mandag 26. august 2013

Inn med kvalitet. Ut med kjærlighet.


Idealet for mange norske frimenigheter er australske eller amerikanske scenebaserte kirker. Videoen viser hvor proft det kan bli.

Dessverre er det få som tenker på at scenekirker er noe romerstaten innførte på 300-tallet og som dessverre har noen alvorlige bivirkninger.

Noen av problemene er:

1) Man kan ikke utveksle kjærlighet når man sitter i mørket og ikke får lov til å snakke.

2) Man bryter med idealene som de første kristne hadde for samlingene (alles deltagelse).

3) Bygninger og lønninger koster penger (som kunne ha gått til noe annet).

4) Menighetens medlemmer blir engasjert i tjenester som holder maskineriet i gang.

5) Menighetens medlemmer får for liten indre vekst.

6) Markedstilpasninger, bedriftsløsninger og hierarki sprer seg i menighetslivet. (Slike krefter er ok ellers i livet slik at vi skaffer oss et levebrød, men det hører ikke hjemme blant venner. En venn er en venn, ikke en kunde eller en underordnet.)

Jeg er ikke imot at menigheter arrangerer konserter, teaterforestillinger og foredrag. Men dersom den ukentlige samlingen har tyngdepunktet på en scene, da mener jeg man bør endre rammene. De første kristne møttes i hjemmene rundt en middag. Scenebaserte samlinger kan man ha en gang i halvåret.

tirsdag 13. august 2013

Pastorer er utslitte og har ikke venner. Her er løsningen.

Nå har det kommer atter en undersøkelse som viser pastorproblemene i kirkene. I hvor mange år skal man høre samme beskrivelse uten å forsøke en grunnleggende forandring?

Denne gangen er det Thom S. Rainer som har gjort en uformell undersøkelse via Twitter. Han spurte pastorer hva som er den største utfordringen. Svarene er det vi har hørt hundre ganger før:

Pastoren er utslitt av problemer med ansatte og det å motivere frivillige. Han har generelt dårlig tid, mye av tiden går med til å bli enige om beslutninger, forandringer og detaljer. Kirkene mangler penger og ledere. Og pastoren har ikke nære venner.

Det sies at å drive en kirke med 200 medlemmer er omtrent like vanskelig som å være president i et land. Hvorfor i all verden valgte Gud en så vrien modell for menighetslivet? Eller kan det kanskje tenkes at kirkene har valgt feil modell?

Selv gikk jeg ut av det moderne kirkeparadigmet for en del år siden. Jeg er ikke medlem i noe organisert kirkeliv som har organisasjonsnummer, ansatte, sceneshow og lange debatter om fargen på gardinene og manglende penger til kirketaket som lekker.

Vi er en håndfull personer som møtes jevnlig til kristne samlinger i hjemmene våre. Og hør: Vi er ikke utslitt av menigheten. Vi krangler heller ikke om økonomi.

Vi er ikke noe snillere eller smartere enn andre, det er modellen som legger ting bedre til rette. Jeg håper at pastorer, som generelt er utslitte og venneløse i følge mange undersøkelser, kan oppdage denne menighetsmodellen. Det burde være lett, for den er beskrevet i Bibelen, noe de moderne kirkene ikke er.

mandag 12. august 2013

Jan Kåre Christensen skjeller snart ut deg også

Jan Kåre Christensen er en blogger som skjeller ut kristne enkeltpersoner og miljøer på en måte jeg ikke har sett maken til. Han trekker frem norske pastorer og evangelister med fullt navn og kaller dem for satans tjenere, falske profeter, manipulatorer, forførere, syke, syndere, demoniske, livsfarlige, en gjeng med djevler, vulgære, selvopphøyde, psykopater, feige, kjeltringer osv.

Nylig ble også jeg rammet av hans utskjellinger. Han hadde funnet ut at jeg tror på Bibelen når den sier at Jesus er Gud, altså det samme som hva flere milliarder kristne har som trosgrunnlag.

Det kan være greit å kjenne til Christensens debattoppførsel før man samtaler med ham, så vet man hva man går til.

Om en relativt kjent kristen person skriver han: "Du ser på hele ham at han er påvirket og inntatt av urene åndsmakter fra demoner. Selv ansikt utrykket hans bærer preg av at han er under sterk demonisk og syndig innflytelse."

Om en person som er godt kjent i Pinsebevegelsen, skriver han: "en virkelig ond person".

Det er få som slipper unna Christensens vrede: "Kristen Norge styres og ledes av en gjeng med Djevler!"

Om en person som han er uenig i, skriver han: "Derfor er det så viktig at han blir «ryddet» av veien". Om andre skriver han metaforisk at de skal ribbes og få hodet hogget av. Christensen mener antagelig ikke å oppfordre til vold, men språkbruken er skremmende.

Christensen navngir gjerne personer i kristne miljøer som han mener har dårlig moral. Samtidig er han er åpen om at han, angivelig frisk som en fisk, fikk legen til å skrive ut en sykemelding for å få tilbake utgiftene til en reise som det ikke ble noe av:

"
For å få dette refundert måtte jeg til legen for å nærmest lyve på meg en sykemelding." "Jeg måtte avbestille billett og alt. Jeg hadde lagt ut av egen lomme 3-4.000 tusen kr. Jeg fikk pengene igjen ved at legen min skrev ut en sykemelding etter hans egen anbefaling da jeg var blitt påført dette uten å kunne benytte meg av reisen."

Christensen stjeler også gjerne bilder fra andre. Han mener han har rett til å ta bilder som ligger offentlig ute, han setter seg dermed over norsk lov. Det hjelper lite å forsøke å gi ham voksenopplæring i hva norske lover sier, han bryr seg ikke.

Legger du inn kommentar på bloggen hans, sletter han den hvis kommentaren ikke er til hans fordel. Sender du privat e-post, legger han det ut på bloggen. Dukker han opp på din blogg og du svarer ham der, skriver han gjerne tre kommentarer før du rekker å svare. Og på sin egen blogg kan han påstå at du har skrevet noe som du slett ikke har skrevet.

Christensen stempler flere av sine teologiske meningsmotstandere som narsissister (altså at de er sykelig selvopptatte). Om seg selv har han derimot mye bra å si:

Han mener han er et forbilde for andre når det gjelder ekteskap: "Tror vi er her et forbilde, og hemmeligheten til å «lykkes» er ikke så vanskelig om enn ønsker det."

Han mener også at han har skrevet verdens beste artikler om Israel: "Tror at jeg har skrevet noen av de aller beste artiklene som er blitt skrevet om Israel,:"

Han mener også at han er en profet: "Min tjeneste er også av en profetisk dimensjon. En profetisk salvelse som jeg har, den ser også hvem som står «bak» en person, om det er Gud eller Satan."

Han mener også at han kan sammenlignes med apostlene i Bibelen: "Min tjeneste og gjerning er også av Apostolisk art."

Det er vanskelig å vite hvordan man best skal forholde seg til Christensens utskjellinger og tyverier.
Jeg har fått e-post fra andre som er rammet og som er fortvilet. Christensen gjengir også e-poster som han selv har fått fra folk som er sjokkerte over hans oppførsel. Jeg har på generelt grunnlag skrevet denne artikkelen om hva norsk lov sier om rettigheter til bilder og om skremmende oppførsel. Bilderettighetene er plankejuss, Christensen har ikke rett til å ta andres bilder, det er ikke noe å diskutere. Men hvor grensen går for skremmende og plagsom oppførsel, vet jeg ikke.

søndag 4. august 2013

Ulovlig å stjele bilder på nettet. Ulovlig å være skremmende og plagsom.

Norsk lov: 

  • Du har ikke lov til å kopiere andres bilder og bruke dem på dine egne nettsider. Du må gjøre avtale med de som eier bildene. 
  • Dine egne bilder kan ikke legges ut på nettet uten å få tillatelse fra de personene du har fotografert.
Åndsverkloven sier "§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket." Loven  lister opp hva som kan være et åndsverk, det gjelder tekst, filmer, bilder, PC-programmer, skulpturer og mye mer. 

Du kan altså ikke kopiere TV-programmer, tekster og bilder fra NRK, Aftenposten eller andre bloggere og legge det ut på din egen nettside. Jeg vet om folk som har fått sparken fra sin arbeidsgiver fordi de kopierte bilder og tekst som lå offentlig ute. Arbeidsgiveren deres måtte også betale en betydelig erstatningssum til selskapet som ble rammet av tyveri.

ANDRES BILDER
Mange tror det er fritt frem å kopiere andres bilder på nettet. Men norsk lov har altså regler om opphavsrett. En vanlig unnskyldning fra bildetyvene er at "bildet lå jo offentlig ute". Men det er ikke lov å stjele en sykkel som står parkert på en offentlig plass. På samme måte er det heller ikke lov å kopiere bilder som ligger offentlig ute. 

Man slipper ikke unna loven ved å skrive "faksimile" i bildeteksten eller ved å skrive hvem som er fotograf eller hvor man har kopiert bildet fra. 

Enkelte ganger er faksimile lov. Men hvis du ikke kjenner reglene, er det like greit å ikke bruke faksimile. 

Å vise frem andres bilder hjemme i din egen stue, er som regel lov. Men blir dere for mange på tunet, regnes det som offentlig fremvisning. 180 personer var publikum på en arbeidsplass der et musikkstykke ble fremført. Retten sa at fremføringen ble rammet av loven. Om grensen går ved 40 personer eller 100 personer, vet jeg ikke. Men poenget er at også lukkede nettsider med relativt få medlemmer kan bli rammet av loven.

SINE EGNE BILDER
Mange tror det er lov å legge ut alle bilder som man har tatt med sitt eget kamera, men det er feil. Norsk lov regulerer slikt. Det er ulovlig å legge ut bilder av for eksempel venner, familie og tilfeldige folk på gaten før du har fått tillatelse fra dem.

Loven sier at du slipper å måtte spørre personene som du har tatt bilde av, dersom: 
  • de har en perifer rolle i bildet (de er bakgrunnen sammen med mange andre og er ikke hovedmotivet). 
  • de er deltagere eller publikum i et arrangement (landskamp, 17. mai-tog, konsert osv.)
  • de er en del av noe som har allmenn interesse (nyhetssaker, politiske beslutninger, ulykker osv).
Et samtykke betyr ikke nødvendigvis at bildet senere kan brukes til hva som helst. 

Når det gjelder barn, må du spørre foreldrene.

Vernet gjelder også om personen er død. 15 år etter dødsfallet oppheves vernet. 

Mangler man rettighetene til et bilde man synes det er viktig at andre ser, kan man heller legge ut en lenke til den nettsiden som har rettighetene og som bruker bildet på sin nettside. Da må bildet ikke vises på din egen nettside, det må kun være en tekstlenke der.

I sosiale medier er det gjerne mye deling av bilder, for der har brukerne sagt ok til en avtaletekst om deling. Fotografen kan når som helst fjerne bildet fra sin egen side og bildet skal da forsvinne automatisk fra alle som har delt bildet. Ulovligheten oppstår hvis noen tar kopi av bildet og legger det "manuelt" inn på sin egen side, da vil ikke bildet forsvinne i det fotografen trekker bildet tilbake.

SITATRETT
Du har lov til å sitere fra artikler, det vil si kopiere noen få avsnitt, men du kan ikke kopiere hele artikkelen. Dessverre er det ikke uvanlig at bloggere kopierer en hel artikkel og legger den inn på sin egen bloggside.

PRIVATLIVETS FRED 
Norsk lov sier at man ikke skal krenke «privatlivets fred», det vil si man kan ikke legge ut for intime og private opplysninger om personer.

«§ 390. Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.»

Du kan altså ikke skrive hva du vil på nettet. Du kan ikke komme med alle opplysninger, som til og med kan være sanne og beviselige, og si at du er beskyttet av ytringsfriheten.

Barnevakten.no skriver om personopplysningsloven:   

"Formålet med loven er å beskytte deg mot at opplysninger som navn, adresse, telefonnummer og fødselsdato blir brukt på en måte som krenker ditt personvern. Andre har i utgangspunktet ikke lov til å bruke dine personopplysninger uten at du først har gitt ditt samtykke. Det er også forbudt å legge ut såkalt sensitive opplysninger om andre. Sensitive opplysninger gjelder blant annet helse, seksuelle- eller straffbare forhold."

SKREMMENDE ATFERD
Også skremmende atferd er ulovlig. Man kan altså ikke skrive hva som helst bloggdebatter, ytringsfriheten har begrensninger. Man kan ikke komme med trusler eller indirekte trusler. Også "plagsom opptreden" kan gi fengsel i 2 år.

«§ 390a. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.» 

YTRINGSFRIHETEN
Det er begrensinger i ytringsfriheten. Slettmeg.no skriver om ytringsfriheten:

"Ytringsfrihet innebærer imidlertid ikke at det er lov å "si alt på Internett". Ytringsfriheten er for eksempel begrenset når den svekker en annens personvern eller når den fremstår truende, rasistisk, ærekrenkende eller pornografisk. Dessuten begrenses ytringsfriheten av immatrielle eneretter og regler om markedsføring. Begrensningen kan både ramme den som fremsetter den primære ytringen og videreformidleren." 

Man kan altså ikke fremstå truende og skremmende, man kan heller ikke komme med for private opplysninger om andre og man kan heller ikke skrive ærekrenkende. NB: Selv om det du skriver skulle være sant, kan det være straffbart dersom det "er fremsatt uten at der var noen aktverdig grunn til det (...)."

HVORDAN REAGERE MOT BILDETYVERI OG LIGNENDE PÅ NETTET?
  • TYVEN: Man kan gjøre tyven oppmerksom på lovbruddet og be tyven rydde opp. Legg ved lenke til lovens paragrafer eller eventuelt denne artikkelen slik at tyven forstår at det er snakk om et lovbrudd. Mange kjenner ikke loven, så informasjon kan være nok. 
  • REDAKTØREN: Man kan gi beskjed til redaktøren av nettstedet.
  • BLOGGLEVERANDØREN: Man kan be bloggleverandøren rydde opp, for eksempel hvis bloggen holdes oppe av Blogspot osv. For å kunne ta i bruk gratis bloggmaler og nettadresser, må bloggerne si ok til avtaler som bloggleverandørene har bestemt. Der kan det stå at tyveri og mobbing forbudt, dermed kan du vise til et avtalebrudd mellom bloggeren og leverandøren. Det er ikke alltid så lett å få kontakt med internasjonale bloggleverandører, men i noen systemer fins det en varslingsknapp. NB: Selv om tyven ser ut til å ha kjøpt sitt eget private domene, og slett ikke har noe å gjøre med de store bloggleverandørene å gjøre, kan bloggen likevel teknisk ligge under en stor bloggleverandør. Høyreklikk på bildet og sjekk om adressen er fra en bloggleverandør. Dermed gjelder avtalen likevel.
  • FAKTURA: Man kan sende faktura til tyven (ta printscreen av nettsiden som bevis)
  • KONFLIKTRÅD: Man kan kontakte konfliktrådet
  • FORLIKSRÅD: Man kan kontakte forliksrådet
  • ADVOKAT: Man kan få hjelp av en advokat
  • STÅ SAMMEN: Man kan slå seg sammen med andre som er rammet av den samme tyven. Man kan sende felles brev eller flere kan trykke på varslingsknappen som fins i noen bloggsystemer.
  • SLETT MEG: Man kan kontakte slettmeg.no om råd.
  • FORBRUKERRÅDET: Man kan kontakte Forbrukerrådet (hvis man er blitt brukt i en reklame eller en bloggstekst som i praksis er en reklame)
  • PFU: Hvis nettstedet er medlem av Pressens Faglige Utvalg, kan du klage til PFU.
  • GLEMME DET: Man kan la saken ligge og forsøke å glemme den.
La meg gjenta det viktigste:
  • Du må spørre fotografen om lov før kopierer et bilde over til din nettside.
  • Du må spørre personene på bildet om lov før du legger bildet på din nettside.
  • Det er ikke lov å opptre ærekrenkende, skremmende og plagsom.
Les mer her.