fredag 18. mai 2012

Bibelen: Hvilken GT skal man velge?

GT er ikke helt lik i alle bibler. Det fins ulike meninger om hvilke bøker man skal inkludere i GT og om man skal bruke gresk eller hebraisk grunntekst når man skal oversette til sitt eget språk. Derfor har vi i hovedsak endt opp med tre versjoner: Katolsk, ortodoks og protestantisk. 

Samtidig har NT sitt eget løp der man må velge mellom to greske grupper av kopier. Man kan derfor i teorien ende opp med å mene at katolsk GT sammen med luthersk NT er det beste, eller andre varianter av miks. 

Jeg forsøker å få oversikt, men det er ikke akkurat gjort på fem minutter. Jeg er takknemlig om du kan hjelpe meg med infoen under slik at den blir korrekt, enten som kommentar her på bloggen eller via e-post.

GT er i hovedsak opprinnelig skrevet på hebraisk. Et par hundre år før Jesus ble GT oversatt til gresk i en samling som kalles Septuaginta (forkortes til LXX). Men det er ikke sikkert at alle bøkene i Septuaginta ble ansett som kanon og hellig av jødene. Septuaginta var nemlig bare en bestilling til biblioteket i Alexandria, man ville ha tak i jødenes skrifter i gresk oversettelse, og da kan man ha tatt med for mye eller for lite.

Kopier av Septuaginta er også litt ulike med hensyn til hvor mange bøker som er tatt med. Hvis man mener at Septuaginta den gangen var en kanon, er man altså likevel ikke i mål.

Jøder på Jesu tid bodde rundt omkring og mange kunne ikke hebraisk. Gresk var et slags verdensspråk rundt Middelhavet, derfor var det mange jøder som hadde kopi av Septuaginta. Vel, generelt var det ikke mange i antikken som kunne lese og skrive, så ordet mange er et relativt begrep. Poenget er at Septuaginta, altså gresk GT, var anerkjent og brukt av jøder. De kristne apostlene siterer fra Septuaginta i brev som vi finner i NT.

Flere kirkesamfunn bruker Septuaginta som sin GT, men man er litt uenig om hvilke bøker som skal være med.

Den andre versjonen av GT er den hebraiske. Den høres umiddelbart mest original ut, fordi GT ble opprinnelig skrevet på hebraisk. Men saken er at de hebraiske kopiene forsvant. Jødene begravde sine GT-kopier etter hvert som de var slitt ut. Samtidig ble det laget nye kopier, men den eldste som fins i dag, er fra 1000-tallet. Men så dukket dødehavsrullene opp i 1947-49, disse er datert til omkring da Jesus ble født, med et slingringsmonn på 100 år før Jesu fødsel til 70 år etter. Slik har man en viss mulighet til å sjekke om dagens hebraiske GT ikke har forandret seg siden den gangen. Etter hva jeg husker, så har jødene strenge regler for hvordan kopiere, man skal blant annet telle antall tegn både vannrett og loddrett for å være sikker på at man ikke har bommet.

Den hebraiske teksten ble også tidlig oversatt til latin. På 400-tallet samlet Hieronymus slike ulike eldre latinske oversettelser til en ny felles oversettelse som ble kalt Vulgata. Hieronymus kunne hebraisk, så han brukte kanskje også hva som fantes av hebraiske kopier i sitt arbeid, det vet jeg ikke. Uansett er røttene til Vulgata hebraisk. Men Vulgata har med noen av bøkene som ikke finnes i jødisk kanon, men som finnes i greske Septuaginta. Disse ble oversett fra gresk til latin. Blant katolikkene ble Vulgata formelt vedtatt så sent som i 1546, da som reaksjon mot den protestantiske reformasjonen.

Den hebraiske versjonen av GT er kortere enn den greske Septuaginta-GT. Det skyldes at en jødisk kanon av GT ikke kom på plass før i år 90. Da man skulle lande kanon, hadde kristendommen spredd seg til mange jøder. De kristne pekte gjerne på gamle jødiske skriftene når de skulle vise at gamle profetier ble oppfylt med Jesus. Disse skriftene syntes ikke jødene var bra å ha med i kanon, derfor ble noe fjernet og man endte opp med en kanon som var mindre enn Septuaginta.

Andre tekster kom ikke med i jødisk kanon kanskje fordi de aldri var ansett som hellige, selv om de i flere hundre år allerede fantes i gresk kopi i Septuaginta. De tekstene som man ikke anså som hellige, anså man bare som oppbyggelige eller historiske skrifter. For meg er det ennå litt uklart om Septuaginta tok med "for mye" eller om den hebraiske tok med "for lite".

Så hvilken GT er da å foretrekke? Og har det noe å si hvilken man leser? En problemstilling for protestanter er at tilleggsbøkene inneholder argumenter for katolsk lære, slik som bønn for døde. Altså ikke bønn til døde, men bønn for døde. Men her har jeg mye igjen å studere. Står for eksempel bønn for døde i de septiuagintabøkene som apostelene siterer fra i NT? Det gir i tilfelle økt tyngde til katolikkenes argumenter. Hvis derimot bønn for døde står i noen av de andre septuagintbøkene, kan man hevde at det er bøker utenfor jødisk kanon og ikke så mye å bry seg om.


Enda en variant kan være at bønn for døde faktisk er innenfor kanon, men så gir likevel NT et brudd med skikken, for NT skiller seg mange steder fra GT. Vel, dette blir bare hypoteser fra meg foreløpig, for akkurat dette punktet har jeg ikke gravd meg inn i.


Oppsummering: Det fins gresk GT-versjon fra litt før Jesus, og det fins en hebraisk GT-versjon fra litt etter Jesus. Den greske er større enn den hebraiske.    

Det som er ekstra i Septuaginta, anses av protestanter som tilleggsbøker. Du finner dem enten som en egen seksjon i en protestantisk bibel, eller så kan man få kjøpt dem løst. De anses ikke som en del av Bibelen.

Katolikker og ortodokse har med alle eller noen av tilleggsbøkene. De ortodokse bruker Septuaginta. Katolikkene bruker den hebraiske GT pluss mange av bøkene i Septuaginta. Katolikkene har altså samlet GT fra to språk, det vil si fra to løp.

Protestantene bruker det hebraiske løpet og tar ikke med noe fra Septuaginta.

Hebraisk versjon av GT kalles ofte for masoretisk tekst.

Her er de ulike biblene:

GT i ortodoks bibel
  • Hele Septuaginta som GT, unntatt noe småtteri. 
  • Har flere bøker i GT (fra Septuaginta) enn det katolikkene har (fra hebraisk).
GT i King James bibelen
  • Dette er den anglikanske bibelen. Mye brukt også i karismatiske kirker, for eksempel blant pinsevenner. 
  • Bruker hebraisk tekst for å oversette GT, men har også tatt med noen av septuagintadelene som ikke fins i hebraisk GT og plassert dem i en seksjon som kalles apokryfiske.
  • Fins i norsk utgave som heter Bibelen Guds ord.
GT i katolsk bibel
  • Hebraisk tekst, men med noen bøker fra greske Septuaginta.
  • Men hvorfor skiller katolikkenes bibel seg fra bibelen til de ortodokse? Hvorfor er det færre bøker i katolikkenes GT?
GT i luthersk bibel
  • Dette er for eksempel Bibelselskapets oversettelse, den som Den norske kirke bruker. 
  • Bruker hebraisk tekst og har ikke med bøkene som fins i Septuaginta. 
HVA MED NT?
I tillegg til de to GT-løpene, gresk eller hebraisk, fins også to NT-løp, begge på gresk. Det ene NT-løpet er fra Alexandria, med få kopier i dag, men gamle. Det andre NT-løpet er fra Konstantinopel, med svært mange kopier, men yngre - og kalles gjerne textus receptus.
  • Den ortodokse bibelen bruker både gresk GT pluss alexandrinsk NT. Både GT og NT er altså på gresk fra Alexandria.
  • King James bruker hebraisk GT pluss textus receptus-NT pluss litt gresk GT som tilleggsbøker, altså ingenting fra Alexandria.
  • Den norske kirke bruker hebraisk GT pluss alexandrinsk NT.
  • Katolikkene bruker hebraisk og litt gresk GT pluss alexandrinsk NT.
Så hvorfor ikke enda en versjon, for eksempel: gresk GT pluss textus receptus-NT?

Puh, det er en kjempejobb å grave seg inn dette. Men det lille jeg har lært med denne øvelsen har gitt meg i alle fall en viss hovedoversikt. 

Ingen kommentarer: