Gå til hovedinnhold

Den norske kirke er for dødsstraff

Den norske kirke fjerner seg sakte fra staten, dermed må trosgrunnlaget vedtas på nytt, utenfor statens paragrafer. Forrige helg hadde Kirkerådet møte der man skulle drøfte innholdet i en egen "grunnlov" for Den norske kirke. Det hele skal så opp i Kirkemøtet i 2014 for diskusjon, og deretter skal læren til slutt vedtas på Kirkemøtet i 2015.

Men hva er egentlig trosgrunnlaget til Den norske kirke? Er ikke det Bibelen og ferdig med det? Nei, Kirken tar også med tre gamle trosbekjennelser som ikke står i Bibelen, samt mange av Luthers synspunkter fra 1500-tallet. I en av disse tekstene fra Luther står det at kristne har rett og plikt til å delta i landets borgelige plikter, deriblant å dømme kriminelle til døden. Dermed er den norske kirke prinsipielt for dødsstraff, dersom den norske stat skulle gå inn for noe slikt. Læregrunnlaget åpner ikke engang for at borgere skal kunne følge sin samvittighet i dette spørsmålet, slik man gjerne mener at leger skal få lov til i abortspørsmålet.

Det fins også andre synspunkter i de lutherske skriftene som kan drøftes, men jeg bruker dødsstraff-plikten som et eksempel for å få frem poenget, nemlig at man bør ha en kritisk holdning til Luther. Man bør ikke ta hans dokumenter uforandret og si at tekstene er en del av læregrunnlaget til Kirken.

Men Kirken ønsker ikke å ta et oppgjør med Luther slik Luther tok et oppgjør med den katolske kirke. På én måte anser Kirken dermed Luthers dokumenter som like hellige som Bibelen, ingenting skal endres.

På den annen side sier Kirken at de lutherske skriftene kun forklarer læren, tekstene har altså en litt lavere status læremessig enn selve Bibelen. Men jeg synes likevel at man burde benytte anledningen til å tenke nytt når det er snakk noe så viktig som selve læren. Man kunne enten ha gjort unntak for noen av synspunktene til Luther, eller man kunne ha skrevet en helt ny tekst som forklarer læregrunnlaget. Men det vil ikke Kirken. Kun språket skal fornyes, skriver Kirken på sine nettsider. Læregrunnlaget skal være det samme som hva norsk lov uttrykte i 1687.

Første paragraf i Kirkens "grunnlov" lyder dermed slik (skal diskuteres frem til 2015):

"Den norske kirke er et evangelisk-luthersk trossamfunn som har sin forankring og rettesnor i Den hellige skrift. Den norske kirke bekjenner seg til den kristne tro, slik denne tro i overensstemmelse med Den hellige skrift er uttrykt og sammenfattet i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse og er forklart i Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530 samt i Luthers lille katekisme."

Luthers skrifter fra Augsburg sier at kristne skal fylle sine borgelige plikter, slik som å dømme folk til døden, delta i krig osv. Luthers skrifter forklarer dermed hva som er læren i Den norske kirke.

Jeg sendte e-post til Kirkerådet og spurte om Kirkerådet ville ta tak i dødsdomplikten og endre den. Her er svaret:

"Hallo. Saken om læregrunnlag for Den norske kirke er bare påbegynt. Veien er lang frem til vedtak i Kirkemøtet. Augustana er et historisk skrift. Det blir neppe gjort noen endring i dette. En henvisning til et slikt skrift som læreforklaring er selvsagt avhengig av en erkjennelse av at det fortsatt i hovedsak dekker det Den norske kirke har behov for å bekjenne."

Kristne kan ha ulik tilnærming til Bibelen, mange mener at selv om den er inspirert av Gud, så er det tross alt mennesker som har forfattet setningene og man kan ikke lese hver setning bokstavelig. Men uansett tilnærming, så ønsker de fleste å ikke endre selve teksten.

Luthers dokumenter er derimot en tolkning av Bibelen. Det bør være åpning for å endre tolkninger. Men det vil ikke Kirken.

Hvorfor gidder jeg å bry meg om dette? Jeg forsøker å inspirere til at flere kristne kan bli like frie og selvstendige tenkende mennesker som Luther. Jeg tror kristne kan utløse noe nytt og bra dersom man løsner på mange av kirketradisjonene.

Å være et selvstendig tenkende menneske betyr ikke at man har sluttet å lytte til andre som har ulike gaver som de deler i menigheten. Det betyr heller ikke at man har sluttet å samhandle. Men det betyr at man får læren mer inn under huden, dette fordi man ikke bare kopierer blindt. Dermed er det større sjanse for at man faktisk lever ut læren, og det må jo være noe av poenget.

Her er drøftelsesdokumentet til Kirkerådet

Kommentarer