Påskens to opphav: Babylon eller Jesus

Hvor kommer påsken fra? Jeg tok et kjapt søk på nettet og fant to hovedspor: Babylon eller jødekristent.

Fra Babylon har vi gudinnen Istjar/Astarte (bildet) som ble til easter på engelsk. Hun kobles noen ganger til et egg som falt ned fra himmelen andre ganger til en stjerne som steg ned og noen ganger til en vogn på himmelen.

Gjennom ulike folkeslag som har valgt henne som gudinne, har hennes navn og historie endret seg: Isjtar, Astarte, Eostre, Ostera, Semiramis, Artemis, Diana, Venus, Himmeldronningen, Isis og mange flere. Helt til Kina (Shing Moo) og Norge (Frøya) kan Astarte spores, hevder nettsidene jeg skummet gjennom.

Gudinnen kobles ofte til fruktbarhet, og det er naturlig å feire henne når det er vår og naturen våkner til liv etter en lang vinter. Dermed satte man i enkelte områder hennes navn på våren, det vil si en av vårmånedene.

Astarte-gudinnen spredde seg helt til Tyskland, der heter hun Eostre eller Ostera. Noen mener Eostre slett ikke var en gudinne i Tyskland, det var bare et ord for våren. Noe kan ha vært ganske likt i Tyskland: ordet ostern (våren/påske) og Eostre (gudinne).

Det andre sporet er fra Bibelen der jødene feirer påske (pesach) fordi de slapp ut av Egypt. De kristne ga påsken nytt innhold med Jesus. Over hele verden har man et påskeord som ligner, for eksempel: Tyrkisk: Paskalyalar. Nederlandsk: Pasen. Indonesisk: Paskah. Russisk: Paschi. Timor: Paskua. Kamorrospråket på Marinoøyene nord for Indonesia: Påsgua.

Da Bibelen ble oversatt til engelsk, brukte man ikke en variant av ordet påske, de kunne for eksempel ha brukt ordet passover, men man brukte heller ordet easter av en eller annen grunn, kanskje fordi man kun tenkte på tiden påske (en vårmåned) og tenkte ikke på at noen i 2013 skulle blande Astarte inn i dette.

Astarte er for øvrig nevnt ni ganger i Bibelen på en negativ måte, det er snakk om folk som forlater Gud og heller ville tilbe Astarte.

Det jeg skriver her, har jeg behandlet på en ganske overfladisk måte, rett meg gjerne. Men det jeg skummet gjennom av nettsider ga meg inntrykk av at det er to hovedspor angående påsken, de kan spores tilbake til enten gudinner fra Babylon eller til den kristne guden.

Da jeg leste om egget som ramlet ned fra himmelen med Astarte inni, begynte jeg å tenke på big bang som var et bitte lite egg uten utstrekning fordi dimensjonen rom fantes ikke.

Da ingenting pirket borti egget, ble egget klekket og ut kom alt som finnes i dag. Så valgte noen av bitene av egget å organisere seg i mekaniske innretninger som deretter slo seg sammen til en levende celle, det vil si det første egget. Sagt på en annen måte: Et flattrykt ingenting-egg eksploderte og skapte det første egentlige egget.

Man kan altså si at ingenting pirket borti ingenting som til slutt verpet et egg. Dette egget kunne fra første stund dele seg, det var fruktbart og spredde seg på jorden. Inne i hvert egg fantes ikke bare energimaskiner, kopieringsmaskiner og postbud med automatigir i knærne, men stjernestøvet hadde også landet på en slik måte at det uttrykte en oppskrift på nye egg. Mange små egg valgte fulgte så å følge stjernestøvoppskriften og organisere seg i større enheter.

Til slutt ble egget til et menneske som kunne spille fiolin og lage fin musikk. Når du hører en sang, må du altså tenke på at det hele stammer fra ingenting som pirket borti ingenting som ble til et egg. Og ut av egget kom Astarte og komponisten hånd i hånd.

Oppdatering: Nå fant jeg forresten Bjørn Are Davidsens betraktninger om påskens opphav. Han er jo norgesmester i å rydde opp i gamle myter. Les her.

PILATUS DEL 8

For 2000 år siden i Jerusalem: Den jødiske ledelsen ville bli kvitt Jesus, en av deres egne, før sabbaten. En av beskyldningene mot Jesus var at han hadde gjort folk friske på en sabbat, og på sabbaten skulle man hvile og ikke arbeide. Nå måtte lederskapet skynde seg før sabbaten startet fredag kveld, slik at de selv ikke gjorde noe arbeid på sabbaten og slik at korsfestelsen ble unnagjort i tide.

Hviledagen starter når man kan se tre stjerner på himmelen etter at solen har gått ned fredag kveld, og så varer det et helt døgn.

Allerede klokken seks fredag morgen fikk de derfor tak i Jesus og avhørte ham, deretter tok de Jesus med til den romerske guvernøren i Judea, han het Pilatus, og krevde at Pilatus skulle dømme Jesus til døden, det vil si til korsfestelse som ikke var en jødisk straffemetode. Paulus gjorde til slutt som de sa og Jesus ble korsfestet.

I det jødiske rådet med 70 medlemmer satt en mann som het Josef (bildet). Han var rik, kanskje begynte han å trekke på årene også, for han hadde fått hugget ut en grav i fjellet til seg selv. Josef var en disippel av Jesus, men han holdt det hemmelig for jødene fordi han var redd for hva de ville gjøre hvis de fikk vite det.

De som ble korsfestet, kunne noen ganger dø i løpet av få timer, andre ganger kunne det gå flere dager. Var man for eksempel pisket før korsfestelsen, døde man raskere.

Etter en del timer sjekket de romerske soldatene om Jesus var død, og det var han. De slapp å knuse beina hans med en slegge for å fremskynde døden slik de pleide ved korsfestelser. Dermed ble nok en profeti fra jødenes skrifter oppfylt: Beina ble ikke knust.

En soldat stakk så spydet inn i siden på Jesus og ut rant blod og vann. Det er visstnok et tegn på at hjertet er bristet.

Da det ble kveld grublet rådsmedlemmet Josef på om han skulle ta sjansen på å provosere Pilatus og det jødiske rådet og spørre om å få gravlegge Jesus. Men så mannet han seg opp og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.

Pilatus ville være sikker på at Jesus var død og beordret en kontroll. Offiseren kom tilbake og bekreftet at Jesus hadde vært død lenge.

Da Pilatus hadde fått det bekreftet fra offiseren, ga han ordre om at Josef kunne få liket. Josef kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, og brakte ham til graven som egentlig var til ham selv og som ingen andre hadde ligget i. Også en annen person fra Rådet var med, det var Nikodemus som hadde snakket med Jesus tidligere og som var positiv til Jesus. Nikodemus hadde også delvis forsvart Jesus da Rådet la planer om å fange ham.

På morgenen hadde jødene kommet til Pilatus med Jesus for å få ham drept, men de hadde nektet å gå inn i borgen til Pilatus, for da ville de bli urene. Det var ikke lov for en jøde å besøke folk som var ikke-jøder. Men så langt jeg forstår, kunne jødene være tilskuere eller delta i rettssalen etterpå, for det var ikke et definert som et besøk.

En annen regel sa at man ikke skulle røre et lik. Josef og Nikodemus må ha strukket seg svært langt da de gravla Jesus.

Nikodemus hadde med en blanding av myrra og aloe. De tok Jesu kropp og svøpte ham i linklærne som Josef hadde kjøpt sammen med den velluktende salven som Nikodemus hadde med. Dette var jødisk skikk ved gravferder.

Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og det var i hagen at Josef hadde fått hugget ut en grav til seg selv. Siden graven lå så nær, var det den de valgte.

I jødenes gamle skrifter står det at Messias skal bli begravd i en rik manns grav. Det er mange slike sammenhenger mellom Det gamle testamentet og Det nye testamentet.

Josef, antagelig med hjelp av Nikodemus og andre, rullet en stor stein foran inngangen til graven. Siden graven var av fjell, og var en grav, var det ingen andre utganger.

Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor Jesus ble lagt. Josef og Nikodemus gikk, men kvinnene ble sittende rett utenfor graven.

Normalt ble døde forbrytere kastet på en haug hvor de ble brent eller overlatt til hundene. Forskere mente lenge at det ikke kunne stemme at Jesus ble lagt i en grav. Jeg forstår ikke hvorfor man skal tvile på at det skjer unntak. Men forskerne ble ikke overbevist før man for ikke så mange år siden fant en grav fra det første århundret hvor personen hadde dødd av korsfestelse. Det kunne altså skje at de som ble korsfestet, ble lagt i en grav.

Neste dag fikk Pilatus nok et besøk. Nå var det den jødiske ledelsen som sa at de hadde plutselig husket at bedrageren Jesus hadde sagt at han skulle stå opp igjen etter tre dager. De sa: "Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde." Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.» Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.

Senere kom et jordskjelv, steinen rullet til side og vaktene ble kjemperedde.

Kvinnene snakket med Jesus som hadde stått opp og løp så av gårde for å fortelle de andre om hva som hadde skjedd.

Noen av vaktene gikk til sentrum av byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. Selv om soldatene var under kommando av Pilatus, var de i midlertidig tjeneste for den jødiske ledelsen i akkurat dette oppdraget. Overprestene og de eldste ga soldatene en stor sum penger og sa: «Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov." Hvis Pilatus skulle få høre at de sov på vakt, kunne de bare slappe av, for da ville den jødiske ledelsen snakke med Pilatus.

Jesus viste seg så flere ganger for disiplene og snakket med dem. Han forklarte at det var jo nettopp dette han hadde snakket om, at «alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Brikkene begynte å falle på plass for disiplene, de begynte å forstå de gamle skriftene og at profetiene som står der passet med hva som hadde skjedd med Jesus.

Jesus fortsatte: "Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem."

I gamle tekster som ikke er med i Bibelen, hevdes det at Pilatus som dømte Jesus, ble en kristen. I noen kirkesamfunn er Pilatus og kona hans erklært som helgener.

Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

PILATUS DEL 7

Finnes det virkelig offentlig referat fra rettssaken der Jesus ble dømt til døden av Pilatus? Kanskje. Det fins i alle fall et dokument som heter "Acts of Pontius Pilate", men det er omstridt.

Påstanden er at Nikodemus, som satt i jødenes høye råd og som var positivt innstilt til Jesus, oversatte rettsdokumentet fra gresk til hebraisk. Han la også til hva som skjedde i rådet etter rettsmøtet.

Det var altså romerstaten som dømte Jesus etter et veldig påtrykk fra det jødiske rådet. Referatet fra rettssaken var derfor på gresk som var fellesspråket rundt middelhavet.

En av livvaktene til Pilatus het Ananias. Det hevdes at han ble kristen og at han fant dokumentet til Nikodemus. Ananias oversatte så tilbake til gresk, inkludert tilleggene til Nikodemus, og det er dette greske dokumentet vi kan lese i dag. Er dette fullstendig oppspinn?

Justin Martyr (bildet), som levde år 100-165, viser til et dokument som kalles "Acts of Pontius Pilate", der skal det stå at Pilatus dømte Jesus til korsfestelse. Justin Martyr skriver til keiser Pius og kommer med kristne argumenter, derfor nevner han rapporten til Pilatus. Martyr regner nok med at dokumentet ligger i romerstatens arkiver og at keiseren kan sjekke selv at Martyr snakker sant. Han skriver: 'And that these things happened you can ascertain from the Acts of Pontius Pilate.'

Det fins flere historikere fra den tiden som nevner at Pilatus dømte Jesus. I Bibelen står det mange flere detaljer. I tillegg fins, eller fantes, altså "Acts of Pontius Pilate".

Rapporten fra Pilatus skal for eksempel inneholde opplysningen om at soldatene kastet lodd om klærne til Jesus, noe som også er beskrevet i Bibelen. I rapporten står det også om mirakler som Jesus utførte. Dette hevder altså Justin Martyr i brev til keiseren en gang mellom år 138 og 161 da han regjerte.

Senere, oversatt til latin, kalles dokumentet «evangeliet etter Nikodemus«. Nikodemus-papirene inneholder både "Acts of Pontius Pilate" og hans egne tilleggsopplysninger.

Tertullian, som levde år 160-225, viser til et dokument som Pilatus skrev til keiseren. Eusebius mente at dokumentet «Memoirs of Pilate and Our Saviour« inneholdt blasfemi. Dermed virker det ikke som et påfunn at dokumentet fantes. To teologer omtaler dokumentet på hver sin måte, positivt og negativt. Men det er ikke dermed sagt at det dokumentet vi kan lese i dag, har den originale teksten.

Keiser Maximim II ville stille kristendommen i vanry og fikk trykket opp en falsk versjon av 'Acts of Pilate', den inneholdt mange fæle påstander om Jesus. Dette skulle skolebarna pugge utenat, dokumentet skulle også legges åpent tilgjengelig for alle i hver eneste by. Kirkehistorikeren Eusebius (300-tallet) avslørte senere at denne utgaven av dokumentet var falskt, for blant annet var datoene i dokumentet feil. Jeg tror han da fikk keiser Konstantin, som var positivt innstilt til de kristne, til å brenne de falske dokumentene.

Så hevdes det at enda senere på 300-tallet lagde noen kristne en falsk kopi av 'Acts of Pilate' og at det er denne versjonen som fins i dag. Andre mener at spor i dokumentet i hvert fall plasserer det før år 197. Atter andre mener at kopien er fra 400-tallet, men at innholdet er mye eldre.

Jeg har lest "Acts of Pontius Pilate" på nettet, her er noen smakebiter, sterkt forkortet av meg:

Pilatus sier at han som bare er guvernør ikke kan anklage en konge i en rettssak. Jødene svarer at Jesus ikke er konge, men at han påstår at han er konge. Pilatus ber et bud hente Jesus, med respekt. Budet henter Jesus og legger kappen sin på gulvet slik at Jesus kan gå inn som en konge. Jødene blir sinte og klager til Pilatus. Pilatus spør budet hva i all verden han holder på med. Budet svarer at han så hva jødene gjorde for noen dager siden da Jesus kom ridende, så han hermet etter dem, for å vise respekt.

Jesus blir sendt ut og kalt inn på nytt. De tolv slavene som bærer romerske flaggspyd bøyer spydene i respekt. Både jødene og Pilatus blir sinna og spør hvorfor de gjorde det. De svarer at spydene bøyde seg av seg selv, de klarte ikke å holde i mot. De sier at de er bare gresktalende slaver og ville aldri finne på å gjøre noe de ikke hadde fått beskjed om. Da ber Pilatus jødene finne tolv sterke menn som skal holde spydene. Han sier til slavene at hvis spydene ikke bøyer seg, kapper han hodet av slavene. Så kommer Jesus inn for tredje gang, og da bøyer spydene seg atter en gang, denne gangen i hendene på jødene som vil dømme Jesus. Da blir Pilatus redd.

Pilatus får så høre at anklagen mot Jesus er at han har gjort folk friske på sabbaten. Han blir rasende fordi han anser saken som en tullesak, hvordan kan man anklage noen for å være snill?!

Tertullian, som levde år 160-225, hevder at Pilatus etter hvert ble en kristen og at han informerte keiseren om at Jesus var guddommelig og ble uskyldig dømt. Keiseren ble rørt av dette og mente at denne kristne guden kunne være en av romerstatens guder sammen med alle de andre gudene de hadde, men senatet sa nei. Tertullian hevder at keiseren den gangen var Tiberius, det kan bety at Pilatus rakk frem til Tiberus rett før Tiberius døde og gærningen Caligula overtok som keiser.

Det man i alle fall kan slå fast er historisk korrekt, hvis man i det hele tatt skal kunne slå fast noe som helst historisk, og selv om man skulle være ateist og ikke stoler på Bibelen, er at Pilatus dømte Jesus til korsfestelse, for det nevner flere av samtidens historikere. Det skjedde langfredag i påsken, altså i dag, i Jerusalem for 2000 år siden.

Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

PILATUS DEL 6

Pontius Pilatus er verdens mest berømte romer, han nevnes i den kristne trosbekjennelsen hver søndag i utallige kirker. (Bildet over er av en annen fyr, kommer til ham senere i teksten.)

Svært mange av de to milliardene kristne i verden bruker jevnlig en svært gammel trosbekjennelse. Der nevnes viktige poenger som at Gud har skapt alt, at Jesus døde for menneskenes frelse, at Jesus skal komme tilbake og at det fins egentlig bare én kirke. Så hvorfor nevnes guvernøren Pilatus sammen med så viktige poenger?

Jeg gjetter han nevnes for å feste troen til historiske hendelser. Gud er ikke bare noe svevende og åndelig langt borte, men deltar i noe konkret som kan tidfestes. Det var Pontius Pilatus som bestemte at Jesus ble pisket og dømt til døden i Jerusalem for 2000 år siden.

Pilatus og rettsaken med Jesus nevnes av ulike historikere eller i debatter i de første århundrene. Historikeren Josefus levde år 37-100, han skriver om Pilatus og Jesus. Det samme gjør historikeren Tacitus som levde år 55-117.

I år 178 blir rettssaken brukt som et argument mot de kristne. Det er filosofen Celsus som mener at det gikk jo så bra med Pilatus selv om de kristne påstår at han tok livet av Gud, så da må de kristne ha tatt feil. Hvis Jesus virkelig var Gud, burde Pilatus ha blitt "oppdelt i biter" (noe som ville ha passet til gresk mytologi og forbannelsen over Pentheus).

70 år senere svarer Origen på argumentet og mener at det var jødene som hadde skylda for Jesu død, og de var jo nå oppdelt i biter. For, som kjent, jødene ble fordrevet fra Jerusalem i løpet av det første århundret og ble spredd langt vekk. Dette var en verre skjebne enn hva som skjedde med Pentheus, skriver Origens.

Pilatus var romersk guvernør i ti år i Judea. Men så ble han kalt hjem til Roma, han hadde antagelig gått over streken i sin maktbruk. Kollegaen hans Marcellus fra Syria overtok. Når en guvernør overtok etter den gamle, måtte den gamle guvernøren komme seg til Roma med sin rapport innen tre måneder. Historiken Josefus skriver at Pilatus skyndet seg til Roma. Man antar at han ankom Roma straks etter at keiser Tiberius var død 16. mars år 37.

Tiberius var keiseren som hadde overtatt etter keiser Augustus som du kan lese om i juleevangeliet. Nå var også Tiberus død og Pilatus måtte forsvare seg mot den tredje romerske keiseren: Caligula (bildet). Han er kjent som en av de mest grusomme keisere noensinne.

Caligula ble født år 12. Han var oldebarnet til Augustus. Som liten gutt ble han kledd ut som soldat og var med far på jobben, i militærkampanjer i Tyskland. Det var slik han fikk kallenavnet Caligula som betyr liten (soldat)-støvel.

Caligula fikk keisermakt fordi han drepte sin rival. «Klin gæren« er et uttrykk som passer på Caligula. Det første året som keiser var han rolig, men så begynte han å gi motstridende ordrer. Han drev med incest, han trodde han var guddommelig, han hadde planer om å utnevne sin egen hest til konsul og han ga ordre om reise en statue av seg selv i templet i Jerusalem. Caligus vekslet mellom å være svært selvsikker og å være vettskremt. 28 år gammel ble Caligula stukket ned med kniv av sine egne. Nok var nok.

Men fire år tidligere ankom Pilatus den da 24 år gamle keiseren for å avgi rapport fra Judea fordi den forrige keiseren hadde gitt ham sparken. Og bare noen få år tidligere hadde Pilatus selv avhørt en mann som skapte stor oppstandelse i Jerusalem: Jesus.

Da Pilatus dømte Jesus til døden, fikk han laget en innskrift som ble festet til korset. Den lød: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Hva mente han med det? Antagelig var det en fortsettelse av sarkasmen som soldatene og Herodes hadde vist under avhørene av Jesus. Eller så ville han provosere jødene og si sånn ser "kongen" deres ut. Innskriften var både på hebraisk, latin og gresk. Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, leste mange av jødene hva som sto.

Selv om jødenes lederskap med øverstepresten i spissen, hadde fått sin vilje og så at Jesus var på vei til å dø, var ikke det nok for dem. De var opptatt av detaljer. Jødenes overprester, antagelig Kaifas og hans svigerfar som var den forrige øverstepresten, gikk til Pilatus da de oppdaget hva han hadde skrevet. De sa til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.»

Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»

Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.»

I jødenes skrifter står det mange profetier om det kristne mener er Jesus. Det står for eksempel: "De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen."

En av de første kristne het Apollos, han var fra Aleksandria. Han var kjempeflink til å argumentere og var godt kjent med de jødiske skriftene. Det står i Bibelen: "Han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias." Ganske sikkert tok han tak i alle profetiene og fortalte hva som hadde skjedd med Jesus, noe som lett kunne sjekkes av hans samtid.

Pilatus ordnet altså et skilt som ble hengt på korset. Den forkortes i dag ofte til INRI. Det er betyr: Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, altså 'Jesus fra Nasaret, jødenes konge'.

Jesus er en gresk form av et arameisk og hebraisk navn som betyr Gud frelser.

Men Nasaret, er ikke Jesus født i Betlehem da? Jo, det er riktig, men så flyktet den lille familien til Egypt fordi kong Herodes var ute etter dem. For å være på den sikre siden jaktet Herodes etter alle guttebarn, det er derfra vi har uttrykket ramaskrik, det var foreldrene i Rama som skrek da barna deres ble drept av kongens soldater.

Senere bosatte familien seg i Galilea, i Nasaret, det lå langt nok unna kong Herodes makt, det vil si det var sønnen til Herodes som hadde tatt over da.

Både Rama, Egypt og Nasaret er eksempler på gamle profetier som ble oppfylt med Jesus. Rama kunne sikkert besteforeldre på den tiden fortelle om. Og når selveste Pilatus hadde skrevet at Jesus var fra Nasaret, da hadde Apollos sterke argumenter når han deltok i offentlige teologiske debatter om hvem Jesus var.

Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

PILATUS DEL 5

Pontius Pilatus har en viktig rolle i den kristne påsken, det var han som for 2000 år siden dømte Jesus til døden. Hva vet vi om ham? Pilatus er nevnt flere ganger i Bibelen i det han avhører Jesus. Også andre historiske kilder forteller om Pilatus som dømte Jesus til korsfestelse. Pilatus var romersk guvernør i Judea hvor jødene i stor grad kunne styre selv, bortsett fra dødsstraffer som romerne tok seg av.

Jeg leser meg opp på Pilatus for tiden og trodde først at keiseren i Roma var hans direkte sjef, men det ser ut til at den romerske sjefen i Syria var en slags mellomleder. Pilatus hadde få soldater under seg, kanskje bare 3000. Ble det store opptøyer i Judea, måtte han i tilfelle få hjelp fra romerne i Syria som hadde mange flere soldater, omkring 20.000.

I Judea hadde øverstepresten mye makt, sammen med sitt råd på 70 medlemmer. Over øverstepresten sto romermakten representert ved Pilatus. Romerne utnevnte øversteprester, slik fikk de folk som var delvis på parti med dem selv. Likevel var det ampert nå og da mellom jødene og romerne, det sørget Pilatus for ved å provosere på ulike måter.

Jødene ventet på en politisk konge som skulle være rettferdig. Han ble kalt den salvede, slik konger ble salvet når de ble innsatt. På hebraisk heter det messias. På gresk, som var «verdensspråket« den gangen, heter det kristus. Å si kristus var omtrent som å si jødenes konge. Kong Herodes hadde allerede utnevnt seg til jødenes konge en generasjon tidligere. Da Pilatus levde, var Herodes død og sønnen hadde overtatt som konge i nabofylket, også han het Herodes.

Pilatus holdt ikke til i Jerusalem, men i havnebyen Caesarea Maritima, han var altså sjef over hele Judea.

Tre ganger i året måtte jøder reise til Jerusalem og ofre i templet i forbindelse med religiøse høytider, en av dem var påsken. Da dro også Pilatus fra Caesarea til Jerusalem for å passe på at det ikke ble opptøyer i byen. Romerne krevde mye skatt, for eksempel skulle romermakten ha halvparten av frukten som ble høstet. Videre måtte man betale en tredel av alt korn, i tillegg til personskatter og andre skatter. Når mange jøder var samlet i høytidene, var det fare for at det blusset opp protester, derfor måtte Pilatus være på plass.

Øverstepresten het Kaifas. Svigerfaren hans Annas var den forrige øverstepresten. Det var Annas som avhørte Jesus i jødenes råd før svigersønnen Kaifas sendte Jesus videre til Pilatus i håp om å få Jesus straffet til døden.

Ikke veldig langt unna lå området Galilea, det var «ute på landet«. Jesus kom fra det området. Noen hundre år før Jesus hadde gresk kultur spredd seg rundt Middelhavet, men Galilea var et eksempel på et område som var lite påvirket.

Folk gjorde litt narr av det bondelandet, samtidig var det nettopp i Galilea at det var tendenser til nasjonalisme, derfor måtte romerne være våkne. Da den jødiske ledelsen i Jerusalem ville bli kvitt Jesus, sa de derfor til Pilatus at Jesus var fra Galilea og videre at han kalte seg for jødenes konge, slikt måtte jo Pilatus slå ned på, mente de.

Over 30 år tidligere ble Jesus født. Forskjellen mellom jødenes konge Herodes og Jesus kunne nesten ikke ha vært større. Gud selv lar seg bli født av Maria, en ung kvinne som var sammen med en mann som var tømrer. De var langt ned på rangstigen i samfunnet, de slet med å finne et sted å sove da de skulle registreres av byråkrater. Samtidig, bare fem kilometer unna, satt kong Herodes i sitt luksuspalass bygd oppå et kunstig fjell.

Men nå var den lille gutten, altså Jesus, blitt voksen. Herodes var død og sønnen, som også het Herodes, var blitt sjef over et mindre område enn faren. Pilatus som var guvernør, brukte noen av de luksuriøse bygningene etter den første Herodes.

Da Pilatus hadde fått jesussaken i fanget og forsøkt å kvitte seg med den på ulike måter samme dag, satte han seg til slutt i dommerstolen. Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.» Det ble altså gjort ulike forsøk på ikke drepe Jesus.

Selv om jeg ikke kan gresk, sjekker jeg ofte hva som faktisk står på gresk i bibeltekster. På gresk står det ikke at kona til Pilatus hadde drømt om natten, men ordet dag brukes. Da Pilatus satte seg i dommersetet, hadde det ganske sikkert gått flere timer siden morgenkvisten da Pilatus første gang fikk saken om Jesus i hendene. Han hadde selv avhørt Jesus flere ganger, og han hadde sendt Jesus bort til Herodes som var i byen, og for øvrig hatt flere samtaler med det jødiske lederskapet før han satte seg i dommerstolen. Kanskje kona hadde sovet godt ut på formiddagen og at det var derfor hun sa at hun hadde drømt i dag.

Se maleriet i del 1 i denne vesle serien om Pilatus, jeg tror kunstneren har plassert kona til høyre i bildet.

Ingen vet hva kona til Pilatus het, men mange tror hun het Proculla eller noe slikt, mye senere mente noen hun het Claudia, i dag er det vanlig å si Claudia Procula. Kilder flere hundre år etter henne mener hun ble en kristen. I noen kirkesamfunn er hun en helgen sammen med Pilatus som man også tror ble en kristen. Det fins visstnok også et brev skrevet av henne etter at hun og Pilatus hadde havnet i Frankrike, men hvilke av disse kildene som er troverdige har jeg ikke undersøkt.

Pilatus forsøkte altså å unngå å dømme Jesus. Han forsøkte ulike måter å slippe unna problemet. Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.» 

Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

PILATUS DEL 4

Det er straks påske og da kan det hende du hører navnet Pontius Pilatus, det er mannen som dømte Jesus til døden, selv om han egentlig var i mot det. Familienavnet Pontius indikerer at han var samnitt, de bodde sør-øst for Roma og klarte nesten å erobre Roma gjennom noen kriger.

Pilatus betyr "bevæpnet med javelin-spyd." Slike spyd (pilum) var halvt tre og halvt metall. Samnittene brukte slike spyd, etter hvert tok også romerne i bruk slike spyd.

Du husker kanskje keiser Augustus i juleevangeliet da Jesus ble født? Tiberius (bildet) var keiseren som kom etter Augustus.

Den første keiseren i romerriket var Augustus og han var stefaren til Tiberius. Det var Tiberius som utnevnte Pilatus til guvernør av Judea i år 26.

Pilatus tok inn på kontoret i den romerske hovedstaden i Judea, byen het Caesarea Maritima. Jerusalem var altså ikke hovedstaden i romerske øyne, men Pilatus var innom Jerusalem nå og da. Spesielt påsken var obligatorisk for Pilatus i Jerusalem, for da var det mange tilreisende der og det gjaldt å holde ro og orden.

Judea var en keiserlig provins, det vil si at Pilatus rapporterte direkte til keiseren. Det visste jødene, derfor ropte de at de ville sladre til keiseren hvis ikke Pilatus fulgte deres krav om å drepe Jesus som de hevdet var en fare for ro og orden.

Det jødiske lederskapet ville gjerne bli kvitt Jesus fordi han utfordret deres teologi. Jesus sa rett ut hva han mente om de jødiske religiøse lederne, de var folk som likte å kle seg opp i fine klær samtidig som de spiste fattige enker ut av hjemmene. Det var antagelig mye det religiøse lederskapet følte seg provosert over. De opplevde Jesus som en blasfemisk bråkebøtte.

Selv om folk til tider tok loven i egne hender og steinet andre i en sidegate, ville det bli konflikt med den romerske statsmakten hvis det jødiske lederskapet selv utførte dødsstraff. Det jødiske lederskapet kunne dømme i enklere saker, men det var bare romerne som kunne utstede dødsstraff. Derfor førte jødene Jesus til Pilatus om morgenen. De ville ikke gå inn i borgen til Pilatus, for de hadde et religiøst bud som hindret dem i det. Derfor måtte Pilatus komme ut til dem. Jeg kan tenke meg at Pilatus var litt irritert over å få en sak i fanget allerede klokken åtte om morgenen. Grunnen til at det jødiske lederskapet maste sånn tidlig på morgenen, var at de måtte rekke å få saken ut av verden før sabbaten, det var enda en religiøs regel de måtte følge. Allerede klokken seks om morgenen hadde de selv avhørt Jesus.

Pilatus ville ikke ha noe med saken å gjøre, han ba det jødiske styret dømme Jesus etter deres egne lover, noe de hadde anledning til, bortsett fra dødsstraff. Men jødene sa at Jesus var en forbryter og insisterte på at Pilatus måtte ta saken. Målet deres var å drepe Jesus, derfor måtte de dytte saken over på Pilatus. De nevnte ikke blasfemi og andre ting de selv var opptatt av, men som de visste Pilatus blåste i. De visste nøyaktig hvilke knapper de skulle trykke på i håp om å få Pilatus engasjert. Han var i Jerusalem for å holde ro og orden, og han rapporterte direkte til keiseren i Roma. Stikkord for å vekke Pilatus var derfor: Skatt, keiser, konge og uro.

Det jødiske lederskapet hevdet derfor at Jesus var en trussel mot keiseren. De sa at Jesus forsøkte å hindre folk i betale skatt og at han hadde utnevnt seg selv som konge. De hevdet også at Jesus hisset opp befolkningen og lagde uro.

Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa, antagelig på gresk: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» «Hva er sannhet?» sa Pilatus.

Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. Jo da, svarte jødene, Jesus lager bråk over alt, helt fra Galilea og hit til Jerusalem. Aha, er Jesus fra Galilea? tenkte Pilatus lettet. Da hører Jesus inn under Herodes ansvar i nabofylket. Pilatus fikk bekreftet at Jesus var fra Galilea. Og Herodes var i byen akkurat da, det var flaks for Pilatus. Han sendte derfor Jesus over til Herodes og kunne endelig spise frokost i fred og ro uten disse masekoppene.

Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. Så snudde vennligheten til Herodes seg, han begynte håne Jesus. Sarkastisk la de en flott kappe om Jesus og sendte ham tilbake til Pilatus.

Pilatus satte vinglasset så hardt i bordet at det sprutet på duken. Han reiste seg og måtte på nytt ut til jødene utenfor. Han sa til alle at verken han eller Herodes fant Jesus skyldig i noe av det de anklaget ham for. Derfor skulle Jesus ikke få dødsstraff, men bare bli pisket for deretter å bli satt fri.

Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!»

Jesus ble blitt pisket og slått. På hodet hadde de festet en tornekrone, og han hadde en rødlig kappe, begge deler for å gjøre narr av ham som om han liksom skulle være jødenes konge. Soldatene bukket og sa «Vær hilset, jødenes konge!»

Pilatus tok med Jesus ut og sa til alle: «Se det mennesket!» Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Romerne hadde nylig innført korsfestelse som straff, da ble man hengt opp i et tre. Korsfestelse var ikke en jødisk straffemetode. Men flere hundre år tidligere hadde jødene profetert at en mann skulle henges i et tre og straffes for andres synder. Det var mye annet i gamle profetier som stemte med Jesus, men det var det ikke mange som tenkte på det da.

Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.» Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»
Da Pilatus hørte dette, står det i Bibelen at han ble redd. Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar. «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?» Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.» Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Pilatus prøvde en vri og sa til jødene: «Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!»

Jødene ropte også: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.» Den ble vanskelig for Pilatus. Han ville ikke ha noe av rykter som spredde seg til Roma, rykter som sa at han satte seg opp mot keiseren.

Pilatus førte Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!» Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa overprestene som plutselig viste en veldig lojalitet mot den romerske statsmakten.

Skrikene deres fikk overtaket. Pilatus felte dødsdommen over Jesus og friga Barabbas som var fengslet for opptøyer og mord.
 
Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

Er det ateister eller religiøse som er logiske?

"De religiøse blir enkle mål for ateister når de setter seg mot logisk tankegang." Dette sa  programlederen i en britisk TV-serie sendt på NRK forleden dag.

Sitatet var programlederens konklusjon etter å ha snakket med en religiøs person som sa omtrent dette:

1) Når dyr dør, da blir de spist av andre dyr og råtner.

2) Fossiler kan ikke ha blitt begravd sakte i løpet av 100 år eller 1000 år, for da ville de ha blitt spist eller ha råtnet bort.

3) Alle fossiler må altså ha bli begravd raskt.

4) Siden alle fossiler over hele verden må ha blitt begravd raskt, og det er overlapp av fossiler fra det ene laget til den andre, kan vi anta at det har vært en verdensomspennende hav-og-sand-katastrofe.

Jeg mener de fire punktene er logisk tankegang. Logisk betyr ikke at det nødvendigvis er sant. Både aktor og forsvarer i en rettssak legger frem logiske tankerekker, men bare en av dem er korrekte. Mitt poeng er at det er både arrogant og dumt å mene at ateister er logiske og at religiøse er det ikke.

Programlederen nevnte ikke ateistenes syn på hvordan fossilene har blitt til:

1) Dyr er noen ganger kjempesnille i tusener av år. De spiser ikke opp et dødt dyr som ligger på havets bunn eller i elven, selv om det er veldig fristende.

2) Forråtnelsen starter heller ikke, selv om det går hundrevis av år. Det er enten en helt spesiell lokal luftblanding i dalen der det døde dyret ligger, eller så er det oksygentomt hav akkurat i området der dyret lander på havbunnen.

3) Over flere hundre år, noen ganger tusener av år, legges ett og ett sandkorn forsiktig oppå dyret. Samtidig holder vind, regn eller havstrømmer seg unna den kvadratmeteren der dyret ligger, for slikt kan ødelegge de myke delene som kan vises frem i mange fossiler senere.

4) Når dyret er halvveis begravd etter noen tusen år, kan det lande et nytt dødt dyr oppå det forrige, slik kan dyr overlappe hverandre i millioner av år. Den samme snille ikke-spis-det-døde-dyret-kulturen fortsetter i millioner av år.

5) Når man graver opp det man mener er 80 millioner år gamle dyr, kan de fremdeles være myke, man kan strekke og dra i vev, man ser rødt vev som ligner på blod, man finner proteiner og DNA-indikatorer, ja, det lukter til og med fisk av fiskefossiler.

PILATUS DEL 3

Pilatus var romersk guvernør i Judea i årene 26-36. Han er kjent fordi han dømte Jesus til døden.

Pilatus var ikke populær. Han tok for eksempel av pengene som folk betalte for å holde templet gående. Pilatus ville bruke pengene til å lage en akvedukt, altså en vannledning. Historikeren Josefus (bildet) som levde på omtrent samme tid (år 37-100), forteller at akvedukten skulle bli 400 stadionlengder, altså 8 mil lang. Folk protesterte mot at Pilatus stjal pengene de hadde gitt til templet, men Pilatus sørget for å la soldater kle seg som vanlige folk og blande seg i mengden av demonstranter. På et signal fra ham dro soldatene frem stokker og slaktet ned de ivrigste demonstrantene. I kaoset som oppsto, ble også folk tråkket i hjel.

En annen gang flyttet Pilatus en del av soldatene sine fra en annen by og over til Jerusalem på vinteren, i et forsøk på å kvele den jødiske loven. Soldatene hadde flagg med keiseren på da de kom inn i byen. Det var en veldig provokasjon mot jødene som hadde religiøst forbud mot bilder.

Pilatus fikk etter hvert bygd akvedukten som ble 4 mil lang, hvis jeg forstår Josefus riktig. Folk protesterte på nytt og ble slått ned på nytt.

Bibelen forteller at Pilatus også provoserte jødene med å drepe noen av dem og så blande deres blod med offerblod. Jesus brukte hendelsen til å komme med sitt budskap. Han kom med to teologiske poenger. Først spurte han retorisk om folk trodde at de som ble drept var noen verre syndere enn andre siden det gikk dem så ille. Jesus svarte selv med et nei. Deretter sa han at alle måtte vende om, ellers ville det gå med dem som med de som ble drept.

Historikeren Josefus, som var jøde som jobbet for keiseren, forteller om Pilatus og Jesus (i min omtrentlige oversettelse):

"På denne tiden var det en klok mann som het Jesus, hvis man i det hele tatt kan kalle ham en mann, for han utførte fantastiske gjerninger. Han var en lærer av sannhet og fikk tilhengere blant både jødene og andre. Han var Kristus/Messias. Etter forslag fra viktige menn dømte Pilatus ham til korset. Men tilhengerne forsvant ikke, for han viste seg for dem etter tre dager, slik guddommelige profeter hadde sagt om ham, pluss tusenvis av andre ting de sa om ham. Tilhengerne ble kalt kristne og de fins fremdeles."

Tacitus (år 55-117) var romersk senator og historiker. Han forteller om både Pilatus og Jesus. Først forteller han at keiser Nero la skylden på kristne etter bybrannen. For å forklare hvem de kristne var, går Tacitus litt tilbake i tid og forteller at ordet kristen stammer fra en mann som ble kalt Kristus og som ble straffet forferdelig av Pilatus. Tacitus synes de kristne står for overtro, han snakker ikke pent om dem, han kaller dem rett og slett for onde og skammelige, han mener derfor er helt greit å arrestere og dømme en enorm mengde av de kristne.

Man var romersk guvernør normalt i bare et par år. Guvernøren Pilatus var utsendt til Judea i hele ti år. Men han gikk for langt i sin terror mot vanlige folk. Han ble kalt tilbake til keiseren i Roma fordi han hadde slaktet ned pilegrimer fra Samaria. Selv om maktpersoner i romerstaten kunne gjøre fæle handlinger, satte keiseren til slutt en strek for Pilatus som ble stilt for retten, han ble anklaget for voldelig maktmisbruk.

Men lenge før Pilatus endte opp i retten, holdt han selv rettssak mot Jesus. Og den hendelsen er ikke omtalt bare i Bibelen, men også av historikere som levde på samme tid.

Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

PILATUS DEL 2

 Selv om det var romerne som hadde makten i Jerusalem for to tusen år siden, fikk jødene lov å holde rettssaker som gjaldt mindre viktige ting.

Hvem hadde makten blant jødene? Makten lå ikke i synagogene, for de var lokale samfunnshus, man kunne til og med ha flere av dem i hver gate. Riktignok kunne de ordne opp i nabokrangel eller lignende, men makten hos jødene lå i det som ble kalt Rådet.

Jødenes høye råd (Sanhedrin) hadde 70 medlemmer, det var prester, skriftlærde og folk fra fine familier. Rådet fungerte som en rett som dømte folk. Hadde man to vitner, ble den mistenkte dømt. Rådet hadde under romerne mistet sin myndighet til å dømme folk til døden, derfor ble Jesus sendt videre til den romerske guvernøren Pilatus.

I Bibelen står det: «Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus."

Nikodemus var medlem av Rådet. Han hadde en vennlig teologisk samtale med Jesus lenge før korsfestelsen. En tid etter denne samtalen ble Rådet stadig ivrigere etter å drepe Jesus, for Jesus gikk åpenlyst rundt og forkynte en teologi Rådet ikke kunne stå inne for. Alle i byen visste etter hvert at Rådet ville ta livet av Jesus. Da folk hørte Jesus fremdeles snakke åpenlyst, sa de omtrent dette: «Er ikke dette den fyren som Rådet vil drepe, da? Har Rådet ombestemt seg eller??"

Rådet sendte da ut vakter som skulle arrestere Jesus. Men vaktene kom tomhendte tilbake, de klarte rett og slett ikke å gripe en mann som talte så vel. Overprestene og fariseerne ble da sinna på vaktene og lurte på om også vaktene var blitt ført vill. Loven må gå foran, mente de. Men Nikodemus tok Jesus delvis i forsvar og sa at loven dømmer ikke et menneske uten forhør.

Temperaturen steg. Jesus begynte å kalle seg for «Jeg er«, altså det samme som Gud kaller seg i de gamle jødiske skriftene. Folket tok opp steiner for steine Jesus, men Jesus kom unna og forlot tempelplassen.

Det var ennå en stund til han endte opp i forhør hos Pilatus.

Bildet viser en stein som ble gravd frem i 1961 i en by som man mener Pilatus hadde tilknytning til. Steinen ble funnet i et teater bygd av Herodes. Steinen var blitt brukt på nytt på 300-tallet som et trappetrinn.

Teksten er:
[DIS AUGUSTI]S TIBERIÉUM
[...PO]NTIUS PILATUS
[...PRAEF]ECTUS IUDA[EA]E
[...FECIT D]E[DICAVIT]

I engelsk oversettelse:
To the Divine Augusti [this] Tiberieum
...Pontius Pilate
...prefect of Judea
...has dedicated [this]

Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

PILATUS DEL 1

Husker du Pontius Pilatus, han som korsfestet Jesus? Er han bare et påfunn fra de kristne?

Historikeren Josefus, som levde år 37-100, og som ikke var kristen, forteller om Pilatus og en konflikt han hadde med jødene. Pilatus hadde kommet inn i Jerusalem med soldater som bar flagg med keiseren på. Keisere på den tiden betraktet seg som guddommelige. Det var romerne som bestemte over byen, men flagg med keiseren på var i overkant av hva jødene kunne godta, i fem dager protesterte de. Pilatus sa han skulle drepe alle som protesterte. Da la jødene seg på bakken og blottet nakkene, de ville heller dø enn å ha disse keiserflaggene dinglende i byen. Pilatus angret og fjernet flaggene.

I 1961 fant man Pilatus-steinen i Caesarea Maritima, den slår fast at Pilatus var guvernør av Judea. Man kan altså være ganske sikker på at Pilatus har levd. Det fins ulike sagn om hvor han kom fra og hvor han endte. Noen sier han senere ble en kristen, påvirket av sin kone som forsøkte å hindre korsfestelsen. Andre mener han havnet i krangel med keiseren og ble sendt til Frankrike.

Pilatus er nevnt 56 ganger i Bibelen.

Bildet er malt av Antonio Ciseri i 1891. Jeg antar kunstneren viser kona til Pilatus til høyre, skuffet etter å ha forsøkt å overtale sin mann. Pilatus på sin side henvender seg til den sinte folkemassen utenfor. Skulle Pilatus gi seg enda en gang og la demonstrantene utenfor få viljen sin? Denne gangen var det ikke keiserflagg de var sinte over, men de var sinte på Jesus.

I Bibelen står det: "Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» «Korsfest ham!» skrek de tilbake. Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet."

Jeg synes maleriet er veldig bra. Det som vanligvis er hovedpersonen, ser man bare ryggen til. Og man bare skimter hvem han snakker til utenfor. Det er nesten som en bakom-film, man ser hva som skjer i kulissene. Mellom Pilatus og kona på maleriet står for eksempel en mann med papirer i hånden, kanskje en byråkrat?

Jeg var i Roma i fjor sommer og fikk se søyler lik den søylen som er på maleriet. Slik søyler forteller gjerne en stolt historie om hvordan man vant et slag eller noe slikt. Om det sto en slik romersk søyle i Jerusalem for to tusen år siden, vet jeg ikke, men kunstneren har i alle fall plassert den midt i bildet, muligens for å vise hvem som hadde makten.

Lyset i maleriet er utrolig bra, se hvordan det skinner gjennom klærne til Pilatus. Jeg ser bare den ene foten, har Pilatus den andre foten hvilende på balkonggjerdet? I tilfelle får jeg inntrykk av at han bare ordner opp i nok en «kontorsak« på jobben.

Les også:
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

Markedskreftene har varemerkebeskyttet Jesus

Du kan ikke bruke jesusnavnet fritt. Blant de mange varemerkene som har ordet Jesus i seg, finner du for eksempel "Jesus Jeans". Selskapet bak varemerket har gått til sak mot andre som bruker navnet Jesus i sine produkter, for eksempel "Jesus First", "Sweet Jesus"" og "Jesus Couture".

"Jesus Jeans" forsøker ikke bare å hindre andre å bruke varemerket, men selskapet forsøker å hindre andre å bruke navnet Jesus, fordi navnet er ett av de to ordene som er i varemerket. Det blir som å kalle seg "Oslo hamburger-kiosk" og så nekte andre å kalle seg "Oslo turist-taxi".

Jeg er for handel, produksjon, kopieringsbeskyttelse og slike ting. Men ved enkelte områder synes jeg vi må anse at rettighetene allerede er tatt av Gud, naturen eller hva du vil kalle det. Det gjelder for eksempel DNA og luften vi puster, samt enkelte religiøse navn og begreper. Det må ikke bli slik at det er forbudt å skrive "Jesus elsker deg" på t-skjorta eller si "Amen" i radiogudstjenesten fordi et aksjeselskap har rettighetene.

Folk tjener altså penger på jesusnavnet. Slik er det også med kremmerne som nå har laget produkter som turistene og ivrige katolikker vil kjøpe i forbindelse med den nye paven. Et bilde av paven på noe krims krams, eller en t-skjorte med navnet Frans, er alt som trengs for å redde dagens omsetning.

Det hele minner om apostelen Paulus og hans besøk i byen Efesos for to tusen år siden. Byen levde bra på turisme. Folk ville hylle gudinnen Artemis, de kom på besøk til byen og kjøpte små Artemis-statuer av butikkene. Men så gikk salget ned fordi Paulus overbeviste folk til å bli kristne. Dermed ble kjøpmennene som solgte statuene sure og sinte. En svær gjeng av dem samlet seg i byens utendørsteater. Også andre strømmet til uten å forstå hva saken dreide seg om. Det kokte over av kaos inne på teatret. Paulus hørte om dette og ville gå inn på teatret for å snakke med dem, men heldigvis fikk noen av vennene hans hindret ham i det. Flere av byens byråkrater ble tilkalt for å roe ned den hissige forsamlingen. En av dem maktet å få ordet, han sa at hvis man er sinna på noen, så må man heller møtes i retten. Da roet det seg.

Ikke mye har endret seg på 2000 år, altså. Man skviser penger ut av noe religiøst og forsvarer sine produktinntekter. Blir det krangel, møtes man i retten.

Men hvorfor man vil ha markedskreftene inn i kirkene i dag, det forstår jeg ikke. Redaktøren for Pinsebevegelsens avis har skrevet at man bør slippe markedskreftene inn i kirkene. Forbildet til pinsevenner i dag er megakirkepastor Bill Hybels: ”Hemmeligheten bak godt lederskap er enkel: Spør folk hva de vil ha.”

Den norske kirke slipper litt lettere unna pengepresset fordi deler av driften betales av kommunen, men også der leter man etter de beste popstjernene som kan synge julen inn mot inngangsbilletter.

Jeg mener man tar en stor risiko når man lar kirke bli preget av markedskrefter. Hensikten med kirke er jo motsatt.

I forretningslivet gjelder det å være fremoverlent for å gjøre gode avtaler. Når Jesus allerede er varemerkebeskyttet, må det nest beste være å kaste seg over han som mange mener er vikaren til Jesus. Siden pinsevenner er opptatt av marked, vil de kanskje være først ute med å varemerkebeskytte "Pope Frans"? Tenk å få 10 kroner i avgift fra alle kopper, krus, askebegere, t-skjorter og postkort fra alle kremmerne i Roma og Argentina. Det blir det penger av. Forretningsideen fra meg er i alle fall gratis.

8. mars og likestilling i Bibelen

Jeg mener Bibelen går inn for likestilling. Her er min teologiske overlevelsesguide for kvinner som blir undertrykt i kirke og samliv. Her er alle mine artikler som er merket med stikkordet likestilling.