mandag 30. juli 2012

Naturlig seleksjon er omvendt evolusjon

Naturlig seleksjon er en mekanisme i naturen som gjør at dyr gjennom generasjoner forandrer seg. Men naturlig seleksjon er ikke evolusjon. Hæ? spør du kanskje. Er det ikke naturlig seleksjon som har forandret fisk til menneske da? Sier ikke forskere at naturlig seleksjon til og med foregår foran øynene våre?

Neste gang du hører om naturlig seleksjon, så sjekk om det er snakk om beviselig evolusjon eller beviselig anti-evolusjon. For eksempel bladet Illustrert Vitenskap nr 3 2010 kommer med to eksempler på naturlig seleksjon som liksom skal være eksempler på ekte evolusjon. Men ser man litt nærmere på eksemplene, ser man at det er snakk om anti-evolusjon:
  • En fisk med sterke farger mister fargene. 
  • Syngende sirisser blir stumme. 
Noen ganger er det en fordel å bli degenerert. Det kan lønne seg å bli stum, for da lokker man ikke rovdyr til seg med sin vakre stemme. Det kan være en fordel å miste fargen, for da skjuler man seg bedre for rovdyr.

Slike eksempler betyr at man fjerner egenskaper. Men man kan ikke få en fisk til å bli menneske ved å fjerne egenskaper, for det er antievolusjon.

Naturlig seleksjon er altså helt sant, det foregår i naturen, man kan gjerne bruke uttrykket "de best tilpassede overlever", men mekanismen er antievolusjon, det går nedover.

Les også her, her og her.

søndag 29. juli 2012

Konstantin og kirkemøtet i Nikea

MYRDET NABOKEISEREN OG ARRANGERTE KIRKEMØTE: Keiser Konstantin (til venstre) regjerte i vest. Han henrettet keiseren i øst, Licinius (til høyre). Samme år arrangerte han et kirkemøte som endte i en en del vedtak som strider mot Bibelen. Likevel er det mange kristne som mener kirkemøtet i Nikea er teologisk bindende for dem.
Etter at keiser Konstantin på 300-tallet gjorde kristendommen til statsreligion i Romerriket, ble det samtidig teologisk uro over alt. Tidligere ble de kristne angrepet utenfra, nå skjedde angrepene innenfra, dette forteller brev fra samtiden. 

Keiseren ville ha ro i riket og innkalte 1800 biskoper til et møte og lovte å betale for både reise og opphold. Omkring 300 av biskopene valgte å komme, de aller fleste holdt seg altså hjemme. Jeg snakker om det kjente kirkemøtet i Nikea i år 325.

Det er fem ulike kilder med rapporter fra møtet, de var øyenvitner. I tillegg fins det åtte kilder fra generasjonen etterpå.

Ingen av kildene forteller nøyaktig hvor møtet ble holdt, men man tror det var på en bestemt plass ved elven der det var en stor bygning. I midten var en trone hvor evangeliene lå. I enden lengst unna var en trone for keiseren, den var av tre og fint utsmykket og var plassert på et høyere nivå enn de umalte stolene til biskopene.

Tidlig en søndag morgen, etter å ha drøftet teologiske spørsmål i flere dager, satt biskopene og deres medhjelpere og ventet på keiser Konstantins ankomst. Han hadde lenge vært keiseren i vest mens Licinius var keiseren i øst. Licinius var gift med søsteren til Konstantin. Etter noen år begynte Licinius å føre en mer negativ politikk overfor de kristne i øst, dette hjalp ikke på forholdet til svogeren i vest. Det ble et militært oppgjør hvor Licinius tapte i september i år 324.

Året etter ble Licinius og sønnen hengt, selv om Konstantin hadde lovet å skåne dem. Konstantin drepte altså både sin svoger og sin nevø i det samme året som han innkalte til kirkemøte. Året før hadde han også utnevnt en medkeiser i sitt eget vestrike. I et års tid var det altså til sammen tre keisere i hele romerriket, to i vest og én i øst. Men også medkeiseren i vest ble henrettet av Konstantin i år 325.

Konstantin hadde blitt kvitt sin medkeiser og hadde kriget seg til et større rike, nå regjerte han alene i både øst og i vest. I sommer så jeg triumfbuen Konstantin fikk bygd i Roma fordi han hadde blitt superhersker (bildet under). Det er ingen kristne symboler på den. Konstantin ble tidligere positiv til kristendommen da han i en drøm så et kors i horisonten og etterpå vant en krig. Han trodde etterpå at han hadde fått hjelp av den kristne guden til å vinne krigen. Men det er et stykke derfra til å hevde at man har "Jesus i hjertet" og oppføre seg som kristne flest på den tiden. 

Biskopene satt altså og ventet på keiseren. De hørte soldater i anmarsj, det smalt i brosteinene da de trampet seg frem. Noen høyere offiserer ropte ut at keiseren var på vei. Et par toppbyråkrater fra rettsvesenet kom først inn og satte seg. Like etterpå ble det løftet en fakkel, et signal om at keiseren straks ankom. Offiserene hysjet på biskopene som måtte være musestille.

Konstantin hadde på seg høyhælte rødoransje fottøy som med lærbånd slynget seg oppover leggene. Han hadde en lilla silkekappe med innsydde juveler og gullbroderier. På hodet hadde han et diadem med juveler. Keiseren var 51 år nå, håret var langt, men skjegget var kort. Samtidens kilder sier keiseren holdt ofte hodet bakover på en merkelig måte, det kunne se ut som at hodet ikke var riktig skrudd på der det liksom danset litt vinglende.

Keiseren gikk sakte gjennom hele salen uten å si noe, og satte seg. Alle så på ham. En av biskopene holdt så en velkomsttale. Alle stemte deretter i en sang som hyllet keiserens krigsseire. Det er en paradoksal situasjon. Blant biskopene var det personer som bar store arr etter forfølgelser og mishandling pga sin tro, det var ikke mange år siden de kristne kunne begynne å gå rimelig trygt i gatene. Man får inntrykk av at datidens kristne var noe i nærheten av pasifister, man hører om martyrer, men ikke om væpnet forsvar. Men nå sang de hyllest til keiseren og hans mord. Kanskje ikke alle sang. Kanskje noen følte seg presset til å synge. Situasjonen var i alle fall merkelig.

Så tok Konstantin ordet. Han hadde en myk stemme, noe som liksom ikke helt passet til en krigerkeiser. Han snakket på latin som fremdeles var språket i rettsvesenet. Keiseren sa at han hadde hatt Gud på sin side da han vant over tyrannene og nå ville keiseren at de kristne ikke skulle krangle om teologiske spørsmål. Ro og orden skulle det være i hans rike.

Noen av biskopene hadde sendt private brev til keiseren med sine klager og argumenter. Konstantin fikk en tjener til å komme med et av brevene og fikk trillet frem en nettingtønne av metall som det var et bål oppi. Slike nettingtønner med bål har forresten blitt litt på moten her i Norge. Jeg har sett flere ha slike i hagene sine for kosens skyld. Keiseren stakk brevet inn i flammene og forklarte at han ville ha en åpen debatt på møtet og de skulle bli enige der.

Den første biskopen som fikk komme med sitt innlegg, Arius, viste seg å bli han som tapte til slutt. Konstantin ble overrasket da Arius ikke fremførte sitt åpningsinnlegg med retorisk eleganse. Nei, Arius hadde valgt å skrive sitt innlegg på rim som passet en kjent sang. Kanskje han tenkte at keiseren ville høre bedre etter da? Arius hadde også fått med seg et danseband fra Alexandria som støtte. Skulle nesten tro han drev en moderne scenekirke med så mye show.

Motstanderne til Arius holdt seg for ørene og lukket øynene under sangen. Så fortsatte debatten i mange dager, i hele syv uker holdt de på. Møtet behandlet 84 teologiske og praktiske punkter. Noen av vedtakene er teologisk i strid med Bibelen, etter min mening, for eksempel: Minimumstid før dåp. Forbud mot at prester tar kvinner inn i sine hus. Biskoper må ordineres i nærvær av minst tre biskoper, og bekreftes av metropolitanen (erkebiskopen). Alexandria og Roma fikk forrang foran andre bispedømmer. Biskoper og prester fikk forrang overfor diakoner under mottagelsen av nattverden.


Dette møtet har etter mitt syn ingen bindende gyldighet eller autoritet for alle kristne. Ingen av de første kristne var der, de hadde jo vært døde i 200 år. Det var videre en krigskeiser som hadde innkalt. Han satte frem trusler under møtet slik at vi kan ikke stole på at debatten var så åpen og ærlig som man skulle ønske. Konstantin truet for eksempel med at de som ikke var enige til slutt, ville bli forvist. Man utfordrer ikke en keiser som nettopp har drept familiemedlemmer. Gyldigheten av møtet svekkes også ved at så mange holdt seg hjemme. Å holde seg hjemme kan gi uttrykk for at man ikke anerkjenner møtet. Uansett vet vi ikke hva alle som holdt seg hjemme egentlig mente om hvert av de 84 punktene. Møtet var også skjevt sammensatt fra regionene, de fleste biskopene kom fra østriket.

Det ser ut til at Arius hadde en plan med å starte med en sang. Når hans motstandere dagene etterpå la frem sine argumenter, kunne Arius nynne fra sin sang som et motargument uten å måtte be om ordet.

Det første forslaget til trosbekjennelse kom fra 18 av ariustilhengerne. Deretter kom et forslag fra den andre siden, en av biskopene husket en trosbekjennelse han hadde hørt som liten. Keiseren syntes trosbekjennelsen var fin. Og jommen syntes ariustilhengerne det også. Det så et øyeblikk ut som at den viktigste enigheten var i boks. Men ariusmotstanderne tenkte at hvis ariustilhengerne var enig i en trosbekjennelse, da var bekjennelsen til liten nytte for å skille hva de to teologiske synspunktene gikk ut på og hva hele krangelen egentlig handlet om. En ny trosbekjennelse ble derfor utformet slik at den viste avstand til ariusteologien.

Arius tapte til slutt og ble utvist fra Kirken sammen med noen av hans tilhengere. Keiseren bestemte så at alle dokumenter etter Arius skulle brennes. Det ble dødsstraff for å eie en ariusbok.

Det var to på kirkemøtet som het Eusebius, en av dem var venn med keiseren og støttet Arius, slik også keiseren egentlig gjorde. Da Eusebius på kirkemøtet så at flertallet gikk mot Arius, gikk han over på flertallets side. Det samme gjorde den andre karen som het Eusebius og som er kjent for å ha skrevet den første kirkehistorien utenom NT. Dermed slapp de å blitt sendt i eksil av keiseren.

Senere fikk Eusebius hevn over noen av sine motstandere, han fikk flere ganger hjelp av sin venn keiseren og fikk sendt ariusmotstandere i eksil, gjerne basert på falske anklager. Keiseren var altså på begge sider av bordet, i første omgang godtok han flertallsbeslutningen, men etterpå hjalp han ariustilhengerne.

Nikeamøtet ble avsluttet med et stort måltid og en hyllest til keiserens regjeringstid. Keiseren var i strålende humør.

lørdag 28. juli 2012

Utvist, oppsagt, tiet i hjel.

Dokumentarfilmen Expelled fra 2008 forteller om vitenskapsmenn og vitenskapskvinner som mister jobbene sine fordi de åpner for kritikk av evolusjonsargumenter. Vitenskapen skal egentlig være fri, men i dag tillates ikke dette. 

Det paradoksale er at Darwin selv utfordret hva som var etablert vitenskap den gangen. Men det er ikke lov å utfordre Darwin.

Det er ikke bare i USA at kreasjonister blir diskriminert. Avisen Vårt Land meldte for en tid tilbake at en lege ikke fikk jobb fordi han ikke tror på evolusjonsteorien.  

Motstanden mot kreasjonismen er så stor at selv evolusjonister kan miste jobben! Hvordan kan det gå an? Jo, det er hvis en evolusjonist går inn for at man kan diskutere kreasjonisme i klasserommene, slik man kan diskutere alle andre temaer. Men kreasjonisme skal ties i hjel, mener andre evolusjonister som sørget for å bli kvitt fyren.

Her er noen artikler som er kritiske til evolusjonslæren:
Derfor kan ikke mutasjoner gi ekte evolusjon
15 spørsmål til evolusjonister

Evolusjonist fikk sparken

Michael Reiss var professor, evolusjonist og undervisningsleder ved «Royal Society of education« i Storbritannia. Han ble presset til å si opp sin stilling. Hvorfor? Jo, han mente at kreasjonisme burde bli forklart i klasserommene for å vise at kreasjonisme, etter hans syn, tar feil. Han mente videre at studenter må få lov til å uttrykke sine meninger, dette gjelder også kreasjonister, det blir fine debatter av slikt, mente han.

Men dette var å gå alt for langt, mente andre evolusjonister, og så utviklet saken seg. Det begynner altså å bli en svært steil holdning mot kreasjonisme flere steder. Det er ikke tillatt å fortelle om kreasjonisme, det er ikke en gang grei å argumentere mot kreasjonisme! Man skal tie saken i hjel.

Heller ikke i religionstimene er det lov å fortelle hva kreasjonisme går ut. Jeg snakker fremdeles Storbritannia, der har det kommet en ny paragraf. Mange kristne og muslimer tror Gud skapte jorda og at fossillagene er rester etter storflommen. De kobler mange vitenskapsorienterte fakta og forklaringer til dette synet. Det er i grunnen sjelden å høre en kreasjonist argumentere ut fra Bibelen, kreasjonister er veldig faktabasert ut fra hva vi kan observere omkring oss.

Her er bare ett eksempel så du skjønner hva det går ut på: Evolusjonlæren hevder at hvert lag i fjellet representerer millioner av år. Men så finner man fossiler som med sin lengde, for eksempel en lang trestamme, strekker seg gjennom mange lag. Skjønner du tegningen? Et tre kan ikke bli sakte begravd i løpet av millioner av år, det vil råtne og blåse bort, er kreasjonistenes argument. Derfor kan ikke hvert lag representere millioner av år. Det er svært mange slike argumenter hentet fra en rekke vitenskaplige grener.

Den nye britiske regelen lyder slik:

‘[the school] shall not make provision in the context of any subject for the teaching, as an evidence-based view or theory, of any view or theory that is contrary to established scientific and/or historical evidence and explanations.’

Jeg er ikke jurist eller engelsk språkekspert. Men et britisk kreasjonistnettsted forklarer hva dette betyr: Det er ikke lov i en religionstime å fortelle at mange kristne er kreasjonister og så legge frem noen av deres poenger.

Hvis en elev spør: «Hva er kreasjonistenes argumenter?" Da må læreren svare: «Det har jeg ikke lov til å fortelle deg."

Læreren kan derimot fortelle at universet har ingen mening, for det er det vanlige vitenskaplige utgangspunktet som har antagelsen om at det ikke fins en gud.

50 % av britiske lærere mener at det er ødeleggende for elevens vitenskaplige utvikling hvis man holder tilbake informasjon om andre syn enn evolusjonslæren. Dette mente lærerne altså om vitenskapstimene. I hvert fall halvparten av lærerne har da en vitenskaplig holdning, nemlig at alle fakta må på bordet.

Lærerne uttalte seg altså om vitenskapstimene, jeg antar prosentandelene ville være høyere om de ble spurt om religionstimene. Skal man i en religionstime først fortelle om en religion, da må være lov å fortelle hva mange innen den religionen tror, man må videre fortelle hva som er deres argumenter. Hvis ikke blir det som om å fortelle at det fins politiske partier uten å fortelle hva deres ulike politiske syn går ut på.

Her har du noen av kreasjonistenes argumenter

onsdag 25. juli 2012

Den første kirken i Roma ble reist av Staten

Bildet viser den første kirken som ble bygget i Roma, det var på 300-tallet lenge etter at de første kristne var døde. Det var Staten, det vil si keiser Konstantin, som bestemte at man skulle bygge en kirke.

Konstantin endret dermed rammene for menighetsliv. Ikke lenge etterpå hadde man et kirkemøte der man forbød kristne å holde måltidssamlinger i hjemmene slik de første kristne praktiserte. Kirken ble en institusjon.



Også Den norske kirke og Pinsebevegelsen er påvirket av Konstantins idé.

Jeg mener vi må finne tilbake til de opprinnelige verdiene som satte rammer for samlingene og menighetslivet.

tirsdag 24. juli 2012

Levende fossiler er argument mot evolusjon

Den pensjonerte professoren David Redfield fra USA var på tur i Sørøst-Asia for noen år siden. Plutselig så han en sprell levende laotisk fjellrotte som alle trodde døde ut for 11 millioner år siden. Sammen med noen andre klarte han å fange rotta. (Kilde: Illustrert Vitenskap nr 1 – 2007)

Dette skjer gang på gang. Dyr som man tror har vært utdødd i millioner av år, dukker plutselig opp som levende. Og som vanlig er dagens dyr helt like fossilene, altså ingen evolusjon er skjedd.

mandag 23. juli 2012

Adlyd-teologen John Bevere tas i mot av pinsevenner med silkehansker

Når budskapet til amerikaneren John Bevere er at du kommer til å rammes av bilulykker og sykdom dersom du ikke adlyder pastorer og andre autoriteter, da er det kanskje ikke så rart at pinsevennenes avis ikke kommer med ett kritisk ord i sin nettutgave.

Bevere er nå i Norge og Sverige og holder sine taler til kristne. Journalisten i KS stiller ingen teologiske spørsmål til Bevere, journalisten henter heller ikke inn kommentarer fra andre. Men det er kanskje ikke så overraskende. Pinsebevegelsen har de siste årene blitt mer og mer tilhenger av hierarki, lederskap og autoriteter. 


Helt ytterst på hierarkiskalaen fins Bevere med sin skremme-teologi: Følger du ikke autoriteten, havner du utenfor Guds beskyttelse.

Bevere påstår i sin bok at Gud er mindre interessert i hvor mange du klarer å overbevise til å følge Jesus. Det som er viktigere for Gud, er hvor mye du har underkastet deg din autoritet, for eksempel pastoren din. Dette teologiske synet tas altså for god fisk i Pinsebevegelsen i Norge og i Trosbevegelsen i Sverige.

I boken "Under Guds beskyttelse" mener Bevere at dersom du er enslig, må du adlyde din far, selv om du er femti år gammel og har bodd hjemmefra i 30 år. Din far er nemlig din autoritet helt til du er gift.

Paulus var ugift. Bevere mener altså at Paulus måtte ha spurt sin far om lov til å dra på misjonsreise?

I boken setter John Bevere opp hva han mener er den bibelske autoritetsrekkefølgen: misjonær, profet, lærer. Men lenger ut i boken er rekkefølgen plutselig blitt til misjonær, profet, evangelist, pastor, lærer.

Hjelpe og trøste. Hvis det er sant at man rammes av ulykker fordi man ikke adlyder sin autoritet, da er det ekstremt viktig å vite hvem som er ens autoritet. Tenk hvis man adlyder læreren i menigheten når det egentlig er profeten man skal adlyde.

Men selv ikke superhierarkisten Bevere klarer å sette opp et vanntett hierarkisystem. Grunnen er selvsagt at Bibelen ikke gir et slikt system. Bibelen nevner nemlig merkelapper på folk i hulter til bulter.

Det virkelige allmenne prestedømme kommer frem i bibelteksten i listen under. Den viser hva hele menigheten, alle kristne, hadde ansvar for:

• forkynne (Lukas 24:33 og Luk 24:46-47)
• rettlede (Koll 3:16 og Rom 15:14)
• undervise (Koll 3:16)
• sjekke en profetisk påstand (1. Kor 14:29)
• lære bort (Heb 5:12)
• kjempe for troen (Judas 1:3-4)
• ta vare på troen (Joh Åp 1:3)
• velge personer til tjeneste (Apg 6:3-5)
• ha tilsyn (Heb 3:12) (Heb 12:15, episkopeo)
• holde ut (Heb 12:7)
• la seg oppdra av Gud (Heb 12:7)
• komme med innslag i samlingene (1. Kor 14:26)
• holde orden i samlingene (1. Kor 14:31)
• dele kjærlighetsmåltid/nattverd (1. Kor 11:33)
• holde fast på overleveringene (1. Kor 11:2)
• døpe (Joh 4:2)
• være prest (1. Pet 2:9)

Disse punktene mener jeg spenner bein på hierarkiopplegget til Bevere. Hva skal man for eksempel med oppfordringen fra Paulus som sier at hele menigheten skal være åndelig sikkerhetsnett sammen, når en av Beveres autoriteter uansett kan overkjøre?

Også alle hverandre-verdiene som de første kristne gikk inn for, viser ikke-hierarki. De er ikke ment enveis. Det er ikke du som skal tjene en autoritet, men i menighetslivet skal man tjene hverandre. Det er toveis. Legg merke til at blant hverandre-verdiene fins også "undervis hverandre" og "rettled hverandre":

· Ha kjærlighet til hverandre

· Vent på hverandre

· Tjen hverandre

· Bær hverandres byrder

· Bær over med hverandre

· Vær hverandres lemmer

· Vær gode mot hverandre

· Vis medfølelse med hverandre

· Tilgi hverandre

· Vær hverandre underordnet

· Ikke lyv for hverandre

· Undervis hverandre

· Rettled hverandre

· Trøst hverandre

· Sett mot i hverandre

· Oppmuntre hverandre

· Oppbygg hverandre

· Ikke baktal hverandre

· Vær ydmykhe mot hverandre

· Lev i fred med hverandre

· Være gode mot hverandre

· Ha omtanke for hverandre

· Oppgløde hverandre

· Ikke klag på hverandre

· Bekjenn synder for hverandre

· Be for hverandre

· Vær gjestfrie mot hverandre

· Ha fellesskap med hverandre

· Elsk hverandre

Jesus sa også at vi ikke skal kalle noen for far eller rabbi, for det er det bare Gud som er.

Jesus sa også: «Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres."

Jakob skriver i NT: "Mine brødre! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk."

Paulus skriver i NT: ”For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere"

Det enkleste sitatet å huske fra John Bevere er derimot: "Adlyd!"

Pinsevennenes positive innstilling til Bevere er paradoksal. For da pinsevekkelsen startet for hundre år siden, gikk man inn for at Gud med Den hellige Ånd skulle være lederen til hver enkelt kristen. Men hva skal man egentlig med Den hellige ånd dersom autoritene kan overprøve den?

Jeg mener Bibelen viser et annet menighetsliv. Man skal være venner som møtes og bygger hverandre opp. Hver og en har en gave, noen er flinke til å oppmuntre, noen er flinke til hjelpe, noen er flinke til å fortelle fra Bibelen. Dette går fint an hvis man møtes hjemme til en middag slik de første kristne gjorde. 

lørdag 21. juli 2012

Beinmarg funnet i fossil

Jeg har tidligere skrevet om blodige dinosaurfossiler. Jeg oppdaget nå at man har også funnet beinmarg i fossiler som man påstår er 10 millioner år gamle. Forskerne sa om disse froskene og salamanderne: ”we really couldn't believe it when we found out that it was (bone marrow)”


Illustrert Vitenskap skrev om froskefosillene i nr 1-2007. Bildeteksten lød: "Dette tverrsnittet viser at smådyrenes knokler ennå virker friske etter 10 millioner år i bakken."

Fossilene ble funnet der man tror det for lenge siden var dype sjøer. Hmm... Frosker på dypt vann? Friske knokler og beinmarg? Kanskje det rett og sett var en global flom som begravde disse froskene for ikke så veldig lenge siden?

Nå er UFO-tro blitt stuerent

"Siden livet har oppstått på jorda, og universet er så stort, da må det finnes liv også andre steder." Dette er blitt en typisk uttalelse de siste årene. Hvis man tidligere sa man trodde på ufoer og grønne menn, da var man overtroisk og uvitenskapelig. Men i dag er forskerne overbevist om at det finnes liv der ute. Nå er du plutselig overtroisk hvis du mener det ikke fins liv der ute.

Det er en hake ved argumentasjonen for liv der ute, det er at argumentasjonen bygger på en antagelse om at livet på jorda er blitt til ved tilfeldigheter. Hvis antagelsen om livet på jorda er svak, da er også den videre argumentasjonen for liv i universet svak.

Antagelsen for jorda er at man tror informasjon, det vil si oppskriftene som fins i genene, kan oppstå av livløst materiale og at en fisk kan bli til et menneske.

Selv tror jeg ikke informasjon kan oppstå av seg selv. Bølgene som slår inn på stranden skriver ikke "Jeg elsker deg."

Naturlig utvalg bruker den geninformasjonen som allerede fins på jorda. De individene som har gener som passer best til endrede naturomgivelsene, overlever. Men det har ikke oppstått ny informasjon av den grunn, altså informasjon som ikke fantes før på jorda. Og det er nettopp ny informasjon i genene som trengs for storevolusjon.

Det er i tilfelle bare mutasjoner som hypotetisk kan lage ny informasjon, men undersøkelser viser at mutasjoner skader oss ved å ødelegge den informasjonen som allerede fins. I noen få tilfeller kan ødelagt informasjon faktisk være en fordel, men man må uansett spørre hvordan informasjonen først kom til.

Hvis du har stor tro på mutasjoner, da kan du ta en helsetur til de ødelagte atomkraftverkene i Japan.

Mitt syn er at livet på jorda ikke har oppstått av tilfeldigheter. Og med det som utgangspunkt spør jeg: "Når det ikke gikk her, hvorfor skulle det da gå andre steder?"

Prestekjolens paradoks

Her om dagen gikk jeg forbi en butikk som solgte prestedrakter. Det er rart at kristne i dag bruker slike drakter, for de første kristne hadde ikke prester. De hadde heller ikke kirker, det var noe en keiser innførte flere hundre år senere. De første kristne hadde derimot samlinger i hjemmene der alle i menigheten hadde talerett.

Jesus sa: “Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper.”

Flere apostler i NT definerer alle kristne som prester, vi har i dag altså fått et helt annet opplegg enn hva de første kristne la opp til. I dag har vi kun én prest i hver menighet. Alenepresten er i dag derfor sliten, han forsøker å bære hele menigheten og samlingen på sine skuldre. Opplegget passiviserer også resten av menigheten som ikke tør å uttale seg om trosspørsmål eller å holde innslag i samlingen, for det er jo aleneprestens jobb og plikt og det er det man betaler for.

Noe er galt. Men de færreste vil gjøre noe med det.

onsdag 11. juli 2012

Massene hyller Paven. Men i Bibelen står det at vi ikke skal kalle noen for pave.

Klikk på bildet, så ser du en film der paven skal holde en preken. (Foto: Wikipedia.) Filmen viser at paven hylles i over åtte minutter før han skal holde sin monolog. Dette har ikke rot i Bibelen som viser det motsatte:
  • Kristne skal ikke kalle noen for pave, altså for far. (Matt 23:9)
  • Alle i samlingen skal kunne ta ordet. Til og med høflig avbryte. (1. Kor 14:29)
  • Alle i samlingen skal kunne bidra med sang, et ord, en oppmuntring osv. (1. Kor 14:26)
  • Hele menigheten skal være teologisk sikkerhetsnett etter at noen har talt. (1. Kor 14:29)
  • Man skal ikke være tilhengere av enkeltpersoner. (1. Kor 3:4 og 3:21)
  • Alle kristne anses som prester. (1. Pet 2:5 og 2:9)
  • Kristne kan velge om de vil ha ektefelle eller være singel. For eksempel apostelen Peter var gift. Likevel forbyr katolikkene prester, biskoper og paven å gifte seg. Et forbud mot å gifte seg kaller Paulus i Bibelen for demoners lære (1. Tim 4:1-3)
  • Jesus refset de religiøse som gikk med flotte klær og som ville sitte på de beste plassene når det var samling. (Luk 14: 7-14 og 20:46)
Katolsk lære og skikk er altså ikke etter Bibelen. Mange tror at katolikkene mener de står for den originale kristendommen. Det er feil, katolikkene mener selv at Kirken måtte videreutvikles etter at apostlene var døde. 

Også Den norske kirke, Pinsebevegelsen, Trosbevegelsen og andre kristne retninger har skikker og teologi som enten ikke fins i Bibelen eller som er i konflikt med Bibelen. Nå er det ikke slik at man skal være helt firkantet. Det står ikke om mobiltelefoner i Bibelen, man kan ikke dermed anta at kristne ikke kan bruke mobiltelefoner. Noe annet er det med verdimessige eller teologiske spørsmål i Bibelen, de må man ta hensyn til før man innfører nye skikker i kirkene.

Luther brøt med mange av de katolske skikkene på 1500-tallet, han pekte på de første kristne. Luther brøt ikke med alt, men med ganske mye. I starten av 1900-tallet brøt så pinsevennene med datidens kirkelige skikker. Pinsevennene hadde som slagord «Fram til urmenigheten!" Igjen pekte man på de første kristne og hva som står i Bibelen.

I dag er slagordet lagt i skuffen for lengst. Man bruker gjerne samme argumentasjon som katolikkene, nemlig at Kirken må utvikles, derfor satser man på scenekirker, hierarkier, aktiviteter, monologmonopoler og markedsstyrte kirker.

Når du ser kristen-TV eller besøker en konfirmasjonsgudstjeneste, så vær klar over at en del av det du ser ikke fins i Bibelen, men det er moderne religiøse skikker man har funnet på selv.

Er du selv protestant og vil kritisere paveopplegget, så møter du seg selv fort i døra.

De første kristne hadde ikke en gang kirkebygninger. Men man møttes hjemme til en god middag hos ekteparet Priska og Akvilas eller hos den single forretningskvinnen Lydia. Det er slik venner møtes.

mandag 9. juli 2012

Kvinnen er mannens hjelper = likestilling

I skapelsesberetningen i Bibelen står det at kvinnen er mannens hjelper. Mange tolker dette til at mannen skal være autoriteten til kvinnen.

Men ordet ”hjelper” i skapelsesberetningen blir ellers i Bibelen som regel brukt om en overordnet som hjelper en underordnet. Det blir til og med brukt om Gud. 


Skal man først blande inn autoritet, må det i tilfelle være motsatt, altså at kvinnen er autoriteten til mannen. Vel, jeg tror ingen av delene, for jeg tror Bibelen går inn for likestilling. 

Når du hjelper noen med leksene, da er det du som er den sterke. Når du hjelper en venn med å fikse huset, da er dere kanskje like sterke. Det er ikke slik at bare fordi du hjelper noen, så er du under autoritet, det er heller motsatt.

Etter at Adam og Eva var skapt, kom syndefallet. Det som da står om kvinne og mann, er ikke påbud fra Gud, men opplysning om hvordan livet dessverre skulle bli fremover. Da ville både mannen og kvinnen få lyst til å være den som bestemmer. Men det er altså ikke et ideal fra Gud.

Her har du min overlevelsesguide for kvinner som blir undertrykt i menighetslivet. Der finner du teologiske argumenter for likestilling mellom mann og kvinne. 

lørdag 7. juli 2012

Jesus Festival med superhierarkist på talerstolen

Nå kommer John Bevere til pinsevenner i Norge. Det er han som mener at hvis du ikke gjør som pastoren din sier, da kan Gud ramme deg med en bilulykke.
      Han er ingen hvem som helst, men selger enormt med bøker og reiser jorda rundt og holder taler på kristne stevner.



Boka ”Under Guds beskyttelse” åpner med at Bevere husker en lærepenge fra menighetslivet. Han var ansatt som underpastor i en menighet og satte i gang samlinger i hjemmene, mange ble kristne. Men så kom hovedpastoren og sa nei til ideen om å samles i hjemmene og Bevere måtte det ned. Lærepengen, etter Beveres mening, var at i en menighet skal det være kun én visjon og én toppleder. Derfor ga Gud Bevere framgang for at Bevere skulle få denne lærepengen slik at han skulle forstå Guds prinsipp om rangorden.

Så skriver Bevere at Gud sa dette til ham:


”John, når du står foran meg i dommen og skal gjøre regnskap for den tiden du tjente under denne pastoren, skal du ikke først og fremst fortelle om alle ungdommene du førte til frelse. Først og fremst skal du dømmes etter hvor trofast du var mot den pastoren jeg har satt deg under.”

Han fortsetter: ”Gud gleder seg over underkastelse som fører til ekte lydighet.”

Skal du underkaste deg Gud, må du altså underkaste deg seniorpastoren.

Hvorfor skriver ikke Pinsebevegelsens avis KS side opp og ned om teologien til Bevere? Hvorfor er pastorene i Pinsebevegelsen så tause? Ikke nok med det, men pastorene skal sitte på skolebenken når Bevere gir undervisning på Jesus Festival 2012 i et eget seminar for ledere.

Det kan være at Bevere ikke nevner sin ekstremteologi med et ord når han er i Norge. Enkelte profesjonelle prekenholdere er flinke til å se an sitt publikum. Men jeg etterlyser et minimum av teologisk ryggmargsrefleks blant pinsevenner.

Kanal 10 skal sende fra festivalen. Ingen nøling der heller?

Jesus Festival arrangeres av Jesus Church i Oslo der Stephan og Anne Christiansen er pastorer. Jesus Church har vært medlemmer av Pinsebevegelsen siden 2004.

Jeg har tidligere skrevet om Bevere her:

fredag 6. juli 2012

Spørsmålene Human-Etisk Forbund vil stille deg

Human-Etisk Forbund (HEF) har et spørsmålsspill der du må tenke gjennom noen grunnleggende spørsmål. HEF kommer selv med sine fasitsvar.

Det er ikke anledning til å svare noe annet enn ja eller nei. Hadde det vært mulig å skrive utfyllende svar, ville jeg ha svart slik:

1) Er du enig i at livet leves bare leves her og nå? Mitt svar: NEI.

Konsekvensen av et ja er at vi lever i et gudløst univers, da fins det ingen objektiv mening med livet. Dermed er det heller ingen objektiv grunn til å gruble over om man skal gi sin støtte til Human-Etisk forbund, Jesus eller mafiaen, eller om det greit å spise våre slektninger, for eksempel fisk eller fettere.

2) Synes du staten må likestille alle livssyn?
Mitt svar: JA.

I svaret til HEF står det at man ikke skal gi én religion fordeler andre ikke får. HEF spør om altså om livssyn og svarer om religioner. Men hvis vi holder oss til livssyn, da får jeg inntrykk av at HEF vil likestille alle. Mener HEF da at for eksempel rasister skal få leie det lokale samfunnshuset til subsidiert pris slik andre får?

Når HEF først blander religion og livssyn, da mener jeg man også kan ta med evolusjonslæren i samme sekkepost, den bygger for eksempel på antagelsen om at ingenting satte i gang noe stort, og slike ideer bør ikke få positiv særbehandling i skolen.

For min del kan man gjerne fjerne statlig støtte som går til Kirken og HEF, slik blir i alle fall de likestilt med oss som ikke har organisert vår religion eller vårt livssyn i en organisasjon.

Når det gjelder gravplasser, synes jeg Kirken har et slags monopol, det bør bort, helt enig i HEF der. 

Det var vanskelig å måtte svare ja eller nei, jeg landet på ja, sånn generelt, men mener svaret uansett må nyanseres.

3) Tror du det finnes én mening med livet?
Mitt svar: JA.

Jeg tror meningen med livet er å oppdage Guds kjærlighet - og svare på den. Men det betyr ikke at meningen med livet er å sitte på kirkebenken hver søndag og lytte til en preken og orgelspill.

Vi er alle ulikt utrustet og lever under ulike forhold, Guds "mening" med hver enkelt kan derfor være ulik, men hovedmeningen er uansett den samme.

HEF tror derimot ikke på en hovedmening med livet, men at hver og en må skape mening. En slik tanke betyr at min mening med livet er like god som din, det betyr at du kan ikke argumentere mot meg når jeg sier at min mening med livet er å stjele penger fra deg.

4) Tror du det finnes absolutte sannheter?
Mitt svar: JA.

Svaret til HEF sier blant annet "Vi i HEF har få absolutte sannheter." Hva er det? I ingressen står det «Du lever bare én gang." Det er altså en av HEFs absolutte sannheter, deres tro.

5) Kan man være et godt menneske uten å tro på en Gud?
Mitt svar: JA.

Men hva måler man mot? Hvordan kan man objektivt definere hva som er godt når man mener at hver og en skal finne sin egen mening med livet og at det ikke fins en gud?

Spørsmålet til HEF er ledende. Man får inntrykk av at kristne mener de er bedre mennesker enn andre. Poenget er heller tvert om, det er nettopp fordi kristne ikke strekker til at de mener de trenger en frelser. Går man rundt og tror man er perfekt, eller i det minste "bra nok", da tenker man at man ikke trenger å blande inn Gud i sitt liv.

6) Tror du på et liv etter døden?
Mitt svar: JA.

HEF svarer at de ikke vet sikkert hva som skjer når vi dør. Den absolutte sannheten fra ingressen deres røk altså etter bare seks spørsmål...

Så kommer et retorisk triks, HEF sier at nettopp pga usikkerheten om hva som skjer når vi dør, betyr at vi må gjøre dette livet så meningsfullt og rikt som mulig. Man får dermed inntrykk av at de som tror på et liv etter døden mener man bør leve et dødt og meningsfattig liv...

7) Tror du at alt liv er utviklet gjennom evolusjon? Mitt svar: NEI.

Svaret til HEF later som at evolusjonslæren er vitenskap. Men ekte vitenskap handler om å gjøre tester og observere dem. Man kan ikke vitenskaplig teste utviklingen fra noe apelignende og frembringe et menneske gang på gang. Men man kan derimot teste hvor mange mutasjoner hver generasjon mennesker får. Man vet i dag at vi degenereres generasjon for generasjon, det er det motsatte av evolusjon.

8) Synes du det er riktig at skolene kan arrangere skolegudstjenester? Mitt svar: NEI.

I sitt svar later HEF som at alt annet enn religion er nøytralt. Men saken er at det gjennom skolevesenet settes frem synspunkter om all verdens ting som handler om oss mennesker som det kan være uenighet om. Jeg kunne derfor like gjerne ha svart ja. For når det ene er lov bør også det andre være lov.

9) Tror du på ting som ikke kan bevises? Mitt svar: JA.

HEF lager med sitt svar et falsk bilde av religiøse. HEF later som om vitenskapen viser en annen virkelighet enn religiøse tror på, som om religiøse ikke tror på ekte vitenskaplige forsøk.

Det er heller motsatt: Ingen kan bevise at informasjon kan oppstå av seg selv, for eksempel at oppskriften på en kake blir skrevet av en katt som tisser på et papir. Likevel er det mange som tror på nettopp det når det gjelder DNA. De tror på noe som ikke kan bevises. Det vil si HEF tror på ting som ikke kan bevises, slik de legger opp til med sitt spørsmål. Religiøse tror derimot på det logiske og opplagte: Noen har skrevet oppskriften.


10) Synes du det er riktig å ha en statskirke? Mitt svar: NEI.

Men samfunnet må ha ordninger for hvor folk begraves, vi må også ha standardregler for ekteskapskontrakter og vi må ha folk som kan gå med dødsbudskap etter trafikkulykker, osv. 

De første kristne hadde ikke kirkelige vielser og begravelser, så hvorfor mange kristne vil ha det, forstår jeg ikke.
Spørsmålene til HEF finnes her: http://www.tenktil10.no/ 

onsdag 4. juli 2012

Evolusjonister synger om deres forfar sjøormen



Filmen over minner meg om kristne leirkvelder fra min ungdom, men denne gjengen synger ikke om Gud som skapte verden. De synger om et lite dyr som lever i havet, en slags blind orm som ligner på en meitemark, de tror det lille dyret er deres stamfar.

Sangen er fra 1921 og er sunget av mange evolusjonister siden den gangen.

Det vesle dyret de synger om, er ikke større en tommeltotten din og heter amphioxus. De tror at fossiler av slike sjøormer er en halv milliard år gamle og at de utviklet seg til mennesker. Vel, de siste årene har man begynt å mene at amphioxus muligens er et sidespor, men poenget er det samme: De tror vi stammer fra noe lignende.

Paradoksalt nok er det er mulig å fange sprell levende eksemplarer av slike sjøormer i dag. Ja, du leste riktig. På over 500 millioner år har ikke amphioxus forandret seg. Det viser at naturen er ekstremt konservativ, noe som er det motsatte av evolusjon.

Selv ikke den enorme asteroiden som kolliderte med jorda og som drepte mer enn halvparten av alt liv på jorda, la noe som helst evolusjonistisk press på den lille ormen, den kunne fortsette som om ingen ting var skjedd og trosse de evolusjonistiske læresetninger. Ytre miljøforandringer hadde ikke noe å si for denne vesle karen, 65 millioner år senere så dens avkom akkurat lik ut. Tror altså syngende flokker av evolusjonister.

Hadde filmen vært fra en religiøs samling, ville man sagt at det er ikke lett å "tenke sjæl" i det miljøet og være den eneste personen som skiller seg ut og ikke synger med. Man ville hevdet at folks tro er basert på deres oppvekst og ikke av selvstendige tanker.


Hvis du tror at din tipp-x-oldefar var en slik orm, er det din selvstendige frie tanke basert på argumenter, logikk og motargumenter? Eller er det bare noe du har vokst opp med på skolen og på TV? Fikk du virkelig høre motargumenter på skolen?



PS: Sangen gir inntrykk av at det ikke fantes for eksempel øyne den gangen for lenge siden. Men her er en av vennene til ormen:


mandag 2. juli 2012

Derfor kan ikke mutasjoner gi ekte evolusjon

Tenk deg at du er dataprogrammerer. Så kommer sjefen din og sier at du skal programmere en mobiltelefon til å kunne laste ned apper. Greit, sier du, og setter i gang. Så kommer sjefen tilbake og sier at hun glemte en liten ting. Det er at koden du skal skrive, skal også kunne leses baklengs. Den skal da fortelle hvordan mobiltelefonen spiller av mp3-filer. Hva?! sier du, det er jo umulig.

Men slik er mye av DNA-et ditt. Det er ikke snakk om noen korte setninger, men hele kapitler av DNA kan leses forlengs og baklengs. Bokstavene koder da for helt ulike ting.

Som om dette ikke var nok, så er DNA-koden overlappende, det vil si at to helt ulike beskjeder deler noen bokstaver, nesten som kryssord. Det er omtrent slik: "Husk å vanne blomstene på hytta må du male veggen." I den setningen er "på hytta" overlappende.

La oss si en kollega skal skrive av DNA-koden som du har, og hun bommer på en bokstav, det er det samme som en tilfeldig mutasjon. Det betyr at koden blir dårligere. Hytta blir til åytta eller øytta og koden slutter å virke. Kollegaen din har ikke bare ødelagt koden som sa at du skal vanne på hytta, men også koden som sa at du skulle male veggen på hytta. I tillegg er koden som går baklengs også ødelagt. Tre koder er ødelagt på én gang. Det er derfor mutasjoner ikke gir evolusjon. Selv om flaks kan endre en bokstav til noe positivt, blir andre koder ødelagt samtidig.

Hvis du tar den teksten du leser nå og endrer en tilfeldig bokstav, altså helt tilfeldig uten å lete etter en forandring som gir logikk, da blir teksten dårligere. Gjør du det samme to ganger, blir teksten enda dårligere. Slik er det også med mutasjoner. Selv om du etter mange tilfeldige forsøk skulle ende opp med en forbedring av én bokstav, har det hopet seg opp med mange feil ellers i teksten. Dette kan måles genereasjon for generasjon blant mennesker. Det hoper seg opp med negative feil, for det mest sannsynlige er nettopp feil, ikke at man forbedrer teksten opp til et høyere nivå ved hjelp av tilfeldigheter.

Dessverre samler du opp minst 100 negative mutasjoner gjennom livet. Disse gir du videre til dine barn som selv samler sine egne 100 og ender på 200. Det hoper seg opp med mutasjoner i menneskeheten. Hvis menneskene, eller menneskelignende dyr, har eksistert i hundretusener av år, da hadde vi vært utryddet av negative mutasjoner mange ganger. Det at vi i det hele tatt lever, er et bevis på at menneskeheten er ung.

Hvis du skulle høre om en positiv mutasjon, må du sjekke om mutasjonen har ødelagt andre koder samtidig. Noen mutasjoner gir for eksempel hjelp mot en spesiell sykdom, men lager andre plager samtidig.

Du må også sjekke om den positive mutasjonen faktisk innebærer fjerning av informasjon. Noen ganger er det en fordel å slette litt kode. La oss si et dataprogram sender beskjed om å skrive ut ark, men så er printeren tom for papir. Du får stadig beskjeder på skjermen om at det mangler ark, det er irriterende for nå er du i gang med å sende en e-post og ønsker ikke bli forstyrret i jobben din. Så skjer det en mutasjon, noe av programmet blir slettet og det mister evnen til å skrive ut ark, herlig, nå slipper du de masete beskjedene om å legge papir i skriveren. Dette er en "positiv" mutasjon. Men saken er at programmet er blitt mindre avansert, det har mistet evnen til å printe ut ark!

Slik er det også med mennesker og DNA. Man kan ikke få en fisk til å bli et menneske ved å fjerne DNA fra fisken. Man kan ikke få et dataprogram til å gi beskjed om å printe, ved å fjerne koden som sier "skriv ut nå".

Derfor kan ikke mutasjoner gi ekte evolusjon. Mutasjoner ødelegger eller fjerner informasjon i svært mye større grad enn de klarer å løfte informasjon opp på et høyere nivå. Derfor går det dessverre nedover med oss, ikke oppover. Og det er ikke teori, men målbart.

søndag 1. juli 2012

Katharina von Bora, nonnen som giftet seg med Luther.


Vet du hvem Katharina von Bora var? Det var kona til Martin Luther på 1500-tallet. Bildet er fra München i Tyskland der jeg vandret gatelangs som turist i forrige uke.

Katharina ble plassert i et kloster som barn. Høres ikke så moro ut, men hun fikk i alle fall god undervisning og mat.

Det var etter landets lover forbudt å rømme fra kloster. Så kom Luther som røsket og ristet i gamle katolske tradisjoner. Han fikk smuglet ut nonner fra klosteret der Katharina bodde. Da tønner med sild ble levert klosteret, hoppet nonnene oppi de tomme tønnene på vei ut.

Martin ordnet med plass å bo og arbeid. Snart var også alle nonnene gift, unntatt Katharina. Etter hvert ble Martin og Katharina gift.

Hjemme kunne de to ha teologiske diskusjoner. Martin tullet og sa at i fremtiden vil en mann ha flere koner, for en kvinne kan bære frem kun ett barn i året mens en mann kan befrukte mange kvinner i løpet av samme tid. Katharina svarte at apostelen Paulus sa at hver mann skal ha sin kone. Martin kverulerte og sa at man kunne tolke Paulus annerledes, for Paulus skrev ikke "bare én kone" med vekt på én, men han skrev "sin kone", med vekt på sin.

Luther ertet en lang stund, før Katharina svarte at hvis han skulle finne på å skaffe seg flere koner, ville hun forlate både ham og barna og gå tilbake til klosteret.

Ut fra den lille historien får jeg en anelse om at de passet sammen. Luther var sterk nok til å sette i gang en reformasjon og snakke rett i mot den store katolske kirken. Da var det greit at kona ikke var en pingle, men kunne ta en teologisk diskusjon med sin mann, selv om det bare var på fleip, og at hun kunne fleske til på samme måte som Luther. Han kalte for eksempel biskopene for barnebiskoper og vannbobler.