fredag 31. august 2012

Få forretningsguruene ut av kirkene

John Maxwell har solgt 20 millioner bøker om lederskap. I denne videoen snakker han om hvordan du kan øke din påvirkning slik at du kan tjene mer penger. Maxwell og andre lederguruer er populære blant mange kristne, men jeg synes ikke slike ideer har noe i menighetslivet å gjøre.

Det er fint at folk starter bedrifter eller bygger barnehjem. I den sammenheng kan man lære av Maxwell. Men med på lasset følger prioriteringer og en hierarkisk organisering som ikke hører hjemme i menigheter.

I et foretak får man verdi etter hva man kan levere. Lederen gir oppmerksomhet til de sterkeste, ikke de svakeste. Og det er gjerne lederen som eier foretaket og som bestemmer. Dette er motsatt av idealet for menighetsliv.

PS: Når jeg skriver "Få forretningsguruene ut av kirkene", mener jeg ideene deres, ikke personene.

tirsdag 28. august 2012

Opplysningsvesenets fond: Ulovlig å være snill med 7 milliarder kroner.

Norsk lov sier at 7 milliarder kroner som statskirken sitter på, slett ikke skal sendes til fattige. Har du hørt om Opplysningsvesenets fond? Man vet ikke hvem som eier verdiene, enten er det Staten eller så er det Kirken, jeg kaller eieren derfor statskirken.

Dette fondet har verdier for 7,1 milliarder kroner innen skog, landbruk, festetomter, presteboliger og finanspapirer. Muligens er verdiene mye høyere, jeg har ikke sjekket om milliardene er er oppgitt som lave ligningsverdier eller om det er snakk om markedsverdi. Fondet er en av de største grunneierne i Norge. Bare bygningene utgjør 270 000 kvadratmeter. På børsen har fondet plassert 
400 millioner i aksjer og 600 millioner i rentepapirer. 

Verdiene kommer i tillegg til alle pengene som kommune og stat årlig betaler i vedlikehold og lønninger i Den norske kirke, samt verdien av alle kirkebygningene. 

Norsk lov sier at verdier i fondet ikke kan gis bort eller forbrukes. Man kan altså ikke gi penger til fattige eller til misjon eller noe annet som kristne synes er viktig. Den norske kirke kan kun tappe av overskuddet som da går til intern drift. De 7 milliardene skal ikke røres. De skal bindes i trær i skogen. Eller plasseres i bygninger i Europa. Eller spekuleres med i hegdefond.

Fondet skriver at det "skal gjennom profesjonell finans- og eiendomsforvaltning skape verdier til fordel for Den norske kirke".

En lov som kom i 1996 sier at salg og utleie i dette fondet skal skje med markedsmessige vilkår
Det er altså ulovlig å være snill med disse verdiene, man må ta full pris for utleie eller salg. Altså:

  • Ikke lov å gi bort formuen på 7 milliarder
  • Utleie og salg skal skje til markedspris
  • Overskuddet går til Den norske kirke
Jeg synes loven bør forandres slik at de 7 milliardene kan brukes til noe annet enn business. 

Det ser ut til å finnes et hull i loven, kanskje det kan brukes inntil videre?

I årsrapporten til fondet står det nemlig:

"Fondet yter lån til kirkelige formål og til kommunale presteboliger. Lånene gis på vilkår som er gunstigere enn hva låntakerne antas å kunne oppnå i markedet."

Fondet ser altså ut til å slippe unna kravet om markedspris når businessen handler om Den norske kirke eller kommunen. Mitt forslag er da at 
Den norske kirke oppretter en avdeling som handler om fattige, så kan fattige få fordeler av milliarder av kroner uten at verdiene forsvinner fra fondet.

Fondet kan for eksempel selge sine 190 000 dekar skog i Hedmark fylke og kjøpe bygninger i fattige land der foreldreløse barn kan leie til under markedspris. 

Verdien av fondet kan uansett ikke garanteres holdes stabil slik det drives i dag. I fjor satte fondet masse penger i aksjer og tapte mange millioner på det. Så hvorfor ikke  barnehjem? 

Mitt poeng er ikke å være konkret angående barnehjem eller ikke, man kan gjerne finne noe annet som hjelper fattige. Poenget mitt er at fondet bør i større grad kan oppfylle de opprinnelige eiernes ønske. Verdiene stammer fra privatpersoner som ga eiendommer til den katolske kirke for at den skulle ta vare på enker og foreldreløse barn. 

Så kom reformasjonen og staten overtok eiendommene.

Hvorfor skal 53 ansatte holde styr på norske bondegårder og granskog? Kan de ikke heller holde styr på prosjekter som handler om fattige?

Man kan diskutere hvordan man hjelper fattige best. Skal man bare gi dem penger og subsidierte priser, eller skal man kreve det samme fra dem som av rike? Fondet har plassert noe penger i mikrolån til fattige og i skog i fattige land, men sier straks etter i årsrapporten: "Fondets oppgave er å få markedsavkastning på investeringene." 

Ja vel, man krever altså markedspris av fattige, mens norske kirkelige formål får gleden av subsidierte renter.

Fondet eier presteboliger der presten kan leie til under markedspris. Dette forklares med at presten har boplikt. OK, da kan man si det samme til foreldreløse barn som ikke har noe hjem: Dere skal få leie denne bygningen til under markedspris, men da må dere bo her altså!  

Et helt annet poeng er hvordan business og avkastningskrav påvirker Kirken. Alt som fins i Kirken, påvirker Kirken. Driver man jakt på pengemessig avkastning i det ene hjørnet, smitter det over på tankegangen i det andre hjørnet.

Stat, børs, fagforening, kirke og markedskrefter er landskapet nå, kreftene går inn i hverandre. Kirken tjener eller taper for millioner av kroner på aksjer. Så er det etisk debatt om noen av aksjene. Da inviterer man Det norske Veritas og en amerikansk investeringsbank til å være etiske rådgivere. Vel, da venter jeg bare på alle andre etiske spørsmål Kirken skal outsource til ulike selskaper. Ok, det er ikke Kirken som delegerte etikkspørsmålene, det var det fondet som gjorde. Men Kirken får alle pengene fondet tjener og hevder å være den rette eier av fondet.

Opplysningsvesenets fond eier Kirkens Hus som er nærmeste nabo til Oslo Børs, bygningen er verdt 200 millioner kroner. Kirkens Hus har kjøpt seg inn i nabobygningen og leier ut til Verdipapirsentralen som er et datterselskap av Oslo Børs. 

Presteforeningen eier 4 % av Kirkens Hus, det vil si foreningen har verdier for 8 millioner kroner der. Presteforeningen er en fagforening som kjemper for høyere lønninger og som ikke sier nei til streik. 


Avstanden til de første kristne og deres hjemmesamlinger er stor. Kan du se for deg at Priska i NT truer hjemmesamlingene med streik eller krever penger av gjestene? Den norske kirke ligner mer på keiser Konstantins kirke på 300-tallet, da var Staten en stor aktør blant de kristne. 

Apostelen Paulus hadde et vanlig yrke på siden av sin innsats for menighetene. Han tjente penger. Det er ikke feil å ha et levebrød. Paulus oppfordret også folk i menighetene å jobbe og ikke snylte på andre. Men han oppfordret ikke menighetene til å være som foretak.

Den norske kirke sliter med å få tak i prester. Samtidig er det svært mange søkere til stillingen som sjef for de syv milliardene. Den neste sjefen for fondet får altså denne gratis ideen av meg: Vri bruken av verdiene slik at flere fattige kan få glede av dem.

fredag 24. august 2012

Bedrift eller menighet?

Jeg har ikke noe i mot bedrifter. De som leverer tjenester der, altså de ansatte, selger sin tid til bedriften og får penger for det. I vår del av verden er det en frivillig ordning. Men man kan når som helst få sparken når bedriften skal maksimere sitt overskudd. Plutselig er du ikke verdt noe som helst, for du passer ikke inn i planene til bedriften, eller så har bedriften rett og slett funnet en som jobber litt fortere enn du.

Vennskap er motsatt. Det er når du ikke er verdt noe at vennene stiller opp. Derfor mener jeg man kan sette dette opp mot hverandre: Skal menigheten følge kreftene som en bedrift har innebygget eller skal menigheten følge kreftene som vennskap har innebygget?

Slike spørsmål tvinger en til å se menighetslivet fra bunnen av.

Sier man ja til bedriftsmodellen i menighetslivet, begynner man å måle mennesker etter hva de er verdt økonomisk. I tillegg får man fagforeninger, streiker og mye annet som man ikke ville ha tillatt blant venner.


De aller fleste kirker i dag har valgt bedriftsmodellen og det ser ikke ut til at de bryr seg om bivirkningene. Kirkene forsvarer at man følger de samme prinsipper som bedrifter gjør når det gjelder markedsføring, markedstilpasninger, hierarki, sette visjon foran mennesker, bruke masse penger på bygninger, ansette personer, sparke personer, behandle folk ulikt etter rang, osv. 

Hvis man virkelig mener at det ikke fins bivirkninger av bedriftsmodellen, så kan man jo straks innføre modellen neste gang man møter sine venner. Hvem skal for eksempel være direktør? Og hvor mye lønn skal vedkommende få for den jobben?

Bedriftsmodellen er blitt så vanlig i kirkene at man klarer ikke se for seg noen alternativer. Men er det virkelig umulig å være en lærer, en evangelist, en omsorgsperson eller noe slikt uten å ha makt og være plassert i et hierarkisk system og få lønn?

Mitt syn er at når tjenestegavene personene i menigheten ikke er plassert hierarkisk, er det lettere for resten av menigheten å justere feil oppførsel fra en lærer, en evangelist eller hvem det måtte være. Paulus sier i NT at vi skal rettlede hverandre, så da må vi ikke ha en struktur (hierarki) som hindrer dette.

tirsdag 21. august 2012

Bevere om pastoren

En kjent kristen amerikansk taler og forfatter gjestet pinsevenner i Norge i sommer. Bevere talte blant annet på et seminar for ledere i menigheter. Det som gjør John Bevere spesiell, er at han går inn for en adlyd-struktur i menighetslivet. Og det som gjør Pinsebevegelsen spesiell, er at den ikke protesterer på teologien til Bevere eller forsøker å drøfte den skikkelig. 

Bevere mener også at Gud gir viktige informasjoner om menigheten kun til pastoren. Pinsebevegelsens nettavis KS siterer Bevere:

– Gud har lagt ned visjoner og drømmer i pastoren. Gud har ikke gitt medlemmene, ungdomspastorer, eldste og andre i menigheten den samme informasjonen som er nødvendig for å vurdere hvilken retning menigheten bør ta. 


Da må jeg spørre: Hvor i Bibelen kommer dette frem? Kan noen gi meg navnet på en pastor i NT som har en visjon om retningen i menigheten? Jeg er ute etter både et personnavn og ordet pastor brukt om vedkommende.

Og når navnet på pastoren er funnet, hva går visjonen konkret ut på?

Visjonen må tydeligvis være forskjellig fra den visjonen nabomenighetens pastor har, så også her må man kunne hoste opp et eksempel fra NT, hva heter pastoren i nabomenigheten og hva går visjonen ut på der?

Videre må det bevises at NT skiller mellom eldste og pastorer, for Bevere mener at eldste ikke har fått den informasjonen som pastoren har fått fra Gud. 


Dette er konkrete eksempler på hva tilhengerne av Beveres teologi må kunne levere fra NT, ut fra bare ett sitat fra Bevere:

  • Navn på pastor med visjon
  • Visjonens innhold
  • Tilsvarende nabopastor
  • Bevise at eldste og pastor ikke er samme person

I romerbrevet i NT sier Paulus at kristne ikke skal drive opprør mot staten, men betale skatt og følge lovene. Dette er Beveres yndlingsvers for å forsvare sin teologi der en kvinne må adlyde sin ektemann og menighetsmedlemmer skal adlyde pastoren. 

KS skriver:

«Bevere siterer Rom 13,1-2 «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot det Gud har bestemt, og de som gjør det, skal få sin dom». Dette gjelder arbeidsgivere, foreldre og landets myndigheter, men også menighetens øverste leder."

For å ta det siste først: «Menighetens øverste leder«, det er et begrep som ikke finnes i NT (bortsett fra lignende ord som brukes om Jesus). Her må man først bevise at

1) De merkelappene NT setter på tjenester og personer, betyr at de er ledere med makt til å bestemme over andre.

2) Menigheter skal ha ledere i flere etasjer.

3) Jesus har abdisert fra plassen «menighetens øverste leder«.

Jeg mener disse punktene ikke kan bevises ut fra NT, men at det derimot er mye i NT som peker i den motsatte retningen, derfor er siste del av Beveres påstand ikke riktig.


Hva handler egentlig Rom 13:1-2 om? Teksten bør belyses av setningene foran, der kommer Paulus med oppfordringer til personlig ansvar. Med mine ord: Man kan ikke bare følge en leder blindt. Paulus skriver:

"Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne." …. « Avsky det onde, hold dere til det gode." Dette mener jeg viser personlig ansvar. I Beveres adlyd-struktur kan egentlig alle bare skylde på den over seg «det var han som sa jeg skulle gjøre det«.

Avsnittet Bevere bruker, handler om hvordan kristne skal forholde seg til statsmakten. Vi skal stille oss støttende til statsmakten og ikke nekte å betale skatt eller nekte å følge lover om kriminalitet. Vi skal være positive i vårt forhold til statsmakten, for den holder da i det minste orden når den har politi og fengsel, slik forstår jeg avsnittet til Paulus. Det står ikke i avsnittet at jeg skal adlyde pastoren.

Både venner og fiender kommer egentlig fra Gud fordi Gud har skapt menneskene. Uten Gud finnes det derfor heller ingen statsmakt, for statsmakten består jo av mennesker, slik tolker jeg Paulus.

Ordet som er oversatt til «lydig« i Rom 13, er hupotasso på gresk. Det ble brukt på to måter, enten sivilt eller militært. Den sivile forståelsen var at man skulle stille seg støttende til en annens initiativ for en felles god sak. Den militære betydningen var koblet til hierarki.

I stedet for lydig kan man oversette med å ha en frivillig støttende innstilling, i dette tilfellet overfor myndighetene. Det er ikke en politisk kamp kristne skal kjempe, men vi skal overbevise med kjærlighet og vi skal ta personlig ansvar.

Denne bibelteksten må også leses sammen med haugevis med oppfordringer i NT om at kristne skal være i interaktivitet med hverandre i en flat struktur. Det står for eksempel at vi skal en rettlede hverandre og undervise hverandre. Når det står hverandre, da er det toveis og ikke enveis som i et hierarki.

Det står altså i NT at vi skal betale skatt og følge loven, det vil si vi skal ha en støttende innstilling til myndighetene. Dette mener Bevere betyr at vi skal adlyde pastoren, selv om pastorer ikke er nevnt i teksten.

Det ser ikke ut til at Pinsebevegelsen ønsker å drøfte argumentene til Bevere og sjekke om det er hold i dem. Muligens er dette fordi bevegelsen de siste årene har gått så langt inn på den hierarkiske veien at Beveres argumenter passer som hånd i hanske. Endelig kan det bli fart i sakene, alle skal adlyde pastoren som kan stå på prekestolen og si at de som ikke gjør som han bestemmer, vil rammes av sykdom og ulykker. Med frykt kan dermed menighetene vokse hurtig, så får man heller lukke øynene for at verdiene og oppfordringene i NT blir nedprioritert.

Arnfinn Clementsen er pastor Pinsebevegelsen. På sin blogg i 2010 skriver han at han er helt uenig med dem som sier at Gud straffet Haiti med jordskjelv. Han skriver blant annet:

«… men at Gud sitter i himmelen klar til å sende sykdom over mennesker som gjør imot hans ord, eller sende bomber og jordskjelv over nasjoner hvor det er mye synd og ugudelighet, er en helt annen “religion” enn kristen tro. Vi lever ikke i den gamle pakts tid, og det som skjedde i Sodoma og Gomorra kommer ikke til å skje igjen på samme måte i den tid vi lever. Årsaken til det er Jesu Kristi kors!"

I kommentarfeltet skriver pastor Sten Sørensen: «Jeg liker din vinkling av katastofen på Haiti! Jesu Kristi kors er vår alles redning!"

De to mener altså at Gud ikke straffer oss med sykdom og bilulykker, slik Bevere hevder. Det fins altså folk i Pinsebevegelsen som ikke ser ut til å støtte deler av Beveres ekstreme syn, men det må i tilfelle leses indirekte, for Bevere ser ut til å være fredet i Pinsebevegelsen, man skal ikke problematisere hans teologi. Man går ikke inn i hans konkrete hierarkioppsett for menigheten og sjekker om det stemmer med Bibelen. Bevere er ikke bare fredet, men han blir invitert til å holde taler for ledere i Pinsebevegelsens menigheter.


Hvorfor har det blitt slik? Det er fristende å si at det er scenekirkene som har skylda. På scenen skal det ikke være problemer, der skal man levere en strømlinjeformet opptreden. Med scenekirker mister man opplegget med at hele menigheten skal være teologisk sikkerhetsnett slik Paulus oppfordrer til. Samtalene blir borte. Justeringene forsvinner. Det er bare tillatt med tommel opp og "Like". Pastoren er fasit. Applaus og positivitet. Ingen refleksjoner, ingen kritikk. Det er pastoren som sitter på informasjonen fra Gud. Slutt å tenke, adlyd lederen som har tatt plassen til Jesus. 

Det er Den nye pinsebevegelsen.

lørdag 18. august 2012

"Adlyd-Bevere" og silkehanskene i Pinsebevegelsen. Del 2.

Nå har det gått en del uker siden "Adlyd-Bevere" var her i Norge og talte. Min forrige artikkel om dette er her. I går kom KS med en lederartikkel av redaktør Anne Gustavsen. Hun skriver at Bevere sa at demokratiet (i menigheter) er det største hinderet for menighetsvekst. Gustavsen forteller at Bevere i sin bok «Undercover» skriver at «Gud har plassert én autoritet i menigheten med fullt overlegg».

Hun nevner ikke at Bevere mener alle kristne skal innrette seg i en bestemt autoritetsrekkefølge. Hun nevner heller ikke Beveres påstand om at vi vil rammes av bilulykker og sykdom om vi ikke adlyder pastoren. Hun nevner heller ikke at samme opplegg liksom skal gjelde for kvinner, en gift kvinne må adlyde sin ektemann, mener Bevere.

Alt dette hopper hun over når hun skal kommentere Beveres norgesbesøk. Har man gjort suksess og solgt millioner av bøker, da er det visst ikke så farlig hva som står i bøkene, det viktigste i Pinsebevegelsen ser ut til å være: Er du flink til å preke? Engasjerer du folk? Er du av dem som går frem og tilbake på scenen, er dynamisk og roper og hvisker om hverandre i mikrofonen? Da er alt greit, vi skal ikke vurdere teologien din.

Det Gustavsen strekker seg til å ta opp, er det som er godt kjent fra før i debatten omkring menighetsmodeller, nemlig at det fins farer ved å ha en pastor som operer helt alene. Gustavsen mener en pastor bør ha noen rundt seg som kan få lov til å forsøksvis justere ham. Dette kaller hun nettverk, jeg oppfatter det ikke som et styre eller noe slikt. En formell maktposisjon skal altså holdes i tømmene ved at pastoren frivillig lytter til andre, hvis jeg forstår henne rett.

Gustavsen sier at makt kan beruse pastoren slik at han mister bakkekontakten, det er derfor man trenger noen som gis tillatelse til å snakke til pastoren. Men hvorfor møte et problem med krykker? Hvorfor ikke heller fjerne maktposisjonen og ta problemet ved roten? Er det virkelig slik at det er umulig å evangelisere, undervise eller vise omsorg uten å ha en formell maktposisjon?

Mitt budskap er: Det fins ikke bare to menighetsmodeller som bør drøftes om de stemmer med NT. Det fins minst tre. Det vanlige er å sette opp mot hverandre demokrati-med-toppleder mot selvutnevnt-toppleder. Begge modellene er hierarkiske. Det fins en menighetsmodell til, den heter ikke-hierarkisk menighet. Det er den modellen jeg mener beskrives i NT og som de første kristne praktiserte.

Det er vanskelig å se for seg en slik modell i dagens kirker som er bygget opp rundt en kirkebygning med aktiviteter og ansatte. Man må ta analysen helt fra bunnen av. De første kristne hadde for eksempel ikke kirkebygninger, så grunnleggende må man begynne. Det betyr ikke at det fins et kristent forbud mot fellesbygninger. Men man må, når man tar utgangspunkt i NT, se for seg hvordan kristne samlinger var da man ikke var organisert i en kirke. Hvordan beskriver Paulus samlingene? Hvilke oppfordringer gis?

Men slike tanker er uinteressante når man er vokst opp i en scenekirkebevegelse der det opprinnelige slagordet «Fram til urmenigheten!« er lagt i skuffen for lengst. Dagens pinsebevegelse mener det er helt ok med markedsstyrt scenebasert menighet ledet av en autorativ lønnet pastor med visjon for menighetens aktiviteter. Hvor finner man slike pastorer i NT?

Og hvorfor tar man i Beveres teologi med silkehansker?

tirsdag 7. august 2012

Hvorfor fins det kirkebygninger?




Bildet viser den første kirken som ble bygd i Roma. Den ble reist av keiser Konstantin på 300-tallet.

For noen år siden studerte jeg på egen hånd både kirkehistorien og hvordan NT beskriver hvordan de første 
kristne organiserte seg. Dette brukte jeg svært mange timer på, og mange av notatene mine endte opp som en bok på 300 sider. 

Til min forundring oppdaget jeg at en del av det jeg brukte mange timer på å forstå, kunne jeg lett ha funnet ut ved å slå opp i et vanlig leksikon som jeg har stående i bokhyllen. 
I dag er det for eksempel gjerne slik at biskoper er sjefene til prester. Men etter noen ukers studier i Det nye testamentet og fant jeg ut at biskoper umulig kunne ha vært sjefene til prester. Senere oppdaget jeg at leksikonet sa det samme.

Videre studerte jeg i NT hvordan de første kristne holdt samlinger. De bygde ikke kirker, men holdt samlinger i hjemmene, gjerne rundt et måltid. I sommer var jeg i Roma. Til min forundring, nok en gang, oppdaget jeg at må man være en særdeles sløv turist hvis man ikke får med seg dette:

Det var keiser Konstantin, altså staten, som tok initiativ til å bygge den første kirken i Roma.

Når man besøker en av Romas mange kirker, får man gjerne høre at bygningen tidligere var et tempel eller en rettsbygning, og så ble bygningen til en kirke på 300-tallet, 600-tallet eller 1500-tallet.

Det jeg brukte måneder på å forstå, det ligger altså egentlig helt oppe i dagen. Selv den enkleste turistbrosjyre er nok. 


Så hvorfor har vi kirker i dag da? Hvorfor har vi kirker når det var en romersk keiser som først fant på å bygge kirker lenge etter at de første kristne var døde?

Hvorfor har man plassert biskop over prest? Hvorfor har man sluttet med måltidssamlingene som de første kristne hadde i hjemmene? Hvorfor sliter pastorer seg ut i moderne scenekirker? Hvorfor klager medlemmene på driften i moderne foretakskirker? Hvorfor viser undersøkelser at folk til og med kjeder seg i gudstjenestene? Kort sagt: Hvorfor velger folk å holde fast på noe som ikke fins i Bibelen?

Argumentene som gjerne dukker opp, er gjerne at vi behøver ikke herme i detaljer etter de første kristne. Ja, jeg er med på det. Vi skal ikke forholde oss til NT som en detaljert lovtekst. NT sier jo "frihet i Kristus". Men jeg mener at argumentene man bruker, likevel må ta sats fra NT. Man må kunne argumentere med at ved å bygge en kirke med en prekestol og så kreve penger til lønn til ansatte, da blir det mer kjærlighet og det blir mer rom for alle oppfordringene i NT. Men slik er det ingen som argumenterer når det gjelder kirker. Det er for eksempel ingen som hevder at det blir mer kjærlighet ved å sitte etter hverandre. Det er ingen som velger en slik sitteløsning når de skal være sammen med venner eller familie. 

Så hva er egentlig argumentene for å holde fast på keiser Konstantins kirkebygninger?

søndag 5. august 2012

Hjemmelaget tomatsuppe til hjemmemenighet

Jeg kom over en oppskrift på tomatsuppe her. Det går nemlig an å lage tomatsuppe uten å bruke pose med pulver. Vips, nå fikk du en gratis idé til neste gang dere samles i hjemmene slik de første kristne gjorde. Norge trenger 300 000 hjemmeverter, kanskje du er en av dem? 

Du skal ikke bære samlingen alene, slik ledere gjerne gjør i kirker. De liker å preke. De liker å bestemme. Men du skal rett og slett legge til rette, være den som tar initiativ til å samle flokken, uten å lage program. I de første kristne menighetene kunne alle bidra med innslag. Selvsagt kan også du som er vert og inititaivtager holde et innslag hvis du vil, men du har ikke noe monopol. 



Noen, for eksempel du, må si: "Vi kan godt møtes hos meg kl 18 på tirsdager fremover." Så finner dere etter hvert ut om dere skal bruke flere hjem og om flere enn verten skal stå for maten hver gang.

torsdag 2. august 2012

Når så du sist et fjell suse forbi?


Evolusjonistene har et stort problem i Wyoming i USA. Problemet er like stort som Vestfold fylke. Et svært fjellområde, som de mener er 300 millioner år gammelt, ligger oppå et område som de mener er 55 millioner år. Hvordan i all verden kan et gammelt fjell ligge oppå et yngre fjell?

Løsningen de ser for seg, er slik: Fjell kan plutselig finne på å ta seg en kjøretur helt på egen hånd. Det gamle fjellet som er 2500 meter høyt, lå først helt riktig plassert. For 50 millioner år siden løsnet det og tok seg en tur på ni mil før det stanset oppå et yngre fjell. Det er helt flatt der kjøreturen skal ha foregått, kun 2 % helning, likevel fikk fjellet en fart på 90 km i timen, mener forskere. Fjellet løsnet fordi det kom lava og vann opp nedenfra, dette virket som en øks som delte hele fjellet ved roten, deretter fløt fjellet oppå denne grøten mens det suste helt frem til mål. 


Det hele var over på 30 minutter. Og det samme kan i grunnen skje når som helst i dag. Om en halvtime fra nå må du kanskje sende inn flyttemelding til myndighetene, for byen du bor i har kanskje flyttet seg ni mil.

Teorien om det susende fjellet står forklart i Illustrert Vitenskap nr 1 2007. Bladet viser også et satelittbilde av området, men jeg kan ikke se noen spor etter kjøreturen.

Det jeg undres over, er at når noen tolker fossilagene til å stamme fra en global havkatastrofe, da defineres det som oppspinn og overtro, mens det er vitenskap og seriøst å tro at gamle fjell kan suse av gårde på flat mark. Jeg undres også over at det defineres som religion å tro at jorda har vært rammet av en storflom, mens det er vitenskap å tro det samme om Mars.



Hvis religiøse personer hadde satt frem teorien om susende kjempefjell, tror jeg de ville ha blitt ledd av.

Fjellet i Wyoming er ikke det eneste stedet der det er problemer med aldersbestemmelsene. Flere steder ligger gamle fjell oppå yngre, uten at det er det minste spor av friksjon å se mellom dem. Da mener jeg man må anta at det er noe galt med aldersbestemmelsene. Problemet er at hvis man mener det, da ryker evolusjonslæren, og det må man for all del ikke ha noe av. I mange andre sammenhenger er vitenskapen villig til å forkaste gamle ideer som viser seg å ikke holde mål, men evolusjonslæren skal ikke røres. Tolkningen av fossilagene skal man tviholde på:

  • selv om man ikke et eneste sted finner alle lagene i riktig rekkefølge på jorda
  • selv om nær sagt alle lag som fins kan man observere ligge oppå hvilket som helst annet lag
  • selv om man finner fossiler som strekker seg tvers gjennom flere lag
  • selv om for eksempel sjøstjerner i de nederste lagene ser helt like ut som sjøstjerner i de øverste lagene
  • selv om man finner "gamle" lag som limt oppå "yngre" lag
  • selv om man må ty til forklaringer der et helt fylke av fjell suser av gårde
  • selv om arter ser ut til å oppstå plutselig og fiks ferdige i lagene
Jeg håper samfunnet vil gi plass til sunn skepsis, også når det gjelder evolusjonslæren, jeg forstår ikke hvorfor den skal behandles med silkehansker. Er det kanskje fordi den er skjør?