mandag 14. januar 2013

Hvordan komme i gang med kristne hjemmesamlinger uten hierarki

Ønsker du å starte husgruppe hjemme uten religiøst hierarki? Har du spørsmål eller erfaringer omkring kristne hjemmesamlinger? Kom med dem her, så hjelper vi hverandre. 

Jeg er så vidt i gang med en ny bok om ikke-hierarki og menighetsliv slik de første kristne praktiserte i hjemmene. Forrige bok fra meg om dette hadde mange teologiske poenger. Denne gangen ønsker jeg å skrive kortere og ta opp mer praktiske spørsmål.

Hva synes du er det største hinderet?
Hva synes du er den største fordelen?

Hva betyr ikke-hierarki i praksis?
osv

Har du noe på hjertet, kan du også sende meg en e-post: sjur@byggemennesker.no

6 kommentarer:

Håvard sa...

Hvordan takler man dominerende personer i en slik setting? For eksempel maktmennesker eller andre med psykopatiske trekk?

Anonym sa...

Jeg har noen aktuelle tanker om dette da noen venner av meg har ett husmenighets felleskap som har holdt på noen år og det er ett veldig åpent felleskap, der nesten hver gang er de nye innom. Andre blir ved dette innspiret til å starte i sine egene felleskap, på mer hjemmelige steder. Dette som ett resultat av at det er modelert noe som flere vil ha del av. Hvordan går en videre når det kommer avleggere i andre nabo byer, uten å stukturer dette for mye. Men heller ikke miste momentumet av å stå sammen. Noen savner å uttrykken en felles identitet, men er samtidig redd at en kommer inn med noe som knyttes opp mot mennesker, isteden for Jesus som sentrum!

Sjur Jansen sa...

Til Håvard

Om dominerende personer, maktmennesker eller psykopater:

FOREBYGGING:
Man må være enige om de ikke-hierarkiske prinsippene og vite hva det betyr i praksis.

Alle som inviteres må høre at det er snakk om ikke-hierarki.

I etableringen kan man ta en kikk rundt bordet og spørre: Hvem er vi? Hvilke gaver har vi? Hva slags problemer kan vi takle? Vet man at man ikke takler dominerende personer, bør man kun invitere folk man kjenner litt til fra før.

Har man derimot livserfaring og er ikke en pingle, kan man invitere mer åpent. Ved å snakke om dette tidlig, kan man også ha en tjenestefordeling. Nils sier kanskje: «Jeg takler problempersoner hver dag på jobben, jeg er ikke redd for å si fra." Petter sier: «Jeg får hjertebank av selv de minste konflikter, så det er fint at du har den gaven, Nils."

En gang i blant kan man snakke om hersketeknikker og hvordan man kan møte dem klokt.

LØSE PROBLEMET:
Det er stor forskjell på en person som snakker litt for mye, det kan man tåle, og en psykopat. Ved psykopater tror jeg det bare er et tidsspørsmål før gruppen bryter sammen og oppløses, derfor kan man like gjerne forsøke å gjøre noe med situasjonen først som sist. Sagt på en annen måte: psykopaten må ut av gruppen. Får man ikke til det, fordi personen er for manipulerende og sterk, må man reorganisere seg.

Når det gjelder dominerende personer, må noen i gruppa ha mot nok til å si fra. NT gir støtte til det. Når en ikke-hierarkisk gruppe er etablert, vet alle at alle har ansvar. Men det er nok de utadvendte og de med mest livserfaring som er de første til å ta tak i dominerende personer. Også den som inviterte personen, og antagelig også husverten, vil kjenne et ekstra ansvar for å gjøre noe.

Noen må altså si fra at oppførselen er feil. Det må muligens gjentas en del ganger. Man kan også på nytt i fellesskap snakke om prinsippene for gruppen, nemlig at ingen skal bestemme over de andre, at alle skal kunne ta ordet, osv. Og man kan minne om at personen ble fortalt i invitasjonen at gruppen er ikke-hierarkisk og at personen dermed aksepterte prinsippet.

Dersom gjentatte oppfordringer om å skjerpe seg ikke hjelper, da må noen ta en prat med vedkommende og si at han bør lete etter en gruppe som bedre passer hans idealer.

Hvis problemet er lite, for eksempel at personen har hengt seg opp i et teologisk tema eller noe slikt, kan man opprette en mindre ekstragruppe for en tid der personen kan få komme med sitt.  

At man starter ekstragrupper, mener jeg man uansett bør gjøre etter hvert. Misjonsstrategien til Jesus var ikke å la husgrupper vokse til kirker, men å etablere nye husgrupper andre steder. I stedet for å la gruppen vokse til en så stor gruppe at den kan deles i to-tre grupper, kan man starte en ekstragruppe med sistemann inn døra mens gruppen ennå er liten.

IKKE-HIERARKI
Ikke-hierarki i kristne husgrupper betyr at ingen har religiøs posisjon over de andre med mulighet til å bestemme temaer, klokkeslett, innsamlingsprosjekter, teologi, sangvalg og hvem som har rett til å ta ordet. Men det er ikke dermed sagt at det er forbudt å rettlede folk som oppfører seg problematisk. NT oppfordrer hele menigheten til å rettlede hverandre. Så jeg mener det er helt i orden at noen sier til problempersonen at han må skjerpe seg.

Det er ikke slik at alle problemer løser seg dersom man innfører hierarki. Det fins mange ledere som ikke tar tak i situasjoner, men som synes det er stas å holde prekener. Noen ganger kan det bli verre med hierarki fordi problempersonen får formell makt.

Temaet maktpersoner er veldig stort, og husgrupper er etablert på ulike vis (ulik historiebakgrunn). Jeg håper flere kan bidra med tips her.

Sjur Jansen sa...

Til Anonym: Gøy å høre at det spirer og gror. Selv synes jeg at strukturen mellom gruppene skal være organisk. Jeg ser ikke helt nødvendigheten av å ha en felles identitet utover at alle er kristne. Man kan besøke hverandre på kryss tvers nå og da etter hvem som har naturlig kontakt med hverandre.

Inger Johanne og Magne sa...

Amen!

Sjur Jansen sa...

Jeg har skrevet mer om hvordan starte hjemmesamlinger her:

http://www.byggemennesker.blogspot.no/2014/04/starte-kristne-samlinger-hjemme-ekklesia.html