lørdag 30. november 2013

Fra scenekirker til sirkusgudstjenester

Vi har lenge hatt scenekirker der noen få utvalgte opptrer for resten av menigheten som sitter i benkeradene. Jeg har ingenting i mot konserter, show, foredrag eller lignende blant kristne. Det jeg kritiserer, er konseptet scenekirke som ikke legger forholdene til rette for de oppfordringene om kjærlighet som står i NT. De første kristne holdt samlinger i hjemmene rundt en middag, det er et konsept som går hånd i hanske med verdiene i NT. 

For mer enn ti år siden var det tryllekunstnere og hundeshow i pinsemenigheten jeg tilhørte. Isolert sett er det ikke noe galt i det, men når stadig flere samlinger blir preget av profesjonelle betalte utøvere, og de fleste i menigheten blir forbrukere, da holdes blant annet det allmenne prestedømme nede. Man kan få medlemsvekst på grunn av underholdningen, men kirkescener betyr ikke nødvendigvis indre vekst i hvert menneske.

Jeg sier ikke at alt som skjer på en kirkescene er ren underholdning, en preken kan være undervisning om kristen tro eller være til oppmuntring. Men jeg sier at konseptet scenekirke ikke har de beste rammene for de oppfordringene som NT kommer med.

Etter mange år begynner Den norske kirke nå å herme etter pinsevennene. Sirkus Agora skal delta i en gudstjeneste i Hauge kirke i Lærdal. (Bildet viser et annet sirkus. Foto: Chell Hill, fri bruk-lisens via creativecommons.)
Sogneprest Helene Langeland sier til Bergens Tidende at det er snakk om formidling. Ja, det hører jeg mange prester og pastorer si: "Formidling". Jeg synes de heller bør bli misjonærer, så kan vi andre ordne samlingene med rammer som gir rom for hverandre-verdiene som settes frem i NT. Her er noen av dem:
  • Ha kjærlighet til hverandre

  • Vent på hverandre

  • Tjen hverandre

  • Bær hverandres byrder

  • Vær hverandre underordnet

  • Undervis hverandre

  • Rettled hverandre

  • Trøst hverandre

  • Oppbygg hverandre

  • Ha omtanke for hverandre

  • Be for hverandre

  • Vær gjestfrie mot hverandre

  • Ha fellesskap med hverandre
Hvorfor er det så få som ser elefanten i kirkerommet?

tirsdag 19. november 2013

Funky Rubato 26

Jeg kan ikke en note, men det hender jeg kobler et keyboard til PC-en og komponerer noen takter. Jeg er nødt til å spille inn én takt om gangen for jeg har ikke sjanse til å flytte fingrene fort nok. I programmet på PC-en fremstår notene som firkanter i et rutenett. Spiller jeg feil, kan jeg flytte litt på firkantene. Jeg kan også klikke på hver firkant og se hvilken note det egentlig er, slik kan jeg passe på at jeg holder meg til de samme notene i alle instrumentene. (Ser du ikke filmen under, bruk denne lenken.)

søndag 17. november 2013

Roma år 320


Filmen viser bygningene slik de en gang lå i byen som i år 320 hadde 1,5 millioner innbyggere. Konstantin var keiser. Jeg er spesielt interessert i ham, for han bidro til å føre kristendommen vekk fra røttene. Mange av dagens kirkelige tradisjoner kan spores tilbake til 300-tallet da kristendommen ble en slags statsreligion under Konstantin.

Keiseren sa at de kristne skulle overta templene som andre religioner disponerte. De kristne fikk også bruke romerske rettssaler og arvet noen av skikkene som var der, slik som korsang, prosesjoner og lederuniformer.

Tidligere hadde de kristne holdt samlinger i hjemmene sine. Noen ganger møttes de også på torget eller på stranden, men man hadde ikke religiøse bygninger eller religiøse klær.

Noen av de kristne var rike med større hus, de fikk plass til flere når det var samling. Etter et par hundre år hadde noen av dem gjort om et av rommene i huset sitt til fast møteplass, men fremdeles var det "hjemmekirke". Man spiste sammen og alle kunne ta ordet.

Går vi tilbake helt til starten, pleide de første kristne å holde sine samlinger på hyperoon. Det var kvinnenes avdeling i hjemmet i antikken, normalt den øverste etasjen som hadde bare halvveis tak, det var en slags takterrasse. Det må ha gitt kraftige signaler til omverdenen at man holdt sine samlinger nettopp der, kvinner var av samfunnet omkring ikke mye verdt den gangen.

Men så kom altså Konstantin på 300-tallet og vi fikk de første kirkene. Mange kirker, selv i dag, ser faktisk ut som gamle romerske rettsbygninger!

Konstantin flyttet så hovedstaden i Romerriket fra Roma til Konstantinopel, det som i dag heter Istanbul i Tyrkia. To hundre år senere, på starten av 500-tallet sto verdens største kirke ferdig der (Hagia Sofia) som senere ble bygd om til moské med fire minareter (tårn). I dag er bygningen et museum. Inne i bygningen fins det spor etter vikinger som risset navnene sine inn i steinveggene.

På filmen ser du mange av ruinene som du kan besøke hvis du er i Roma. Da kan du for eksempel ta en kikk på triumfbuen til Konstantin. Men før du lar deg imponere alt for mye, bør du tenke over at han myrdet sin svoger og sin nevø, i tillegg til at han startet en rekke kriger.

Konstantin arrangerte også det kjente kirkemøtet i Nikea hvor biskopene ikke turte annet enn å synge takkesalmer for keiserens krigsseire. Det betyr ikke at alt som ble sagt eller vedtatt på møtet er i strid med de aller første kristnes tro og verdier, men det betyr at man som kristen bør forholde seg til møtet med en viss skepsis.

lørdag 9. november 2013

Alderen på fjell: Helium som lekker ut av zirkon, bestrider gamle målemetoder.

Vanligvis sier man at man kan måle alderen på fjell ved å sjekke hvor mye av et stoff som har blitt til et annet stoff, for eksempel at en viss mengde uran har blitt til bly. Da pleier konklusjonen være at fjellet er millioner av år gammelt.

Men når uran blir til bly i fjellet, dannes også helium. Heliumet siver så ut av fjellet, og hastigheten på denne lekkasjen kan man måle. Dermed har man to målemetoder for det samme fjellet. Helium-målingen viser en helt annen tidsramme enn uran/bly-målingen:
 

Lagene i fjellet er ikke millioner av år gamle, men bare noen tusen år.

Hastigheten på lekkasjen av helium er så høy at det skulle ikke ha vært noe helium i fjellet i det hele tatt, dersom fjellet er millioner av år. Når man finner helium, er det i seg selv et bevis på at fjellet ikke er gammelt.



Skrev vinden navnet mitt på kaken?

For en tid tilbake så jeg en kake hjemme i stua, det sto navnet mitt på den. Den opplagte logiske sammenhengen er at det måtte stå et intelligent vesen bak, nemlig min kone.

Hadde jeg vært ateist, kunne jeg ha sagt at jeg tviler sterkt på at noen har bakt kaken. Med en slik uttalelse ville jeg samtidig indirekte ha sagt at jeg tror det fins en annen teori for kakens opprinnelse, for kaken er jo der. Ergo er vi alle troende mennesker, det gjelder også ateister. 

Religiøse personer kan ofte ha mange livsregler, men det gjelder også ateister. Også ateister blir kjempesure når arbeidsgiveren ikke betaler ut lønnen.

Men selv om alle tror, og alle har sine regler og sine oppfatninger om rettferdighet og lignende spørsmål, så er ikke alle verdensbilder like logiske. Det er ikke logisk å tro at vinden kan skrive navnet mitt på en kake. Det er heller ikke logisk å tro at vinden kan skrive den første DNA-koden. Man må i tilfelle ha usedvanlig sterk tro på vinden.


mandag 4. november 2013

Luther kalte katolske biskoper for "vannbobler" på 1500-tallet. Lurer på hva han ville ha kalt lutherske biskoper i dag.

Svenska kyrkan har fått ny erkebiskop. Kandidatene ble i søkeprosessen bedt om å svare på dette spørsmålet: "Gir Jesus et sannere bilde av Gud enn det Muhammed gjør?" Da ble det bråk. Kandidatene nektet å sette to religioner opp mot hverandre. 

Så utvannet er altså Svenska kyrkan. Ingen skal støtes, derfor skal man ikke ta stilling. Jeg tviler på at det samme ville ha skjedd i for eksempel en miljøorganisasjon. 

Erkebiskopkandidatenes pinglete holdning var dråpen som fikk presten Eva Hamberg til å si takk for seg, nå slutter hun som prest. Hamberg reagerer på politiseringen av Kirken. Det har blitt verre etter at Kirken skilte seg fra staten, mener hun. "Jesus är i stort sett borta. Kyrkan vill tala om allt möjligt annat, men inte om honom längre." 

Det fins et uttrykk som dukket opp for noen år siden som kan passe: "Jesus has left the building".

http://www.kyrkanstidning.se/inrikes/prast-i-laronamnden-lamnar-svenska-kyrkan-i-protest