mandag 24. september 2012

Evolusjonistene bommet igjen

Evolusjonistene har i flere år hevdet at to spesielle gener fra et apelignende opphav smeltet sammen og dannet et menneskelig gen. Dette har vært et av evolusjonistenes viktigste "bevis" på at vi stammer fra slim. Nå viser det seg at saken rakner.

Problematikken er på molekylnivå med en del nye begreper for meg, så jeg tar et lite forbehold om jeg har forstått alle detaljer.
Men poenget er at i det påståtte fusjonerte området burde man sett et spesielt DNA-mønster, men det mønsteret er ikke der.

Evolusjonistene svarer da at mønsteret dessverre er blitt veldig degenerert. Men da kan man jo påstå hva som helst. Jeg kan påstå at jeg har kong Harald på besøk hjemme i stua, men akkurat da du kom løpende for å hilse på, så gikk kongen ut bakdøra.

I dag bruker man bedre DNA-analyser enn den gangen man kom med påstanden om sammensmelting. I det påståtte fusjonsområdet har man nå funnet 150.000 ekstra basepar som ikke finnes i sjimpanser. Det må altså være noe feil med fusjonspåstanden, for en spleising av to gener fører ikke til mer DNA enn hva som var til sammen på de to genene.

Et annet spørsmål er hvem skulle i tilfelle det første individet med fusjonerte gener få avkom med? Sjimpanser har 24 kromosomer, mennesker har 23, de kan ikke få avkom sammen.

Les mer her og her.

torsdag 20. september 2012

Da presten Augusto gjorde en kardinalfeil

Dette er starten på en roman:

Augusto befinner seg på toget noen kilometer nord for Roma. Han har fått et viktig og svært spesielt oppdrag av den katolske kirken. I vesken har han en glassbeholder med blod fra paven som døde for syv år siden. Vesken skal fraktes til en kirke i byen
Civatavecchia

Augusto skulle gjerne ha tatt av seg den varme prestedrakten og sittet i t-skjorten, for sola steker og luften står stille. Men han tør ikke, oppdraget er for viktig, han må se pen og ordentlig ut på denne hemmelige reisen,  oppdraget fikk han til og med direkte fra en av kardinalene som er venn med den nåværende paven.

En utenlandsk turist som sitter bak Augusto, stønner av varmen og strekker seg frem for å  åpne vindusgluggen som er over Augusto. Noen svettedråper faller fra turisten ned på Augustos panne, men Augusto merker det ikke, han begynner nesten å bli omtåket. Turisten sier noen uforståelige ord og får endelig dratt opp vinduet med makt. Augustos tar tak i karmen med begge hendene og strekker hals opp mot vinden som kommer fra vinduet. Snart har han halve hodet ute og kjenner det river i det mørke bølgete håret. Vinden er varm, men med svetten i ansiktet gir den en viss kjølende effekt. 
Så bremser toget og vinden slukner.

Toget stanser i en havneby på veien nordover. En kar pirker Augusto på armen og spør hvor han skal. Augusto nøler med å svare, han vil være forsiktig siden han har en slik verdifull last med seg. Men mannen både ser og høres helt normal ut, så Augusto forteller om den byen han er på vei til. «Da må du bytte tog på denne stasjonen«, forklarer den fremmede. Augusto blir usikker og henvender seg til konduktøren som akkurat da passerer, samtidig som den fremmede går av toget. Konduktøren forteller at Augusto er på rett tog, det er ikke nødvendig å bytte. Augusto puster lettet ut og setter seg ned igjen. Og får sjokk. Vesken med pavens blod er borte!


Det du leste nå høres ut som en fantasifull roman, ikke sant? Men, neida. Dette leste jeg i avisen forleden dag, jeg bare la til litt sol, svette og bølgete hår.


Hva i all verden er det katolikkene holder på med? Tappet de blod rett før paven døde for syv år siden? Hvorfor har de tatt vare på dette? Hvorfor skulle dette blodet plasseres i en kirke?


Jo, katolikkene vil at folk skal komme og ære den døde paven.
Hver pave er fra før av frekk nok til å kalle seg vikaren til Jesus. Med denne blodskikken skal de jommen meg konkurrere om nattverden også.

Nattverden er til for å minnes Jesus, altså at Gud selv ofret seg for oss og at det kostet blod. Dette gjør kristendommen unik, altså at det fins en gud som sier "jeg har fikset det for deg" og som ikke sier at du må streve etter å være perfekt uten synd. Dette er et svært viktig poeng i kristendommen. Men når man går inn i kirken i byen Civatavecchia, vil oppmerksomheten trekkes mot den døde pavens blod og den ære man skal gi ham og minnet om ham.



En slik skikk mener jeg kræsjer med Bibelens budskap. Paulus skriver for eksempel at vi ikke skal være tilhengere av enkeltmennesker (1. Kor 3:4-5 og 3:21).

Det er selvsagt greit å minnes noen, og det er greit å ære noens innsats i menighetslivet, for eksempel ved å takke dem osv, men å vise frem blod fra døde personer er for meg helt på viddene.

 

Nå er det ikke bare paver som er frekke med sine fine titler. Pinsepastorer kaller seg gjerne hovedpastor, det er et ord som Bibelen kun bruker om Jesus. Så setter de scenelyset på seg selv og holder lange monologer.

Pavens utstillingsblod er enda et eksempel på at hierarki slett ikke er noen garanti mot usunn teologi og usunne skikker, enten man nå befinner seg blant katolikker, lutheranere eller pinsevenner.

 
Jesus sa at vi ikke skulle kalle noen for pave. Dermed er det logisk at vi heller ikke skal ære paveblod.

Det er på tide å tenke motsatt. Paulus i NT oppfordrer hele menigheten til å være sikkerhetsnett, han oppfordrer til at vi skal undervise hverandre og rettlede hverandre. Altså: hverandre. Det er et helt annet prinsipp enn hierarki der et lederskap bestemmer teologien og skikkene.

torsdag 13. september 2012

Vi trenger ikke flere undersøkelser om utslitte kirkelige ansatte. Vi trenger vilje til å ha de første kristne som forbilde.

Nå har det kommet atter en undersøkelse som viser at kirkelige ansatte sliter seg ut. De blir utbrent dobbelt så ofte som andre.

Tar man utgangspunkt i Bibelen, viser jeg her noen eksempler på arbeidsoppgaver kirkelige ansatte kan kvitte seg med:

  • Kirkelige vielser
  • Kirkelige begravelser
  • Innkjøp, rensing og stryking av prestedrakter
  • Pussing av kirkesølv
  • Lyspærebytting i kirken
  • Snømåking, gressklipping og feiing utenfor kirken
  • Debattmøter om kirkelige budsjettposter
  • Vasking av kirkegulv
  • Snekring av prekestoler
  • Reparasjon av mikrofoner
  • Lesing av kirkelige dokumenter fra stat og kommune
  • Samtaler mellom prest og biskop
  • Reparasjon av kirketak
  • Innsamling til strømregning og orgel til kirken
  • Konfirmasjonsundervisning
  • Oppbevaring av dåpskjoler
  • Monopolprekener hver søndag
  • Fagforeningsmøter
  • Lønnsdebatter
  • Utforming av gudstjenesteprogram
  • Møtelederrolle
  • Kontroll av ansettelseskontrakter
  • Utleie av kirken
  • Rapportskriving til myndighetene
  • Rapportlesing fra kirkesamfunn
Fjerner man slikt, vil man sitte igjen med modellen som de første kristne brukte: Samlinger rundt en middag i private hjem.

Kirkebygninger betyr gjerne ansettelser. Ansettelser betyr gjerne fagforeninger. Fagforeninger betyr gjerne lønnsforhandlinger. Slik øker det på med aktiviteter og grupperinger når man velger å bygge en kirke. Det blir mindre tid til hverandre. Samtidig øker konfliktene, for enkelte i kirken får høyere lønn enn gjennomsnittet i Norge, mens andre må jobbe gratis. Ikke nok med det, den som får lønn, får også bestemme mer enn den som jobber frivillig.

Foretaksmodellen betyr at man blir uenig om veien videre og hva som skal prioriteres i budsjettene. Det øker på med støtteaktiviteter for å holde hjulene i gang. Til slutt blir mange av de kirkelige ansatte utslitte.

At folk brenner seg ut i kirkene, er ikke påstander fra meg, men er dokumentert i mange undersøkelser de siste årene. Det er ikke flere undersøkelser vi trenger. Vi trenger en erkjennelse av at dagens kirker ikke finnes i Bibelen. Vi må lese NT på nytt og bli inspirert av de første kristne.

Ved å velge de første kristnes modell for fellesskap, da blir man i alle fall ikke utbrent på grunn av oppgaver som ikke er beskrevet i Bibelen. Man kan selvsagt slite seg ut likevel, vi må alle lære å sette grenser. Og det får man faktisk tid til å snakke om hvis man satser på samlinger etter mønster fra de første kristne.


Les også:

Kjære prest, derfor blir du utslitt
Dagens tradisjonelle kirker = isolert kristenliv

60 % av pastorene er utslitte
Løsningen for utslitte prester og pastorer
Gitt opp menighet? 
Halvparten av prestene mener de har for mye å gjøre
Hva foregår i menighetslivet? Ny undersøkelse. 

tirsdag 11. september 2012

Spørsmål: Pastorstyrt eller demokratisk menighet? Svar: Ingen av delene.

Du er sammen med noen venner og spiser lunsj på en kafe midt i byen. Deilig å komme vekk fra kontorpulten en halvtimes tid. Nils, som var kollegaen din for noen år siden, sier plutselig: «Folkens, jeg har en kjempeidé, til helgen drar vi alle til Tyrkia. Vi tar med oss telt og overnatter på stranda. Kanskje vi kan ta et nattbad også! Så tar vi fly hjem igjen på søndagen."

Anne, som gikk i klassen din på videregående, fortsetter: "Skal vi avgjøre dette etter direktørmåten eller etter demokratimåten?"

Du svarer: "Ingen av de to måtene!"

For hvorfor må en venneflokk gjøre akkurat det samme den helgen? Det er uhørt i en venneflokk å ha en vennedirektør som bestemmer over de andre. Og det er like fjernt å binde seg til en håndsopprekning der et flertall av vennene dine skal bestemme at du skal bruke penger på en kostbar flytur når du har tenkt å bruke helgen til å hjelpe moren din med å rydde i hagen.

Hva har dette med pastorer og menigheter å gjøre? Jeg mener menigheter skal ha samme kjøreregler som venner har. Det betyr riktignok at man må legge bort moderne menigheter som har organisasjonsnummer, kirkebygning, ansatte, vedtekter og mye annet. Men slike menigheter finner man uansett ikke i NT, så hvorfor skal man streve etter å lage slike kirker? De første kristne møttes i hjemmene rundt en middag.

Generelt er det slik blant venner: I en venneflokk kan du få glede av dine venners gaver. Den ene vennen er god i regnskap og kan fortelle deg noen grep som du bør ta i firmaet ditt. En annen venn er flink til å lytte, og kan sitte en hel kveld og høre når du forteller om noe forferdelig du har opplevd. På samme måte kan du hjelpe dine venner med det du er god i. Alle hjelper alle på kryss og tvers.

Enkelte ganger kan venner ha et prosjekt. Dere kan for eksempel ta en tur til Bergen hvor en av vennene studerte for noen år siden. Da lar dere akkurat den vennen, som er kjent i Bergen, finne hotell, kjørerute og noen bra turistattraksjoner. I andre sammenhenger ville man kanskje kalt den vennen for en leder for turen. Men uansett hva man kaller vennen akkurat da, så er dette enkeltprosjektet noe helt annet enn å ha en fast direktør for hele venneflokken.

Kanskje viser det seg at det er bare noen av vennene som vil til Bergen, men det er selvsagt helt ok. Kåre, som ikke skal være med, inviterer hele venneflokken til frokost lørdag morgen. Dermed står alle og vinker da bilen tuter og svinger nede i krysset i retning motorveien til Bergen.

Man kan altså ha en hel menighet i ryggen selv om man ikke har blandet inn en direktør eller et demokratisk møte.

Har man kjøreregler som venner har, betyr det at man ikke har en pastor som har monopol eller førsterett til å holde monologer når man er sammen. Man har heller ikke menighetsmøter der man demokratisk bestemmer over mindretallet. Man har heller ikke en pastor som har en visjon som alle må følge, for eksempel at menigheten skal bygge barnehage på loftet i kirken og tjene penger på det. Man har heller ikke en teologi om at hvis ikke vennene gjør som direktøren sier, så gjør man egentlig opprør mot Gud.

Men man har fri flyt av gaver, alle kan hjelpe alle. Og man har en holdning om at hver og en må vise hensyn, man kan ikke bare tenke på seg selv, men man må jenke seg.
Samtidig er man ikke redd for å si fra hvis andre går over streken og breier seg eller er for egoistiske. Når flokken er liten, blir man trygg på hverandre.

Det er når man lager et foretak at man produserer problemstillinger som krever beslutninger som gjelder hele foretaket. Dermed dukker spørsmålet opp om hvem som skal ta beslutningen. Skal menigheten for eksempel bygge barnehage på loftet eller ikke? Noen er for, andre er mot. Alle vet at beslutningen vil ha innvirkning på deres liv. Må de stille opp og snekre? Må de gi mer penger? Forsvinner øvingslokalet til koret? Eller kanskje blir inntektene fra barnehagen så store at menigheten kan lønne en organist til gudstjenestene? Derfor kommer problemstillingen: Skal pastoren beslutte eller skal flertallet beslutte?
I vennemodellen derimot, er det veldig mye man slipper å være uenige om. Man kan være uenige om noe man samtaler om, det er ikke det jeg mener. Men man slipper å være uenige om flokken skal bygge barnehage på loftet, for man sitter i et privat hjem og der bestemmer huseieren hva som skal skje med loftet sitt. 

Spørsmålet om hvem som skal ta beslutningene i menigheten, bygger på en forutsetning om at menigheten er et foretak. Stryker man forutsetningen, åpner det seg et nytt landskap.


Man blir ikke totalt fri for beslutninger om man satser på vennemodellen. Men i en liten venneflokk er det mye lettere å lande på en løsning enn i en stor foretaksflokk. Idealet er kjærlighet i stedet for demokrati eller direktør som gir en mekanisk løsning hvis man er uenige. 

Man kommer altså sammen som menighet i et privat hjem. Man har fellesskap rundt et måltid. Man gir rom for andres og egne gaver, det vil si rom for støtte og utvikling. Man er ikke et foretak der foretaket har plikt til å misjonere. Men man er et fellesskap hvor det er naturlig å støtte de enkeltpersonene som har kall og gave til å være misjonær.

I NT ser man aldri en pastor beslutte noe. Men man kan se at ulike grupperinger av kristne beslutter noe. Man er altså ikke uten beslutninger, men så langt jeg kan se, så handler det om konsensusbeslutninger. Men konsensus betyr ikke et opplegg der alle i menigheten alltid må gjøre det samme. La nå de som vil dra til Bergen på tur, dra til Bergen. De kan til og med ha en prosjektleder etter venners rammer. Så kan de andre være hjemme.

Jeg mener det er fullt mulig å ha de første kristne samlingene som ideal for menighetslivet. I flere år har jeg vært sammen med andre der vi samles jevnlig i private hjem. Vi spiser sammen, ber sammen og deler de gavene hver og en av oss er utrustet med. Det betyr slett ikke at alt er supert og at vi makter å etterleve idealene fullt ut.

Men min påstand er at det er fullt mulig å leve et ikke-hierarkisk menighetsliv der man verken har en direktør over menigheten eller har demokratiske avstemminger, men der vi oppfører oss slik venner gjør.


Når dagens moderne pastorer diskuterer om det skal være pastoren eller et demokratisk allmøte som skal bestemme i kirken, fins det altså enda et alternativ.
I den løsningen slipper man også diskusjoner om kirkens gardiner skal være grønne eller røde, for man sitter i private hjem, og der bestemmer huseieren over fargen på gardinene.

Misjonsstrategien til Jesus var ikke å bygge kirker der man skulle plassere en direktør som skulle si "kom til min monolog i scenelyset". Men den gikk ut på å sende ut to og to disipler. De skulle ta inn i private ikke-kristne hjem og samtale. Man kan nesten ikke tenke seg en mer motsatt strategi enn hva dagens tradisjonelle kirker legger opp til.

Nattverden ble innstiftet i et privat hjem. Misjoneringen handler om private hjem. De første kristne holdt samlinger i private hjem. Til sammen betyr dette: Enkelt og billig å komme i gang. Minimal organisering. Fokus på de viktige poengene, ikke på indirekte støttefunksjoner. Samtaler som gir bedre undervisning og kjærlighet enn monologer. Penger blandes ikke inn i menighetsdrift og misjon, men gis til fattige eller til misjonærer i krise.

Ikke tenk foretak, pastordirektør eller demokrati i menigheten. Tenk venner.

lørdag 8. september 2012

10 spørsmål Skavlan burde ha stilt Dawkins

Den kjente ateisten og religionskritikeren Richard Dawkins ble i går kveld intervjuet av Skavlan på TV. Talkshow er bare kos, så det ble dessverre ingen interessante spørsmål fra Skavlan. Jeg hadde for eksempel håpet på spørsmål som dette:

1) BEGRENSET MENGDE

I universet er det et begrenset antall ulike typer elementærpartikler, slik som for eksempel kvarker og leptomer, og det er begrenset antall eksemplarer av hver av dem, og det er begrenset mengde materie til sammen. Hvem eller hva bestemte mengden av alle disse? Hvorfor ikke ett atom mer eller mindre? Hvorfor ikke enda en type elementærpartikkel?

2) UOVERSTIGELIG DNA-MUR

DNA fins i 17 språk. I det ene språket betyr punktum nettopp punktum. Men i det andre språket betyr punktum noe helt annet. Et individ vil straks bryte sammen og dø hvis man bytter betydningen av et tegn, for eksempel punktumtegnet. Det er altså en uoverstigelig mur mellom hvert av disse språkene. Dette handler om noe annet enn påståtte mutasjoner som kun flytter på DNAets bokstaver for å lage nye ord, der betyr bokstavene hele tiden betyr det samme. Hvordan kan du mene at alt liv stammer fra én urcelle, når DNA fins i 17 språk og et individ vil straks dø hvis det går fra det ene språket til det andre?

3) DIAMANTER

C14 forsvinner helt etter noen tusen år. Man finner C14 i diamanter. Diamanter er verdens hardeste stoff og man kan derfor se bort fra at diamanten er blitt forurenset av C14 nylig. Hvorfor sier da evolusjonister at diamanter er millioner av år gamle?

4) FJELL PÅ TUR

Evolusjonistene påstår at et svært fjellområde i Wyoming er 300 millioner år gammelt og at det ligger oppå et område som de mener er 55 millioner år. Et eldre fjell kan ikke ligge oppå et yngre. Evolusjonistene tror derfor at det gamle fjellet som er 2500 meter høyt, lå først helt riktig plassert. For 50 millioner år siden løsnet det og tok seg en tur på ni mil før det stanset oppå det yngre fjellet. Det er helt flatt der kjøreturen skal ha foregått, kun 2 % helning, likevel fikk fjellet en fart på 90 km i timen, tror de. Tror du virkelig på slikt?

5) DEGENERING BRUKES SOM BEVIS

Hvorfor bruker evolusjonister degenering som "bevis" for evolusjon, for eksempel at fisk mister farge? Skal man bevise evolusjon, må man vel vise til utviklingen av egenskaper som ikke var på jorda tidligere?

6) NEGATIVE MUTASJONER HOPER SEG OPP

Det er ved hjelp av observasjoner bevist at vi degeneres av negative mutasjoner generasjon for generasjon. Det går nedover med oss. Hvordan kan du da påstå at mutasjoner fører oss oppover?

7) MORAL
I et gudløst univers er min moral like bra som din. Hvilken moral skal vi følge, og hvorfor?

8) SANNHET
Du hevder vitenskapen forklarer sannheten. Kan du med vitenskaplige grep bevise dette utgangspunktet?

9) KJØNN
Hvordan oppsto kjønn?

10) NYTTE
Hvor er de vitenskaplige gjennombruddene som bygger på evolusjon?