Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2013

Heia Hegertun

Pinsebevegelsen viser nå at den ikke er ukjent med viktige tidlige trekk i kirkehistorien. Det kan på sikt føre til at man finner bedre verdier å styre etter i menighetslivet. Pastor Andreas Hegertun i pinsemenigheten Filadelfia i Oslo hadde julaften en kronikk i Aftenposten med overskriften "Makt eller avmakt?" Der forteller han om keiser Konstantin som på 300-tallet gjorde kristendommen om til en slags statsreligion i det romerske riket. Konstantin bygde kirker på statens regning og kalte inn til kirkemøter. "Likevel var det nettopp fra da av noe også skulle gå forferdelig galt", skriver Hegertun, "...kristen tro gikk fra å være en dynamisk undergrunnsbevegelse, med brennende hjerter og relativt flate strukturer, til å bli den mektigste institusjon i verden." Hegertun fortsetter: "Istedenfor å samles som venner rundt et måltid i et hjem, fikk de overdådige katedraler, pompøse klær og et rigid hierarki." I en del år har jeg skrevet om nettopp ar

Strid om dansk prest som døper uten å kreve innmelding i Folkekirken

En prest i Danmark døper folk uten å kreve at de samtidig blir medlemmer av Folkekirken, det vil si statskirken i Danmark. Jeg synes det høres bra ut teologisk, for Folkekirken finnes ikke i Bibelen. De første kristne praktiserte heller ikke juridiske medlemskap, men man ble en del av menigheten og fellesskapet.  Ordet menighet ble opprinnelig brukt om alt fra små hussamlinger til alle kristne i hele verden, derfor brukte man ord som for eksempel søsken for å beskrive konseptet. Samme hvor i verden du møter en annen kristen, så møtes dere som søsken. Sagt på en annen måte: dere kan være menighet hvor dere vil. Men ved å ha juridiske medlemskap, legger man hindringer i det opprinnelige konseptet. Presten i Danmark gjør derfor rett. Man døpes inn i den kristen flokken, men ikke samtidig til et juridisk medlemskap i en kirke. Biskopene i Folkekirken er uenige i dette. Folkekirken har nemlig en regel om at prester skal døpe folk inn i Folkekirken.

Den norske kirke er for dødsstraff

Den norske kirke fjerner seg sakte fra staten, dermed må trosgrunnlaget vedtas på nytt, utenfor statens paragrafer. Forrige helg hadde Kirkerådet møte der man skulle drøfte innholdet i en egen "grunnlov" for Den norske kirke. Det hele skal så opp i Kirkemøtet i 2014 for diskusjon, og deretter skal læren til slutt vedtas på Kirkemøtet i 2015. Men hva er egentlig trosgrunnlaget til Den norske kirke? Er ikke det Bibelen og ferdig med det? Nei, Kirken tar også med tre gamle trosbekjennelser som ikke står i Bibelen, samt mange av Luthers synspunkter fra 1500-tallet. I en av disse tekstene fra Luther står det at kristne har rett og plikt til å delta i landets borgelige plikter, deriblant å dømme kriminelle til døden. Dermed er den norske kirke prinsipielt for dødsstraff, dersom den norske stat skulle gå inn for noe slikt. Læregrunnlaget åpner ikke engang for at borgere skal kunne følge sin samvittighet i dette spørsmålet, slik man gjerne mener at leger skal få lov til i abortspør

Selvbestemt dåp: Hvem kan bli medlem av en pinsemenighet?

Hvis du ikke gidder å lese alt, her er kortversjonen: Sats heller på ikke-hierarkiske hjemmemenigheter. Pinsebevegelsen har delt seg i to . Pinsevenner er i utgangspunktet enige om at dåp skal være selvbestemt, altså at man ikke skal døpe barn. Dette har vært så viktig teologisk at barnedøpte ikke har fått lov til å bli medlemmer av pinsemenigheter. Men de siste årene har en del menigheter sagt ja til barnedøpte. Nå går diskusjonen i både Norge og Sverige. Debatten handler ikke i utgangspunktet om hva slags dåp som er riktig teologisk, der er pinsevennene sikre på sitt syn. Debatten handler om man kan bli medlem selv om man mener noe annet enn pinsevennene. Men i neste omgang kan det bety en debatt om selve dåpen. Man er antagelig redde for at barnedøpte plutselig skal begynne å argumentere teologisk for sitt syn når de først er kommet innenfor. Barnedøpte skal få lov til å være medlem og dermed kunne være leder for kafeen eller delta i beslutninger om menighetsbudsjettet. De kan til o