fredag 30. november 2012

Universet strekkes ut som en gardin

Folk flest tror big bang handler om en eksplosjon, altså at det fins et sentrum i universet som vi i dag kan peke på og si: "Det var der det startet". Men det er ikke slik forskerne mener big bang var. Teorien om big bang sier at det ikke fins noe sentrum i universet.

Men når man teller antall galakser i alle retninger, ligger de som ringer rundt vår galakse. Se for deg målskiven når du kaster med piler. Materien i universet er ikke spredd tilfeldig, men supergigantiske kjeder av galakser ringer oss inn. Ser man kun på materien, fins det et sentrum.

Det fins en alternativ teori som ligner litt på big bang. Man ser da for seg at materien tidligere var mer samlet enn den er i dag, før materien ble spredd eller strukket ut i alle retninger. På samme måte som med big bang, tenker man seg at det er rommet mellom materien som utvider seg og at det er denne utvidelsen som gjøre at materien spres. Altså at det ikke er en eksplosjon der bitene spres i et allerede rom, men at det er rommet som utvider seg.

Det er rart å tenke seg at mer av ingenting skal bety noe som helst, men man ser for seg at dette rommet er "noe". Einstein kalte det eter.

Det er som om man drar i en strikk. Har du festet noen knapper på strikken, vil det bli større avstand mellom knappene når du drar strikken ut.

Så kommer det interessante: Tyngdekraft påvirker tiden. En klokke ved fjorden går saktere enn en klokke på oppe på vidda. Det høres helt sprøtt ut, men det er testet med atomklokker. Vi har altså jorda som ligger nær midten av alle masse i universet. Det betyr at jorda er omringet av mer tyngdekraft enn hva som gjelder de ensomme galaksene i de ytterste ringene langt vekk. Og dermed opplever man ulik tid her hos oss og langt der ute.

Den som oppholder seg på jorda, kan oppleve tid som noen dager mens den som oppholder seg på en tilsvarende planet langt unna, kan oppleve tusener av år – samtidig.

Man kan derfor tenke seg at lysstråler fra fjerne stjerner har vandret gjennom universet i millioner av år selv om det har gått bare noen tusener av år her på jorda. Det spørs hvor man står når man observerer.

Denne teorien tar altså utgangspunkt i at universets rom (strikk) utvider seg, slik big bang-tilhengere også tror. Teorien tar også hensyn til hva man faktisk kan observere, nemlig at galaksene ringer oss inn. Big bang-teorien passer ikke med hva man observerer, for den forutsetter at massen skal være spredd likt utover.


Men begge teorier mener at universet utvider seg. Hva sier Bibelen om den saken? Det står 17 ganger i Bibelen at Gud strekker himmelen ut. På engelsk oversetter man gjerne til strekke (stretch), på norsk bruker man gjerne ordet spenne ut. Her er noen eksempler:

  • Han alene spente himmelen ut og gikk på havets bølger. (Job 9:8)
  • Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og spente den ut, (Jes 42:5)
  • Jeg laget jorden og skapte mennesker på den. Med egne hender spente jeg ut himmelen, og hele dens hær beordret jeg. (Jes 45:12)
  • Han laget jorden med sin kraft, han grunnla verden i sin visdom og spente ut himmelen ved sin innsikt. (Jer 10:12)
  • Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. (Salm 104)
  • Han brer himmelen ut som et slør (gardin) og spenner den ut som et telt til å bo i. (Jes 40:22)
  • Han bøyde himmelen og steg ned, under føttene hans var mørke skyer. (Salm 18:10)
Her passer det også å sitere Bibelen når det gjelder at jorda svever i universet:  
  • Han har spent nordhimmelen ut over det øde rom, hengt jorden opp over ingenting. (Job 26:7)
I Bibelen står det også at når Jesus kommer tilbake, vil noen oppleve det som natt og andre som dag (Luk 17:31-36). Jorda er altså rund med dag på den ene siden og natt på den andre.

Bibelen sier altså: 

  • Gud har skapt universet
  • Universet utvider seg
  • Jorda er rund
  • Jorda svever i universet

Hastigheten på evolusjonen stemmer ikke med fossilene

I en sjø nedenfor en foss på Trinidad var det fisk som hadde fiender. I en sjø ovenfor fossen hadde de samme fiskene ikke fiender, derfor kunne de utvikle seg og bli større. De ble også modne senere og fikk færre avkom. Dette skjedde bare på noen 10 generasjoner (et drøyt år) etter at man kunstig satte ut stor fisk som fiender. Hastigheten på utviklingen er opp til 10 millioner ganger raskere enn hva man beregner når man tolker fossillag!

Skal man da stole på sin tolkning av fossillag, og dateringen av dem, eller skal man stole på det man kan observere skje foran øynene sine i sanntid?

Jeg mener sanntid må veie tyngst. Observatøren vet da med sikkerhet hvor mange år som har gått, for observatøren har selv levd de samme årene. Alderen på fossiler er derimot tolkning.

Med andre ord: Forskerne har bommet på alderen til fossilene.


Et annet problem er at man kaller utviklingen i disse to sjøene for evolusjon når det egentlig er snakk om naturlig utvalg. Evolusjon er påstanden om at en meitemark kan bli til et menneske mange generasjoner senere. Da må det i tilfelle tilføres mer informasjon i DNA-et. Naturlig utvalg derimot, handler om å bruke den informasjonen som allerede fins, eller eventuelt å vaske ut informasjon. Slik kan en fargerik fisk over fossen bli til en blek fisk noen generasjoner senere hvis det lønner seg som kamuflasje nedenfor fossen der det er flere fiender. Men naturlig utvalg betyr ikke at tilfeldige mutasjoner har tilført mer informasjon i DNA-et.

Det fins også DNA som skrur av eller på annen DNA etter ytre påvirkning. Det er altså mye som ikke er fra-fisk-til-menneske-evolusjon. Likevel kaller man det for evolusjon, det er å forlede folk. Det er som å servere folk smør og kalle det slankemat - fordi man av en eller annen merkelig grunn kaller alt for slankemat, enten det nå øker vekten din eller hjelper deg å kvitte deg med noen kiloer.
 
compphys.bio.uci.edu/bennett/pubs/150.pdf
http://www.sciencedaily.com/releases/2009/06/090610185526.htm
http://creation.com/speedy-species-surprise
Foto: Wikipedia.

Hjelpe noen? Ti stille og lytt først.

Ønsker du å hjelpe noen? Hør på denne italieneren som sto for mange mislykkede hjelpeprosjekter før han plutselig forsto hva han gjorde galt. Jeg tror lærdommen kan brukes også i etablerte bedrifter, i kirke, blant venner, osv.


Mutasjonene oppsto nylig, hevder plutselig evolusjonistene nå.

¾ av mutasjonene som koder for proteiner i mennesker, har oppstått de siste 5.000 til 10.000 år, konkluderer evolusjonister i en fersk undersøkelse. Altså ikke for hundretusener av år siden eller for millioner av år siden.

Jeg begriper ikke hva de egentlig påstår. Å kode for proteiner er livsnødvendig. Mener evolusjonistene at for 10.000 år siden klarte vi mennesker oss uten 75 prosent av genene som koder for proteiner? 


Undersøkelsen hevder også at 86 prosent av skadelige mutasjoner har oppstått blant europeere og amerikanere de siste 5.000 år. Hva i all verden mener man? Dette er jo noe som kreasjonister kan påstå. Når evolusjonister påstår det samme, må man legge til at de mener mennesket er blitt til over millioner av år. Ergo betyr det at 14 prosent av mutasjonene dukket opp over millioner av år, mens hele 86 prosent har dukket opp lynkjapt. Men det henger jo ikke på greip.

Misforstår jeg hva undersøkelsen hevder?

Hun ble abortert, men overlevde og vokste opp.

 
Har du hørt om begrepet "Abortion Survivor"? Nå har jeg sett flere filmklipp om folk som har overlevd abort. For eksempel Gianna Jessen (se lenke under) ble som liten jente sprøytet full av gift som skulle drepe henne i løpet av et snaut døgn i hennes mors liv. Men hun overlevde. Så vidt. Hun er nå i trettiårene.

Gianna ble abortert så tidlig på morgenen at abortlegen som satte giften i henne dagen før, ikke hadde kommet på jobben ennå. Dermed var det noen andre som tok hånd om henne og dro til legevakten. Hadde abortlegen vært på jobb, ville han ha avsluttet livet hennes.

Med skader etter giften ble hun adoptert og vokste opp. De nye foreldrene trodde ikke hun skulle klare å gå, men i dag reiser hun rundt og forteller sin historie. Nå har det hele også blitt spillefilm.

Et vanlig argument for abort er at barnet er kvinnens kropp som kvinnen må få bestemme over. Men når barnet er ut av kroppen, da har man i enkelte land rettigheter lik alle andre, og barnet skal få livreddende hjelp. Det var president Bush som for ti år siden fikk gjennom en ny lov som gir abortoverlevende rettigheter. Obama har en annen holdning her.

I Canada blir 50 barn hvert år lagt til side for å dø, i følge offentlig statistikk. De har overlevd aborten, men får ikke hjelp slik kanadisk lov garanterer.

Her er bloggeren som for en drøy måned siden avslørte de 491 lovbruddene i Canada ved å grave i offentlige statistikker. Saken vokser i Canada nå. Man etterspør hvorfor det ikke har vært etterforskning osv.

Her er Gianna Jessen som overlevde abortgiften og aborten for over tretti år siden.

Her synger Gianna Jessen til spillefilmen som er basert på hennes historie (men som ikke er helt lik).

Melissa Ohden er en annen overlevende etter abort. Hun er en av de få som har overlevd abortgiften uten noen skader (filmen øverst).

onsdag 21. november 2012

Den norske kirke skal fordele makt

DnK har sendt ut spørreskjema til sine menighetsråd og fellesråd. Det handler om hvem som skal bestemme i hver menighet. For eksempel hvem skal bestemme ved ansettelser? Er det presten? Er det biskopen? Bispedømmerådet? Menighetsrådet? Og hvem skal bestemme budsjettet? Hvem skal ha kontakt med kommunen? Hvem skal kunne vedta å legge ned kirkebygninger? Og hva med utformingen av kirkebygg, hvem skal bestemme det? Er det prostirådet, presten, biskopen eller kirkemøtet?

Jeg tror det er bra å se på organiseringen. Men jeg undres nok en gang over at DnK ikke forsøker å hente inspirasjon fra Bibelen. På den ene siden gir man inntrykk av at organisering er noe som er helt nøytralt, derfor trenger man ikke kalibrere seg opp mot Bibelen. På den annen side gir man inntrykk av at organisering slett ikke er noe nøytralt, for hvis det var nøytralt, da hadde det ikke vært nødvendig å ha en spørreundersøkelse.

Det er mange spørsmål som ikke er tatt med, for eksempel:
• Hvilke av dagens hierarkiske kirkelige stillinger mener du finnes blant de første kristne som man kan lese om i Bibelen?
• Hvilke av dagens kirkelige tradisjoner mener du finnes blant de første kristne som man kan lese om i Bibelen?

Eller mer konkret om de første kristne i Bibelen:
• Hvor finner man biskop over prest?
• Hvor finner man kirker?
• Hvor finner man prekemonopol?
• Hvor finner man gravferdsforvaltning?
• Hvor finner man kirkelige ansettelser?

Blant kristne fins det mange organisasjonsformer. Blant pinsevenner er det ofte menighetsmøtet, altså allmøtet, som har det siste ordet, i hvert fall på papiret. I praksis er det ofte menighetsstyret som bestemmer i en lokal pinsemenighet. I trosbevegelsen, som er en gren ut fra pinsebevegelsen, er det pastoren som bestemmer. I spørreundersøkelsen til Den norske kirke har man faktisk åpnet for å organisere seg som pinsevenner eller trosmenigheter.

Mitt syn er at menighetslivet skal organiseres nærmest som en venneflokk. Noen tar initiativ til å åpne hjemmet sitt for samlinger, men det betyr ikke at vedkommende bestemmer over de andre eller skal gå med prestedrakt eller har prekemonopol eller er ansatt med streikerett.

Du er programmert for liv

Hver celle i kroppen din er like komplisert som en liten by. Det gis beskjeder, det kopieres dokumenter, det produseres energi, det fraktes søppel, det pakkes inn, det pakkes ut. Alt sammen er avhengig av informasjonen som ligger i DNA-et. Sannsynligheten for at dette skal ha blitt til av seg selv, er null. Se filmen under.

Livets byggesteiner er venstrevridde

Visste du at livets byggesteiner er venstrevridde? Det lærte jeg av fysikklæreren min på videregående skole for mange år siden.

Aminosyrer fins både som venstrevridde og som høyrevridde. Naturen søker alltid mot en balanse mellom høyrevridde og venstrevridde, så du finner for eksempel ikke en suppe med kun venstrevridde. Er det for mange av den ene sorten, gjøres de om til den andre sorten.

Hundrevis av ulike venstrevridde aminosyrer, hvis de satt sammen i nøyaktig riktig rekkefølge, blir til et protein. På hver av de hundrevis av plassene er det kun 50 prosent sjanse for at du får tak i en venstrevridd. Ikke nok med det, men du må også få tak i den rette aminosyren på hver plass. Det er umulig at slikt skal ramle på plass av seg selv.

Sannsynligheten for at et protein skal ha blitt til i løpet av 1 milliard år, er 10 opphøyd i -60. Matematikere mener «umulig« starter allerede med 10 opphøyd i -50.

Man er uansett ikke i mål, for proteiner må brettes sammen på en spesiell måte. Da blir tallet 10 opphøyd i -164. Ikke nok med det, man trenger veldig mange ulike proteiner og man trenger DNA-informasjon og mye mer.

Jeg forstår ikke at det fins folk som tror livet har blitt til av seg selv, for de har matematikken mot seg.

Likheten mellom hageslanger og galakser

Har du en hageslange? Da har du kanskje en sylinder som du sveiver hageslangen inn på slik at det ser ryddig ut? Når du sveiver, går sylinderen, eller navet som man også kan kalle det, fortere rundt enn den løse enden på slangen, derfor samles etter hvert hele slangen rundt navet.

Slik er det også med galakser. De består av milliarder av stjerner som ligger som armer ut fra sentrum av galaksen. De ytterste stjernene beveger seg saktere enn stjernene i sentrum, derfor samles alle stjernene i galaksen rundt sentrum, slik som en hageslange man ruller inn.

Det spennende poenget her er at opprullingen i hver galakse skjer så fort at universet ikke kan være så gammelt som man lenge har påstått at det er. Det er vanlig å påstå at galaksene er 10 milliarder år gamle. Men hastigheten på oppsnurringen betyr at da ville alle galaksene ha vært ferdig oppsnurret i dag og vi ville ikke ha sett galakser med armer. Siden de fremdeles ikke er oppsnurret, må de være mindre enn 0,3 milliarder år gamle.

søndag 11. november 2012

Her er 10 argumenter for at Gud fins

Det viktigste spørsmålet i livet er om det fins en gud som vi må forholde oss til. Her er 10 argumenter for at Gud fins:

1. OPPHAV: Alt som har en begynnelse, må ha et opphav. Universet har en begynnelse, ergo må det finnes et opphav til universet.

Det som er evig, slik som Gud, har ikke et opphav. Det er ulogisk å spørre om opphavet til Gud, for Gud er evig.


Gud er ikke materie og rom, derfor kan man ikke stille de samme spørsmålene om Gud som man stiller om materie i bevegelse.


2. FINJUSTERING: Noen må ha bestemt hvor mange varianter av elementærpartikler som finnes (for eksempel er elektroner én type) og hvor mange som fins av hver type (antallet elektroner til sammen). Noen må videre ha bestemt hvor mange typer krefter som skal finnes (tyngdekraft osv) og hvor sterk hver kraft skal være.

Hvorfor ikke litt sterkere tyngdekraft? Hvorfor ikke enda en variant elementærpartikkel? Universet er på desimalen så finjustert at det ikke klapper sammen, noen må ha finjustert universet.


3. INFORMASJON OG NATUR: Noen må ha skrevet DNA-koden og satt sammen de organiske nanomaskinene som fins i cellene våre, for det er umulig at tilfeldigheter kan skape noe slikt. Tror man at matematikk fins, så må man tro at Gud fins, for matematikken peker tydelig på en gud som har skapt livet. Selv noe så "enkelt" som et protein består av så mange aminosyrer som må komme i riktig rekkefølge at det umulig kan skje ved en tilfeldighet.


4. BIBELEN: Profetiene i Bibelen stemmer både internt mellom GT og NT og eksternt mellom Bibelen og vår tid. Et eksempel: Bibelen sier at Israel skal bli et land, dette ble oppfylt 1948, lenge etter at Bibelen ble skrevet. Slike profetier øker sannsynligheten for at Bibelen har rett når den sier at Gud fins.


5. OPPLEVELSER: Svært mange sier de har møtt Gud. Man kan snakke bort slikt med at det er bare følelser eller hallusinasjoner. Men man kan ikke fullstendig nulle ut argumentet, det er jo nettopp slik vi ellers observerer verden, man har følelser, man ser noe, osv. Sier jeg at jeg har sett en bil i dag, så går det an å tro at jeg bare har hatt en følelse eller en hallusinasjon, men man kan ikke fullstendig feie bort påstanden.

Det samme gjelder i prinsippet også for ufo-observasjoner (som mange ateister tror er mulig). Desto flere som hevder å ha opplevd det samme, desto sterkere står argumentet. Det er få som sier de har møtt marsboere, men det er mange som sier de har møtt Gud.

6. BØNN: Mange vitner om å ha blitt friske av sykdom etter bønn til Gud. Jeg har selv møtt en person som hadde bare noen dager igjen å leve som kreftpasient, og der alt snudde i løpet av et døgn etter forbønn, personen ble fullstendig frisk.


Det er ikke noe motargument at bønn ikke slår til hver gang. Det er som med fotball. Selv om et lag ikke lager mål i en kamp, betyr ikke det at fotballaget ikke fins eller ikke kan lage mål.


Har fotballaget scoret mål, er det et bevis på at laget både fins og kan lage mål.


Man har også testet forbønn for pasienter som ikke visste de ble bedt for. 1500 pasienter ble bedt for, 1500 pasienter ble ikke bedt for. De som ble bedt for, fikk mindre feber, ble fortere friske og hadde lavere dødelighet. (Funnene ble presentert i British Medical Journal i desember 2001.)


7. HENDELSER: Mange som lever et liv i tro på Gud, vitner om uforklarlige hendelser og sammentreff som peker på at Gud fins. Noe av dette kan legges i sekken med tilfeldigheter og flaks, men det gjenstår likevel en sekk der en logisk forklaring er at det fins en Gud som griper inn.

8. HISTORISKE AVTRYKK: Bibelens historie finnes som avtrykk i naturen, slik som storflommens fossiler eller bygningsrester av gamle kongeriker som ingen trodde eksisterte fordi det var kun Bibelen som fortalte om dem. Dette indikerer at man kan stole på Bibelen - og Bibelen sier altså at Gud fins.

Bevis fra naturen peker på en ung jord, slik Bibelen beskriver, for eksempel høyt oljetrykk i fjell, C14-funn i diamanter, hastigheten på opphopningen av negative mutasjoner i mennesker, naturens konserverende kraft som gjør at en hest alltid får hest som avkom, tykkelsen på sedimentære lag, sprell levende fossiler, mengden av ulike gasser i atmosfæren, mengden meteorstøv på jorda, menneskefotspor ved siden av dinosaurfotspor, flerlagsfossiler og DNA-spor i myke dinosaurskjeletter.

Bevis fra naturen peker på et ungt univers, slik Bibelen beskriver, for eksempel Saturns rene ringer som burde ha vært skitne hvis universet var gammelt.

9. MORAL, HENSIKT, ONDSKAP: Objektivt mål på moral fins ikke uten en gud. Det er ikke dermed bevist at det finnes en gud. Men uten en gud blir moral noe subjektivt, det vil si ulikt fra person til person, dermed rakner moralbegrepet og vår oppfattelse av mennesket som moralske vesener. Går du inn for at moral eksisterer, da er den logiske forlengelsen at det må finnes en gud.


Mennesker mener at ondskap finnes. Men hvis det ikke fins en gud som kan gi oss et objektivt mål på ondskap, da fins heller ikke ondskap. Derfor må Gud finnes.


Uten en gud har livet objektivt sett ingen hensikt eller verdi og går mot en uunngåelig utslettelse når universet slukner, det hele er totalt meningsløst.


10. BEVISBYRDE: Bevisbyrden ligger hos dem som sier at Gud ikke fins. Fordi: Når du ser en bil eller en kake eller en klokke, er det logisk at det er noen som har laget disse. Ser du naturen, for eksempel en celle, er det logisk at det er noen som har laget den. De som påstår at atomet, cellen, bilen, kaken og naturen er blitt til uten noen årsak og vilje, sitter med bevisbyrden.

onsdag 7. november 2012

Den norske kirke skal fordele makt

DnK har sendt ut spørreskjema til sine menighetsråd og fellesråd. Det handler om hvem som skal bestemme i hver menighet. For eksempel hvem skal bestemme ved ansettelser? Er det presten? Er det biskopen? Bispedømmerådet? Menighetsrådet? Og hvem skal bestemme budsjettet? Hvem skal ha kontakt med kommunen? Hvem skal kunne vedta å legge ned kirkebygninger? Og hva med utformingen av kirkebygg, hvem skal bestemme det? Er det prostirådet, presten, biskopen eller kirkemøtet?

Jeg tror det er bra å se på organiseringen. Men jeg undres nok en gang over at DnK ikke forsøker å hente inspirasjon fra Bibelen. På den ene siden gir man inntrykk av at organisering er noe som er helt nøytralt, derfor trenger man ikke kalibrere seg opp mot Bibelen. På den annen side gir man inntrykk av at organisering slett ikke er noe nøytralt, for hvis det var nøytralt, da hadde det ikke vært nødvendig å ha en spørreundersøkelse.

Det er mange spørsmål som ikke er tatt med, for eksempel:

  • Hvilke av dagens hierarkiske kirkelige stillinger mener du finnes blant de første kristne som man kan lese om i Bibelen?
  • Hvilke av dagens kirkelige tradisjoner mener du finnes blant de første kristne som man kan lese om i Bibelen?
Eller mer konkret om de første kristne i Bibelen:
• Hvor finner man biskop over prest?
• Hvor finner man kirker?
• Hvor finner man prekemonopol?
• Hvor finner man gravferdsforvaltning?
• Hvor finner man kirkelige ansettelser?

Blant kristne fins det mange organisasjonsformer. Blant pinsevenner er det ofte menighetsmøtet, altså allmøtet, som har det siste ordet, i hvert fall på papiret. I praksis er det ofte menighetsstyret som bestemmer i en lokal pinsemenighet. I trosbevegelsen, som er en gren ut fra pinsebevegelsen, er det pastoren som bestemmer. I spørreundersøkelsen til Den norske kirke har man faktisk åpnet for å organisere seg som pinsevenner eller trosmenigheter.

Mitt syn er at menighetslivet skal organiseres nærmest som en venneflokk. Noen tar initiativ til å åpne hjemmet sitt for samlinger, men det betyr ikke at vedkommende bestemmer over de andre eller skal gå med prestedrakt eller har prekemonopol eller er ansatt med streikerett.