Avisen Dagen skriver om en svær menighet i USA som er i ferd med å gå konkurs på grunn av for stor bygningsmasse. Også Vårt Land skriver om dette.
Artikkelen i Dagen nevner til sammenligning at menigheten Oslo Kristne Senter har et sunt gjeldsbeløp på 100 millioner fordelt på 2.700 medlemmer. Sier vi at det er to personer i hver familie, blir det en gjeld på 74.000 kr pr familie. Ja, det er vel overkommelig for de fleste i Norge. Det blir snaue 800 kroner å betale i måneden for hver familie.
Men man må alltid spørre seg om man kan bruke pengene på en annen måte. Gjelden kunne ha vært null hvis man hadde gjort som de første kristne og holdt samlinger i hjemmene. Da kunne man ha brukt 800 kroner hver måned på noe annet.
En fare ved å ta opp lån for å drive kirke, er at man øker risikoen for at menighetens ikke-økonomiske verdier utsettes for press. Lånet skal jo betales, så man må skaffe kirken inntekter. Da er det fristende å ikke invitere den gjestetaleren man burde invitere. Man velger heller en gjestetaler som trekker flere folk og som betyr større kollekter.
Umerkelig kan pengene begynne å styre i menigheten:
Artikkelen i Dagen nevner til sammenligning at menigheten Oslo Kristne Senter har et sunt gjeldsbeløp på 100 millioner fordelt på 2.700 medlemmer. Sier vi at det er to personer i hver familie, blir det en gjeld på 74.000 kr pr familie. Ja, det er vel overkommelig for de fleste i Norge. Det blir snaue 800 kroner å betale i måneden for hver familie.
Men man må alltid spørre seg om man kan bruke pengene på en annen måte. Gjelden kunne ha vært null hvis man hadde gjort som de første kristne og holdt samlinger i hjemmene. Da kunne man ha brukt 800 kroner hver måned på noe annet.
En fare ved å ta opp lån for å drive kirke, er at man øker risikoen for at menighetens ikke-økonomiske verdier utsettes for press. Lånet skal jo betales, så man må skaffe kirken inntekter. Da er det fristende å ikke invitere den gjestetaleren man burde invitere. Man velger heller en gjestetaler som trekker flere folk og som betyr større kollekter.
Umerkelig kan pengene begynne å styre i menigheten:
- Hvilke bøker finner man egentlig i bokbutikken? Har man tatt inn bøker man har fått på tilbud som kan gi stor fortjeneste, eller har man tatt inn bøker man synes er viktige å lese?
- Er kvadratmeterne i kirken fordelt etter hva man synes er viktig eller lar man eksterne firmaer kjøpe seg plass der de viser frem sine produkter til menigheten?
- Lar man det allmenne prestedømme slippe til med innslag på scenen, eller siler man hvem som skal få lov til å si noe slik at man unngår upopulære innslag som kan gjøre at inntektene går ned?
- Starter man aktiviteter som det er høy betalingsvillighet for i nabolaget, for eksempel barnehage, eller starter man aktiviteter som bygger enkeltmennesker uten høy betalingsvillighet, for eksempel gjestfrie hjem og tid til andre?
Kommentarer