fredag 25. mai 2012

Pinsen og det allmenne prestedømme

Pinsen kommer 50 dager etter Jesu oppstandelse, altså etter påsken. Man kan lese i NT at de kristne hadde da en samling i et hjem. De var redde og lei seg etter at Jesus hadde forlatt dem. Men så ble de plutselig fulle av krefter og pågangsmot, for Den hellige ånd spredde seg til hver og en av dem.

Mange i byen hørte samtidig en lyd som lignet en kraftig vind. De gikk mot huset der de kristne var samlet for å finne ut hva det var som foregikk. En av de kristne tok ordet for å forklare. Han sa at i dag ble en gammel profeti oppfylt, den sier at Gud skal la sin ånd falle over alle, både over kvinner og menn, unge og gamle og frie og slaver.

Dette kalles det allmenne prestedømme. De første kristne hadde ikke prester, for Guds ånd var i dem alle. 


Noen år senere skriver en av de kristne et brev til noen andre kristne. Dette brevet fins i NT. Han oppfordrer de andre til å ha samlinger der alle kan bidra med innslag. Slik er det når alle er prest samtidig. Da har man ikke én spesialprest som preker hver gang og som skiller seg ut fra de andre med en spesialklesdrakt.

Poenget er at Gud ønsker å bruke hvem som helst som sitt talerør. Da må ikke vi lage hierarki der kun noen få får lov til å snakke i samlingene. Dessverre er det blitt slik i dag, kristne har innført et hierarkisk system der prester har nær monopol til å snakke i gudstjenestene.

torsdag 24. mai 2012

Ingen vet. Ikke innebygget i naturlovene. Umulig.

Bladet Illustrert Vitenskap beskriver hvor lite sannsynlig det er at livet har blitt til av seg selv:

"Men aminosyrene er bare byggesteinene, og for å sette dem sammen til akkurat de proteinene som alt liv springer ut av, kreves det enorme informasjonsmengder. Og denne informasjonen er så vidt vi kan se, ikke innebygd i naturlovene."

Altså: Ikke innebygget i naturlovene.

Bladet fortsetter: "Men et eller annet er nødt til å styre de gryende biologiske prosessene. Et typisk proteinmolekyl består av 100 aminosyrer av 20 forskjellige typer. De kan kombineres på ikke færre enn 10130 måter. At ett bestemt protein skal ha vært dannet av rene tilfeldigheter, er derfor umulig."

Altså: Umulig.

Så nevner bladet et av mange eksempler på såkalt ureduserbar kompleksitet:

"Begge teoriene kjemper med det samme grunnproblemet: DNA styrer dannelsen av proteiner. På den annen side må man ha proteiner for å kunne skape DNA."

Det er mange slike lignende problemstillinger. For eksempel: For at en celle skal leve, må den lage energi. Men da skapes det dessverre store mengder av et farlig avfallstoff som dreper cellen. Heldigvis har cellen et opplegg som på under brøkdelen av et sekund nuller ut avfallstoffet. Begge deler må være på plass samtidig: Energiopplegg og avfallsopplegg.

Bladet skriver: "Ingen vet nemlig hvordan overgangen fant sted fra den livløse materien som utgjør planetene og stjernene, til det som ble liv."

Altså: Ingen vet. Ikke innebygget i naturlovene. Umulig.

Big bang-fossiler

Evolusjonister klarer det kunststykket å få argumenter som er mot evolusjon til å brukes for evolusjon.

Det er mutasjoner som er drivkraften bak en eventuell evolusjon. Man må ha svært mange mutasjoner og svært mange generasjoner for å utvikle for eksempel et øye. Forskning viser at mutasjoner ødelegger oss, de forfatter ikke ny informasjon i genene, derfor må man legge bort evolusjonsteorien. Ønsker man likevel å tviholde på teorien, må man uansett forutsette enormt mange positive mutasjoner og enormt mange generasjoner. 

Problemet med fossilene er at de dukker opp som fiks ferdige arter i lagene i fjellene. Ikke bare det, men de har også fiks ferdige organer, slik som øyet. Bladet Illustrert Vitenskap skriver:

"Nytt fossilfunn bekrefter teorien om at øyet oppsto i bruksferdig utgave."

Bladet snakker om sjødyret Anomalicaris som hadde øyne med 16 000 linser, til forskjell fra husfluer som har bare 3 200. Fossilfunn viser altså at disse avanserte øynene var fiks ferdig utviklet uten noen forløper. Derfor sier bladet: "oppsto i bruksferdig utgave." For meg høres det ut som en omskrivning for at Gud skapte dyret og at det ikke var noen evolusjon.

Bladet kaller disse fossilfunnene for dyrelivets svar på big bang: 

"Den raske utviklingen av komplekse øyne hos rovdyr kan ha vært en vesentlig drivkraft bak evolusjonen i denne perioden, som må kalles dyrelivets svar på big bang."

Man hevder at siden øyet oppsto plutselig, så påvirket det evolusjonen slik at mange nye arter oppsto plutselig. Det som taler mot evolusjon, altså at organer oppstår fiks ferdige i lagene, brukes altså som et argument for evolusjon!

Det er ikke vitenskap som står mot tro. Men det er snakk om ulik tolkning av fakta. Fossilene ligger der med fiks ferdige avanserte øyne, det er faktum. Men så skal fossilene tolkes, hva skjedde egentlig den gangen for lenge siden? Hvordan man tolker, kommer an på hvilket verdensbilde man har eller hvilke forutsetninger man legger til grunn. Det er viktig å huske at en tolkning er ikke det samme som vitenskap.

Jeg forsøker meg på en sammenligning: La oss si jeg skal fra den ene siden av byen til den andre. Å gå tar en time. Bussen tar 10 minutter. Jeg dukker opp hos min venn etter 10 minutter, det er et faktum, og så skal min venn tolke hva som har skjedd. Vil han da si: «Nå er det bevist at man kan spasere fra den ene siden av byen vår til den andre på 10 minutter!" Eller vil han si: «Hei, jeg skjønner du tok bussen."

Selsagt vil han si at jeg tok bussen, for det er det mest logiske. Men evolusjonister vil si det er bevist at jeg gikk på 10 minutter. Det er det de egentlig hevder når de sier at øyet oppsto i bruksferdig utgave og fossilene i kambrium er som big bang.

onsdag 23. mai 2012

Røykmaskin reddet kirkebesøket. Det neste blir en røykemaskin.

Da besøket i en pinsemenighet i Finland var nede i 50 personer, kjøpte pastoren røykmaskin, scenebelysning og nytt lydanlegg, kirken ble pusset opp for 30 millioner. En del år senere er medlemstallet økt til 300.

Det er pinsevennenes avis KS som forteller dette. Men avisen kommer ikke med kritiske spørsmål til pastoren angående beslutningen.

Avisen kunne for eksempel ha spurt om dette:

  • 30 millioner delt på 250 nye medlemmer er 120 000 kr pr nye medlem. Er det rett å bruke 120 000 kroner for å skaffe seg et nytt medlem? 
  • Når man er blitt medlem forventes det at man betaler til kirken slik at den kan betale ned banklånene. Er det rett å ha en inngangsbillett på 120 000 kr pr medlem? 
  • Bibelen beskriver menighetslivet som det motsatte av scenekirker, hvorfor satser dere da på røykmaskiner og sceneopptredener? 
  • Hadde det vært like greit med en røykemaskin, altså en maskin som produserer sigaretter slik at hver besøkende fikk ti gratis sigaretter ved oppmøte? Det står ikke noe i NT om verken røykmaskiner eller røykemaskiner, så begge deler er vel like greit så lenge det lokker folk til menigheten og gir god score på brukerundersøkelsene?
Selv går jeg inn for kristne samlinger i hjemmene, slik de første kristne praktiserte. Jeg synes det er lettere å leve opp til hverandreverdiene da.

Hadde det vært helt ok hvis jeg lovet en venn 1000 kr hver gang han møtte opp hjemme hos meg til en kristen samling? Ville en kristen avis ikke kommet med kritiske spørsmål da? Hadde det vært helt ok hvis jeg kunne vise til at medlemstallet hadde tredoblet seg?

Er alt helt ok bare det gir vekst i kirken? La oss si en kirke satser kun på fellessang. Ingen skal snakke med hverandre når de er sammen, man skal kun synge 15 salmer sammen før man igjen går hvert til sitt. La oss si dette blir populært. Man skal vel ikke da stille kritiske spørsmål, for opplegget gir jo vekst, ikke sant?


Hvor går egentlig grensen i følge scenetilhengerne? Man finner ikke dagens scenekirker i NT. Svaret pleier da å være at man må ha en viss frihet til å følge utviklingen, nye kulturer, osv. Men hvis det ene er greit, da er vel også det andre greit? Paulus sier i NT at alle i samlingen må få slippe til med innslag, men slikt holdes nede når man har snekret en scene, da er det bare noen få som slipper til. Man bryter altså direkte med en av oppfordringene i NT. Hvordan forsvarer pastorene dette?

Og hva er egentlig galt med et besøk på 50, slik den finske menigheten opplevde? Er det ikke bedre å være så få slik at man lettere kan se hverandre, spise sammen, støtte hverandre og gjøre alt det andre som NT oppfordrer til? Blir det mer kjærlighet desto flere man er i samlingene? Blir det lettere å følge NT-oppfordringene når man bygger en scene og tåkelegger relasjonene med et røykteppe?


"Problemet" med å være bare 50, er et tanke som oppstår når man har et kirkebygg som kan romme 300. For da ser det tomt ut med 50. Og bygget må betales og holdes vedlike, og da er 50 for lite.

"Problemet" med 50 oppstår når man har en kirkescene, for det ser stusselig ut med et publikum på 50.

Men det er en baklengs problemstilling. Man starter med noe som ikke fins i Bibelen og handler ut fra det. Hvis man tar utgangspunkt i NT, med hjemmesamlinger eller samlinger på en strand, da er ikke 50 stusselig. Det ser ikke tomt ut i et hjem der man har presset inn 50 personer.

Hvis man ikke hadde startet med kirkebygget, men startet med hverandre, da hadde man hatt mulighet til å komme inn i et nytt spor, med nye verdier.

Og jeg som trodde evolusjon hadde noe med mutasjoner å gjøre…

Nettsiden forskning.no eies av over 70 norske universiteter, høyskoler, fakulteter og institutter. Man forventer derfor at artiklene har svært høy kvalitet. Men nettsiden har en merkelig oppfatning av hva evolusjon er.

I artikkelen "Mannskor i tretoppane" står det at fugler velger enklere melodier i bråkete omgivelser. Med enkle melodier er det lettere å bli hørt. Og fda har fuglene større sjanse til å få seg en partner og dermed få avkom. I artikkelen står det så:

"Det er rein evolusjon, det å tilpassa seg situasjonen gjer at ein kan bringa genene vidare. Av og til ser vi evolusjonen føregå rett framfor oss."

Jaha, så hvis jeg går en time tidligere i lokalbutikken for å handle mat, fordi lokalbutikken stenger en time tidligere enn vanlig, da er det evolusjon? For jeg tilpasser meg jo omgivelsene. Og når jeg får mat i kroppen, da øker sjansene for at jeg får avkom.

Og hvis en hvis en katt velger å drikke kaldt og rent vann fra bekken i stedet for å slurpe i seg sølevannet med bensinlukt som ligger ved parkeringsplassen like ved, da er det altså snakk om evolusjon? For den tilpasser seg omgivelsene?

Nei, slike eksempler er ikke evolusjon. For det har ikke skjedd mutasjoner som har gitt meg eller katten eller fuglen ny oppførsel eller nye organer. Vi bruker bare de genene vi allerede har, og handler ut fra det. 


Den vanlige definisjonen på evolusjon er at det skjer mutasjoner i genene og at disse mutasjonene på et eller annet vis øker sjansen for å få avkom. Riktignok viser undersøkelser at dette ikke skjer i praksis, for det går nedover med oss genetisk, men det er en annen historie. Poenget nå var å diskutere definisjonen på evolusjon.

Skal man påstå at forenklet fuglesang er evolusjon, da må man bevise at en mutasjon har inntruffet. Og den mutasjonen må ikke være en gen som bare er slått av eller på. Det hender nemlig at ytre påvirkning slår av eller på gener, men da fins altså geninformasjonen fra før av i kroppen. Skal man påstå at evolusjon foregår, da må det skapes helt ny informasjon i genene, det må være informasjon som ikke fantes før på jorda. For evolusjon må kunne få en frosk til å bli en prins. Da trengs ny geninformasjon.

Selv om man fant ut at den forenklede fuglesangen var et resultat av mutasjoner, og disse mutasjonene ga fuglen bedre sjanse til å få avkom, kan det fremdeles ikke brukes som bevis på evolusjon. For fuglen hadde mer avansert sang tidligere. Å gå fra noe avansert til noe enkelt er baklengs evolusjon. Man kan alltids kalle det forandring. Men evolusjon, altså påstanden om at en slimete mark kan bli til et menneske, det krever at man går fra noe enkelt til noe avansert.

Evolusjonister bruker stadig vekk utvannede og tilslørende definisjoner på evolusjon.  For eksempel bladet Illustrert Vitenskap påsto at nedslaktning av elefanter var evolusjon. Derfor er det viktig å definere hva man mener med evolusjon hvis man skal diskutere temaet.

mandag 21. mai 2012

Fossilfunn: En boks med smør!

I dag leste jeg om at man har funnet en boks med smør som er blitt til et fossil. Det tar altså ikke millioner av år før noe blir til et fossil.

Jeg har tidligere fortalt at man har funnet blodige dinosaurfossiler. Hvordan i all verden kan blod overleve i millioner av år? Det opplagte svaret er at fossilet slett ikke er millioner av år.

Man har også funnet fossile trestammer som strekker seg gjennom flere lag i fjellet. Da kan ikke hvert lag uttrykke millioner av år, slik man først trodde.

Konklusjon: Evolusjonsteorien har problemer.

lørdag 19. mai 2012

Biologi uten Darwin

Evolusjonister mener man er nødt til å koble inn evolusjon for å forstå eller undervise biologi. David Menton er av en annen mening. Han er pensjonert førsteamanuensis (associate professor) ved Washington University School of Medicin, St. Louis, Missouri.

Se foredrag som han holder her. Menton forteller hvorfor mutasjoner ikke fører til evolusjon. Han informerer videre om 
øyet, halebeinet og fjær. Det er fantastisk hvordan hår og fjær er bygget opp, se bildene fra mikroskopet.

fredag 18. mai 2012

Bibelen: Hvilken GT skal man velge?

GT er ikke helt lik i alle bibler. Det fins ulike meninger om hvilke bøker man skal inkludere i GT og om man skal bruke gresk eller hebraisk grunntekst når man skal oversette til sitt eget språk. Derfor har vi i hovedsak endt opp med tre versjoner: Katolsk, ortodoks og protestantisk. 

Samtidig har NT sitt eget løp der man må velge mellom to greske grupper av kopier. Man kan derfor i teorien ende opp med å mene at katolsk GT sammen med luthersk NT er det beste, eller andre varianter av miks. 

Jeg forsøker å få oversikt, men det er ikke akkurat gjort på fem minutter. Jeg er takknemlig om du kan hjelpe meg med infoen under slik at den blir korrekt, enten som kommentar her på bloggen eller via e-post.

GT er i hovedsak opprinnelig skrevet på hebraisk. Et par hundre år før Jesus ble GT oversatt til gresk i en samling som kalles Septuaginta (forkortes til LXX). Men det er ikke sikkert at alle bøkene i Septuaginta ble ansett som kanon og hellig av jødene. Septuaginta var nemlig bare en bestilling til biblioteket i Alexandria, man ville ha tak i jødenes skrifter i gresk oversettelse, og da kan man ha tatt med for mye eller for lite.

Kopier av Septuaginta er også litt ulike med hensyn til hvor mange bøker som er tatt med. Hvis man mener at Septuaginta den gangen var en kanon, er man altså likevel ikke i mål.

Jøder på Jesu tid bodde rundt omkring og mange kunne ikke hebraisk. Gresk var et slags verdensspråk rundt Middelhavet, derfor var det mange jøder som hadde kopi av Septuaginta. Vel, generelt var det ikke mange i antikken som kunne lese og skrive, så ordet mange er et relativt begrep. Poenget er at Septuaginta, altså gresk GT, var anerkjent og brukt av jøder. De kristne apostlene siterer fra Septuaginta i brev som vi finner i NT.

Flere kirkesamfunn bruker Septuaginta som sin GT, men man er litt uenig om hvilke bøker som skal være med.

Den andre versjonen av GT er den hebraiske. Den høres umiddelbart mest original ut, fordi GT ble opprinnelig skrevet på hebraisk. Men saken er at de hebraiske kopiene forsvant. Jødene begravde sine GT-kopier etter hvert som de var slitt ut. Samtidig ble det laget nye kopier, men den eldste som fins i dag, er fra 1000-tallet. Men så dukket dødehavsrullene opp i 1947-49, disse er datert til omkring da Jesus ble født, med et slingringsmonn på 100 år før Jesu fødsel til 70 år etter. Slik har man en viss mulighet til å sjekke om dagens hebraiske GT ikke har forandret seg siden den gangen. Etter hva jeg husker, så har jødene strenge regler for hvordan kopiere, man skal blant annet telle antall tegn både vannrett og loddrett for å være sikker på at man ikke har bommet.

Den hebraiske teksten ble også tidlig oversatt til latin. På 400-tallet samlet Hieronymus slike ulike eldre latinske oversettelser til en ny felles oversettelse som ble kalt Vulgata. Hieronymus kunne hebraisk, så han brukte kanskje også hva som fantes av hebraiske kopier i sitt arbeid, det vet jeg ikke. Uansett er røttene til Vulgata hebraisk. Men Vulgata har med noen av bøkene som ikke finnes i jødisk kanon, men som finnes i greske Septuaginta. Disse ble oversett fra gresk til latin. Blant katolikkene ble Vulgata formelt vedtatt så sent som i 1546, da som reaksjon mot den protestantiske reformasjonen.

Den hebraiske versjonen av GT er kortere enn den greske Septuaginta-GT. Det skyldes at en jødisk kanon av GT ikke kom på plass før i år 90. Da man skulle lande kanon, hadde kristendommen spredd seg til mange jøder. De kristne pekte gjerne på gamle jødiske skriftene når de skulle vise at gamle profetier ble oppfylt med Jesus. Disse skriftene syntes ikke jødene var bra å ha med i kanon, derfor ble noe fjernet og man endte opp med en kanon som var mindre enn Septuaginta.

Andre tekster kom ikke med i jødisk kanon kanskje fordi de aldri var ansett som hellige, selv om de i flere hundre år allerede fantes i gresk kopi i Septuaginta. De tekstene som man ikke anså som hellige, anså man bare som oppbyggelige eller historiske skrifter. For meg er det ennå litt uklart om Septuaginta tok med "for mye" eller om den hebraiske tok med "for lite".

Så hvilken GT er da å foretrekke? Og har det noe å si hvilken man leser? En problemstilling for protestanter er at tilleggsbøkene inneholder argumenter for katolsk lære, slik som bønn for døde. Altså ikke bønn til døde, men bønn for døde. Men her har jeg mye igjen å studere. Står for eksempel bønn for døde i de septiuagintabøkene som apostelene siterer fra i NT? Det gir i tilfelle økt tyngde til katolikkenes argumenter. Hvis derimot bønn for døde står i noen av de andre septuagintbøkene, kan man hevde at det er bøker utenfor jødisk kanon og ikke så mye å bry seg om.


Enda en variant kan være at bønn for døde faktisk er innenfor kanon, men så gir likevel NT et brudd med skikken, for NT skiller seg mange steder fra GT. Vel, dette blir bare hypoteser fra meg foreløpig, for akkurat dette punktet har jeg ikke gravd meg inn i.


Oppsummering: Det fins gresk GT-versjon fra litt før Jesus, og det fins en hebraisk GT-versjon fra litt etter Jesus. Den greske er større enn den hebraiske.    

Det som er ekstra i Septuaginta, anses av protestanter som tilleggsbøker. Du finner dem enten som en egen seksjon i en protestantisk bibel, eller så kan man få kjøpt dem løst. De anses ikke som en del av Bibelen.

Katolikker og ortodokse har med alle eller noen av tilleggsbøkene. De ortodokse bruker Septuaginta. Katolikkene bruker den hebraiske GT pluss mange av bøkene i Septuaginta. Katolikkene har altså samlet GT fra to språk, det vil si fra to løp.

Protestantene bruker det hebraiske løpet og tar ikke med noe fra Septuaginta.

Hebraisk versjon av GT kalles ofte for masoretisk tekst.

Her er de ulike biblene:

GT i ortodoks bibel
  • Hele Septuaginta som GT, unntatt noe småtteri. 
  • Har flere bøker i GT (fra Septuaginta) enn det katolikkene har (fra hebraisk).
GT i King James bibelen
  • Dette er den anglikanske bibelen. Mye brukt også i karismatiske kirker, for eksempel blant pinsevenner. 
  • Bruker hebraisk tekst for å oversette GT, men har også tatt med noen av septuagintadelene som ikke fins i hebraisk GT og plassert dem i en seksjon som kalles apokryfiske.
  • Fins i norsk utgave som heter Bibelen Guds ord.
GT i katolsk bibel
  • Hebraisk tekst, men med noen bøker fra greske Septuaginta.
  • Men hvorfor skiller katolikkenes bibel seg fra bibelen til de ortodokse? Hvorfor er det færre bøker i katolikkenes GT?
GT i luthersk bibel
  • Dette er for eksempel Bibelselskapets oversettelse, den som Den norske kirke bruker. 
  • Bruker hebraisk tekst og har ikke med bøkene som fins i Septuaginta. 
HVA MED NT?
I tillegg til de to GT-løpene, gresk eller hebraisk, fins også to NT-løp, begge på gresk. Det ene NT-løpet er fra Alexandria, med få kopier i dag, men gamle. Det andre NT-løpet er fra Konstantinopel, med svært mange kopier, men yngre - og kalles gjerne textus receptus.
  • Den ortodokse bibelen bruker både gresk GT pluss alexandrinsk NT. Både GT og NT er altså på gresk fra Alexandria.
  • King James bruker hebraisk GT pluss textus receptus-NT pluss litt gresk GT som tilleggsbøker, altså ingenting fra Alexandria.
  • Den norske kirke bruker hebraisk GT pluss alexandrinsk NT.
  • Katolikkene bruker hebraisk og litt gresk GT pluss alexandrinsk NT.
Så hvorfor ikke enda en versjon, for eksempel: gresk GT pluss textus receptus-NT?

Puh, det er en kjempejobb å grave seg inn dette. Men det lille jeg har lært med denne øvelsen har gitt meg i alle fall en viss hovedoversikt. 

onsdag 2. mai 2012

Brevhilsningene i NT og kulturen i urmenighetene

I Det nye testamentet er det mange brev. Hvem forfatterne hilser til, og hvilke merkelapper forfatterne setter på dem de hilser til, gir et bilde av kulturen i urmenighetene. For eksempel blir aldri en person titulert som pastor eller biskop. Dette er motsatt av dagens kultur der det i mange land anses som uhøflig hvis man sier "John" til en som kaller seg pastor, man må si "pastor Smith".

Paulus og de andre sto for en annen kultur. De brukte fornavn. Dette passer som hånd i hanske med at de møttes i hjemmene til hverandre og ikke i pompøse eller hierarkibaserte kirkebygninger.

De som får flest h
ilsninger i NT, er de som åpner hjemmene sine for kristne samlinger. Paulus hilser for eksempel til Priska og Akvillas og kaller samlingene hjemme hos dem for ekklesia, det som i dag gjerne kalles for menighet. De som får flest hilsninger, er altså husvertene.

Når Paulus hilser til husvertene, hopper han over å sende en generell hilsen til alle eldste i området han skriver brev til. Hvorfor? Jo, for det er unødvendig å hilse til samme personer to ganger. Forklaringen er at eldste og husvert er det samme.

Og motsatt: De gangene Paulus sender en generell hilsen til eldste i et område, så hopper han over å sende personlige hilsener til husvertene, for det er jo snakk om de samme personene.

Fra Apostlenes gjerninger i NT ser vi at eldste kalles for tilsynsmenn, de blir oppfordret til å være pastorer. I dag kalles eldste for prester og tilsynsmenn for biskoper, men det var altså opprinnelig samme person.

Alt dette er altså det samme: Eldste, prest, tilsynsmann, biskop og pastor. Og alt det kan samles i til én merkelapp: Husvert.

Hilsningene i brevene er altså en del av nøkkelen til å forstå kulturen og organiseringen blant de første kristne. Men man må også ta med opplysninger vi får ellers i brevene, for eksempel at en eldste ikke skal sjefe i flokken og at alle kan holde innslag i samlingene.


Til sammen gir dette et ikke-hierarkisk tjenerlandskap.

Historiefortellingsvitenskap

Evolusjonister har lenge ment at livet oppsto i havet. Naturhistorisk museum i Oslo viser ingen tvil og skriver på sine nettsider:

"De tidligste livsformene utviklet seg i havet, sannsynligvis i dyphavsområder som var skjermet mot dødelige ultrafiolette stråler (UV-lys)."

Man har kun slingringsmonn angående hvor i havet det skjedde. At det skjedde i havet, settes frem som et faktum.

Men nå mener andre forskere at livet oppsto i en varm suppe på land, for havet inneholder ikke de nødvendige stoffene.

Vel, da må i tilfelle dette landlivet etter hvert ha spasert fra suppen og over til havet. Eller så fantes ikke havet den gangen, men havet vokste etter hvert frem og slukte landdyrene.

Uansett kan noen av søsknene fra på-land-suppen funnet på å gå den andre veien opp til fjellene. Da har det i tilfelle vært to tidlige utviklingsløp, ett i havet og ett i fjellene, noe som betyr at innenfor evolusjonsteorien må fossiler tolkes på nytt.


Naturhistorisk museum skriver:

"De eldste mikrofossilene som er funnet på jorda er rester etter bakterier og blågrønnalger. Disse var små, encellede mikroorganismer som oppsto i havet allerede for mer enn 3 milliarder år siden."

Det er altså mulig å finne fossiler av liv som besto av bare én celle. Derfor burde det være mulig å finne fossiler fra perioden før-livet-i-havet. Men nei, akkurat de fjellagene er forsvunnet, sier forskerne, for det var så mange kometer som bombarderte jorda da.

Man forteller altså en historie, men historien avsluttes med at bevisene dessverre er spist opp av bikkja.

Manglende beviser betyr ikke nødvendigvis at historien er usann. Mitt poeng er at du bør legge merke til at det ikke er snakk om vanlig ekte vitenskap som bygger på testing og observasjoner, men det er snakk om hva jeg kaller for historiefortellingsvitenskap. På denne grenen veier argumentene mindre enn ved vanlig vitenskap.

Legg også merke til at det som ble ansett som et vitenskaplig faktum i fjor, slett ikke er det i år.

Livet kan altså ikke ha oppstått i havet, for der mangler de nødvendige stoffene. Alternativet evolusjonistene nå kommer med, er en suppe på land, men det fins ikke fossiler som kan støtte det alternativet.

Her er flere eksempler på historiefortellingsvitenskap