullt av folk som lå og sov. Det var ingen andre steder å føde enn i et av de andre rommene i huset. Og da Jesus var født, var Maria i et rom uten senger, så hun måtte ta noe som fantes i nærheten: en krybbe. 

Det var også en del hjem som hadde fire rom. Da gikk man fra gaten inn i et portrom uten tak, det kunne bli brukt som verksted. Til venstre eller høyre hadde man et rom for dyra - en stall eller et fjøs om du vil. Så kunne man gå opp til annen etasje som var til avslapning eller vanlig opphold – det er det ordet Lukas bruker: katalyma. Gikk man enda lenger opp, kom man til takterrassen – de første kristne holdt en del av sine samlinger på takterrassen: Hyperoon

Takterrassen, som ofte også var overbygd slik at det ble en ekte etasje, var som regel kvinnenes område, det var den mest private delen i huset fordi den lå øverst. Så langt jeg forstår, var det ikke vanlig å ta med gjester helt dit opp, gjester ble heller tatt i mot i katalyma som var "løsne-ned-rommet" eller stuen som vi ville ha sagt i dag.

Lukas bruker både hyperoon, katalyma og pandocheion i sine tekster.
  • Katalyma = oppholdsrom eller vandrerhjem = der det ikke var plass til at Jesus kunne bli født = i samme type sted/rom spiste han også sitt siste måltid
  • Pandocheion = hotell = der den barmhjertige samaritan tar med den skadede
Når Lukas gjengir lignelsen om den barmhjertige samaritan, som tar med seg en skadet person til et herberge, bruker han ordet pandocheion (πανδοχεῖον). Det ordet skal visstnok ha en mer kommersiell klang enn katalyma. Litt mer proft hotell, altså. Jeg kan ikke gresk, men jeg leser i greske ordbøker og sjekker hvordan andre forklarer ordet. 

De litt mindre kommersielle vandrerhjemmene (som ordet katalyma kan brukes om) var på den tiden av enkel standard. Man måtte selv ha med mat, verten sørget kun for mat til eselet man red på. Gjestene lå i noen slags boder eller rom som alle var rettet ut mot en felles gårdsplass. Noen vandrerhjem holdt til i grotter langs veien.
Man kan ikke utelukke at det var et vandrerhjem Maria og Josef tok inn på, eller forsøkte å ta inn på. Men var det ikke i Betlehem Josef stammet fra da? Burde ikke det bety at han hadde slektninger der og kunne ta inn i et privat hjem? Vel, man kan argumentere både for og i mot. Lukas nevner ingen slektninger, men det kan skyldes at han intervjuer Maria da hun var blitt gammel og så husker hun kanskje ikke Josefs litt fjerne slektninger fra den gangen. Eller så var det ikke viktig for historien, Lukas kan ikke nevne alt heller. 

La meg bringe inn et annet ord, nemlig topos:
Rom og plass betyr to forskjellige ting. I en av de norske oversettelsene av Bibelen sto det tidligere at det var ikke rom for Josef og Maria (1930). Senere skrev man at det var ikke plass til dem (1978). I dag står det at det ikke var husrom til dem. På gresk står det at det ikke var plass (topos) til dem.
Man kan altså tolke det til at det ikke var plass til dem i stuen, for der var det allerede fullt av slektninger som skulle telles av byråkratene til Augustus i dagene etter.  

Eller så lå Maria og Josef i stuen først, sammen med alle slektningene, men det var ikke plass til en fødsel der. Dermed måtte Josef hjelpe Maria ned til stallen eller et annet rom.  

Ble Jesus født i et privat hjem? Går vi til Matteusevangeliet, ser vi at de vise menn, eller hva man ville kalle dem, besøkte Maria og Jesus inne i et hus - oikia. Det er det samme greske ordet som brukes ellers i Bibelen om et vanlig hus/hjem.

Noen mener et typisk hus på den tiden så slik ut, liggende i en skråning:



Fordi det fullt av overnattingsgjester i stuen (katalyma), fikk Maria og Josef sove i familierommet. I familierommet var det varmere, for ned en halv etasje sto et esel, en ku eller noen sauer. De kunne strekke hals opp den halve etasjen og spise av matfatet, her tegnet rødt. 

Krybben var i familierommet. Når Lukas skriver at Maria la Jesus i en krybbe, må datidens leser straks ha stilt seg spørsmålet: Hvorfor lå ikke Maria i stuen, altså på gjesterommet? Lukas svarer kjapt: nei, fordi det var ikke plass der.

Det kan altså være at Maria ikke ble avvist av en hotelleier som at alle rommene var booket. Det kan være at Maria ble tatt godt imot av slektningene til Josef. 

Eller var det kanskje en grotte? Mange ser for seg at Jesus ble født i en grotte. 
Det var ikke uvanlig den gangen å bruke grotter. Det var heller ikke uvanlig at man bygde hus oppå eller foran en grotte. Da ble grotten degradert til fjøs eller verksted. Slik kan tegningen over også brukes dersom man ser for seg grotteløsning. 
Var man ekstra fattige, hadde man ikke kommet i gang med å bygge bolig i tilknytning grotten, da sov familien innerst i grotten og dyrene sto ved inngangen om natten som en viss beskyttelse og varmeapparat. Noen mener som sagt også grotter kunne bli brukt som vandrerhjem - så her er det mange muligheter for å spekulere rundt hva Lukas egentlig snakker om. 
Lukas nevner ingen grotte. Men Justin Martyr skriver i en av sine tekster at Jesus ble født i en grotte. Justin Martyr ble selv født omkring år 100 og døde i år 165. Han var en filosof som ble kristen, tekstene hans er ikke med i Bibelen. Det finnes også "evangelier" som nevner grotte, heller ikke disse kom med i Bibelen. Vi kan ikke utelukke grotte av den grunn, det kan være andre poenger som gjorde at de tekstene ikke kom med i Bibelen. Men vi kan heller ikke utelukke at det er en av disse tekstene Justin har hentet ideen om grotte fra og at grotte er helt feil.


I en av sine tekster argumenterer Justin mot Mithras-tilhengere. Et stykke ut sier Justin at Josef måtte finne en grotte utenfor Betlehem fordi det var ikke plass til dem inne i landsbyen. Enkelte mener Justin blir overivrig i sin argumentasjon mot Mithras-tilhengerne som selv trodde at Mithras kom fra en grotte. Man mener også at Justins referanser til GT ikke er presise nok. Her er hva Justin Martyr skrev om grotte.

Hvor ble Jesus født? Det er flere muligheter:

  1. I en grotte utenfor Betlehem
  2. Ytterst i en grotte der dyrene pleide å stå om natten og der en annen familie sov innerst i grotten.
  3. I stallen i et privathus
  4. I portrommet eller i et annet rom i et privathus der det var lett å finne en krybbe fra naborommet som var en stall
  5. I stallen eller i gårdsrommet i et vandrerhjem av lav standard
  6. I en kombinert grotte/privathus som kanskje også hadde dyr
  7. I familierommet i et vanlig hus

Gir svøpe et hint?

Enkelte mener at det ordet Lukas bruker som betyr å svøpe inn noe, sparganoōbetyr at Maria brukte noen spesielle tøystykker som fantes i de fleste hjem, og at dette peker på at Jesus ble født i et hjem. 

Påstanden er at slike tøystykker lå klare i alle hjem dersom noen plutselig døde, man skulle begraves innen et døgn og den gangen svøpte man inn de døde. Man hadde ikke tid til å reise inn til storbyen for å kjøpe inn riktige tøystykker, så det måtte ligge klart. Slike tøystykker ble også  brukt for å svøpe inn døde lam som skulle ofres, det var viktig at lammet ikke ble skittent på vei til ofringen. Dette skal altså tale for at Jesus ble født i et privat hjem, hevdes det. 

Dersom det er riktig at svøpeordet kan tolkes slik, kan juleevangeliet her gi hint om at Jesus skulle ofres. For han ble pakket inn i begravelsesklær, slik offerlam ble pakket inn i.

Andre mener at det var bare slik man pakket inn nyfødte på den tiden, så vi må ikke legge så mye vekt på det. Men hvis det var så vanlig, hvorfor kunne da denne svøpingen være et tegn som gjeterne kunne se etter? Hvorfor fortelles det to ganger at Jesus ble svøpt, både englene og Lukas forteller dette. 

Ordet Lukas bruker for å svøpe ble brukt av Hippokrates (han med lege-eden) 400 år tidligere for å fortelle hvordan man bandasjerer sårede. Når man skulle ha med seg spebarn på reise, surret man fast armer og bein med tøystrimler, nesten som bandasje, for at barnet ikke skulle skades. Reisene den gangen var tøffe.

Så langt jeg har klart lese meg til, er det altså to muligheter for ordet Lukas bruker, enten er det snakk om begravelse/ofring eller så er det snakk om at man er klar for å reise.

Jeg tenker det er ikke noe poeng å klargjøre barnet lenge før reisen, så da gjenstår ofringspoenget. Uansett: At barnet er svøpt, skulle være et tegn for hyrdene, så svøpingen må ha vært spesiell. 

Det er ikke sikkert Maria ville vise frem noe symbolikk. Det kan være at andre klær rett og slett var blitt brukt under fødselen og så tok hun de siste tøystrimlene som var rene: Vertens begravelsesklær!

På den tiden svøpte man først de døde, deretter la man dem i steinkister. Mange mener at krybber på den tiden som regel var av stein, for dyra var gjerne bundet til matfatet, og dyra måtte ikke stikke av eller rote seg inn i familierommet. Dermed kan det være dobbelt opp med symbolikk at Jesus blir lagt svøpt i en krybbe. Både svøpingen og steinkrybben peker på at han ble født for å dø.

Det kan være at englene egentlig sa til hyrdene: "Dere skal finne et barn i begravelsesklær!"

Senere skriver Lukas at Jesus etter korsfestelsen ble rullet inn i et tøystykke av lin. I noen norske bibeloversettelser brukes da ordet "svøpe", men Lukas bruker to ulike greske ord ved Jesus fødsel og Jesus død. Entylissō betyr å rulle. Johannes skriver at da Jesus hadde stått opp fra graven, lå hodetøystykket tilbake i graven - rullet sammen. På norsk er det i alle fall slik at man ikke kan svøpe inn noe som er tomt, men man kan rulle sammen et tøystykke.

Stall eller krybbe? 

Ordet stall står ikke rett ut i teksten til Lukas, men han bruker ordet krybbe, det er matfatet til husdyr. Lukas bruker det samme greske ordet, phatnē, når han siterer Jesus som voksen: 

"«Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen (krybben) også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?"

Og siden det står "leier dem ut", må vi anta at husdyr normalt ble bundet innendørs til sine matfat.

Enkelte mener at krybben også kunne være en pose av grov duk som hestene fikk mat i. Andre sier at det var mest vanlig med matfat av stein til dyra, derfor kunne man binde dyra til matfatet.  


Uansett; det at det var et matfat til dyr i nærheten av Maria, indikerer at de var på en plass der det var vanlig å ha dyr sammen med mennesker, altså ikke ute i ødemarken. 

At Maria brukte en krybbe, betyr ikke nødvendigvis at Jesus ble født inne i en stall. Maria kunne ha bedt Josef hente en krybbe fra stallen, mens hun selv lå i et annet rom. Lukas skriver ikke at Jesus ble født i en stall, han skriver bare om krybben. Var krybben av stein, tror jeg neppe Josef ville ha slept krybben fra rom til rom, da tenker jeg heller at Maria la Jesus i krybben der krybben var plassert - i familierommet eller i fjøset.

Jeg kommer med mange spekulasjoner her sammen med ulike påstander fra både lette og tunge kilder. Det spiller ingen rolle om det var grotte, stall eller et rom i et privathus, vi klarer å få med oss poenget uansett: Gud valgte å komme til verden som et menneske blant fattige som ikke hadde makt. Noen kilometer unna lå både kong Herodes luksuspalass og det praktfulle og hellige jødiske tempelet. Gud fikk ikke en gang en vanlig seng å hvile i.


Her er restene etter palasset til Herodes:
En rekonstruksjon av palasset til Herodes kan du se herDet romerske senatet utnevnte Herodes til jødenes konge.

Her er en modell av tempelet i Jerusalem på Jesu tid, det var Herodes som hadde pusset opp tempelet da:
Bildene er hentet fra Wikipedia.

Gjeterne på marken kan ha vært gjetere for tempelet

Også noen gjetere, som var nederst på rangstigen og ute på markene, fikk englebesøk. Gjetere var folk som ikke holdt seg nøye til de religiøse reglene, hyrder ble sett ned på. Men Gud velger at gjetere blir de første som mottar frelsesbudskapet dette døgnet. 

Gjeterne kan ha vært ansatt av tempelet i Jerusalem. Ritualene i tempelet krevde stadig nye lam, skriver William Barclay i sin bok om Lukasevangeliet. Tempelmyndighetene hadde derfor egne saueflokker som ble gjetet utenfor Betlehem.

Jesus blir senere kalt "Guds lam". Sammenligningen med tempelofringene er tydelig. Bibelen sier: "Slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange". Og: " Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv."

Gjeterne fant frem til vandrerhjemmet / grotten / stallen / huset og fortalte hva engelen hadde sagt.

På et drøyt år hadde det skjedd mye overnaturlig med og rundt Maria. Hun selv hadde fått englebesøk, Josef hadde fått englebesøk, slektningen Sakarja hadde fått englebesøk og blitt stum i tempelet, både Elisabeth og Sakarja hadde profetert og Maria og Elisabeth hadde blitt gravide ved et mirakel. Og nå kom disse gjeterne løpende ned fra markene omkring og stakk hodene nysgjerrig inn der Maria lå sliten etter fødselen. Enda en englehistorie! Og den bekreftet hva de andre hadde hørt engler si.

Gjeterne hadde fått englebesøk mens de holdt nattevakt ute på markene. Jeg vet ikke når nattevakten startet, men de fikk englebeskjeden om at "i dag" hadde det blitt født en frelser. Så Jesus var bare noen timer gammel da gjeterne var blant de aller første som så ham.

Frelseren er født

I GT er det mange profetier om Jesus, her er en fra Jesaja 9:6:

"For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste." 


Her er en fra Mika 5:2:
"Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager."


William Barclay forteller at det var vanlig at naboene stilte med musikk når et guttebarn var født. Det kan være at Josef og Maria, nå som de var på reise, ikke hadde slektninger som kunne trå til med musikk. Uansett; Gud hadde en løsning. Har du aldri lest eller hørt juleevangeliet, kan du slå opp i Bibelen i Det nye testamentet i det som heter Evangeliet etter Lukas og finne frem til kapittel 2 og vers 13 og 14.

Jesus første gang i Jerusalem - bare en drøy måned gammel baby

Minst en måned etter at Jesus var født og selvangivelsen var levert til Augustus' menn, er det lite trolig at Maria og Josef hadde kommet seg hjem til Nasaret. Hva var poenget med å ta den lange reisen hjem for bare å snu i døra og sette kursen sørover igjen? De var nok i Betlehem i noen uker etter fødselen, for etter en drøy måned skulle de til Jerusalem og seremonien med å ofre i tempelet i anledning det nyfødte barnet. Og fra Betlehem er det bare noen kilometer nordover til Jerusalem.

Det var der Marias inngiftede slektning Sakarja hadde hatt sin prestetjeneste et drøyt år tidligere. Det var der han møtte engelen da han skulle ofre røkelse inne i det nest helligste rommet i tempelet. Da han kom ut, skulle han egentlig tale til folket på tempelplassen, men han var stum.


Enkelte har regnet ut fra de opplysningene Lukas gir, at Sakarja hadde sin tjeneste i uken før pinse. Historikeren Josephus påsto at det var over 2 millioner jøder i Jerusalem i pinsen. Vi må regne med at svært mange av dem allerede hadde ankommet da Sakarja sto stum på tempelplassen.

Et drøyt år senere er Maria og Josef der, de skulle holde de gamle reglene fra Moseloven. Her får vi et nytt hint om at Josef og Maria var fattige. For egentlig skulle man ofre et lam og en fugl. Men Moseloven sier at dersom man ikke har råd, kan man heller ofre to fugler til sammen.

Jeg antar at Maria og Josef måtte levere de to fuglene til noen av tempelprestene som så tok fuglene med inn til bålet som var på et stort opphøyd utendørs alter innenfor de indre murene.

Mens Maria og Josef er på den enorme tempelplassen sammen med vrimmelen av andre folk som er der for å selge noe eller høre siste nytt, kommer det en fyr bort til dem. Muligens var han passert middagshøyden når det gjelder alder: "Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede."

Den dagen hadde han fått beskjed av Gud om å komme seg til tempelplassen. Man skal ikke være veldig mye karismatisk troende før man kan få slike beskjeder, det er det mange eksempler på også i vår tid.

Jeg kan tenke meg at Josef først holdt opp en beskyttende håndverkerarm da fyren klenget seg på – hallo, hold deg litt unna her. Men på en eller annen måte forstår han at fyren hadde gode hensikter. Simeon får lov til å holde bitte lille Jesus i armene sine.

Simeon sier han kan dø med fred, for nå har med egne øyne sett Guds frelse som Gud har gjort i stand for alle folk, både for hedninger og Israels folk.

Ikke nok med det, men også en gammel dame på 84 år som bodde på tempelområdet, tar kontakt. Hun hadde sett tusener av mennesker komme og gå på tempelplassen i alle år, men denne gangen var det en liten familie som skilte seg ut:

"I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem."

Måtte rømme til Egypt

Matteus skriver at den vesle familien måtte rømme til Egypt fordi kong Herodes ville drepe alle guttebarn to år eller yngre i Betlehem og omegn.
Matteus sier at flukten skjedde etter at vismennene hadde dratt, han sier ikke hvor lenge etter. Så det er plass i historien at den lille familien har vært i uker og måneder i Betlehem før de flyktet til Egypt.

Lukas skriver også om selve fødselen: "Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  og hun fødte sin sønn," Det kan se ut til at Josef og Maria var en stund i Betlehem før Maria fødte. Da kan de også ha vært der en stund etterpå også. Det er jo hyggelig å være sammmen med slektninger selv om det er trangt om plassen. Maria var for eksempel i flere måneder hos Elisabeth da Elisabeth skulle føde.


Jesus kan ha vært et sted mellom 1 måned og 2 år da Josef blir varslet om å rømme.
Herodes døde ikke så lenge etter at de var kommet til Egypt og Josef kunne ta familien hjem igjen. 

Sønner og barnebarn til Herodes het også Herodes, så det er lett å blande dem.

Keisermoren Helena bygget kirke i Betlehem

Noen påstår at den romerske statslederen Hadrian i år 134 bygde et romersk monument, eller et slags tempel, over grotten i Betlehem. Han var ikke kristen, for han bestemte at stedet skulle brukes til tilbedelse av den greske guden Adonis - guden for skjønnhet og begjær, samt død og gjenfødelse. 


Det var ikke uvanlig at pilegrimer eller andre kristne bygget minnesmerker oppå gravene til martyrer fra den første kristne tiden. Så det kan være at Hadrian enkelt kunne finne stedet der Jesus ble født.

I starten av 300-tallet er Konstantin romersk keiser. Moren hans er kristen, hun reiser til Betlehem og bygger en kirke oppå plassen der hun tror Jesus ble født, muligens oppå Hadrians tempel. 
Det kan være at Helena traff med sin kirke. Men det finnes kritikere som mener at hun ble påvirket av sin sønn keiseren som var Mithras-tilhenger (han var for øvrig positiv til kristendommen). 

Mithras-tilhengere likte grotter under jorden for de trodde at Mithras var født i en slik grotte. Mithras-religionen sto sterkt i Romerriket da Helena levde. Sønnen hennes fikk reist triumfbuer med Mithras-symboler. Kanskje valgte Helena en grotte under jorden når hun egentlig skulle ha lett etter en grotte oppå jorden med et privat steinhus oppå?

Så brant kirken ned og barnebarnet hennes, Justinian, bygde en ny kirke på plassen.

Jesus 12 år

Tilbake til Lukas; han hopper så tolv år frem i tid. Maria, Josef og Jesus hadde dratt inn til Jerusalem i påsken. Lukas nevner ingen av søsknene til Jesus, så vi vet ikke om de var med.

En jøde ble regnet som mann når han ble tolv år, da ble han en lovens sønn, så det var antagelig ekstra stas å være i Jerusalem denne gangen.

Så drar de hjemover de 15 milene, det tok mange dager å komme seg hjem. Maria og Josef trodde Jesus gikk sammen med noen slektninger, men etter en dagsreise finner de ikke Jesus.

De går en hel dagsreise tilbake til byen. Men de klarer ikke finne Jesus der heller. Jeg antar de må på nytt banke på døren der de hadde overnattet i forbindelse med påsken da "alle" skulle til Jerusalem. Kanskje de knapt fikk sove den natten. De analyserer og diskuterer hvor de skal lete neste morgen. På morgenkvisten får de noen timers søvn før de bråvåkner og fortsetter letingen. De banker på hos slektninger og leter på plasser der en tolv år gammel gutt kanskje kunne oppholde seg. Vel, dette står ikke Bibelen, jeg maler litt ut her. Men det står at de lette etter Jesus i tre dager etter at de kom til Jerusalem.

Og først da finner de ham – på tempelplassen.

Tempelplassen i Jerusalem var enorm, den lengste siden var 225 meter. Plassen var omkranset av søyleganger. Der satt det gjerne lærere som drev med undervisning, og det foregikk gjerne i form av samtaler, med spørsmål og svar. I dag synes pastorer og prester det er best med monologer fra en scene, slik unngår de spørsmål. Man har til og med gått så langt at oversetterne fjerner ordet samtale fra Bibelen og erstatter det med ordet tale.

Uttrykket "ved noen føtter" kommer av at man sitter ved lærerens føtter. Læreren som satt der hver dag, hadde sikkert en krakk å sitte på. Elevene satte seg på steinhellene og alle fikk skygge under søyletaket.

Paulus brukte senere uttrykket om føtter: «Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen (Jerusalem). Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag." 


Når det var påske tok også jødenes råd Sanhedrin plass på tempelplassen for å diskutere teologiske spørsmål mens alle kunne høre på. Sanhedrin besto av 71 medlemmer.

Lukas skriver:

"Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem."

Lenge senere har antagelig Lukas intervjuet Maria og da fått med seg slike personlige detaljer som at Josef og Maria ikke forsto hva Jesus mente. 

Oppsummering Lukas 2

Gud valgte å la seg føde som menneske under fattige kår. Samtidig ble fødselen omhyllet av mirakler og oppfyllelse av løfter fra GT. Maria la Jesus i en krybbe. Men vi vet ikke om stedet var en stall, et hjem eller en grotte. Kanskje var det en kombinasjon.

Kommentarer til Lukas 1 

tirsdag 2. september 2014

Lukas kapittel 1 – kommentarer

Sakarja – Elisabeth – Maria – Johannes – Lukas - templet i Jerusalem

I en av husmenighetene jeg tilhører, har vi denne høsten startet å lese Lukasevangeliet i Bibelen. Teksten finnes i ulike oversettelser, her er Lukas i King James.

Hvem var Lukas?

Lukas er den eneste forfatteren i NT som ikke er jøde. Indikasjonen på at han ikke var jøde, er at Paulus nevner ikke Lukas blant de omskårne (Kollosserbrevet 4:10-14).

Lukas skrev til en person som het Teofilus som kanskje var en romersk byråkrat høyt oppe i systemet. Lukas henvender seg til ham med "ærede Teofilus", det var vanlig å si det til romerske embetsmenn.

Brevet er formet slik at en ikke-jøde kan henge med i svingene. Teofilus har allerede fått noe informasjon i kristen tro, men Lukas vil gjerne komme med historien om Jesus i sammenheng.

Lukas var lege og kunne skrive gresk av høy standard. Han var venn med misjonæren Paulus og reiste mye med ham. Lukas var altså misjonær, han også.


Brevet som vi på norsk kaller "Apostlenes gjerninger" rettes nok en gang til Teofilus, så man antar at også det brevet er skrevet av Lukas. Teofilus betyr "en som elsker Gud", på den måten kan alle kristne føle at brevene rettes til dem. 


I Lukas kapittel 2 finner du juleevangeliet. Kapittel 1 starter omkring ett år tidligere. 

Lukasevangeliet kapittel 1

Lukas åpner sitt brev med å si at han har undersøkt nøye om Jesus liv, han har snakket med øyenvitner, osv.

Dermed starter Lukas på samme måte som historikere på den tiden startet sine tekster, de sa at de hadde vært nøye med å finne ut hva som hadde skjedd. Lukas viser dermed at han er belest og vet hvordan man skal ordlegge seg i viktige dokumenter. Paulus, vennen til Lukas, forteller i et av sine brev at det fremdeles var 500 levende øyenvitner til Jesus oppstandelse. Lukas intervjuet antagelig også Maria, moren til Jesus.

Døperen Johannes og foreldrene Elisabeth og Sakarja

Lukas åpner med å fortelle om foreldrene til døperen Johannes. De var langt oppe i årene og barnløse. Likevel blir Elisabeth gravid og får sønnen Johannes.

Faren til Johannes het Sakarja (også kalt Sakarias), og var prest. Han var ikke prest i en kirke, for kirker fantes ikke. Han var jødisk prest i tempelet i Jerusalem. Det var bare ett jødisk tempel og det var i Jerusalem. Synagoger er noe annet, der var det ikke prester.


Det var veldig mange tempelprester, over 20.000, så de var delt inn i grupper som tjenestegjorde et par uker i året. Innen hver gruppe kastet man så lodd om hvem som skulle gjøre tjeneste den dagen. Det var 50 prester i sving hver dag i tempelet.

For å være prest, måtte man være av Arons ætt. Det var et opplegg hentet fra GT. Med Jesus i NT blir alle kristne prester. Sagt på en annen måte: Jødenes skikk var å ha spesielle personer i folket som skulle stå som en mellommennn mellom dem og Gud og utføre offerseremonier. De kristne brakte ikke den skikken videre, for Jesus, Gud selv, hadde da ofret seg en gang for alle (Hebreerbrevet 7:27).


At vi likevel har seremoniprester i dag, skyldes blant annet romersk påvirkning på 300-tallet. Men det er ikke noe problem å kutte dem ut, det er bare å starte ikke-hierarkisk husmenighet.

Lukas gir Sakarja og kona veldig god omtale, de "levde uklanderlig". Det er ikke slik at Lukas pynter på ting, han skriver også om krangler og feighet. Men Elisabeth og Sakarja får god omtale.

Sakarja og Elisabeth bodde muligens i Hebron, en fjellby fem mil sør for Jerusalem. Da må Sakarja ha dratt inn til storbyen de gangene det var hans prestegruppe som hadde tjenesteuker. Det står i GT at Arons etterkommere fikk bo i Hebron. Det betyr ikke at nettopp Sakarja og Elisabeth bodde der nå flere hundre år senere. Men vi får noen hint, Lukas skriver at også Elisabeth var av Arons slekt og at de bodde i en fjellby i Judea. Og da er Hebron en kandidat. 


Når det står at Elisabeth var av Arons slekt, betyr det antagelig at også farens hennes hadde vært prest. Med prester rundt seg hele livet kjente Elisabeth godt til seremonireglene i tempelet og hvordan alt foregikk.

Det kunne være omkring 1500 personer i hver prestegruppe, det kan derfor være første og eneste gang Sakarja skulle gjøre tjeneste inne i selve tempelet. Noen kilder sier også at den som ledet loddtrekningen, ropte at kun nykommere kunne få være med i trekningen.


Denne gangen faller altså loddet på Sakarja. 

Det var mange loddtrekninger, for det var mange oppgaver i tempelet. Loddtrekningen til røkelseseremonien hadde antagelig høyest status. For røkelse foregikk inne i selve tempelet - innendørs bak de enorme dørene du kan se på modellen i bildet under. 

Til røkelsen trakk man tre lodd, de to første gikk til to prester som skulle vaske og sette i stand etter forrige seremoni. Det siste loddet gitt til den presten som skulle tenne røkelsen alene. Det var det beste loddet, og det fikk Sakarja denne dagen. 

Røkelsesalteret var innendørs, bak hang en kjempesvær tykk gardin inn mot det aller helligste rommet. Av størrelse var det som et sceneteppe å regne. Inn dit kunne ikke Sakarja gå. Bare en av øversteprestene kunne gå inn der en sjelden gang. Tidlige jødiske kilder sier at gardinen var like tykk som en hånd er bred. Det var denne tykke gardinen som revnet i to da Jesus litt over 30 år senere hang på korset. 

Lukas skriver senere: "Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen." Kanskje deres første steg mot en ny tro kom da de sammen med flere hundre andre prester slepte ut den enorme gardinen? Jeg vet ikke hva som skjedde. Forsøkte de å reparere gardinen der den hang? Eller kanskje trossteget startet over 30 år tidligere for noen av dem da de så hva som skjedde med deres kollega Sakarja og kona. 

Da Sakarja trakk loddet, hadde tempelet stått oppreist i bare 16 år. Tempelområdet var fremdeles ikke helt ferdig. Det var et enormt byggearbeid. Området var skrått slik at man måtte bygge kjellere i flere etasjer for å gjøre den store plassen flat. 


Her er en modell av tempelet:

Bildet er fra Wikipedia. Klikk på det, så blir det større. Den store plassen rundt ble brukt som et slags bytorg der folk møttes for å dele nyheter. Langs søylegangene foregikk det undervisning. Flere spennende historier fra Bibelen foregår her på tempelplassen.

Det hadde stått flere templer der tidligere, men de var blitt revet på grunn av kriger. Denne gangen var det kong Herodes som hadde tatt initiativet til ombygging og fornying. Byggearbeidene fortsatte i 30 år etter at Sakarja hadde sin prestetjeneste.

Sakarja går inn i tempelet sammen med to andre prester som bærer utstyret for røkelse. Så går de to andre ut og Sakarja er alene igjen og skal tenne røkelse. Sakarja var heldig med loddtrekningen, tenk å få stå bare noen meter unna det aller helligste, tenk å kunne se gardinen og vite at innenfor der lå jødenes mest hellige gjenstander. Det må ha vært spennende. Jeg er ganske sikker på at Sakarja ikke smugkikket selv om han var alene. Man utfordrer ikke skaperen av universet. Men å ta på gardinen kunne han kanskje tillate seg? 


Han gledet seg allerede til å komme hjem til Elisabeth og fortelle i detalj om hvert sekund der inne i dette hellige rommet - han kom sikkert til å prate som en foss under middagen hjemme.

Utenfor venter en menneskemengde på flere hundre personer. Skikken var at når presten er ferdig i tempelet, etter at han har tent røkelsen og bedt en bønn, skal han komme ut og velsigne folket med en fast tekst: "Herren bevare deg... osv" Det er den bønnen man i norske kirker har kopiert og som man gjerne avslutter gudstjenesten med.

Når presten hadde lyst velsignelsen, skulle folket svare med en lovprisning. Deretter startet prestebandet med trompeter, symbaler og et kor som sang dagens salme.

Den gangen var det lovlig skilsmissegrunn at kona ikke fikk barn. Men Sakarja hadde holdt seg til sin kone Elisabeth i alle år. Samtidig han hadde mange ganger bedt til Gud om at kona skulle bli gravid. Men nå var han gammel. Han hadde gitt opp. Nå var det umulig å få barn. Det var ikke noe vits å be mer om akkurat det.


Nå står han som gammel mann alene som prest i rommet der han skulle tenne røkelse. Ved siden av seg har han en syvarmet lysestake som er minst et hode høyere enn ham selv. Ved den andre siden har han røkelsesalteret. Så får han besøk av en engel. Engelen sier: "Gud har hørt din bønn. Elisabeth skal få barn." For et sjokk for Sakarja. Ikke bare ser han en engel, men beskjeden fra engelen er også helt sprø.

Sakarja protesterer og sier at både han og kona er for gamle til å få barn. Om Elisabeths alder sier Sakarja "probainō" som kan oversettes til langtstrukken. 

Som om ikke dette var nok, sier engelen at den kommende sønnen til Sakarja skal bli like kraftfull som profeten Elia. Sønnen skulle til og med gjøre folket forberedt på Gud. 

Og som prikken over i-en sier engelen at Sakarjas kommende sønn skal hete Johannes - det var brudd på navneskikken den gangen, ingen i Sakarjas familie het Johannes. 

Sakarja svarer: "Hvordan kan jeg være sikker på dette?" Han stiller seg tvilende til dette budskapet og ber nærmest om et tegn. Og et tegn får Sakarja - han blir stum.

Sakarja makter ikke å snakke. Når han kommer ut og ikke kan lyse velsignelsen over folket slik han skulle, da skjønner alle at det har skjedd noe der inne. 

"Hvordan kan jeg være sikker på dette?" I ni måneder fikk Sakarja god tid til å bli sikker... Han ser konas mage vokse. Det var først da Johannes ble født og skulle få et navn, at tungen til Sakarja endelig løsnet.

Og da blir han fylt av Den hellig ånd og begynner å snakke om Guds gamle løfter - slik navnet Sakarja betyr.

Nasareer – fra Nasaret

Arabisk tegn for N - Nasareer. Illustrasjon.
Et halvt år senere ble også Elisabeths slektning Maria gravid. Maria bodde på ute på landet i et område som het Galilea, nærmere bestemt den lille byen Nasaret. Har du fulgt med på Facebook i det siste, har du kanskje lagt merke til at mange kristne har byttet ut sitt ansikt i profilbildet med et gult tegn på sort bakgrunn. Det er det arabiske tegnet for kristne, tegnet er den første bokstaven i ordet Nasareer – en person fra Nasaret.

Kristne bytter ut sitt profilbilde i solidaritet med andre kristne som blir forfulgt og drept. I Iran maler IS-styrkene tegnet N på husene til kristne og presser dem til å konvertere eller rømme.

I Matteusevangeliet kan man lese at det var en gammel profeti at Jesus skulle bli kalt nasareer. Etter at Maria har født Jesus, må familien rømme til Egypt på grunn av statlig forfølgelse. Da de etter flere år kommer tilbake, bosetter de seg i Nasaret. Da skriver Matteus: "Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer."

Nasaret var kjent for å være en hard by med fulle folk, prostituerte osv. "Kan det komme noe godt fra Nasaret?" spør Natanael i Johannesevangeliet. Jesus ble født i kummerlige kår i Betlehem og ble ganske fort en flyktning sammen med sin stefar og sin mor fra Nasaret.

Kontrasten er stor til tempelet som var veldig imponerende og hellig. Men Gud er begge steder. Gud velger å bli født blant folket. Samtidig viser han hvem som sjef ved å sende en engel til selveste tempelet og ta regien der. 

Maria blir gravid

Da Johannes fikk navnet sitt, ble faren Sakarja fylt av Den hellige ånd, han sa at en frelser er på vei slik Gud lenge hadde lovet, og at Johannes skulle rydde vei for denne frelseren. 

Sakarja betyr "Gud husker sine løfter". Det gir et hint om overgangen fra GT til NT. Gud lover en frelser i GT, og i NT kommer frelseren.

Elisabeth hadde prøvd i mange år å bli gravid, og nå var hun i tillegg for gammel. På en måte var det motsatt med Maria: Hun kunne ikke få barn rett og slett fordi hun hadde ikke ligget med noen mann ennå.

Men begge disse kvinnene, en ung og en gammel, blir ved et mirakel gravide. Maria seks måneder etter Elisabeth.

Også Maria fikk englebesøk og beskjed om graviditet. Engelen kom med store løfter om den kommende sønnen til Maria: "det skal ikke være ende på hans kongedømme." Dette var løfter fra GT som ble gjentatt for Maria personlig - det gjaldt hennes egen sønn! 

Maria var forlovet med Josef. Man var det i ett år før bryllupet. Å være forlovet var nesten som å være gift juridisk sett, men man hadde ennå ikke flyttet sammen. Hvis mannen døde under dette året, ble kvinnen regnet som enke. Samtidig var de ikke gift og kunne ikke ligge sammen. Maria kunne få dødsstraff dersom hun ble anklaget for utroskap. Selv om romerne hadde tatt fra jødene mye makt, kunne jødene nå og da utføre dødsstraffer. 

Etter en steining plantet man noen ganger et tre oppå graven. Hver gang noen gikk forbi treet senere, kunne de bli minnet om at utroskap hadde dødsstraff.

Da Jesus var voksen, hadde en folkemengde fanget en kvinne som de mente hadde vært utro, de ville steine henne. Men Jesus sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Folk tenkte seg litt om, og så gikk de vekk, en etter en - de eldste gikk først...

Beskjeden fra engelen var ekstrem for Maria. Hun kunne miste livet dersom hun gikk gravid rundt uten at Josef eventuelt dekket over det hele og sa det var greit. Men hvorfor skulle han gjøre det?

Maria tror på beskjeden fra engelen. Hun har bare et saklig spørsmål angående biologi: "Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»

Maria har altså en annen tilnærming enn Sakarja som tviler på beskjeden.

Bare noen dager senere dro hun for å besøke sin slektning Elisabeth, for engelen hadde sagt til Maria at Elisabeth allerede var gravid. Noen mener at Maria og Elisabeth var kusiner, men ordet som brukes her i alle fall, betyr bare slektning.

Elisabeth og Sakarja bodde oppe i fjellbygdene i en by i Judea. Eller så hadde de flyttet dit etter at Elisabeth ble gravid. Elisabeth holdt seg unna folk i de første fem månedene av graviditeten.  


Jeg skal ikke skryte på meg å være skarp i bibelgeografi, men så langt jeg forstår, måtte Maria muligens gå 25 mil for å komme til Elisabeth. Hvor mange dager brukte hun? Gikk hun alene?

Maria ble der i tre måneder. Seks pluss tre betyr at vi må anta at Maria var tilstede da Elisabeth fødte Johannes. Kanskje var hun der for å støtte den gamle damen gjennom den siste delen av svangerskapet. Kanskje tok de turen bort til synagogen og sjekket de gamle skriftene om hva som sto der om en jomfru som skulle føde en frelser. Profetien om Maria står i Jesaja 7:14 i GT.

For noen rare måneder. Sakarja må skrive på en håndholdt tavle, datidens nettbrett, for å snakke med kona og Maria. Og gjett om de snakket om englebesøkene. Og om Elisabeth ville overleve fødselen. Ville hun tåle påkjenningen? Og hva ville Josef si når Maria dro hjem igjen? Her var det to kvinner som hadde grunn til å være bekymret. 

Ville Josef tro at Maria både hadde vært utro og var gal? Én ting er å komme hjem og si at man er gravid. En annen ting er å si: "Eh... en engel kom og sa at Gud er far til barnet."

Flere ganger i Bibelen ser jeg at utrolige historier dekkes opp fra to eller flere sider. Til nå historien har både Sakarja, Elisabeth og Maria opplevd noe overnaturlig. Burde ikke det holde for Josef da?  

Josef 

Hvordan reagerte Josef på at Maria var gravid? Ville han at hun skulle bli straffet? Matteus skriver i sitt evangelium: 


"Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: 

Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 


Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 

Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus."

Josef var altså en snill mann som ikke ville lage bråk. Han trodde først ikke på Maria som fortalte om englebesøk og at hun hadde blitt gravid uten å ligge med noen. Josef tenkte nok at hun hadde vært utro. Det var først da han selv fikk et syn at han ombestemte seg. Dermed blir historien dekket opp fra fire personer som kan bekrefte hverandre. 

Vet du forresten hva som skjedde i det Maria kom inn døra til Elisabeth? Les selv hva Lukas skriver.