søndag 18. mars 2012

Menighetsvekst som jordbærplanten

Kristne samles på ulike måter. Noen vil helst ha flest mulig under samme paraply og starter stormenighet eller kirkesamfunn. Andre samles i hjemmene. Atter andre forsøker seg på en blanding. 

Når en hjemmegruppe blir for stor, er det vanlig å mene at den skal deles i to på midten. Men det er som å splitte en familie. Fins det en annen løsning? Ja, man kan la en eller flere i gruppen starte en eller flere grupper på siden. Det er slik jordbærplanten sprer seg.

Jordbærplanten strekker ut en utløper som legger seg på bakken bortover et stykke, der slår den rot og det blir en ny plante. Den nye planten henger sammen med den gamle planten gjennom utløpertråden. 


Når man ser et felt med slike planter, kan man ikke vite hvilken som var først. Man kan ikke se hva som moderplanten, det kan være bedre vekstvilkår lenger bort der hvor datterplanten vokser opp.

Det fins altså ulike måter å tenke på:
  • Hierarkisk
  • Splitte
  • Jordbær
Jeg synes jordbærmodellen høres mykest ut. Man slipper diskusjoner om hvem som skal høre til hvilken gruppe hvis man skal "splitte i to og nesten aldri seg hverandre mer". 

At noen i gruppen deltar i to grupper, hjelper også på forståelsen av menighet. Dessverre er det vanlig å mene at man skal være medlem kun i én menighet og det er der man skal levere pengegaver og sin arbeidskraft, og det er der man skal bøye hodet for lederskapets teologi, visjoner, vedtekter og bestemmelser. 

Man kan nulle ut dette paradigmet ved å være med i to menigheter. Slik kan man heller få lojalitet til de kristne verdiene som er å ha tid til folk som sliter, la alle i menigheten kunne slippe til med innslag i samlingene osv.

Jordbærmodellen betyr ikke at alle problemer forsvinner, men det er den beste modellen jeg vet om til nå. Den som starter en gruppe på siden, kan fremdeles delta i den første gruppen. Så kan den personen se det litt an og kanskje trappe ned den første gruppen etter hvert. Slik skjer veksten på en myk måte. Eller personen kan etter en stund trekke seg ut av den andre gruppen, fordi den går av seg selv, fordi den er ikke-hierarkisk, og personen kan starte enda en ny gruppe. Men ingen av gruppene opplever at halvparten av vennene forsvinner fra den ene uken til den andre.

lørdag 17. mars 2012

Dagens lille Hans Nielsen Hauge-historie


Hans Nielsen Hauge levde på 1800-tallet. Han startet mange bedrifter og motiverte folk til å gjøre det samme. Samtidig gikk han Norge på kryss og tvers og inviterte til kristne ikke-hierarkiske hjemmesamlinger. Det siste likte ikke staten, det tok jo makten fra prestene. Staten kastet Hauge i fengsel, noe som ødela helsen hans.

I dag skriver Aftenposten om en møbelsnekker som hadde en far som vandret sammen med Hauge. Møbelsnekkeren hadde mange barn og lite mat. Han stengte seg inne på verkstedet i 14 dager og ba Gud om hjelp til en idé. Tiende april 1899 fikk så møbelsnekker Ole Peter Borgen patent på en stol som kunne gjøres om til en seng. Aftenposten har bilde av stolen som er i familens eie. Tippoldebarnet viser frem stolen i slektens møbelbutikk i Larvik.

Det var kanskje en vel tynn kobling Hauge i denne historien, men jeg synes den passer til hvordan Hauge tenkte: Vi må alle ha noe å leve av, og det bør være naturlig å gi Gud plass i hverdagen. Kanskje denne møbelsnekkeren hadde blitt påvirket av "onkel" Hans.

Hauge var ingen hvem som helst. Karsten Alnæs har sagt: «Hans Nielsen Hauge er en av de mest betydningsfulle personligheter i norsk historie.» 

Francis Sejersted har sagt: «Haugevekkelsen var med på å danne forutsetningen for et fungerende demokrati i Norge»

Hauge hadde venner over hele Norge. Har du kanskje selv en historie fra en tippoldemor eller tippoldefar med en kobling til Hauge?

fredag 16. mars 2012

Hvorfor skal bibelkritikerne ha banen alene?

De siste dagene har kristne ledere sagt dette om skapelsen og Noah:

  • Biskop Sommerfeldt sa at det er beklagelig, bekymringsfullt og kunnskapsløst at kristne tror på slikt.
  • Biskop Nordhaug sa at han tror på evolusjonsteorien og at det ikke er noe problem for kristen tro.
  • Søndagsskolelærer Henrik Syse sa at det ikke er lurt å lære barn at Noahs ark er en historisk fortelling, han pleier å fortelle barna at det ikke er sikkert at det skjedde nøyaktig på den måten.
  • Barneevangelist Jarle Waldemar sa at det er feil å bringe vitenskapen inn i bibelhistoriene, han tror på historiene og formidler det.
I den ene enden har vi altså biskoper som ikke tror på disse historiene, i midten har vi en søndagsskolelærer som er i tvil, og i den andre enden har vi en barneevangelist som tror på historiene. Men felles for dem alle er at de ikke vil blande inn vitenskapen.

Jeg forstår ikke hvorfor man går inn for at det i en ring utenfor bibelhistoriene skal befinne seg kun kritikere. Selv om man tar forbehold om at noen historier kanskje ikke er historiske, men bildelig ment, eller er blitt unøyaktige med tiden, eller noe slikt, burde ikke det hindre at man legger frem poenger som støtter bibelhistoriene.

For eksempel kan man fortelle at det fins gamle fortellinger fra hele verden som ligner Noahs ark-fortellingen, noe som peker i retning av at Noah-historien er sann.

Eller man kan fortelle at man finner blodige dinosaurfossiler, noe som indikerer at fossilene ikke er så veldig gamle.

Eller man kan i det minste legge frem det faktum at det går nedover med oss genetisk generasjon for generasjon og at det er det motsatte av evolusjon.

Selv om man på en slik måte kobler noen historier i Bibelen opp mot vitenskap, betyr ikke det at man har bundet seg fullstendig og ikke kan tolke noen historier bildelig senere. 

Enkelte historier er nødt til å være basert kun på tro, der kan ikke vitenskapen gi støtte, for eksempel når Jesus går på vannet. Et mirakel er jo per definisjon noe som vitenskapen ikke kan forklare.
Derfor mener jeg vitenskapen gjerne kan kobles til deler av Bibelen:
  • Bildelige historier: vitenskap kan ikke bidra her
  • Troshistorier: dette er utenfor vitenskapen
  • Historiske historier: vitenskap kan gi støtte
Lenge var det slik at kilden til noen historiske kongenavn fantes kun i Bibelen, derfor lo folk og kalte det for myter. Også enkelte kristne mente nok at historiene var bare bildelig ment. Men så dukket det opp gamle steintavler med navnene på disse kongene, ergo ble det bevist at kongene hadde levd. Skal kristne ikke snakke om slike funn? Skal man fortsette å tro at kongene er mytepersoner selv om det motsatte er bevist? Skal man aldri bry seg om vitenskapen?

Noe må uansett handle om å tro. Men jeg mener det er feil å skille Bibel og vitenskap fullstendig. Ellers havner man i en posisjon der Bibel lett forstås som myter og vitenskap lett anses som sannhet. Men vitenskap er slett ikke alltid sannhet, vitenskapen endrer seg jo hele tiden, og mye av den er historiefortellinger og myter og slett ikke testing og observasjoner eller oppdaterte tall.

Jeg synes det blir for defensivt av kristne å svare bibelkritikere med at Bibelen er bare bildefortellinger. Det er gjerne noe vitenskapelig som er førstekritikken av Bibelen. Man hører gjerne at kristne tror at jorda er flat. Er det da feil å vise skriftsteder som indikerer at jorda er rund?

Hele Bibelen kan ikke forklares vitenskaplig. Men det betyr ikke at man beveger seg utenfor hva som er sant. Det er rett og slett begrenset hva vitenskapen kan dekke. Men å holde vitenskapen på så armlengs avstand som enkelte gjør, det forstår jeg ikke poenget med.

En undersøkelse i Vårt Land, riktignok med noe dårlig svarprosent og lavt antall svar, viste at blant norske prester og pastorer er det slik:
  • 51 % tror på evolusjonsteorien
  • 33 % tror ikke på evolusjonsteorien
  • 16 % svarte noe annet
  • 16 % tror skapelsesberetningen er en historisk hendelse
  • 75 % tror den er bildelig
  • 9 % tror noe annet
  • 57 % tror Noahs ark er en historisk hendelse
  • 17 % tror ikke
  • 21 % tror på storflom, men tviler på arken
  • 5 % svarte noe annet
I en nettstemmeundersøkelse på Vårt Land, slike undersøkelser har sine svakheter, er resultatet i skrivende stund slik: 605 personer tror at skapelsen og Noahs ark er en historisk hendelse, mens 438 personer tror det er en bildelig fortelling, 71 personer vet ikke/annet.
 
  • 41 % tror på evolusjon
  • 28 % tror Gud skapte oss (kreasjonister)
  • 31 % vet ikke
  • 45 % tror på en form for Gud
  • 6 % tror på en form for flere guder
  • 18 % tror ikke på en form for Gud
Les også Vårt Land her, her og her.

Spørsmål og svar om Noah, skapelse, evolusjon og lignende, med vitenskaplig vinkling, finnes her (engelsk).

onsdag 14. mars 2012

Er dette vitenskap? "Ja, jeg har gjort leksene, men hunden spiste opp notatene mine."

Foto: morguefile.com (Taliesin)
Synes du at "hunden spiste opp notatene mine" inneholder et solid og ugjendrivelig bevis, eller synes du det er mer snakk om en tynn historie?
Slik argumentasjon er ikke absolutt null verdt. Men de må veies slik at man ikke lar de få urimelig tyngde. En god historie er ikke det samme som å teste noe med gjentatte forsøk, slik vanlig vitenskap går ut på.

Det er altså forskjell på ekte vitenskap og på historiefortellingsvitenskap. Dette er viktig å ha med seg når man skal sette Bibelens historier opp mot vitenskapen. Hva er det egentlig man sammenligner? Sammenligner man Bibelen med ekte vitenskap, eller sammenligner man med fortellingsvitenskap? Hvis man bare sier "Bibelen mot vitenskapen", er det for upresist.

Her er et eksempel på historiefortellingsvitenskap:

Torsk mangler et gen for immunforsvar mot bakterier. Dette nye funnet overrasker forskerne. Man har antatt at et forsvarsgen mot bakterier oppsto svært tidlig i evolusjonen slik at både fisk og mennesker bærer på dette genet i dag. Når torsken mangler dette genet, finner man derfor på en historie om hvorfor. Man sier at torskens forfedre har hatt genet tidligere, for deretter å ha hatt to forsvarssystemer i en periode, og så til slutt ha mistet det første.

La du merke til argumentasjonen? Aller først hadde torsken genet, den hadde altså gjort leksene. Men så kom bikkja og spiste opp genet.

Ikke nok med det, historien startet med en antagelse om at verden var slik eller sånn opprinnelig. Men da den historien ikke holdt, lagde men en ny historie.

Kreasjonister vil derimot argumentere med at funnet viser at torsk og menneske ikke har felles opphav slik man til nå har trodd. Også det er en historie. Poenget er altså at man starter med hvert sitt verdensbilde og så tolker dagens funn ut fra det. Men det er noe helt annet enn påstanden om at "Bibelen er i strid med vitenskapen".

Jeg har ikke satt meg inn i disse torskegenene, det kan godt hende forskerne har mer avansert støtteargumentasjon enn det jeg beskrev over som hunden-spiste-opp-notatene. Poenget mitt er å peke på en argumentasjonstype som i grunnen kan brukes om alt. Man kan rett og slett bare finne på en historie, og det skjer stadig vekk.

Et annet eksempel: Det er vanlig å hevde at hvert lag i fjellet representerer millioner av år der sandkorn etter sandkorn stille har lagt seg på havbunnen og vokst seg tykke sammen og blitt til lag i fjellene. Evolusjonistene sier at mange fjellag er blitt slipt ned av vær og vind og nye lag så har lagt seg oppå. Noe som videre betyr at når man ser på dagens lag, så er det gjemt millioner av år mellom lagene. Altså der det er ingenting. Altså det hunden spiste opp. Altså en historiefortelling.

Jeg hevder ikke at det er bare evolusjonister som bruker slike argumenter. Også kreasjonister tror selvsagt på for eksempel erosjon. Det viktigste med slik argumentasjon er å vise at det kanskje fins en teoretisk mulighet for et eller annet. Men dette må ikke forveksles med bevis der man har testet og observert gjentatte ganger.

Når man forteller en historie, må man forsøke å støtte den med funn, slik blir den ene historien mer troverdig enn den andre, men det betyr ikke nødvendigvis at den ene historien er ugjendrivelig bevist. Vitenskapen har gjentatte ganger snudd.
Noen ganger kan historiefortellingene slås ned. De gangene man for eksempel finner et fossilt tre som strekker seg gjennom flere lag i fjellet, da kan det ikke være usynlige millioner av år mellom hvert lag. For et tre kan ikke stå oppreist i millioner av år og vente på å bli begravd, for deretter vente på at erosjon fjerner halvparten av fjellaget, før treet på nytt blir begravd. Da må man si, hvis man skal holde seg til eksempelet om notatene som ble spist opp: "Men du har jo ingen hund".
Vitenskap fins altså i to versjoner. a) Man tester og observerer gjentatte ganger. Eller b) Man finner på en historie.

Så kan man diskutere om begge deler egentlig bør kalles vitenskap. Men hvis historiefortellinger kalles vitenskap, da er min historie like bra som din. Så kan man rett og slett diskutere hvilken historie som har best støtte av funn og logikk.

Det vi i dag kan observere, det er altså ikke en historiefortelling, er at det går nedover med oss genetisk. Vi arver en haug med negative mutasjoner av våre foreldre, og vi samler opp en god del også på egen hånd. Dette er faktum. Så må man tolke slike fakta, man må skrive en historie og den må være logisk. Hvis man følger dagens obervasjoner, og tenker seg bakover i tiden, ser man det motsatte av evolusjon. Vi lå på et høyere genetisk nivå tidligere. Dette stemmer bra med Bibelens fortelling og dårlig med evolusjonsfortellingen.

Skal man diskutere evolusjon, er det viktig å definere hva man mener med evolusjon. Mange ganger er evolusjon så romslig definert at også kreasjonister kan kalle seg evolusjonister. Et eksempel er fra Illustrert Vitenskap som kaller nedslakting av elefanter for evolusjon.

Les også Vårt Land i dag om Bibelen og vitenskap.

tirsdag 13. mars 2012

Biskoper, evolusjon og Bibelen

Biskop Atle Sommerfeldt sa i radio P4 i dag at det er beklagelig og bekymringsfullt at det fins kristne som tror bokstavelig på skapelsesberetningen i Bibelen. Sommerfeldts hørtes nesten sint ut da han kalte slike kristne for kunnskapsløse.

Jeg synes han går alt for hardt ut. Hva vet han om hvilke kunnskaper folk sitter på? Man kan ikke stemple folk som kunnskapsløse bare fordi man tolker Bibelen eller vitenskapen ulikt.

Biskop Nordhaug sier til Vårt Land i dag at han tror på evolusjonsteorien, han mener den overhodet ikke er noe problem for kristen tro. At det overhodet ikke er noe problem, mener jeg er en overforenkling, det er flere teologiske problemstillinger som dukker opp.

Her er noen artikler mot evolusjon:  


Engelsk: Et nettsted med mange argumenter mot evolusjon er: http://creation.com/
Svensk: Et nettsted med foredragsholdere som tidvis er på besøk i Norge, er: http://www.genesis.nu/

mandag 12. mars 2012

...men leiligheter blir også kirker


For kristne flest er det trist at en kirkebygning selges, slik Vårt Land skriver om i avisen. Sigerfjord metodistkirke er solgt og blir nå leiligheter. Noen ganger kan slik skje rett og slett på grunn av generell fraflytning, andre ganger skyldes det at menighetslivet dør ut.

Når en kirke selges, og gjerne selges for å brukes til noe annet enn kirke, da kan det fanges opp av avisene. I andre steder i verden har kirker for eksempel blitt til diskoteker eller puber.


Det man fort kan glemme, er at det også går den andre veien. Men det skjer gjerne under radaren, så det havner ikke så lett i avisene. Det fins kristne i Norge som hovedsaklig møtes i hjemmene, for eksempel i små leiligheter.

Ofte er det dessverre sli at teller gjerne det som er lett å telle, slik som budsjett, aktiviteter og ansatte. Pluss kirkebygninger fordi de skiller seg ut i bygningslandskapet. Så styrer man etter det som er lett å telle. Det kan gi menighetslivet noen negative bivirkninger. En annen måte å tenke på, er å ikke telle, men å se enkeltmennesker.

Hva er kirkelig suksess?

Derfor er hussamlinger genialt

torsdag 8. mars 2012

Fantes det blant de første kristne en preke-skikk slik vi har i dag?

I dag kobles gjerne ordet preke til dette:

  1. En prest/pastor 
  2. står i en kirke 
  3. og har tilnærmet monopol til å 
  4. holde en monolog om bibeltolkning eller samlivstips 
  5. uten at resten av menigheten gis mulighet til respons. 
Hvor mange av punktene over kan man fjerne før man sier at det ikke lenger handler om en preken? Kanskje de tre første kan strykes og fremdeles vil folk kalle det en preken. Men den vanlige rammen er med alle punktene.

Fantes en slik preke-skikk blant de første kristne?


Ordet preke fins ikke i Bibelen. Noen mener preke er det samme som forkynnelse, altså det greske kerusso. Det er ikke vanntette skott mellom ord, men når jeg leser gjennom NT, er mitt inntrykk at kerusso er noe som er utadrettet mot ikke-kristne. Kerusso er gjerne hva misjonærene den gangen holdt på med, altså ikke et innadrettet innslag når menigheten var samlet.

Hvis preke er det samme som forkynnelse, da sier ikke NT at det skal være en monopoltjeneste. Alle i menigheten kan forkynne, sier NT. For da Jesus ga misjonsoppdraget, brukte han kerusso-ordet, da var ikke bare apostlene til stede. Også vennene deres var der. (Lukas 24:33 og Luk 24:46-47).

Andre mener at preke betyr å lese noe fra Bibelen og så tolke det, altså litt undervisningsaktig. Men heller ikke ved dette alternativet sier NT at det er snakk om en monopoltjeneste. NT sier at hele menigheten har ansvaret: "La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte." (Koll 3:16)

Dagens forståelse av ordet preken, et ord som altså ikke fins i Bibelen, er at det er en prest/pastor med eneansvar og enerett skal forkynne, undervise, tolke osv, og resten av menigheten skal ikke kommentere. Men jeg finner ikke dekning for dette i NT.

NT viser faktisk det motsatte av monopol og monolog, Paulus oppfordrer til organiske samlinger. Hvis en person i menigheten holder et innslag, og en annen person akutt får en bedre forståelse av temaet, da skal den første stanse og den andre overta. Paulus skriver: "La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie." (1. Kor 14:29)

Paulus viser her tre viktige prinsipper: 
  • Alle kan bidra i samlingene med innslag. 
  • Resten av menigheten er sikkerhetsnett. 
  • Man skal være organiske. Ikke hierarkiske, monopolistiske eller være slave av programmer. 
Kort sagt: Det er slik venner behandler hverandre…

Paulus sier også at folk har ulike gaver. Noen er typiske lærere i menigheten. Det er jo fint, men i dag blåses lærertjenesten opp til at det er snakk om en monopoltjeneste og at det er forbudt å kommentere hva læreren sier. Jeg finner ikke dekning for en slik politikk.

Paulus sier også at en eldste bør være flink til å undervise. En eldste er etter mitt syn, svært kort forklart, en husvert for kristne samlinger. (Dette har i dag blitt til en prest i en kirke.) Selvsagt er det fint om denne kan undervise. Men det betyr ikke at personen skal ha monopol på undervisning eller at det ikke er lov til å si noe som helst etter undervisningen.

En historie fra NT brukes noen ganger som argument for monopolprekener. Det er Paulus og flere andre som besøker noen folk i Troas og de er sammen hele natten (Apg 20:6-12). En gutt blir trøtt og sovner i vinduskarmen og detter ut. Påstanden er gjerne at gutten sovnet fordi Paulus prekte så lenge. Men det er mer sannsynlig at gutten ble trøtt av den lange samtalen som pågikk. Ordene som er i bruk i historien, peker mye mer i samtaleretning enn i en prekeretning.

I gamle norske bibeloversettelser står det rett ut at Paulus samtalte, det står ikke at han holdt en tale. Også i den danske bibelen står det samtale. I nyere norske bibler står det derimot at han talte. På norsk er det forskjell på å tale (som kan bety å snakke) og det å holde en tale (som betyr en monolog). Dagens bibeloversettelse sier ikke at Paulus holdt en tale. Samtidig ordet tale er tvetydig på norsk. Hvis man er vokst opp med prekener, da tenker man nok at Paulus prekte. Hva sier gresken?

Det er tre (fire) greske ord som er i bruk i denne historien:

1) dielégeto / dialegomenou = konversere
2) logon = ord, snakke
3) homilos = være sammen, samtale

Et gresk leksikon skriver at nr 1 - dialégomai - er roten til det engelske "dialogue". Altså på norsk: dialog.

Greske ord har ofte flere betydninger. Dialog-ordet kan noen ganger bety at den ene snakker eller henvender seg til den andre. En viss åpning for en preken er det altså. Men verken kerusso-ordet eller ordet for undervisning er i bruk her, så man kan ikke bevise at Paulus forkynner eller underviser her. Det står heller ikke at de andre ikke fikk lov til å respondere.

Hvis man ikke kjente til dagens preke-skikk, og leste historien for første gang, tror jeg de fleste ville tenkt at de pratet sammen til langt på natt. Ordet homilos betyr å være sammen, snakke sammen, være i kompaniskap. Og dialégomai betyr oftest samtale.

I dag har samtale lav status. Da snakker man liksom bare om været, vaflene og vinterferien. Selv lærer jeg mye teologi gjennom samtale med andre. En preken kan vare i 25 minutter. En samtale i en hjemmesamling kan derimot gjerne vare en time, dermed får man belyst et tema mye bedre enn ved en preken.

Jeg gjetter at svært mange av dagens prekenholdere paradoksalt nok ønsker at de kunne hatt en samtale med Paulus. Det er med samtaler at man kan komme med skreddersydde spørsmål og skreddersydde svar.


Jeg er altså kritisk til dagens prekeskikk med monopol-monologer. Dagens skikk, uke etter uke, år etter år, setter bremser på det allmenne prestedømme. Jeg er ikke mot at man holder et foredrag i ny og ne. Jeg regner med at i løpet av så mange timer som denne Troas-kvelden varte, så ble det holdt noen mini-foredrag. Men å ha som fast skikk at ingen skal si noe etter at presten/pastoren har snakket ferdig, og at det er bare presten/pastoren som kan undervise, og at man må få tillatelse fra presten/pastoren hvis noen skal holde et innslag, det mener jeg bryter med oppfordringene i NT.

Da Paulus hadde vært hos vennene i Troas en uke, ville han dra videre. Da de skulle ha nattverd og middag sammen den siste kvelden, henvendte han seg til vennene. Enten fordi han ville snakke om avreisen, eller fordi avreisen nærmet seg og tiden begynte å bli knapp. Både dialogordet og preposisjonen til er i bruk, man kan kanskje si at han henvendte seg til vennene i samtaleform.

Preposisjonen kan bety at Paulus snakket til de andre et øyeblikk, og ikke med de andre, eller så betyr det rett og slett at han henvendte seg til dem. Hvis man er ute etter prekemonopol, er det puslete å vise til denne preposisjonen. Man må uansett huske at den neste gangen i teksten som dialog-ordet brukes, der står det ikke noe "til", og da fortsatte Paulus hele natten. Skal man la preposisjonen "til" blåses opp til en preken, må det i tilfelle bety at prekenen er kort før man samtaler i timevis etterpå. 



Og selv om noe slikt i tilfelle skulle være et forbilde, står det fremdeles ikke noe i teksten om prekemonopol. Da betyr teksten bare at det er greit med innslag.

En sak folk ofte glemmer når de argumenterer for prekemonopol for pastorer og prester, er at Paulus var apostel, det vil si omreisende misjonær. Paulus var ikke hyrde/pastor. Skal man argumentere for prekemonopol med utgangspunkt i Paulus, må man altså si at når misjonærer er på besøk, må vi la de få ekstra taletid, og videre at pastoren som ikke reiser rundt, har samme taletid som resten av menigheten.

Konklusjon: Paulus oppfordrer til organiske samlinger der alle kan delta med innslag, ingen har monopol på å snakke. Dagens prekeskikk bryter med dette. Men oppfordringene til Paulus betyr ikke et nei til at folk kan få lov til å holde lange innslag noen ganger. Troas-historien er ikke et bevis for dagens preke-skikk.

Lenker til de greske ordene i leksikon:

lørdag 3. mars 2012

Løsning for Bredtvet kirke: Hjemmemøtene til Hans Nielsen Hauge

Bredtvet kirke skal selges og presten protesterer, skriver Vårt Land i dag. Jeg kjørte forbi denne kirken for en tid tilbake, den ligger på eiendommen der Hans Nielsen Hauge bodde på 1800-tallet. Det er reist en bauta til minne om ham utenfor kirken. 



Hauge gikk inn for å holde kristne samlinger i hjemmene. Bredtvet menighet skrev på sine nettsider i 2009 at de var stolte av arven etter Hauge og ville bygge videre på den. Ja, da er det vel ok med husmøter, er det ikke? Og da trenger man vel ikke en så stor kirkebygning?

Selv om jeg er for organiske samlinger for kristne, er jeg ikke i mot at kristne går sammen om enkelte fellesbygninger. Og om man da skal velge Bredtvet-bygningen eller en annen bygning, det har jeg ikke noen mening om, for jeg kjenner ikke lokalene. Men man trenger ikke en fellesbygning for hver lokale gruppe av kristne, det koster for mye og trekker fokuset vekk fra viktige dimensjoner i menighetslivet.

Min oppfordring er: Benytt sjansen til å tenke nytt nå når kirkebygninger skal selges. Start hjemmesamlinger.

fredag 2. mars 2012

Dagens prekeskikk fins ikke i NT

Det står ikke noe sted i NT at én person i menigheten skal ha monopol på å holde en tale når kristne er sammen. Paulus oppfordrer hele menigheten til å komme med innslag, den ene kan synge en sang, den andre kan komme med et ord til lærdom, osv. Han nevner ikke at det skal være en ordstyrer eller prest som skal bestemme, han argumenterer faktisk på en slik måte at slike funksjoner ikke skal være der.

Hvis alle oppfører seg som venner og er høflige, kan alle bidra i samlingen på sin måte. Da er det også rom for å kommentere, protestere eller bygge videre på et innslag.

Paulus skriver når noen har kommet med profetisk tale, skal resten av menigheten drøfte om det er hold i det som ble sagt. Opplegget er altså at hele menigheten både bidrar og er sikkerhetsnett.

I stedet for å diskutere hvor lenge presten skal preke, slik Vårt Land gjør i dag, bør man diskutere hvilke rammer de første kristne hadde i sine samlinger. Da kan man utløse det allmenne prestedømme.

Det er null kirkelige vielser i Bibelen

Enkelte kirkelige tradisjoner er så sterke at man feilaktig går rundt og tror at de har sin rot i Bibelen. Det fins for eksempel ikke kristne prester i Bibelen, heller ikke kirkebygninger, kirkesamfunn eller kirkelige vielser. 


Krefter i Høyre vil ha vielser ut av kirkene, forteller Vårt Land i dag. De som vil beholde vielsene i kirkene, kan ikke hente argumenter fra Bibelen. Det er paradoksal situasjon: Folk tar det for gitt at det er prester og pastorer som har mest greie på hva som står i Bibelen. Men så er det altså prester og pastorer som vier folk.

Hvis du synes dette var oppsiktsvekkende, så kan det hende du har feil oppfatning om de første kristne på en del andre områder også.