lørdag 27. april 2013

Kun noe avansert kan lage noe avansert

Kristne sier gjerne at noe så avansert som cellen eller mennesket kan ikke oppstå av seg selv, men må stamme fra noe som er enda mer avansert, nemlig Gud.

Forleden oppdaget jeg at evolusjonister bruker samme argument. Lurer du på hvordan mennesket kan så avansert hodeskalle? Svaret fra evolusjonistene er at hodeskallen stammer fra en enda mer avansert hodeskalle, så det er ikke noe gruble over.

Fisk har nemlig enda mer avansert hodeskalle, og mennesket stammer fra fisk.

Når vi ser noe avansert, og vi lurer på hvordan noe så avansert har oppstått, er svaret at det stammer fra noe som er enda mer avansert, mener evolusjonistene.

Aha... det forklarer jo alt... Evolusjon er altså å starte med noe som er superavansert og så utvikler det seg til noe mindre avansert. Godt vi har forskere som kan forklare hvordan ting henger sammen.


Når blod størkner, skjer det gjennom en ekstremt innviklet kjemisk prosess i en lang kjede med reaksjoner. Fjerner man en av stasjonene i den lange kjeden, bryter alt sammen. Det er usannsynlig at et slikt komplett system har oppstått i en evolusjonsprosess der man bygger stein for stein. For problemet er at alle steinene må være på plass før systemet virker. Og det er bare et komplett avansert system som gir en fordel i overlevesesevnen. 

Den geniale løsningen på hvordan størkningsevnen har oppstått, hvis vi bare følger samme logikk som med hodeskallen, blir da slik:

Det innviklede opplegget med blod som størkner, er bare en forenklet versjon av et enda mer innviklet system for blod som i dag ikke eksisterer mer.

I et gudløst univers holder selvsagt ikke slike svar, man bare dytter problemet bakover i kjeden og sitter igjen med et enda vanskeligere spørsmål. Hvor stammer den avanserte fiskehodeskallen fra? Fra en enda mer avansert hodeskalle?
 

Men betyr dette at kristne og ateister har akkurat samme argumenter? Nei. Alle er enige om at universet har en alder og et visst antall atomer. Det må finnes noe som er større, noe som ikke er bygget av atomer og som ikke er avhengig av tid. Dette noe må ha satt det hele i gang og bestemt antallet atomer.

Ingen påstår at Gud har en alder, men alle påstår at universet har en alder. Universet er dermed ingen logisk endestasjon når man peker bakover i kjeden. Gud er derimot en logisk endestasjon, for Gud er utenfor tid, rom og materie.

Evolusjonens fødselsproblem i universet


Vi er 99 % sikre på at livet ikke oppsto på jorda, det sier evolusjonistene nå, etter å ha regnet seg bakover i den antatte evolusjonen.

Tidslinjen går hele ti milliarder år bakover før den stanser. Det er nesten tilbake til big bang som man mener skjedde for under 14 milliarder år siden. De første spirene til liv oppsto langt der ute i universet, rett etter at de første stjernene ble født, tror man.

Man tenker seg at for ti milliarder år siden oppsto det av seg selv to DNA-bokstaver et sted ute i universet, kjempelenge før vårt eget solsystem ble dannet.

På jorda vet vi at DNA brytes ned ganske raskt når det ligger og slenger alene i naturen, det skjer selv om jorda har en atmosfære som beskytter mot farlige stråler. Ute i verdensrommet må astronauter ha beskyttelsesdrakt for å ikke bli grillet. Men evolusjonistene tenker seg at DNA-et klarte seg i over 6 milliarder år mot alle odds.

Vanvittig flaks gjorde at mange bokstaver havnet på samme sted. Til slutt hadde vi nasjonalsangen vår «Ja vi elsker dette landet« med alle versene klare. Vel, evolusjonistene hevder ikke dette. Men nasjonalsangen er mye enklere å få til enn den fulle DNA-kjeden til en bakterie, derfor nevner jeg nasjonalsangen slik at jeg forstår evolusjonistenes argumenter bedre.

Men dessverre kan ikke teksten til nasjonalsangen lage en celle. Det trengs flere millioner bokstavpar i riktig rekkefølge for å ha oppskriften på en bakterie. Men heldigvis, der ute i universet hadde mange andre DNA-bokstaver både oppstått av seg selv, funnet frem til hverandre og slått seg sammen. Et sted suste oppskriften på rosinboller forbi, et annet sted flakset prislisten til din lokale matbutikk. Det er mer sannsynlig at slike enkle oppskrifter oppstår enn at oppskriften på et liv oppstår. Men så, endelig, et sted kom oppskriften på en bakterie svevende, tror evolusjonistene.

Men det var dessverre ikke nok å ha en bakterieoppskrift, man må også ha de fysiske delene, for man starter jo helt på null. Inn fra høyre kom en fiks ferdig cellemembran. Fra venstre kom den lille propellen som bakterier bruker for å komme seg rundt omkring.

På under en millimeter i det enorme universet klarte alle delene på eget initiativ å lukeparkere seg på plass og danne det første liv.

Sannsynligheten for at dette skal ha skjedd, har man regnet på mange ganger. Selv om man tar med samtlige atomer i universet, er noe slikt helt usannsynlig. Men vi lever heldigvis i et fritt land og kan tro hva vi vil, det gjelder også for evolusjonister.
 

Evolusjon forutsetter mutasjoner på allerede eksisterende kjeder av DNA. Slik mener man evolusjonen kan prøve og feile generasjon for generasjon, og de best tilpassede nye DNA-kombinasjonene lever videre. Man har ennå til gode å vise til slike eksempler. Det man viser til, har andre forklaringer.

Ved tilblivelsen av livet har man ikke en DNA-kjede der man kan prøve og feile ved å bytte ut en bokstav til neste generasjon. For generasjoner fins ikke, for livet er ikke blitt til ennå. Det betyr at man ikke kan benytte seg av den påståtte evolusjonsmekanikken som er basert på generasjoners utvikling.

Samtlige deler som trengs i en celle, måtte derfor i tilfelle oppstå av seg selv og deretter være samlet i ett jafs. Hele DNA-kjeden hvor hver bokstav må stå i korrekt rekkefølge, må oppstå av seg selv. Man kan like gjerne påstå at det oppstår jagerfly bak månen.

Det spiller derfor ingen rolle hvor man plasserer skapelsen av en celle. Universet eller jorda er ett fett, det er like usannsynlig uansett, med mindre man innfører en dimensjon til: Gud.

Men man tenker seg altså at en fiks ferdig bakterie likevel ble til der ute, helt av seg selv. Så kom en vennlig is-komet som bakterien kunne hoppe på uten å slå seg for mye. Deretter fraktet kometen bakterien til jorda for 3,5 milliarder år siden. Og den ble med tiden til et menneske.

Evolusjonister pleier å trekke opp et strengt skille mellom evolusjon og livets tilblivelse. De liker ikke å snakke om livets tilblivelse, for de vet jo hvor usannsynlig det hele er. Men denne gangen er det evolusjonister som har regnet seg bakover og som har kommet med påstanden om at det første baseparet oppsto for ti milliarder år siden.
 
Selv den enkleste celle må ha evnen til å dele seg, ellers har den ingen barnebarn som kan leve når den selv dør av kulde, varme, stråling eller noe annet farlig. Derfor trengs det en kopieringsmaskin inne i cellen som kopierer DNA-et, og det trengs små postbud som flytter DNA til hver sin side av cellen før cellen kuttes i to. Og det trengs selvsagt enormt med DNA, samt en ytre vegg som omslutter cellen, og mye annet. Selv det enkleste liv er svært avansert. Tror man at livet oppsto av seg selv, er det faktisk logisk å tro at nasjonalsangen vår svever der ute som en DNA-streng, for nasjonalsangen er ekstremt mye enklere enn oppskriften på en bakterie som krever millioner av bokstaver i riktig rekkefølge.

torsdag 25. april 2013

Nyfødte er ikke ekte mennesker, mener to leger.


To leger fra Australia mener at nyfødte ikke har samme menneskeverdi som ekte (!) mennesker og bør derfor kunne etter-aborteres av samme grunner man har for vanlige aborter.

Barnet er uansett ikke ekte mennesker før de kan legge egne planer, reagere på urettferdighet osv, hevder de. Det tar flere uker før en nyfødt begynner å tenke, mener de. For å forklare hva ordet etter-abort betyr, skriver de i parantes: killing a newborn.

Artikkelen deres sto i bladet "Journal of Medical Ethics". Her er lenke til nettsiden.

I Norge er abortpresset nå så stort at man foreslår en lov mot abortpress. Her er lenke

Alle som skal eller var på Justin Bieber-konsert, burde tenke gjennom problemstillingene. Moren til Justin ble utsatt for abortpress, men hun ville heldigvis ikke høre på dem. (Bildet er fra Wikipedia.)

Oi, universet er skeivt!

Planck-satelitten har drevet med finmålinger av bakgrunnstrålingen i universet i 15 måneder. Resultatene kom for noen uker siden.

Fra før av visste man at bakgrunnstrålingen ikke er heeelt jevnt fordelt i universet, men ligger litt klumpvis. De nye og mer nøyaktige målingene viser at klumpene, enten de er små eller store, strekker seg i en bestemt retning!

Forskning.no skriver:
"Det ser altså ut som om universet har en slags innebygget akse eller retning, der egenskapene til materien viser seg å være noe forskjellige avhengig av hvilken retning man ser. Dette er stikk i strid med selve grunnlaget for nesten alt som gjøres innen kosmologien."

Kort film fra ESA (European Space Agency)

Evolusjonistene savner mellomgenerasjoner

Evolusjonistene tror ikke lenger på sine egne teorier. De undrer seg nemlig over mangelen på mellomgenerasjoner mellom artene i fossilmaterialet.

Derfor har noen av dem foreslått, atter en gang, at nye arter oppstår plutselig, og slett ikke etter en sakte forandring gjennom mange generasjoner.

Men det fins også skeptikere blant evolusjonistene, de holder fast på "sakte forandring". Hvilket argument bruker de? Jo, forskning.no forteller:

"de påpeker at det er svært vanskelig å artsidentifisere fossiler med noen stor grad av sikkerhet".


Fikk du med deg den? Egentlig var det argumentet ment internt mellom evolusjonister, men det svekker samtidig generell argumentasjon for evolusjon. For å sette det på spissen: Man kan ikke bruke fossiler til å argumentere for evolusjon (for man vet ikke hva man står og ser på).

Ikke nok med det, men nå hevder man også at komplisert utvikling egentlig ikke kan gå an. En evolusjonsforsker fra et universitet i Sverige sier:

"For å tilpasse kroppstemperaturen kreves mange genetiske endringer samtidig, som påvirker alle proteiner i riktig retning – og det er veldig usannsynlig at dette inntreffer."
Det fins ekesmpler på avansert design eller avanserte koblingsskjemaer i kroppen der man trenger svært lange kjeder av DNA-oppskrift fiks ferdig for at det skal virke. Det begynner å gå opp for evolusjonistene at det er usannsynlig at slikt oppstår på slump.

Siste nytt fra evolusjonistene er altså:
- fossilene er egentlig et argument mot evolusjon
- avansert utvikling er lite sannsynlig
- nye arter oppstår plutselig


Hoppende utvikling

onsdag 24. april 2013

Grønne marsboere eller Gud?

Tallet null ble oppfunnet i India på 900-tallet. Hvordan har det da havnet i genene våre?

Når forskerne lytter og titter ut i verdensrommet, har de laget noen regler for å avsløre hva som kan stamme fra intelligent liv. Nå har man brukt det samme filteret i mikroskop. To forskere hevder at genene våre viser spor av intelligent design. Blant annet tallet null.

Da er det bare to løsninger. Enten er det noen marsboere fra et fremmed solsystem som har laget oss, eller så er det Gud. Vitenskapen og ateistene tror på grønne marsboere og bruker store ressurser på å titte og lytte ut i verdensrommet. Men slike skapninger vil i tilfelle bestå av materie og bevege seg i et rom. Noen må ha skapt materien og rommet. Går man bakover i skaperkjeden, er det det logiske svaret at endestasjonen er et vesen som ikke er av materie og som ikke er avhengig av tid, altså Gud.

http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354576
http://www.evolutionnews.org/2013/03/a_wow_signal_of069941.html

Nye arbeidsklær i Den norske kirke

Noen flere utvalgte skal nå få bruke kostymeuniform i Kirken. Etter 30-40 års kamp skal diakoner få lov til å bruke en prestelignende drakt med et bånd på skrå. Det nye testamentet sier at prestetjeneste er gått ut på dato, kristne skal ikke holde på med slikt, men det har visst ikke Kirken fått med seg.

Jeg går litt surr i byråkratiet i Kirken, men både Kirkemøtet, Bispemøtet og Kirkerådet er involvert i vedtaket, så det må være en utrolig viktig sak å avgjøre om båndet skal være blått eller rødt.

«Dette er en seier for oss«, sier sjefen i fagforeningen for diakoner. Det å være tjener for Jesus og andre, kaller han et yrke. Mon tro hvilken fagforening de første kristne var medlemmer av. Paulus kalte seg diakon, han var teltmaker av yrke.

Rundt om på jordkloden er det ulike kulturer, folk går i ulike klær. Jeg er ikke i mot at folk går med klesplagg med et bånd på skrå. Men når klesdrakten er en uniform som bare noen få i menigheten kan bruke, da mener jeg man ikke lenger følger verdiene som de første kristne sto for.

Bildet viser diakondrakter fra ulike kirkesamfunn. Diakondraktene i Den norske kirke kommer til å ligne på den til venstre. Kirken har beregnet at de nye draktene vil koste 880.000 kroner (fordelt på 220 diakoner).

I saksdokumentet legger man opp til at at også musikkansvarlige og lærere i Den norske kirke skal med tiden utstyres med synlig bevis for at de er vigslet, det blir altså liturgiske kostymer også til dem. Eller kanskje får de bare en rød hatt eller blå vest, jeg tror de er litt lenger ned på rangstigen.

Dokumentet kaller diakondraktene for liturgiske klær. Men helt til slutt kommer dokumentet inn på hvem som skal betale. Da heter draktene plutselig arbeidstøy, antagelig for at det er arbeidsgiveren som skal betale stasen.


Jeg synes argumentene fra Kirken er konstruerte, man snakker ikke slik når kristne møtes ellers, her et klipp fra saksdokumentene:

"Kallstanken hører til sentrum av en evangelisk-luthersk kirke og er et uttrykk for evangeliets åpenhet og raushet i den skapte verden. Når kallet er sentralt for diakonens tjeneste, blir det vendingen utover til de som kaller som blir viktig. På en slik bakgrunn blir det samtidig også naturlig at diakonen er den som synliggjør kallet og de andres nød i gudstjenesten."
Men så kommer noe i dokumentet som kan være interessant for dem som synes det er stas med uniformer og kostymer og som gjerne vil bære en selv:

"En alba er å forstå som en hvit dåpsdrakt som alle døpte i prinsippet kan bære, men som bæres sammen med stola som vigslingssymbol."

Hele menigheten kan altså ta på seg hvit kjole!

Dokumentet sier videre:

"Liturgisk drakt for leke gudstjenesteledere, nattverdassistenter, tekstlesere og andre som har kirkelig tjenesteoppdrag, er enkel hvit kappe, dersom liturgisk drakt brukes. Hvis ikke, brukes høvelig sivil drakt."

Sivil drakt? Jeg klarer ikke seg for meg Priska og Akvillas i NT diskutere om de skal ha sivil drakt eller liturgisk drakt der de står ved grytene hjemme før samlingen starter hos dem sammen med gode venner.

Spørsmålet om diakondrakter ble sendt ut på høring til 25 organisasjoner, deriblant Det teologiske fakultet, Det Norske diakonforbund, Tunsberg bispedømmeråd, for å nevne noen. De viktigste argumentene er gjengitt i saksdokumentene, men ikke ett eneste argument er hentet fra Bibelen. Det er jo ikke så rart, for det vil man slite med å finne.


Saksdokumentet kommer så med en historisk redegjørelse. Kort sagt sier den at liturgiske klær har sine røtter i den romerske statsmakten på 300-tallet.


Det brede båndet som henger over skuldrene til prestene, sluttet protestantene med i 1536. Luther ville jekke ned prestene. Protestantiske prester sluttet med katolske prestedrakter og begynte å gå med vanlige pene klær, det vil si en svart drakt den gangen. Da moten endret seg, fortsatte de protestantiske prestene å gå med den samme sorte drakten. Det som først var vanlige pene klær som alle kunne gå med, ble etter hvert en drakt spesielt for prester. Drakten var altså lik hele tiden, det var verden rundt som endret seg. Men så i 1980-1981 gjeninnførte Den norske kirke det brede båndet som kalles stola.
Når det gjelder dåp, hevder Kirken at man brukte hvite klær "fra første stund". Men det er det ikke dekning for å si. Jeg finner ikke noe i Bibelen som tilsier det. Antagelig ble man døpt i sine egne klær eller i undertøyet, eller eventuelt naken. Historiske skrifter, som jeg i farten ikke husker hvilket århundre tilhører, forteller at folk ble døpt nakne, derfor måtte menn døpe menn og kvinner døpe kvinner.

Kirken definerer "fra første stund" til å være kirkefedrenes tid, på et vis har Kirken da rett angående dåpsklær. Men når jeg hører uttrykket "fra første stund", da tenker jeg på det som beskrives i NT, ikke på de etterfølgende kirkefedrene.


Her er redegjørelsen fra Kirken (mine utfetinger):

  • "Liturgiske klær: Ut fra det kildematerialet vi har er det vanskelig å si når liturgiske klær ble vanlige i kirken. Pave Stefanus 1.(+ 257) nedla forbud mot at prester utførte hverdagslige gjøremål iført liturgiske klær, mens utsagn av biskop Ambrosius ( + 397) og Augustin (354-430) tyder på at liturgiske klær ikke var vanlig.

    Fram til 400-tallet synes det generelt sett ikke å ha vært noe vesentlig skille mellom klesdrakten til vigslede og ikke-vigslede personer i kirken. Men da menighetene etter hvert flyttet gudstjenesten fra private hus til store kirkerom, vokste det fram tradisjoner med liturgiske klær for de vigslede.

    Dette ser vi blant annet hos Theodor av Mopsuestia (ca 350-428) som positivt beskriver biskoper i ”vakker og skinnende lin, og ikke i vanlige klær”, og diakoner ”som bærer drakt i tråd med deres sanne rolle, for deres plagg gir dem en mer imponerende fremtoning enn de eier i seg selv [...]. På deres venstre skulder bærer de en stola, som henger ned med lik lengde på hver side, det vil si foran og bak.

    Men selv om det tidlig fantes mange geistlige tjenestegrupper i menighetene, var det motstand mot å la dette komme til uttrykk i form av egne, geistlige drakter. I et brev fra år 428 kritiserer for eksempel pave Celestine av Roma biskopene i Vienne og Narbonne i Gallia (Frankrike) for å ha innført en annen klesdrakt for de geistlige enn for de troende: ”Det sanne skillet mellom en biskop og hans flokk skal en finne i hans lære, og ikke i hans klær.”
  • Alba: Albaen kom fra første stund til å uttrykke dåpens grunnleggende kall og betydning for alle kristne, fordi alle ved dåpen ble iført en hvit kledning. Dette er det første religiøse klesplagget som blir omtalt av kirkefedrene, og det gjaldt ikke noen få, men alle kristne, som symbolsk la av seg alle sine vanlige klær i dåpen.
  • Stola: Ofte beskrives opprinnelse som ukjent. Likevel synes det å være klart at den kristne bruk av stola har bakgrunn i et skjerf som ble båret av myndighetspersoner i Romerriket som et offisielt tegn på deres oppdrag og rang. Stolaens opprinnelse kan sannsynligvis ses som et parallelt myndighetstegn til det pallium (lat. kappe) som paven fra 800-tallet gav som godkjennings- og myndighetstegn til sine erkebiskoper, en hvit ullkrage med seks kors og med et bånd foran og bak.

    Tidlig bar diakoner og prester et orarium (embetsskjerf), som en mener var en form for stola. På Kirkemøtet i Laodikea i år 372 ble det forbudt for sub-diakoner å bære dette tegnet, men dette fikk ikke gjennomslag i Østkirken. Det synes som om orariet var i bruk i Østkirken på 300-tallet som symbol for den lavere geistlighet, først og fremst for diakoner, subdiakoner og for prester. Biskopene begynte å bære stola først på 500-tallet. Stolaen kom senere i allmenn bruk i Vestkirken enn i Østkirken, og da først i Spania på 600-tallet.Senest på 800-tallet ble ordet stola brukt for det som tidligere het orarion, som diakonene mottok ved ordinasjonen/vigslingen. Etter at stola-betegnelsen ble akseptert i Roma først på 1100-tallet, ble dette ordet vidt utbredt i hele vestkirken.

    Stolaen kom etter hvert til å uttrykke oppdrag, myndighet og rang for dem som ble vigslet til diakon, prest og biskop. Forskjellige måter å bære stolaen på, gav signal om hvilken tjenestegruppe en tilhørte. Tjenestemønsteret kunne veksle, slik at for eksempel noen steder i Østkirken ble (og blir fortsatt) kantor eller salmist ordinert og tilhørte diakonatet innenfor det tredelte embete biskop, prest og diakon. Utformingen av stolaen skiftet også gjennom ulike tidsperioder mellom å være lang og smal (i middelalderen og nygotikken) eller kort og bred og med mye ornamenter (i barokken). Fra begynnelsen var stolaen hvit. Først på 1500-tallet ble det vanlig med fargede stolaer, tilpasset fargen på messehagelen.
  • Betydningen av liturgiske plagg. Mens stolaen hadde bakgrunn i oppdrags- og myndighetsrelasjoner i siviladministrasjonen i Romerriket på 300-tallet, hadde reformasjonskirkenes prestedrakter sin bakgrunn fra det akademiske liv på 1500-tallet.

tirsdag 16. april 2013

Priska melder seg inn i Presteforeningen

Dato: 15. april, år 52.
Sted: Efesos, Tyrkia.
Fra: Priska.
Til: Alle i menigheten.

Hei, alle sammen. Nok en kveld har vi vært samlet hjemme hos Akvillas og meg. Det var godt å høre at broren til Susanna er på bedringens vei. Det jeg har på hjertet nå, er at jeg har meldt meg inn i den norske Presteforeningen. Dere har kanskje ikke hørt om den, men det er en organisasjon som ligger i et land langt mot nord. Foreningen mener at personer som Akvillas og jeg skal få lønn fra dere andre i menigheten. Det vil si, i landet langt mot nord må alle først betale til staten, deretter betaler staten lønn til prestene. Men siden vi er underlagt romerne, må vi finne en enklere løsning inntil videre.

Enkelte av displene der oppe i nord kaller seg prester, jeg forstår ikke hvorfor, vår venn apostelen Peter sier jo at alle kristne er prester. Men jeg lot meg likevel verve, for det var så fristende med den nye måten å tenke på. Nå kan Akvillas slutte å jobbe som teltmaker, eller campingvognprodusent som de sier i presteforeningen, for hvis alt faller på plass, skal dere betale lønn for oss begge. Vi vet jo at også apostelen Paulus, som vi alle setter stor pris på og har respekt for, jobber i verkstedet sammen med Akvillas. Men jeg skal forsøke å få ham på bedre tanker slik at også han kan melde seg inn i Presteforeningen. Jeg har blitt overbevist om at foreningen har en bedre teologi og et bedre opplegg enn det Paulus går inn for. 

På en pergamentrull leste jeg om foreningen: "En svært sentral del av Presteforeningens virksomhet er å sikre foreningens medlemmer lønns- og arbeidsforhold som gjør det attraktivt, meningsfylt og utviklende å være prest gjennom hele det yrkesaktive liv."

Dette er jeg helt enig i. Jeg synes ikke det er meningsfylt å åpne hjemmet for dere, spise sammen, be sammen og at vi støtter hverandre. Jeg tror det blir mye bedre om dere kan bygge en egen bygning der jeg kan ha på meg en flott drakt. Da kan jeg holde ordet hele tiden. Mat bør vi slutte med. Vi bør også slutte å snakke sammen med hverandre. Det er bedre at jeg holder en preken og at jeg bestemmer tre sanger som passer til prekenen. Så bør jeg få lønn for en slik tung og vanskelig, men dog meningsfull, jobb. Å være vert for menigheten er ikke attraktivt uten å få penger for det, det skjønner jeg nå etter å ha snakket med Presteforeningen.

Neste gang vi møtes, vil jeg gjerne snakke om alt dette. Jeg mener vi ikke lenger skal ta beslutninger i fellesskap, men fra nå av er det jeg og Akvillas som skal bestemme alt. Jeg skal henge opp en tavle der jeg går gjennom en del ord som antagelig er ukjente for dere: Streik, overheng, tariff, glidning, kirke, prestedrakt, prost, lønnsforhandlinger osv. Å åpne hjemmet for kristne vennesamlinger skal fra nå av bli en vanlig jobb for Akvillas og meg, og da er det viktig for oss å få høyest mulig lønn.

Det er viktig at vi alle forlater idealet om å hjelpe hverandre. Målet fra nå av er at vi skal kreve av hverandre. Å være en disippel handler ikke om kjærlighet, men å utnytte et marked. Vi må slutte å kalle oss venner og oppføre oss som venner. Det nye er at jeg er en slags rituell leverandør og dere er forbrukere.

Jeg kjenner det bruser i hjertet etter at jeg møtte Presteforeningen, nå forstår jeg vi bør forkaste det Paulus oppfordret oss til når det gjelder samlingene våre. Endelig skal det bli orden i sakene: Egen bygning. (Håper den blir like fin som Artemis-templet!) Hierarkisk organisasjonskart. Vedtekter. Stramme programmer. Lystenning og høytidelige prosesjoner. Lønnskamp. Jeg kjenner det kribler, dette kommer til å endre alt til det bedre.


Vi møtes neste uke til lønnsforhandlinger, hvis jeg ikke er tatt ut i streik, da.

Hilsen Priska.

torsdag 11. april 2013

Vitenskap, Gud og tekanner.

 I Aftenposten og NRK pågår det en liten kronikk-krig for tiden: Åpner vitenskapen for at det fins en gud? Eller ikke? De som er mot en gud, bringer inn tekanner og multiunivers som argumenter. Jeg gjorde meg noen tanker:

Hvis jeg ser en kake som er pyntet og hevder at ingen har laget kaken, da vil de fleste mene jeg er ulogisk. Men blant ateister er det vanlig å mene at alt som fins i universet er blitt til av seg selv og at alle de små mekaniske motorene og den enorme DNA-oppskriften som må finnes i en celle for at den skal leve, har ramlet på plass av seg selv.

Jeg mener ateistene møter seg selv i døra med sin retorikk om tekanner. De mener at kristne som peker på Gud, like gjerne kan hevde at det svever en usynlig tekanne rundt i universet, for verken usynlige tekanner eller en usynlig gud kan bevises. Men når ateistene selv skal forklare universet, peker de på påståtte multiuniverser, noe som ingen noensinne har sett og som er umulig å bevise.

Det er for øvrig forskjell på usynlige tekanner og Gud. Man kan eventuelt påstå at en usynlig tekanne svever bak månen eller foran månen, men den må uansett da være plassert i et rom (universet). Det er i tilfelle mulig å notere koordinatene for hvor man påstår tekannen befinner seg. Slike tekanner er avhengig av noe som er større enn dem. Noe som er større, må ha skapt dem og plassert dem akkurat der i et univers som noen må ha laget.

Dette noe må selv ikke være avhengig av tid, rom og materie. Det er logisk å se for seg en gud som er over rom, tid og materie, på samme måte som det er logisk å regne med at det fins en kokk som har bakt kaken selv om du ikke kan se kokken på kjøkkenet akkurat nå.

Å argumentere for en usynlig gud er altså noe helt annet enn å argumentere for en usynlig tekanne. De to er ikke like bare fordi begge er usynlige. Tekanner passer ikke som svar på universet og livet. En tekanne kan ikke bake en kake. Det man må være på jakt etter, er noe som er årsaken til at det fins materie, rom, osv.

Multiuniverser er bare flere universer. Det blir som mange tekanner. Tekanner er like døde enten de er ti eller hundre, det hjelper ikke noe, man er likevel avhengig av noe som er større. Spørsmålet blir uansett: Hvem skapte de andre universene?

Alle, både kristne og ateister, er enige om at vårt univers har en alder. Alt som har en alder, må ha noe eller noen som har satt det i gang. Når det gjelder univers(er), må dette noe/noen være utenfor tid, rom og materie, altså Gud.

Et argument fra kristne er at universet vårt er finjustert. Hadde for eksempel tyngdekraften vært bittelitt sterkere eller svakere, ville universet ikke ha eksistert, det er alle enige om. Kristne peker da på at noen må ha finjustert universet slik at det eksisterer. Påstanden til ateistene er at hvis man bare har mange nok universer ved siden av hverandre, så vil til slutt ett av dem være finjustert slik som vårt.

Men ateistenes argument forflytter bare problemet og er ingen løsning. For hvem står bak ordningen som lager multiuniverser? Den mekanikken må også være finjustert slik at det i det hele tatt er mulig å skape mange universer. Hvem står bak alt dette? Og hvem var kreativ og tenkte ut at det skulle finnes en kraft a som trekker på materie b i styrke c? Selv om man kan se for seg mange ulike universer der tyngdekraften et sted er sterk som x, et annet sted sterk som y, og et tredje univers sterk som z, må noen ha tenkt ut selve tyngdekraftordningen og skapt den.

Selv tilfeldigheter må ha noe å jobbe med. Hvis ingenting fins, da fins heller ikke tilfeldigheter. Hvis man ikke først har en pose med røde og blå klinkekuler, da kan man heller si at det er tilfeldigheter som har gjort at jeg har trukket tre røde og to blå klinkekuler fra posen. Tilfeldigheter er et meningsløst og tomt begrep hvis det ikke først fins noe som tilfeldighetene kan virke på.

Det hjelper derfor ikke å si at bare vi har mange nok universer, så vil ett av dem tilfeldigvis være finjustert, man er ikke i mål av den grunn. Man må uansett forklare hvordan alle universene ble til.

Et typisk argument fra ateister er å spørre hvem som skapte Gud. Men her er det viktig å se forskjellen på påstanden om Gud og påstanden om multiuniverser eller retoriske påstander om flyvende tekanner.

Hvis noe har alder, eller har fysisk utstrekning, eller er plassert i et rom, eller noe slikt, da er det logisk at det fins en tidligere årsak til dette. Det gjelder bursdagskaker, biler, materie, tyngdekraft, univers og multiunivers. Alt slikt krever en skaper. Med Gud er det annerledes. Gud har ingen alder og har ingen fysisk utstrekning og er for øvrig over universets begrensninger. Gud er av en dimensjon der det ikke er en kjede av årsaker lenger bak.

Et annet typisk argument fra ateistene er å si at det vi ikke forstår i dag, det vil vitenskapen til slutt finne beviser for og forklaringer på, derfor er det ikke noe poeng i å blande inn Gud som en skaper. Det er bare å vente lenge nok, så kommer svaret. Men dette er et universalargument som like gjerne kan brukes av kristne. Man kan like gjerne hevde at til slutt vil vitenskapen bevise at Gud fins. Eller at til slutt vil Gud tre frem fysisk og fjerne all tvil. Det er bare å vente lenge nok. Slike argumenter gjelder egentlig ikke, for man dytter argumentasjonen inn i fremtiden. Det blir uansett (fremtids-)tro, enten om man er ateist eller kristen. Jeg mener man må argumentere ut fra det vi har foran oss i dag.

I dag kan vi for eksempel kikke inn i celler, og de aller enkleste av dem er så avanserte at matematikken sier nei til at tilfeldigheter har laget dem. Vitenskapen kan på ulike områder forklare fenomener man tidligere ikke forsto, men matematikkens regler om tilfeldigheter er den samme alltid. Har jeg 50 røde og 50 blå klinkekuler i en pose, er det 50 prosent sjanse for at jeg trekker en rød klinkekule i blinde. Slik er det i dag, og slik var det i går, dette endrer seg ikke. Det er like usannsynlig i dag som i går som i morgen at en bursdagskake ramler på plass av seg selv og at en celle oppstår av seg selv.

Vitenskap betyr å teste og å observere, man kan derfor ikke bevise Gud, man kan heller ikke bevise ateistenes multiunivers. Man kan ikke sette seg i en rakett og besøke et annet univers der atomene er pyramideformet, og så komme tilbake igjen og rapportere. Derfor er det frekt av ateistene å late som om multiuniverser og lignende er en del av vitenskapen, mens Gud er det ikke. Ingen av delene er innenfor vitenskapen.

Men man kan tro på multiuniverser eller Gud av logiske argumenter. Og gjør man det, tror man samtidig på at det kan eller må finnes noe mer enn hva vitenskapen kan avsløre med sitt «test-og-se«-opplegg. Ateister som tror på multiuniverser, tror altså på noe mer enn vitenskapen.

Man kan altså bruke logikk for å argumentere for det ene eller det andre. Men hvem har størst argumentasjonsplikt? Jeg mener det er ateistene. For når man hevder at bursdagskaken har oppstått plutselig uten kokk og at den er finjustert med skriften «Gratulerer med de 30 årene!", da er man utenfor hva folk flest anser som logisk. Det er da naturlig å kreve bedre argumenter enn at kaken har oppstått fordi det fins uendelig mange bursdagskaker som er oppstått av ingenting.