fredag 28. desember 2012

Hvorfor har vi kirkegårder (gravplasser styrt av Kirken)?

Hvorfor har vi kirkegårder? Historien er slik: De første kristne hadde verken kirker eller kirkegårder. De møttes i hjemmene eller på en strand. Når noen døde, måtte man følge samfunnets regler. I Romerriket kunne man bli begravd enten på slektens private tomt eller på offentlige tomter avsatt til formålet. De første kristne, samt martyrene, måtte følge romerloven.

På 300-tallet bygde man kirker. Man flyttet så martyrer fra deres graver og inn i kirkene hvor de ble begravd på nytt, i gulvet for eksempel under alteret. Biskoper og prester ville gjerne bli begravd ved siden av martyrene inne i kirkene. Til slutt ble det ikke plass til alle som ville bli begravd inne i kirkene, så man utvidet med kirkegård.


Men saken er altså at de første kristne, de som vi kan lese om i NT, hadde verken kirker eller kirkegårder, man har altså ikke teologisk dekning for å mene at kirkegårder er noe kristne er nødt til å gå inn for. Det er ikke dermed sagt at kirkegårder er en fæl skikk som kristne bør holde seg unna. Men man kan heller ikke hevde at gravplasser ordnet av kommunen eller slekten er noe kristne ikke må gå inn for.


Jeg synes myndighetene bør legge til rette for flere typer gravplasser i dag. Hvorfor skal Den norske kirke ha nesten monopol på gravplassområder? Det fins jo både ateister og kristne utenfor Den norske kirke.


Den norske kirke er dessuten i ferd med å dele seg fra Staten, kirkegårdenes skjøter overføres til Kirken. Kirkegårdene blir dermed i privat eie, det vil si de blir eiet av Den norske kirke. Da bør også mange andre private kunne slippe til, men også gjerne kommunen.


Det er ikke lett å få oversikten over hvem som har ansvar for hva innen Kirke og Stat, men jeg tror det er slik at S
taten lønner prestene og at kommunene betaler for driften av kirkegårdene og kirkebygningen. For tiden overføres kirkegårdene fra kommunen til Kirken, så nå er det Kirken, ikke kommunen, som eier kirkegårdene.

Selv om det er kommunen som betaler for driften, er det gjerne Kirken som styrer driften, det vil si at det er Kirken som bestiller traktor som kan måke snø på kirkegården, da kan traktoren være fra et privat firma og ikke fra kommunen. Ganske sammenvevd system med ulike aktører…

Utroskap er supert! (i følge evolusjonistene)

I Aftenposten sto det her om dagen (22. desember 2012) om fugler som parer seg på kryss og tvers slik at i hvert rede ligger det egg som har ulike fedre. Dermed føler fedrene ansvar for å varsle hele nabolaget om det kommer rovdyr. Det lønner seg med utroskap, altså.

Evolusjonen har ingen moral. Hvis det lønner seg med voldtekt, så er det ok. Lønner det seg med utroskap, så er det greit. Til og med mord er fint, for da bare fremskynder man evolusjonen. Er du dum nok til å bli myrdet, er det på sin plass, de best tilpassede bør få rang foran deg.

Fugleforskerne sier til Aftenposten: "Forskningen kan ha overføringsverdi til primater, kanskje også vår egen art, på sikt."

Fugleforskerne skal nå samarbeide med Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen. Hva man skal overføre til mennesker, skal bli spennende å høre.

Uansett er det fare for at det blir hett når de to forskermiljøene skal samarbeide. Fugleforskerne sier nemlig at hunnfuglene "er utro", mens hannfuglene omtales med mindre ladede og svikefulle ord, som om det var snakk om forretninger: "har interesser i flere leirer".

Det fins ingen objektiv mening med livet i et gudløst univers, likevel bruker man i evolusjonssammenheng ofte ordene "lønner seg". Man kan like gjerne si at det lønner seg for en planet med sin tyngdekraft å tiltrekke seg småsteiner i universet, for slik blir planeten større. Men det er ingen mening for planeten i å bli større, på samme måte er det heller ingen mening i å spre sine egne gener. Ingen av delene spiller noen som helst rolle i et univers som til slutt går mot nedkjøling og total død.

527 millioner skattekroner er satt av til fri forskning utenfor de vanlige pengestrømmene for forskning. Pengene brukes blant annet til å finne ut at 1) fugler parer seg på kryss og tvers, og at 2) fuglenes utroskap lønner seg, og at 3) funnene kanskje kan være til nytte for oss mennesker.

mandag 17. desember 2012

Juletrær påvirkes ikke av tyngdekraften!!

En ny forskningsrapport viser at juletrær påvirkes ikke av tyngdekraften. Nei, en slik påstand vil du bare blåse av, for man kan ikke her på jorda unnslippe tyngdekraften, den er der uansett og gjør ikke forskjell på trær og mennesker. Men det er faktisk en lignende påstand evolusjonistene nå kommer med om juletrær, hvis man tror på evolusjon.

Påstanden er at DNA-et i juletrær har vært det samme i 100 millioner år. Evolusjonskraften gjør altså et unntak for slike trær! På samme tid har dinosaurer store som londonbusser forandret seg til små søte spurver med fjær. Dinosaurene kan i dag fly i formasjon og si pip-pip og spise frø av hånden din. Samtidig har ingenting skjedd med juletreet!

Nei, dette henger ikke på greip. Når man skal forklare evolusjon, sier man at mutasjoner skjer jevnt og trutt, de er umulig å rømme fra. Enten omgivelsene er stabile eller ikke, vil artene utvikle nye egenskaper slik at de vinner mot sine brødre og sine fiender og vinner over vær og vind. Er omgivelsene omskiftelige, påstår man at evolusjonen går raskere, for da er det enda mer nødvendig at artene utvikler et eller annet som passer til den nye situasjonen. Evolusjonshastigheten øker selv om mutasjonshastigheten er jevn, påstår man.

Med andre ord burde juletreet ha sett annerledes ut i dag, enten omgivelsene var stabile eller omskiftelige.

Den generelle påstanden fra evolusjonistene er at meteorer la et røykteppe over jorda slik at 90 prosent av alle artene døde ut – to ganger. Dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden på grunn av dramatiske endringer på jorda, mener man. På 100 millioner år har det derfor vært store forandringer på jorda, og det skal i teorien bety et veldig evolusjonspress og stor utvikling av nye egenskaper, altså at DNA-endres dramatisk. Juletrærne burde derfor ha sett dramatisk annerledes ut i dag.

Men juletrær påvirkes ikke evolusjonskraften, de er unntatt... Da kan man like gjerne si at juletrær er unntatt fra tyngdekraften.


Her er artikkelen i ScienceDaily som har denne overskriften: "Your Christmas Tree and Its Genome Have Remained Very Much the Same Over the Last 100 Million Years"

Har gamle gener har kledd seg ut som tenåringsgener?

Evolusjonister har lenge ment at fossilenes fysiske trekk viser hvilke dyr som er forfedre til hvilke andre dyr. Men så viser genanalyser noe et helt annet enn man først trodde. Dermed er man i villrede når man skal tegne opp slektstreet.

De evolusjonistene som holder fast på sin barnelærdom, nemlig fysiske trekk, sier til gen-evolusjonistene at man kan ikke stole på genetikken, for de genene som ser gamle ut, er egentlig unge.


Krangelen kan du lese om i en artikkel på forskning.no.

Dermed har to grupperinger av evolusjonister klart å nulle ut hverandres argumenter:
  • Man kan ikke stole på fossilene og de fysiske trekkene
  • Man kan heller ikke stole på genetikken

tirsdag 11. desember 2012

Noahs ark: Noen argumenter for at den fantes

I VG i dag står det om nederlenderen som har bygd en kopi av Noahs ark. Johan Huibers har egentlig bygd to arker, en i full størrelse og en i halv størrelse. Kan det være mulig at Noahs ark fantes og at historien er sann?

Fossillagene forteller om en storflom og at vannreserver under havet må ha strømmet ut. Avanserte havdyr er begravd i de nederste lagene, avanserte landdyr er begravd i de øverste lagene. Det er en myte at de nederste lagene består av enkle dyr.

Fossillagene vitner også om dyr fra ulike klimasoner som ligger i massegraver viklet sammen i hverandre. Flommen må ha vært enorm når den har fått til slikt.

Man finner også fossiler av trær som strekker seg gjennom mange fossillag, i perioder må flommen ha begravd ting relativt sakte og forsiktig lag for lag. Men ikke så sakte at treet råtnet bort i mellomtiden. Slike flerlagsfossiler vitner om at hvert lag ikke kan representere millioner av år.

Man har funnet DNA-spor og mykt vev i dinosaurfossiler, noe som tyder på at flommen skjedde for ikke så veldig lenge siden. Det kan til og med fremdeles lukte fisk av fiskefossiler. Karbonmålinger viser også at fossilene er bare noen tusen år gamle.

Fossillagene stemmer altså meget bra med en global flomkatastrofe for noen tusen år siden.

Men hva med selve skipet? Fins det en mulighet for at skipet har eksistert?

  • Noah skulle ta med seg kun dyr som puster gjennom nesen. Altså ikke fisk, insekter, planter osv.
  • Noah skulle ta med kun erketypen av hvert dyr, ikke alle variantene av hvert dyr. Det betyr omkring 8.000 (16.000) individer, noe det var plass til i arken.
  • Noah sto fritt til å ta med unge små dyr, og ikke store voksne dyr som spiser mer og som tar mer plass.
  • Folk har studert historien om Noah nøye og funnet ut at den teknisk sett er mulig når det gjelder antall dyr osv. Ved ett punkt virker den dog usannsynlig, hvordan skulle Noah klare å fange alle dyrene? Her må man i tilfelle over på tro. I Bibelen står det at Gud sendte dyrene til Noah, han slapp å fange dem.
I Arraratfjellene har man funnet restene av noe som kanskje er et gammelt skip og enorme drivankere. Over hele verden fins det gamle flomhistorier som forteller at 8 personer overlevde. Det er derfor ikke usannsynlig at Noahs ark fantes.

Man har gjerne tusen spørsmål til en slik historie. Hvor ble for eksempel all vannet av? Og det kan da umulig ha vært nok vann til å dekke hele kloden, tenk bare på de høyeste fjellene? Det enkle svaret her er at vannet er her fremdeles og at dagens høye fjell reiste seg etter flommen. Derfor finner man fiskefossiler på de høyeste fjell i dag. Men hvor kom vannet fra? De kom fra sprekker under havbunnen. Forskere tror noe lignende skjedde på Mars...

Spørsmål og svar om Noahs ark:
http://creation.com/noahs-ark-questions-and-answers

onsdag 5. desember 2012

Dinosauren som er på nyhetene i dag: Hva er ekte vitenskap og hva er fantasi?

I dag har mange medier fortalt om et gammelt dinosaurfunn som er blitt nytolket. Noen fossilrester lå på et museum i omkring 80 år før forskere nylig tok en ny titt på dem. Det er snakk om en overarm og seks ryggvirvler, ikke et helt dyr. De konkluderte med at fossilrestene tilhører verdens første dinosaurtype, noe som alle andre dinosaurer stammer fra.

Eller rettere sagt: De konkluderer med at det KANSKJE er snakk om noe som ligner en dinosaur. Eller KANSKJE er det en dinosaur. Eller KANSKJE, og dermed er det mulig verdensnyhet, KANSKJE-KANSKJE er det snakk om opphavet til alle andre dinosaurer!!

Så fikk de en kunstner til å tegne resten av dyret, det vil si alt som de ikke hadde fossilrester av: Hode, øyne, hals kjeft, hale, underarm, mage, føtter osv. Kort sagt er hele tegningen en fantasitegning.

Forskernes hint fra fossilet er at dyret vokste fort, altså kan fossilet være en dinosaur, en fugl eller et pattedyr, sier forskerne selv.

Jeg fant frem til pressemeldingen forskerne sendte ut og som pressen klipper og limer fra uten å hente inn flere kilder som kan utdype saken. Utrolig at så mange medier driver enkilde-journalistikk som ikke ville ha blitt godtatt i andre saker.

Etter å ha lest pressemeldingen, ville jeg gjerne ta en titt på selve rapporten. Men den er stengt for publikum.

Gruppen bak undersøkelsen kalles The Royal Society og er en privat forening med 1450 medlemmer, inklusiv blant annet den verdenskjente Richard Dawkins samt mange nobelprisvinnere. For å bli medlem, må man bli godkjent av de andre medlemmene. 700 søker medlemskap hvert år, men kun omkring 50 blir godkjent. Engelskmenn kan dette med snobberi, som medlem får du lov til å skrive FRS etter navnet ditt.

Kun 0,3 prosent av inntektene kommer fra medlemmene. Over 68 prosent er subsidier fra myndighetene. I tillegg må man anta at de fleste medlemmene er ansatt i subsidierte stillinger fra før. Deres forskning burde derfor være åpen for folk flest. Jeg synes det er feil at man sender ut en slik fantasitegning med kanskje-kanskje-konklusjoner fra en lukket statsfinansiert klubb og samtidig stenge for publikums mulighet til å etterprøve påstandene.

Her er en av de mange artiklene i mediene om denne mulige dinosauren.

mandag 3. desember 2012

Human-Etisk Forbund tjener 1 million ekstra på subsidietilpasning

Når man skaffer seg et foretaksnummer, er det risiko for at de indre verdiene svekkes og man lar pengene styre. Det gjelder enten man snakker om Kirke eller Human-Etisk Forbund. 

Humanetikerne får nå en millon kroner ekstra i subsidier for å gjøre det samme som de kritiserer Kirken for. Nå skal barn under 15 år, gjerne nyfødte, bli registrert med foreldrenes human-etiske tro. Tidligere var livssynsfrihet for barn en av forbundets kampsaker. Nå er slagordet: "Når pengene i kisten klinger, barna inn i registeret springer".

Forbundet har lykkes med sin kampanje der medlemmene er blitt oppfordret til å melde inn barna via sms, e-post, brev og nettside. Omkring halvparten av barna er nå meldt inn. Dersom alle blir meldt inn, kan forbundet hente to millioner fra statskassen.


Forbundets generalsekretær Kristin Mile sier barnas navn og personnummer blir registrert i et tilhørighetsregister og ikke skal brukt til andre formål enn å søke om statsstøtte.
I andre sammenhenger er det slik at man kan bli straffet hvis man gjør grep kun ut fra et skattemessig motiv. Men når det gjelder subsidier, gjelder visst ikke det samme.

Mile sier til Vårt Land: – Vi liker det ikke, men føler oss tvunget til å gjøre det så lenge reglene er slik de er. Du kan godt si at vi gir etter for et prinsipp som vi selv er imot.

Det sitatet synes jeg sier mye. Når man organiserer seg med ansatte, bygninger, osv, da er det risiko for at pengene betyr mer og mer, og man firer på prinsippene. Forbundet er selvsagt ikke tvunget, men fristes av to millioner kroner. 

Slik er det også med en del kirker, man velger talere som kan gi mest mulig penger i kassen og man kjører på lysshow som trekker folk, selv om ingen av delene gjør at folk kan gi hverandre kjærlighet og selv om ingen av delene ligner på hvordan de første kristne praktiserte samlinger.

Vårt Lands artikkel

fredag 30. november 2012

Universet strekkes ut som en gardin

Folk flest tror big bang handler om en eksplosjon, altså at det fins et sentrum i universet som vi i dag kan peke på og si: "Det var der det startet". Men det er ikke slik forskerne mener big bang var. Teorien om big bang sier at det ikke fins noe sentrum i universet.

Men når man teller antall galakser i alle retninger, ligger de som ringer rundt vår galakse. Se for deg målskiven når du kaster med piler. Materien i universet er ikke spredd tilfeldig, men supergigantiske kjeder av galakser ringer oss inn. Ser man kun på materien, fins det et sentrum.

Det fins en alternativ teori som ligner litt på big bang. Man ser da for seg at materien tidligere var mer samlet enn den er i dag, før materien ble spredd eller strukket ut i alle retninger. På samme måte som med big bang, tenker man seg at det er rommet mellom materien som utvider seg og at det er denne utvidelsen som gjøre at materien spres. Altså at det ikke er en eksplosjon der bitene spres i et allerede rom, men at det er rommet som utvider seg.

Det er rart å tenke seg at mer av ingenting skal bety noe som helst, men man ser for seg at dette rommet er "noe". Einstein kalte det eter.

Det er som om man drar i en strikk. Har du festet noen knapper på strikken, vil det bli større avstand mellom knappene når du drar strikken ut.

Så kommer det interessante: Tyngdekraft påvirker tiden. En klokke ved fjorden går saktere enn en klokke på oppe på vidda. Det høres helt sprøtt ut, men det er testet med atomklokker. Vi har altså jorda som ligger nær midten av alle masse i universet. Det betyr at jorda er omringet av mer tyngdekraft enn hva som gjelder de ensomme galaksene i de ytterste ringene langt vekk. Og dermed opplever man ulik tid her hos oss og langt der ute.

Den som oppholder seg på jorda, kan oppleve tid som noen dager mens den som oppholder seg på en tilsvarende planet langt unna, kan oppleve tusener av år – samtidig.

Man kan derfor tenke seg at lysstråler fra fjerne stjerner har vandret gjennom universet i millioner av år selv om det har gått bare noen tusener av år her på jorda. Det spørs hvor man står når man observerer.

Denne teorien tar altså utgangspunkt i at universets rom (strikk) utvider seg, slik big bang-tilhengere også tror. Teorien tar også hensyn til hva man faktisk kan observere, nemlig at galaksene ringer oss inn. Big bang-teorien passer ikke med hva man observerer, for den forutsetter at massen skal være spredd likt utover.


Men begge teorier mener at universet utvider seg. Hva sier Bibelen om den saken? Det står 17 ganger i Bibelen at Gud strekker himmelen ut. På engelsk oversetter man gjerne til strekke (stretch), på norsk bruker man gjerne ordet spenne ut. Her er noen eksempler:

  • Han alene spente himmelen ut og gikk på havets bølger. (Job 9:8)
  • Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og spente den ut, (Jes 42:5)
  • Jeg laget jorden og skapte mennesker på den. Med egne hender spente jeg ut himmelen, og hele dens hær beordret jeg. (Jes 45:12)
  • Han laget jorden med sin kraft, han grunnla verden i sin visdom og spente ut himmelen ved sin innsikt. (Jer 10:12)
  • Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. (Salm 104)
  • Han brer himmelen ut som et slør (gardin) og spenner den ut som et telt til å bo i. (Jes 40:22)
  • Han bøyde himmelen og steg ned, under føttene hans var mørke skyer. (Salm 18:10)
Her passer det også å sitere Bibelen når det gjelder at jorda svever i universet:  
  • Han har spent nordhimmelen ut over det øde rom, hengt jorden opp over ingenting. (Job 26:7)
I Bibelen står det også at når Jesus kommer tilbake, vil noen oppleve det som natt og andre som dag (Luk 17:31-36). Jorda er altså rund med dag på den ene siden og natt på den andre.

Bibelen sier altså: 

  • Gud har skapt universet
  • Universet utvider seg
  • Jorda er rund
  • Jorda svever i universet

Hastigheten på evolusjonen stemmer ikke med fossilene

I en sjø nedenfor en foss på Trinidad var det fisk som hadde fiender. I en sjø ovenfor fossen hadde de samme fiskene ikke fiender, derfor kunne de utvikle seg og bli større. De ble også modne senere og fikk færre avkom. Dette skjedde bare på noen 10 generasjoner (et drøyt år) etter at man kunstig satte ut stor fisk som fiender. Hastigheten på utviklingen er opp til 10 millioner ganger raskere enn hva man beregner når man tolker fossillag!

Skal man da stole på sin tolkning av fossillag, og dateringen av dem, eller skal man stole på det man kan observere skje foran øynene sine i sanntid?

Jeg mener sanntid må veie tyngst. Observatøren vet da med sikkerhet hvor mange år som har gått, for observatøren har selv levd de samme årene. Alderen på fossiler er derimot tolkning.

Med andre ord: Forskerne har bommet på alderen til fossilene.


Et annet problem er at man kaller utviklingen i disse to sjøene for evolusjon når det egentlig er snakk om naturlig utvalg. Evolusjon er påstanden om at en meitemark kan bli til et menneske mange generasjoner senere. Da må det i tilfelle tilføres mer informasjon i DNA-et. Naturlig utvalg derimot, handler om å bruke den informasjonen som allerede fins, eller eventuelt å vaske ut informasjon. Slik kan en fargerik fisk over fossen bli til en blek fisk noen generasjoner senere hvis det lønner seg som kamuflasje nedenfor fossen der det er flere fiender. Men naturlig utvalg betyr ikke at tilfeldige mutasjoner har tilført mer informasjon i DNA-et.

Det fins også DNA som skrur av eller på annen DNA etter ytre påvirkning. Det er altså mye som ikke er fra-fisk-til-menneske-evolusjon. Likevel kaller man det for evolusjon, det er å forlede folk. Det er som å servere folk smør og kalle det slankemat - fordi man av en eller annen merkelig grunn kaller alt for slankemat, enten det nå øker vekten din eller hjelper deg å kvitte deg med noen kiloer.
 
compphys.bio.uci.edu/bennett/pubs/150.pdf
http://www.sciencedaily.com/releases/2009/06/090610185526.htm
http://creation.com/speedy-species-surprise
Foto: Wikipedia.

Hjelpe noen? Ti stille og lytt først.

Ønsker du å hjelpe noen? Hør på denne italieneren som sto for mange mislykkede hjelpeprosjekter før han plutselig forsto hva han gjorde galt. Jeg tror lærdommen kan brukes også i etablerte bedrifter, i kirke, blant venner, osv.


Mutasjonene oppsto nylig, hevder plutselig evolusjonistene nå.

¾ av mutasjonene som koder for proteiner i mennesker, har oppstått de siste 5.000 til 10.000 år, konkluderer evolusjonister i en fersk undersøkelse. Altså ikke for hundretusener av år siden eller for millioner av år siden.

Jeg begriper ikke hva de egentlig påstår. Å kode for proteiner er livsnødvendig. Mener evolusjonistene at for 10.000 år siden klarte vi mennesker oss uten 75 prosent av genene som koder for proteiner? 


Undersøkelsen hevder også at 86 prosent av skadelige mutasjoner har oppstått blant europeere og amerikanere de siste 5.000 år. Hva i all verden mener man? Dette er jo noe som kreasjonister kan påstå. Når evolusjonister påstår det samme, må man legge til at de mener mennesket er blitt til over millioner av år. Ergo betyr det at 14 prosent av mutasjonene dukket opp over millioner av år, mens hele 86 prosent har dukket opp lynkjapt. Men det henger jo ikke på greip.

Misforstår jeg hva undersøkelsen hevder?

Hun ble abortert, men overlevde og vokste opp.

 
Har du hørt om begrepet "Abortion Survivor"? Nå har jeg sett flere filmklipp om folk som har overlevd abort. For eksempel Gianna Jessen (se lenke under) ble som liten jente sprøytet full av gift som skulle drepe henne i løpet av et snaut døgn i hennes mors liv. Men hun overlevde. Så vidt. Hun er nå i trettiårene.

Gianna ble abortert så tidlig på morgenen at abortlegen som satte giften i henne dagen før, ikke hadde kommet på jobben ennå. Dermed var det noen andre som tok hånd om henne og dro til legevakten. Hadde abortlegen vært på jobb, ville han ha avsluttet livet hennes.

Med skader etter giften ble hun adoptert og vokste opp. De nye foreldrene trodde ikke hun skulle klare å gå, men i dag reiser hun rundt og forteller sin historie. Nå har det hele også blitt spillefilm.

Et vanlig argument for abort er at barnet er kvinnens kropp som kvinnen må få bestemme over. Men når barnet er ut av kroppen, da har man i enkelte land rettigheter lik alle andre, og barnet skal få livreddende hjelp. Det var president Bush som for ti år siden fikk gjennom en ny lov som gir abortoverlevende rettigheter. Obama har en annen holdning her.

I Canada blir 50 barn hvert år lagt til side for å dø, i følge offentlig statistikk. De har overlevd aborten, men får ikke hjelp slik kanadisk lov garanterer.

Her er bloggeren som for en drøy måned siden avslørte de 491 lovbruddene i Canada ved å grave i offentlige statistikker. Saken vokser i Canada nå. Man etterspør hvorfor det ikke har vært etterforskning osv.

Her er Gianna Jessen som overlevde abortgiften og aborten for over tretti år siden.

Her synger Gianna Jessen til spillefilmen som er basert på hennes historie (men som ikke er helt lik).

Melissa Ohden er en annen overlevende etter abort. Hun er en av de få som har overlevd abortgiften uten noen skader (filmen øverst).

onsdag 21. november 2012

Den norske kirke skal fordele makt

DnK har sendt ut spørreskjema til sine menighetsråd og fellesråd. Det handler om hvem som skal bestemme i hver menighet. For eksempel hvem skal bestemme ved ansettelser? Er det presten? Er det biskopen? Bispedømmerådet? Menighetsrådet? Og hvem skal bestemme budsjettet? Hvem skal ha kontakt med kommunen? Hvem skal kunne vedta å legge ned kirkebygninger? Og hva med utformingen av kirkebygg, hvem skal bestemme det? Er det prostirådet, presten, biskopen eller kirkemøtet?

Jeg tror det er bra å se på organiseringen. Men jeg undres nok en gang over at DnK ikke forsøker å hente inspirasjon fra Bibelen. På den ene siden gir man inntrykk av at organisering er noe som er helt nøytralt, derfor trenger man ikke kalibrere seg opp mot Bibelen. På den annen side gir man inntrykk av at organisering slett ikke er noe nøytralt, for hvis det var nøytralt, da hadde det ikke vært nødvendig å ha en spørreundersøkelse.

Det er mange spørsmål som ikke er tatt med, for eksempel:
• Hvilke av dagens hierarkiske kirkelige stillinger mener du finnes blant de første kristne som man kan lese om i Bibelen?
• Hvilke av dagens kirkelige tradisjoner mener du finnes blant de første kristne som man kan lese om i Bibelen?

Eller mer konkret om de første kristne i Bibelen:
• Hvor finner man biskop over prest?
• Hvor finner man kirker?
• Hvor finner man prekemonopol?
• Hvor finner man gravferdsforvaltning?
• Hvor finner man kirkelige ansettelser?

Blant kristne fins det mange organisasjonsformer. Blant pinsevenner er det ofte menighetsmøtet, altså allmøtet, som har det siste ordet, i hvert fall på papiret. I praksis er det ofte menighetsstyret som bestemmer i en lokal pinsemenighet. I trosbevegelsen, som er en gren ut fra pinsebevegelsen, er det pastoren som bestemmer. I spørreundersøkelsen til Den norske kirke har man faktisk åpnet for å organisere seg som pinsevenner eller trosmenigheter.

Mitt syn er at menighetslivet skal organiseres nærmest som en venneflokk. Noen tar initiativ til å åpne hjemmet sitt for samlinger, men det betyr ikke at vedkommende bestemmer over de andre eller skal gå med prestedrakt eller har prekemonopol eller er ansatt med streikerett.

Du er programmert for liv

Hver celle i kroppen din er like komplisert som en liten by. Det gis beskjeder, det kopieres dokumenter, det produseres energi, det fraktes søppel, det pakkes inn, det pakkes ut. Alt sammen er avhengig av informasjonen som ligger i DNA-et. Sannsynligheten for at dette skal ha blitt til av seg selv, er null. Se filmen under.

Livets byggesteiner er venstrevridde

Visste du at livets byggesteiner er venstrevridde? Det lærte jeg av fysikklæreren min på videregående skole for mange år siden.

Aminosyrer fins både som venstrevridde og som høyrevridde. Naturen søker alltid mot en balanse mellom høyrevridde og venstrevridde, så du finner for eksempel ikke en suppe med kun venstrevridde. Er det for mange av den ene sorten, gjøres de om til den andre sorten.

Hundrevis av ulike venstrevridde aminosyrer, hvis de satt sammen i nøyaktig riktig rekkefølge, blir til et protein. På hver av de hundrevis av plassene er det kun 50 prosent sjanse for at du får tak i en venstrevridd. Ikke nok med det, men du må også få tak i den rette aminosyren på hver plass. Det er umulig at slikt skal ramle på plass av seg selv.

Sannsynligheten for at et protein skal ha blitt til i løpet av 1 milliard år, er 10 opphøyd i -60. Matematikere mener «umulig« starter allerede med 10 opphøyd i -50.

Man er uansett ikke i mål, for proteiner må brettes sammen på en spesiell måte. Da blir tallet 10 opphøyd i -164. Ikke nok med det, man trenger veldig mange ulike proteiner og man trenger DNA-informasjon og mye mer.

Jeg forstår ikke at det fins folk som tror livet har blitt til av seg selv, for de har matematikken mot seg.

Likheten mellom hageslanger og galakser

Har du en hageslange? Da har du kanskje en sylinder som du sveiver hageslangen inn på slik at det ser ryddig ut? Når du sveiver, går sylinderen, eller navet som man også kan kalle det, fortere rundt enn den løse enden på slangen, derfor samles etter hvert hele slangen rundt navet.

Slik er det også med galakser. De består av milliarder av stjerner som ligger som armer ut fra sentrum av galaksen. De ytterste stjernene beveger seg saktere enn stjernene i sentrum, derfor samles alle stjernene i galaksen rundt sentrum, slik som en hageslange man ruller inn.

Det spennende poenget her er at opprullingen i hver galakse skjer så fort at universet ikke kan være så gammelt som man lenge har påstått at det er. Det er vanlig å påstå at galaksene er 10 milliarder år gamle. Men hastigheten på oppsnurringen betyr at da ville alle galaksene ha vært ferdig oppsnurret i dag og vi ville ikke ha sett galakser med armer. Siden de fremdeles ikke er oppsnurret, må de være mindre enn 0,3 milliarder år gamle.

søndag 11. november 2012

Her er 10 argumenter for at Gud fins

Det viktigste spørsmålet i livet er om det fins en gud som vi må forholde oss til. Her er 10 argumenter for at Gud fins:

1. OPPHAV: Alt som har en begynnelse, må ha et opphav. Universet har en begynnelse, ergo må det finnes et opphav til universet.

Det som er evig, slik som Gud, har ikke et opphav. Det er ulogisk å spørre om opphavet til Gud, for Gud er evig.


Gud er ikke materie og rom, derfor kan man ikke stille de samme spørsmålene om Gud som man stiller om materie i bevegelse.


2. FINJUSTERING: Noen må ha bestemt hvor mange varianter av elementærpartikler som finnes (for eksempel er elektroner én type) og hvor mange som fins av hver type (antallet elektroner til sammen). Noen må videre ha bestemt hvor mange typer krefter som skal finnes (tyngdekraft osv) og hvor sterk hver kraft skal være.

Hvorfor ikke litt sterkere tyngdekraft? Hvorfor ikke enda en variant elementærpartikkel? Universet er på desimalen så finjustert at det ikke klapper sammen, noen må ha finjustert universet.


3. INFORMASJON OG NATUR: Noen må ha skrevet DNA-koden og satt sammen de organiske nanomaskinene som fins i cellene våre, for det er umulig at tilfeldigheter kan skape noe slikt. Tror man at matematikk fins, så må man tro at Gud fins, for matematikken peker tydelig på en gud som har skapt livet. Selv noe så "enkelt" som et protein består av så mange aminosyrer som må komme i riktig rekkefølge at det umulig kan skje ved en tilfeldighet.


4. BIBELEN: Profetiene i Bibelen stemmer både internt mellom GT og NT og eksternt mellom Bibelen og vår tid. Et eksempel: Bibelen sier at Israel skal bli et land, dette ble oppfylt 1948, lenge etter at Bibelen ble skrevet. Slike profetier øker sannsynligheten for at Bibelen har rett når den sier at Gud fins.


5. OPPLEVELSER: Svært mange sier de har møtt Gud. Man kan snakke bort slikt med at det er bare følelser eller hallusinasjoner. Men man kan ikke fullstendig nulle ut argumentet, det er jo nettopp slik vi ellers observerer verden, man har følelser, man ser noe, osv. Sier jeg at jeg har sett en bil i dag, så går det an å tro at jeg bare har hatt en følelse eller en hallusinasjon, men man kan ikke fullstendig feie bort påstanden.

Det samme gjelder i prinsippet også for ufo-observasjoner (som mange ateister tror er mulig). Desto flere som hevder å ha opplevd det samme, desto sterkere står argumentet. Det er få som sier de har møtt marsboere, men det er mange som sier de har møtt Gud.

6. BØNN: Mange vitner om å ha blitt friske av sykdom etter bønn til Gud. Jeg har selv møtt en person som hadde bare noen dager igjen å leve som kreftpasient, og der alt snudde i løpet av et døgn etter forbønn, personen ble fullstendig frisk.


Det er ikke noe motargument at bønn ikke slår til hver gang. Det er som med fotball. Selv om et lag ikke lager mål i en kamp, betyr ikke det at fotballaget ikke fins eller ikke kan lage mål.


Har fotballaget scoret mål, er det et bevis på at laget både fins og kan lage mål.


Man har også testet forbønn for pasienter som ikke visste de ble bedt for. 1500 pasienter ble bedt for, 1500 pasienter ble ikke bedt for. De som ble bedt for, fikk mindre feber, ble fortere friske og hadde lavere dødelighet. (Funnene ble presentert i British Medical Journal i desember 2001.)


7. HENDELSER: Mange som lever et liv i tro på Gud, vitner om uforklarlige hendelser og sammentreff som peker på at Gud fins. Noe av dette kan legges i sekken med tilfeldigheter og flaks, men det gjenstår likevel en sekk der en logisk forklaring er at det fins en Gud som griper inn.

8. HISTORISKE AVTRYKK: Bibelens historie finnes som avtrykk i naturen, slik som storflommens fossiler eller bygningsrester av gamle kongeriker som ingen trodde eksisterte fordi det var kun Bibelen som fortalte om dem. Dette indikerer at man kan stole på Bibelen - og Bibelen sier altså at Gud fins.

Bevis fra naturen peker på en ung jord, slik Bibelen beskriver, for eksempel høyt oljetrykk i fjell, C14-funn i diamanter, hastigheten på opphopningen av negative mutasjoner i mennesker, naturens konserverende kraft som gjør at en hest alltid får hest som avkom, tykkelsen på sedimentære lag, sprell levende fossiler, mengden av ulike gasser i atmosfæren, mengden meteorstøv på jorda, menneskefotspor ved siden av dinosaurfotspor, flerlagsfossiler og DNA-spor i myke dinosaurskjeletter.

Bevis fra naturen peker på et ungt univers, slik Bibelen beskriver, for eksempel Saturns rene ringer som burde ha vært skitne hvis universet var gammelt.

9. MORAL, HENSIKT, ONDSKAP: Objektivt mål på moral fins ikke uten en gud. Det er ikke dermed bevist at det finnes en gud. Men uten en gud blir moral noe subjektivt, det vil si ulikt fra person til person, dermed rakner moralbegrepet og vår oppfattelse av mennesket som moralske vesener. Går du inn for at moral eksisterer, da er den logiske forlengelsen at det må finnes en gud.


Mennesker mener at ondskap finnes. Men hvis det ikke fins en gud som kan gi oss et objektivt mål på ondskap, da fins heller ikke ondskap. Derfor må Gud finnes.


Uten en gud har livet objektivt sett ingen hensikt eller verdi og går mot en uunngåelig utslettelse når universet slukner, det hele er totalt meningsløst.


10. BEVISBYRDE: Bevisbyrden ligger hos dem som sier at Gud ikke fins. Fordi: Når du ser en bil eller en kake eller en klokke, er det logisk at det er noen som har laget disse. Ser du naturen, for eksempel en celle, er det logisk at det er noen som har laget den. De som påstår at atomet, cellen, bilen, kaken og naturen er blitt til uten noen årsak og vilje, sitter med bevisbyrden.

onsdag 7. november 2012

Den norske kirke skal fordele makt

DnK har sendt ut spørreskjema til sine menighetsråd og fellesråd. Det handler om hvem som skal bestemme i hver menighet. For eksempel hvem skal bestemme ved ansettelser? Er det presten? Er det biskopen? Bispedømmerådet? Menighetsrådet? Og hvem skal bestemme budsjettet? Hvem skal ha kontakt med kommunen? Hvem skal kunne vedta å legge ned kirkebygninger? Og hva med utformingen av kirkebygg, hvem skal bestemme det? Er det prostirådet, presten, biskopen eller kirkemøtet?

Jeg tror det er bra å se på organiseringen. Men jeg undres nok en gang over at DnK ikke forsøker å hente inspirasjon fra Bibelen. På den ene siden gir man inntrykk av at organisering er noe som er helt nøytralt, derfor trenger man ikke kalibrere seg opp mot Bibelen. På den annen side gir man inntrykk av at organisering slett ikke er noe nøytralt, for hvis det var nøytralt, da hadde det ikke vært nødvendig å ha en spørreundersøkelse.

Det er mange spørsmål som ikke er tatt med, for eksempel:

  • Hvilke av dagens hierarkiske kirkelige stillinger mener du finnes blant de første kristne som man kan lese om i Bibelen?
  • Hvilke av dagens kirkelige tradisjoner mener du finnes blant de første kristne som man kan lese om i Bibelen?
Eller mer konkret om de første kristne i Bibelen:
• Hvor finner man biskop over prest?
• Hvor finner man kirker?
• Hvor finner man prekemonopol?
• Hvor finner man gravferdsforvaltning?
• Hvor finner man kirkelige ansettelser?

Blant kristne fins det mange organisasjonsformer. Blant pinsevenner er det ofte menighetsmøtet, altså allmøtet, som har det siste ordet, i hvert fall på papiret. I praksis er det ofte menighetsstyret som bestemmer i en lokal pinsemenighet. I trosbevegelsen, som er en gren ut fra pinsebevegelsen, er det pastoren som bestemmer. I spørreundersøkelsen til Den norske kirke har man faktisk åpnet for å organisere seg som pinsevenner eller trosmenigheter.

Mitt syn er at menighetslivet skal organiseres nærmest som en venneflokk. Noen tar initiativ til å åpne hjemmet sitt for samlinger, men det betyr ikke at vedkommende bestemmer over de andre eller skal gå med prestedrakt eller har prekemonopol eller er ansatt med streikerett.

søndag 28. oktober 2012

1700 år siden keiser Konstantin endret menighetslivet

I dag er det 1700 år siden keiser Konstantin seiret over hæren til Maxentius ved Milvian bro. Dette skjedde altså 28. oktober 312. Hadde ikke Konstantin vunnet sin krig, hadde vi antagelig ikke hatt kirkebygninger, prester, biskopdrakter, prosesjoner, kirkekor og kirkegårder, men den kristne kulturarv ville ha vært hjemmemenigheter, vennemiddager og ikke-hierarki.


Alle som er interessert i menighetsliv, bør sette seg inn i Konstantins påvirkning.

Saken er at keiseren hadde en drøm om natten, han trodde at den kristne guden skulle hjelpe ham til seier. Derfor satte han bokstavene C og R på sine soldaters skjold, bokstavene er de to første i Kristus-navnet. Og han vant. Men var det virkelig Gud som gav ham denne drømmen? Og hva er egentlig sannsynligheten for å vinne når to keisere slåss mot hverandre med hver sin hær, kanskje det er omtent 50 prosent sjanse uansett?

Moren til Konstantin het Helena og var kristen, han sette henne høyt. Det kan ha vært noe fra henne som ga ham drømmen, kanskje en samtale om Kristus, kanskje et brev, kanskje Konstantin stakk innom moren når hun var sammen med andre kristne. Hva vet vi? Det vi vet er at keiseren sa han hadde en drøm, og at han vant.

Dermed ble keiseren positiv til kristendommen. Han lot kristne overta templer og rettssaler. Dermed var verdens første "kirkebygninger" etablert. Inne i rettssalene ble de kristne påvirket av skikkene der, man begynte med prosesjoner, korsang og uniformer fra det romerske byråkrati.

Etter hvert bygde Konstantin kirker. Dette endret rammene for samlingene til de kristne. Tidligere hadde de vennesamlinger rundt en middag i hjemmene. Men når man etter keiserens påvirking satt inne i en rettssal eller en kirke, da måtte man droppe middagen. Et senere kirkemøte innførte til og med forbud mot slike samlinger i kirkene.

Veldig mye ble altså endret med Konstantin. Samtidig må det være lov å diskutere i hvilken grad han selv hadde tatt inn over seg de kristne verdiene. Han myrdet for eksempel sin svoger og sin nevø det samme året som han innkalte til det kjente kirkemøtet i Nikea år 325.

onsdag 24. oktober 2012

DNA i fossil fra dinosaur

Nå har man funnet DNA-markør i et dinosaurfossil! Man har ikke funnet selve DNA-et, men man har sprøytet inn kjemikalier som kun reagerer med DNA, og disse har reagert. Fra før av har man funnet rødt mykt vev i dinosaurfossiler, og nå har man gått et skritt videre og forsket i det myke vevet. (Kan det i det hele tatt kalles fossil når det ikke er mineralisert til stein?)

Jeg synes det ikke er rart at man finner blodige dinosaurfossiler hvis man forutsetter at det ikke er så lenge siden dyrene døde. Men man påstår at fossilene med
DNA er 60 millioner år gamle. Det virker ikke troverdig, forråtnelsen starter jo med en gang et dyr dør. Det er forresten bare noen dager siden forskerne - innenfor sine egne millionteorier -  mente å ha regnet seg frem til DNA har en maksgrense på 7 millioner år.

Å grave opp et rødt, mykt dinosaurfossil som har DNA, er nesten som å fiske opp en sprell levende utdødd fisk fra havet. Det er mange eksempler på levende fossiler som man har fisket opp, fanget eller tatt bilde av. Her er noen:

Coelacanth fisk (påstand: 340 millioner år)
Gingko trær (
påstand: 125 millioner år)
Krokodiller (
påstand: 140 millioner år)
Horseshoe crabs (
påstand: 200 millioner år)
Lingula lamp shell (
påstand: 450 millioner år)
Neopilina molluscs (
påstand: 500 millioner år)
Tuatara lizard (
påstand: 200 millioner år)
Cockroach (
påstand: 250 millioner år)

Man påstår at disse levende fossilene ikke har forandret seg på alle disse millionene av år, selv om man samtidig påstår at 90 % av alle verdens arter har dødd ut flere ganger på grunn av meteorer og at evolusjonens kraft er nettopp ytre miljøforandringer.

Avisene som kommer til å bringe nyheten om DNA i dinosaurfossiler, vil neppe komme med slike poenger. Man vil heller vise bilder fra Jurassic park og spekulere i om man kan dyrke frem en dinosaur av DNA-rester, samtidig som man sier "utrolig at DNA kan overleve så lenge". Men kan DNA virkelig overleve så lenge, eller er aldersberegningene feil?

søndag 21. oktober 2012

Urmenighet eller katolsk-luthersk tradisjon?



For tiden deltar jeg i teologisk debatt her og her.

lørdag 20. oktober 2012

Evolusjonister forstår ikke evolusjon, sier de selv.

Denne innrømmelsen kom ScienceDaily med i går:

«Evnen til å tilpasse seg endrede omgivelser er grunnlaget for evolusjonen og er avgjørende for at dyr og planter kan leve under nye miljøforhold, for eksempel som følge av klimaendringer. Til tross for at denne prosessen er svært viktig, har vi fortsatt ikke forstått de underliggende mekanismene. Det er klart at organismer endrer deres DNA i respons til seleksjonstrykk. Men hvordan?"

Evolusjonistene innrømmer altså at de ikke vet. Teorien om at en orm kan bli et menneske ved hjelp av tilfeldige mutasjoner, er bare en påstand.

Enten man er evolusjonist eller kreasjonist, så mener man at ytre miljøpress fører til endringer i genene. Både evolusjonister og kreasjonister mener det fins styringsgener som slår av eller på andre gener, eller gjør andre ting med dem, når individet blir utsatt for miljøpress. I styringsgenene ligger det instruksjoner om hvordan andre gener skal endres, dette kan ikke sammenlignes med påstanden om at tilfeldige mutasjoner skal skape nye egenskaper og arter. Fikk du med deg forskjellen? Poenget er at informasjonen i styringsgenene ligger der allerede, dermed kan det ved første øyekast misforstås som evolusjon når det skjer en forandring i genene.

Man har ikke bevist evolusjon ved å peke på ytre påvirking som fører til endringer i genene. For det kan jo være at genene er endret fordi et styringsgen har gitt beskjed om det. Det kan også være at endringene som har skjedd, betyr at arten er på vei mot utslettelse...

Eksperimenter som skal bevise fra-fisk-til-menneske-evolusjon, må i tilfelle vise dette:

1) mutasjonene må være tilfeldige og ikke være styrt av andre gener

2) mutasjonene må føre til geninformasjon som ikke finnes på jorda fra før, informasjonen skal ikke være resultat av styringsgener eller kopiering fra andre individer

3) mutasjonene må ha blitt tatt vare på flokken

4) mutasjonene må føre til nye egenskaper og arter

5) de tilfeldige negative mutasjonene som oppstår samtidig, må ikke være så mange at arten faktisk er på vei mot utslettelse

Artikkelen i ScienceDaily forteller om et eksperiment der fluer blir utsatt for kulde og varme. Alle er altså enige om at da kan ting skje med genene, og det viser også eksperimentet. Men evolusjon fra fisk til menneske er ikke dermed bevist.


Lenke til artikkelen i ScienceDaily

søndag 7. oktober 2012

Skriften helt alene?

Grovt sett kan man dele kristne inn i to grupper: 1) De som holder seg til Bibelen, det kalles gjerne for "Skriften alene"-prinsippet. 2) De som også tar med Tradisjonen som rettesnor i tillegg til Bibelen.

De som holder seg til kun Bibelen, mener at kirkemøter gjennom historien har innført teologi eller ordninger som strider mot Bibelen. Tilhengere av Tradisjonen sier derimot at de gamle kirkemøtene har sikret den rette tolkningen av Bibelen. Samtidig mener de det er helt greit at Kirken i dag ikke er lik originalen i Bibelen, for Kirken må få lov til å utvikle seg slik et land eller en bedrift utvikler seg.

Selv er jeg tilhenger av prinsippet "Skriften alene". Det betyr at hvis jeg finner strid mellom Bibelen og en av de mange kirketradisjonene, da lar jeg Bibelen gå foran.

Til dette svarer tradisjonstilhengerne at det blir feil hvis alle og enhver skal være sin egen pave. Man må ha noen som kan skjære gjennom slik at alle har den samme lære, man må altså ha en pave over alle kristne.

Det de egentlig sier, er at det er bedre at alle tar feil gjennom bestemmelsene til én pave, enn at det fins mange småpaver der i hvert fall noen har rett.

Tradisjonstilhengerne sier altså at man kan ikke tolke Bibelen helt alene, for da kommer læren til å skli ut. De mener derfor at det er Kirken som skal tolke, med Paven som øverste autoritet.

Jeg mener det fins en tredje variant, nemlig at kristne tolker sammen.

Jeg mener det er bevist at Kirken og Tradisjonen er i konflikt med Bibelen. Noen eksempler: Man har innført prester, man har innført biskop over prester, man har splittet nattverden fra kjærlighetsmåltidene, man har droppet kjærlighetsmåltidene, man har innført gudstjenester der bare noen få kan snakke, man har innført ventetid før dåp, man har innført kneleforbud, man har innført kirkelige vielser og man har satt strek over mange "hverandre-oppfordringer". 


Den organiserte kirke er dermed ikke en garanti for rett lære og rette verdier. Samtidig ser jeg faren i å sitte helt alene når man skal tolke.

Skriften selv gir løsningen, Paulus skriver at vi skal undervise og rettlede hverandre. Vi skal altså sitte sammen. Menigheten er sikkerhetsnettet. Det betyr ikke en garanti, men det er den beste løsningen. Gjør menigheten feil, må man på nytt granske Skriften i fellesskap.

Uttrykket "Skriften alene" betyr ikke at Skriften ligger der helt alene uten at noen leser. Uttrykket sier ingenting om hvor mange som er tilstede. Uttrykket er et motbegrep til begrepet Tradisjonen. Katolikkene skriver selv på sine norske nettsider: "Dersom ikke Luther hadde fått støtte fra sin fyrste, ville han antakelig ha endt sine dager på kjetterbålet." Innenfor Tradisjonen tok man altså livet av sine meningsmotstandere. Derfor mener jeg man kan ikke stole på Tradisjonen. "Skriften alene" betyr at man setter strek over Tradisjonen, men det betyr ikke at man sitter alene med Skriften.

Når katolikker sier at hver og kan ikke være sin egen pave, da har de i grunnen helt rett. Men svaret er ikke at det skal være én pave over alle. Det fins en tredje løsning: Menigheten.

Men da tenker jeg på et organisk menighetsliv, ikke menigheter som er formet som foretak med vedtak og vedtekter. Organiserte kirker låser seg til sin egen historie, sine egne vedtak og sine egne vedtekter. Slik får man mange små tradisjoner. Skal menigheten være sikkerhetsnett, må den være fri fra tradisjoner. Menigheten må være ikke-hierarkisk og levende.

Denne løsningen er ikke fri for alle problemer, det er ikke sikkert man blir enige om tolkningen. Men det hjelper lite å ha en liten eller stor pave som da skal skjære gjennom. Hver og en har sin tro uansett. Slik er det også innenfor Den katolske kirke. Der finner man grupper som kjemper for kvinnelige prester og andre grupper som kjemper for at prester skal kunne gifte seg. Det fins prester som ikke er formelt katolsk gift, men som lever med sin kone i hemmelighet. De lever ut sin egen tro, de er sin egen pave.
 

Sammenligner man med Skriften, ser man at tilsynsmenn/eldste hadde barn, det er tydelig at Tradisjonen her er i konflikt med Bibelen når Kirken nekter prester å gifte seg. Den lille paven har rett, den store paven tar feil.

Det fins altså ingen superløsning som fjerner alle problemer. Man må heller spørre seg hva som er den beste løsningen. Og da mener jeg som sagt at Skriften selv gir svar: Vi skal undervise og rettlede hverandre.

Tradisjonen settes gjerne frem i et ideelt lys. Men den inneholder for eksempel forfølgelse av andre kristne. Den inneholder også sterk innflytelse av den romerske stat. Keiseren innførte de første kirkebygningene, det vil si keiseren ga gamle hedenske templer til kristne i Roma. Her arvet man skikker fra det romerske byråkratiet, spesielt rettsvesenet.

Tradisjonen har heller ingen yttergrenser, ingen vet hvilke kirkemøter eller biskopbrev som hører med og hvilke som er utenfor. Er krigene som pavene satt i gang, innenfor eller utenfor Tradisjonen? Hva gjør et kirkemøte verdig nok til å være innenfor Tradisjonen? Det var keiseren som innkalte til det kjente kirkemøtet i Nikea i 325. Er et kirkemøte gyldig når det er Staten som innkaller? Er det gyldig når de aller fleste biskoper i verden holder seg hjemme (slik tilfellet var i år 325)? Er det gyldig når keiseren truer møtedeltagerne? Er det gyldig når møtedeltakerne synger sanger til ære for keiserens krigsseire? Er det gyldig når man bestemmer teologien demokratisk? Er det gyldig når man vedtar noe som er i konflikt med Bibelen?

Tradisjonstilhengernes påstår at det var Tradisjonen som satte sammen brevutvalget i Bibelen, derfor er man nødt til å stole på Tradisjonen. Jeg mener det var det allmenne prestedømme som samlet Bibelen. Kirkemøtene som «vedtok« noe om Bibelen, sa til og med selv at de ikke vedtok noe som ikke allerede var vanlig rundt omkring. Man behøvde altså ikke kirkemøtene, de bare gjentok hva som allerede var etablert. Brevene i NT stammer fra de første kristne, det er der læregarantien ligger. Man samlet seg om de brevene man var sikre på stammet fra de første kristne.

For å si det på en annen måte: Hva er poenget med Skriften hvis ethvert biskopbrev og kirkemøtevedtak innenfor Tradisjonen har like stor verdi som Skriften selv? Da kan jo like gjerne alle biskopbrev stiftes inn i Bibelen helt bakerst? Hvilke kirkemøter skal i tilfelle være med og hvilke skal ikke, og hvilket prinsipp skal man bruke for å velge ut? Kanskje Staten burde innkalle til et møte om dette?

mandag 24. september 2012

Evolusjonistene bommet igjen

Evolusjonistene har i flere år hevdet at to spesielle gener fra et apelignende opphav smeltet sammen og dannet et menneskelig gen. Dette har vært et av evolusjonistenes viktigste "bevis" på at vi stammer fra slim. Nå viser det seg at saken rakner.

Problematikken er på molekylnivå med en del nye begreper for meg, så jeg tar et lite forbehold om jeg har forstått alle detaljer.
Men poenget er at i det påståtte fusjonerte området burde man sett et spesielt DNA-mønster, men det mønsteret er ikke der.

Evolusjonistene svarer da at mønsteret dessverre er blitt veldig degenerert. Men da kan man jo påstå hva som helst. Jeg kan påstå at jeg har kong Harald på besøk hjemme i stua, men akkurat da du kom løpende for å hilse på, så gikk kongen ut bakdøra.

I dag bruker man bedre DNA-analyser enn den gangen man kom med påstanden om sammensmelting. I det påståtte fusjonsområdet har man nå funnet 150.000 ekstra basepar som ikke finnes i sjimpanser. Det må altså være noe feil med fusjonspåstanden, for en spleising av to gener fører ikke til mer DNA enn hva som var til sammen på de to genene.

Et annet spørsmål er hvem skulle i tilfelle det første individet med fusjonerte gener få avkom med? Sjimpanser har 24 kromosomer, mennesker har 23, de kan ikke få avkom sammen.

Les mer her og her.

torsdag 20. september 2012

Da presten Augusto gjorde en kardinalfeil

Dette er starten på en roman:

Augusto befinner seg på toget noen kilometer nord for Roma. Han har fått et viktig og svært spesielt oppdrag av den katolske kirken. I vesken har han en glassbeholder med blod fra paven som døde for syv år siden. Vesken skal fraktes til en kirke i byen
Civatavecchia

Augusto skulle gjerne ha tatt av seg den varme prestedrakten og sittet i t-skjorten, for sola steker og luften står stille. Men han tør ikke, oppdraget er for viktig, han må se pen og ordentlig ut på denne hemmelige reisen,  oppdraget fikk han til og med direkte fra en av kardinalene som er venn med den nåværende paven.

En utenlandsk turist som sitter bak Augusto, stønner av varmen og strekker seg frem for å  åpne vindusgluggen som er over Augusto. Noen svettedråper faller fra turisten ned på Augustos panne, men Augusto merker det ikke, han begynner nesten å bli omtåket. Turisten sier noen uforståelige ord og får endelig dratt opp vinduet med makt. Augustos tar tak i karmen med begge hendene og strekker hals opp mot vinden som kommer fra vinduet. Snart har han halve hodet ute og kjenner det river i det mørke bølgete håret. Vinden er varm, men med svetten i ansiktet gir den en viss kjølende effekt. 
Så bremser toget og vinden slukner.

Toget stanser i en havneby på veien nordover. En kar pirker Augusto på armen og spør hvor han skal. Augusto nøler med å svare, han vil være forsiktig siden han har en slik verdifull last med seg. Men mannen både ser og høres helt normal ut, så Augusto forteller om den byen han er på vei til. «Da må du bytte tog på denne stasjonen«, forklarer den fremmede. Augusto blir usikker og henvender seg til konduktøren som akkurat da passerer, samtidig som den fremmede går av toget. Konduktøren forteller at Augusto er på rett tog, det er ikke nødvendig å bytte. Augusto puster lettet ut og setter seg ned igjen. Og får sjokk. Vesken med pavens blod er borte!


Det du leste nå høres ut som en fantasifull roman, ikke sant? Men, neida. Dette leste jeg i avisen forleden dag, jeg bare la til litt sol, svette og bølgete hår.


Hva i all verden er det katolikkene holder på med? Tappet de blod rett før paven døde for syv år siden? Hvorfor har de tatt vare på dette? Hvorfor skulle dette blodet plasseres i en kirke?


Jo, katolikkene vil at folk skal komme og ære den døde paven.
Hver pave er fra før av frekk nok til å kalle seg vikaren til Jesus. Med denne blodskikken skal de jommen meg konkurrere om nattverden også.

Nattverden er til for å minnes Jesus, altså at Gud selv ofret seg for oss og at det kostet blod. Dette gjør kristendommen unik, altså at det fins en gud som sier "jeg har fikset det for deg" og som ikke sier at du må streve etter å være perfekt uten synd. Dette er et svært viktig poeng i kristendommen. Men når man går inn i kirken i byen Civatavecchia, vil oppmerksomheten trekkes mot den døde pavens blod og den ære man skal gi ham og minnet om ham.



En slik skikk mener jeg kræsjer med Bibelens budskap. Paulus skriver for eksempel at vi ikke skal være tilhengere av enkeltmennesker (1. Kor 3:4-5 og 3:21).

Det er selvsagt greit å minnes noen, og det er greit å ære noens innsats i menighetslivet, for eksempel ved å takke dem osv, men å vise frem blod fra døde personer er for meg helt på viddene.

 

Nå er det ikke bare paver som er frekke med sine fine titler. Pinsepastorer kaller seg gjerne hovedpastor, det er et ord som Bibelen kun bruker om Jesus. Så setter de scenelyset på seg selv og holder lange monologer.

Pavens utstillingsblod er enda et eksempel på at hierarki slett ikke er noen garanti mot usunn teologi og usunne skikker, enten man nå befinner seg blant katolikker, lutheranere eller pinsevenner.

 
Jesus sa at vi ikke skulle kalle noen for pave. Dermed er det logisk at vi heller ikke skal ære paveblod.

Det er på tide å tenke motsatt. Paulus i NT oppfordrer hele menigheten til å være sikkerhetsnett, han oppfordrer til at vi skal undervise hverandre og rettlede hverandre. Altså: hverandre. Det er et helt annet prinsipp enn hierarki der et lederskap bestemmer teologien og skikkene.

torsdag 13. september 2012

Vi trenger ikke flere undersøkelser om utslitte kirkelige ansatte. Vi trenger vilje til å ha de første kristne som forbilde.

Nå har det kommet atter en undersøkelse som viser at kirkelige ansatte sliter seg ut. De blir utbrent dobbelt så ofte som andre.

Tar man utgangspunkt i Bibelen, viser jeg her noen eksempler på arbeidsoppgaver kirkelige ansatte kan kvitte seg med:

  • Kirkelige vielser
  • Kirkelige begravelser
  • Innkjøp, rensing og stryking av prestedrakter
  • Pussing av kirkesølv
  • Lyspærebytting i kirken
  • Snømåking, gressklipping og feiing utenfor kirken
  • Debattmøter om kirkelige budsjettposter
  • Vasking av kirkegulv
  • Snekring av prekestoler
  • Reparasjon av mikrofoner
  • Lesing av kirkelige dokumenter fra stat og kommune
  • Samtaler mellom prest og biskop
  • Reparasjon av kirketak
  • Innsamling til strømregning og orgel til kirken
  • Konfirmasjonsundervisning
  • Oppbevaring av dåpskjoler
  • Monopolprekener hver søndag
  • Fagforeningsmøter
  • Lønnsdebatter
  • Utforming av gudstjenesteprogram
  • Møtelederrolle
  • Kontroll av ansettelseskontrakter
  • Utleie av kirken
  • Rapportskriving til myndighetene
  • Rapportlesing fra kirkesamfunn
Fjerner man slikt, vil man sitte igjen med modellen som de første kristne brukte: Samlinger rundt en middag i private hjem.

Kirkebygninger betyr gjerne ansettelser. Ansettelser betyr gjerne fagforeninger. Fagforeninger betyr gjerne lønnsforhandlinger. Slik øker det på med aktiviteter og grupperinger når man velger å bygge en kirke. Det blir mindre tid til hverandre. Samtidig øker konfliktene, for enkelte i kirken får høyere lønn enn gjennomsnittet i Norge, mens andre må jobbe gratis. Ikke nok med det, den som får lønn, får også bestemme mer enn den som jobber frivillig.

Foretaksmodellen betyr at man blir uenig om veien videre og hva som skal prioriteres i budsjettene. Det øker på med støtteaktiviteter for å holde hjulene i gang. Til slutt blir mange av de kirkelige ansatte utslitte.

At folk brenner seg ut i kirkene, er ikke påstander fra meg, men er dokumentert i mange undersøkelser de siste årene. Det er ikke flere undersøkelser vi trenger. Vi trenger en erkjennelse av at dagens kirker ikke finnes i Bibelen. Vi må lese NT på nytt og bli inspirert av de første kristne.

Ved å velge de første kristnes modell for fellesskap, da blir man i alle fall ikke utbrent på grunn av oppgaver som ikke er beskrevet i Bibelen. Man kan selvsagt slite seg ut likevel, vi må alle lære å sette grenser. Og det får man faktisk tid til å snakke om hvis man satser på samlinger etter mønster fra de første kristne.


Les også:

Kjære prest, derfor blir du utslitt
Dagens tradisjonelle kirker = isolert kristenliv

60 % av pastorene er utslitte
Løsningen for utslitte prester og pastorer
Gitt opp menighet? 
Halvparten av prestene mener de har for mye å gjøre
Hva foregår i menighetslivet? Ny undersøkelse. 

tirsdag 11. september 2012

Spørsmål: Pastorstyrt eller demokratisk menighet? Svar: Ingen av delene.

Du er sammen med noen venner og spiser lunsj på en kafe midt i byen. Deilig å komme vekk fra kontorpulten en halvtimes tid. Nils, som var kollegaen din for noen år siden, sier plutselig: «Folkens, jeg har en kjempeidé, til helgen drar vi alle til Tyrkia. Vi tar med oss telt og overnatter på stranda. Kanskje vi kan ta et nattbad også! Så tar vi fly hjem igjen på søndagen."

Anne, som gikk i klassen din på videregående, fortsetter: "Skal vi avgjøre dette etter direktørmåten eller etter demokratimåten?"

Du svarer: "Ingen av de to måtene!"

For hvorfor må en venneflokk gjøre akkurat det samme den helgen? Det er uhørt i en venneflokk å ha en vennedirektør som bestemmer over de andre. Og det er like fjernt å binde seg til en håndsopprekning der et flertall av vennene dine skal bestemme at du skal bruke penger på en kostbar flytur når du har tenkt å bruke helgen til å hjelpe moren din med å rydde i hagen.

Hva har dette med pastorer og menigheter å gjøre? Jeg mener menigheter skal ha samme kjøreregler som venner har. Det betyr riktignok at man må legge bort moderne menigheter som har organisasjonsnummer, kirkebygning, ansatte, vedtekter og mye annet. Men slike menigheter finner man uansett ikke i NT, så hvorfor skal man streve etter å lage slike kirker? De første kristne møttes i hjemmene rundt en middag.

Generelt er det slik blant venner: I en venneflokk kan du få glede av dine venners gaver. Den ene vennen er god i regnskap og kan fortelle deg noen grep som du bør ta i firmaet ditt. En annen venn er flink til å lytte, og kan sitte en hel kveld og høre når du forteller om noe forferdelig du har opplevd. På samme måte kan du hjelpe dine venner med det du er god i. Alle hjelper alle på kryss og tvers.

Enkelte ganger kan venner ha et prosjekt. Dere kan for eksempel ta en tur til Bergen hvor en av vennene studerte for noen år siden. Da lar dere akkurat den vennen, som er kjent i Bergen, finne hotell, kjørerute og noen bra turistattraksjoner. I andre sammenhenger ville man kanskje kalt den vennen for en leder for turen. Men uansett hva man kaller vennen akkurat da, så er dette enkeltprosjektet noe helt annet enn å ha en fast direktør for hele venneflokken.

Kanskje viser det seg at det er bare noen av vennene som vil til Bergen, men det er selvsagt helt ok. Kåre, som ikke skal være med, inviterer hele venneflokken til frokost lørdag morgen. Dermed står alle og vinker da bilen tuter og svinger nede i krysset i retning motorveien til Bergen.

Man kan altså ha en hel menighet i ryggen selv om man ikke har blandet inn en direktør eller et demokratisk møte.

Har man kjøreregler som venner har, betyr det at man ikke har en pastor som har monopol eller førsterett til å holde monologer når man er sammen. Man har heller ikke menighetsmøter der man demokratisk bestemmer over mindretallet. Man har heller ikke en pastor som har en visjon som alle må følge, for eksempel at menigheten skal bygge barnehage på loftet i kirken og tjene penger på det. Man har heller ikke en teologi om at hvis ikke vennene gjør som direktøren sier, så gjør man egentlig opprør mot Gud.

Men man har fri flyt av gaver, alle kan hjelpe alle. Og man har en holdning om at hver og en må vise hensyn, man kan ikke bare tenke på seg selv, men man må jenke seg.
Samtidig er man ikke redd for å si fra hvis andre går over streken og breier seg eller er for egoistiske. Når flokken er liten, blir man trygg på hverandre.

Det er når man lager et foretak at man produserer problemstillinger som krever beslutninger som gjelder hele foretaket. Dermed dukker spørsmålet opp om hvem som skal ta beslutningen. Skal menigheten for eksempel bygge barnehage på loftet eller ikke? Noen er for, andre er mot. Alle vet at beslutningen vil ha innvirkning på deres liv. Må de stille opp og snekre? Må de gi mer penger? Forsvinner øvingslokalet til koret? Eller kanskje blir inntektene fra barnehagen så store at menigheten kan lønne en organist til gudstjenestene? Derfor kommer problemstillingen: Skal pastoren beslutte eller skal flertallet beslutte?
I vennemodellen derimot, er det veldig mye man slipper å være uenige om. Man kan være uenige om noe man samtaler om, det er ikke det jeg mener. Men man slipper å være uenige om flokken skal bygge barnehage på loftet, for man sitter i et privat hjem og der bestemmer huseieren hva som skal skje med loftet sitt. 

Spørsmålet om hvem som skal ta beslutningene i menigheten, bygger på en forutsetning om at menigheten er et foretak. Stryker man forutsetningen, åpner det seg et nytt landskap.


Man blir ikke totalt fri for beslutninger om man satser på vennemodellen. Men i en liten venneflokk er det mye lettere å lande på en løsning enn i en stor foretaksflokk. Idealet er kjærlighet i stedet for demokrati eller direktør som gir en mekanisk løsning hvis man er uenige. 

Man kommer altså sammen som menighet i et privat hjem. Man har fellesskap rundt et måltid. Man gir rom for andres og egne gaver, det vil si rom for støtte og utvikling. Man er ikke et foretak der foretaket har plikt til å misjonere. Men man er et fellesskap hvor det er naturlig å støtte de enkeltpersonene som har kall og gave til å være misjonær.

I NT ser man aldri en pastor beslutte noe. Men man kan se at ulike grupperinger av kristne beslutter noe. Man er altså ikke uten beslutninger, men så langt jeg kan se, så handler det om konsensusbeslutninger. Men konsensus betyr ikke et opplegg der alle i menigheten alltid må gjøre det samme. La nå de som vil dra til Bergen på tur, dra til Bergen. De kan til og med ha en prosjektleder etter venners rammer. Så kan de andre være hjemme.

Jeg mener det er fullt mulig å ha de første kristne samlingene som ideal for menighetslivet. I flere år har jeg vært sammen med andre der vi samles jevnlig i private hjem. Vi spiser sammen, ber sammen og deler de gavene hver og en av oss er utrustet med. Det betyr slett ikke at alt er supert og at vi makter å etterleve idealene fullt ut.

Men min påstand er at det er fullt mulig å leve et ikke-hierarkisk menighetsliv der man verken har en direktør over menigheten eller har demokratiske avstemminger, men der vi oppfører oss slik venner gjør.


Når dagens moderne pastorer diskuterer om det skal være pastoren eller et demokratisk allmøte som skal bestemme i kirken, fins det altså enda et alternativ.
I den løsningen slipper man også diskusjoner om kirkens gardiner skal være grønne eller røde, for man sitter i private hjem, og der bestemmer huseieren over fargen på gardinene.

Misjonsstrategien til Jesus var ikke å bygge kirker der man skulle plassere en direktør som skulle si "kom til min monolog i scenelyset". Men den gikk ut på å sende ut to og to disipler. De skulle ta inn i private ikke-kristne hjem og samtale. Man kan nesten ikke tenke seg en mer motsatt strategi enn hva dagens tradisjonelle kirker legger opp til.

Nattverden ble innstiftet i et privat hjem. Misjoneringen handler om private hjem. De første kristne holdt samlinger i private hjem. Til sammen betyr dette: Enkelt og billig å komme i gang. Minimal organisering. Fokus på de viktige poengene, ikke på indirekte støttefunksjoner. Samtaler som gir bedre undervisning og kjærlighet enn monologer. Penger blandes ikke inn i menighetsdrift og misjon, men gis til fattige eller til misjonærer i krise.

Ikke tenk foretak, pastordirektør eller demokrati i menigheten. Tenk venner.

lørdag 8. september 2012

10 spørsmål Skavlan burde ha stilt Dawkins

Den kjente ateisten og religionskritikeren Richard Dawkins ble i går kveld intervjuet av Skavlan på TV. Talkshow er bare kos, så det ble dessverre ingen interessante spørsmål fra Skavlan. Jeg hadde for eksempel håpet på spørsmål som dette:

1) BEGRENSET MENGDE

I universet er det et begrenset antall ulike typer elementærpartikler, slik som for eksempel kvarker og leptomer, og det er begrenset antall eksemplarer av hver av dem, og det er begrenset mengde materie til sammen. Hvem eller hva bestemte mengden av alle disse? Hvorfor ikke ett atom mer eller mindre? Hvorfor ikke enda en type elementærpartikkel?

2) UOVERSTIGELIG DNA-MUR

DNA fins i 17 språk. I det ene språket betyr punktum nettopp punktum. Men i det andre språket betyr punktum noe helt annet. Et individ vil straks bryte sammen og dø hvis man bytter betydningen av et tegn, for eksempel punktumtegnet. Det er altså en uoverstigelig mur mellom hvert av disse språkene. Dette handler om noe annet enn påståtte mutasjoner som kun flytter på DNAets bokstaver for å lage nye ord, der betyr bokstavene hele tiden betyr det samme. Hvordan kan du mene at alt liv stammer fra én urcelle, når DNA fins i 17 språk og et individ vil straks dø hvis det går fra det ene språket til det andre?

3) DIAMANTER

C14 forsvinner helt etter noen tusen år. Man finner C14 i diamanter. Diamanter er verdens hardeste stoff og man kan derfor se bort fra at diamanten er blitt forurenset av C14 nylig. Hvorfor sier da evolusjonister at diamanter er millioner av år gamle?

4) FJELL PÅ TUR

Evolusjonistene påstår at et svært fjellområde i Wyoming er 300 millioner år gammelt og at det ligger oppå et område som de mener er 55 millioner år. Et eldre fjell kan ikke ligge oppå et yngre. Evolusjonistene tror derfor at det gamle fjellet som er 2500 meter høyt, lå først helt riktig plassert. For 50 millioner år siden løsnet det og tok seg en tur på ni mil før det stanset oppå det yngre fjellet. Det er helt flatt der kjøreturen skal ha foregått, kun 2 % helning, likevel fikk fjellet en fart på 90 km i timen, tror de. Tror du virkelig på slikt?

5) DEGENERING BRUKES SOM BEVIS

Hvorfor bruker evolusjonister degenering som "bevis" for evolusjon, for eksempel at fisk mister farge? Skal man bevise evolusjon, må man vel vise til utviklingen av egenskaper som ikke var på jorda tidligere?

6) NEGATIVE MUTASJONER HOPER SEG OPP

Det er ved hjelp av observasjoner bevist at vi degeneres av negative mutasjoner generasjon for generasjon. Det går nedover med oss. Hvordan kan du da påstå at mutasjoner fører oss oppover?

7) MORAL
I et gudløst univers er min moral like bra som din. Hvilken moral skal vi følge, og hvorfor?

8) SANNHET
Du hevder vitenskapen forklarer sannheten. Kan du med vitenskaplige grep bevise dette utgangspunktet?

9) KJØNN
Hvordan oppsto kjønn?

10) NYTTE
Hvor er de vitenskaplige gjennombruddene som bygger på evolusjon?

fredag 31. august 2012

Få forretningsguruene ut av kirkene

John Maxwell har solgt 20 millioner bøker om lederskap. I denne videoen snakker han om hvordan du kan øke din påvirkning slik at du kan tjene mer penger. Maxwell og andre lederguruer er populære blant mange kristne, men jeg synes ikke slike ideer har noe i menighetslivet å gjøre.

Det er fint at folk starter bedrifter eller bygger barnehjem. I den sammenheng kan man lære av Maxwell. Men med på lasset følger prioriteringer og en hierarkisk organisering som ikke hører hjemme i menigheter.

I et foretak får man verdi etter hva man kan levere. Lederen gir oppmerksomhet til de sterkeste, ikke de svakeste. Og det er gjerne lederen som eier foretaket og som bestemmer. Dette er motsatt av idealet for menighetsliv.

PS: Når jeg skriver "Få forretningsguruene ut av kirkene", mener jeg ideene deres, ikke personene.

tirsdag 28. august 2012

Opplysningsvesenets fond: Ulovlig å være snill med 7 milliarder kroner.

Norsk lov sier at 7 milliarder kroner som statskirken sitter på, slett ikke skal sendes til fattige. Har du hørt om Opplysningsvesenets fond? Man vet ikke hvem som eier verdiene, enten er det Staten eller så er det Kirken, jeg kaller eieren derfor statskirken.

Dette fondet har verdier for 7,1 milliarder kroner innen skog, landbruk, festetomter, presteboliger og finanspapirer. Muligens er verdiene mye høyere, jeg har ikke sjekket om milliardene er er oppgitt som lave ligningsverdier eller om det er snakk om markedsverdi. Fondet er en av de største grunneierne i Norge. Bare bygningene utgjør 270 000 kvadratmeter. På børsen har fondet plassert 
400 millioner i aksjer og 600 millioner i rentepapirer. 

Verdiene kommer i tillegg til alle pengene som kommune og stat årlig betaler i vedlikehold og lønninger i Den norske kirke, samt verdien av alle kirkebygningene. 

Norsk lov sier at verdier i fondet ikke kan gis bort eller forbrukes. Man kan altså ikke gi penger til fattige eller til misjon eller noe annet som kristne synes er viktig. Den norske kirke kan kun tappe av overskuddet som da går til intern drift. De 7 milliardene skal ikke røres. De skal bindes i trær i skogen. Eller plasseres i bygninger i Europa. Eller spekuleres med i hegdefond.

Fondet skriver at det "skal gjennom profesjonell finans- og eiendomsforvaltning skape verdier til fordel for Den norske kirke".

En lov som kom i 1996 sier at salg og utleie i dette fondet skal skje med markedsmessige vilkår
Det er altså ulovlig å være snill med disse verdiene, man må ta full pris for utleie eller salg. Altså:

  • Ikke lov å gi bort formuen på 7 milliarder
  • Utleie og salg skal skje til markedspris
  • Overskuddet går til Den norske kirke
Jeg synes loven bør forandres slik at de 7 milliardene kan brukes til noe annet enn business. 

Det ser ut til å finnes et hull i loven, kanskje det kan brukes inntil videre?

I årsrapporten til fondet står det nemlig:

"Fondet yter lån til kirkelige formål og til kommunale presteboliger. Lånene gis på vilkår som er gunstigere enn hva låntakerne antas å kunne oppnå i markedet."

Fondet ser altså ut til å slippe unna kravet om markedspris når businessen handler om Den norske kirke eller kommunen. Mitt forslag er da at 
Den norske kirke oppretter en avdeling som handler om fattige, så kan fattige få fordeler av milliarder av kroner uten at verdiene forsvinner fra fondet.

Fondet kan for eksempel selge sine 190 000 dekar skog i Hedmark fylke og kjøpe bygninger i fattige land der foreldreløse barn kan leie til under markedspris. 

Verdien av fondet kan uansett ikke garanteres holdes stabil slik det drives i dag. I fjor satte fondet masse penger i aksjer og tapte mange millioner på det. Så hvorfor ikke  barnehjem? 

Mitt poeng er ikke å være konkret angående barnehjem eller ikke, man kan gjerne finne noe annet som hjelper fattige. Poenget mitt er at fondet bør i større grad kan oppfylle de opprinnelige eiernes ønske. Verdiene stammer fra privatpersoner som ga eiendommer til den katolske kirke for at den skulle ta vare på enker og foreldreløse barn. 

Så kom reformasjonen og staten overtok eiendommene.

Hvorfor skal 53 ansatte holde styr på norske bondegårder og granskog? Kan de ikke heller holde styr på prosjekter som handler om fattige?

Man kan diskutere hvordan man hjelper fattige best. Skal man bare gi dem penger og subsidierte priser, eller skal man kreve det samme fra dem som av rike? Fondet har plassert noe penger i mikrolån til fattige og i skog i fattige land, men sier straks etter i årsrapporten: "Fondets oppgave er å få markedsavkastning på investeringene." 

Ja vel, man krever altså markedspris av fattige, mens norske kirkelige formål får gleden av subsidierte renter.

Fondet eier presteboliger der presten kan leie til under markedspris. Dette forklares med at presten har boplikt. OK, da kan man si det samme til foreldreløse barn som ikke har noe hjem: Dere skal få leie denne bygningen til under markedspris, men da må dere bo her altså!  

Et helt annet poeng er hvordan business og avkastningskrav påvirker Kirken. Alt som fins i Kirken, påvirker Kirken. Driver man jakt på pengemessig avkastning i det ene hjørnet, smitter det over på tankegangen i det andre hjørnet.

Stat, børs, fagforening, kirke og markedskrefter er landskapet nå, kreftene går inn i hverandre. Kirken tjener eller taper for millioner av kroner på aksjer. Så er det etisk debatt om noen av aksjene. Da inviterer man Det norske Veritas og en amerikansk investeringsbank til å være etiske rådgivere. Vel, da venter jeg bare på alle andre etiske spørsmål Kirken skal outsource til ulike selskaper. Ok, det er ikke Kirken som delegerte etikkspørsmålene, det var det fondet som gjorde. Men Kirken får alle pengene fondet tjener og hevder å være den rette eier av fondet.

Opplysningsvesenets fond eier Kirkens Hus som er nærmeste nabo til Oslo Børs, bygningen er verdt 200 millioner kroner. Kirkens Hus har kjøpt seg inn i nabobygningen og leier ut til Verdipapirsentralen som er et datterselskap av Oslo Børs. 

Presteforeningen eier 4 % av Kirkens Hus, det vil si foreningen har verdier for 8 millioner kroner der. Presteforeningen er en fagforening som kjemper for høyere lønninger og som ikke sier nei til streik. 


Avstanden til de første kristne og deres hjemmesamlinger er stor. Kan du se for deg at Priska i NT truer hjemmesamlingene med streik eller krever penger av gjestene? Den norske kirke ligner mer på keiser Konstantins kirke på 300-tallet, da var Staten en stor aktør blant de kristne. 

Apostelen Paulus hadde et vanlig yrke på siden av sin innsats for menighetene. Han tjente penger. Det er ikke feil å ha et levebrød. Paulus oppfordret også folk i menighetene å jobbe og ikke snylte på andre. Men han oppfordret ikke menighetene til å være som foretak.

Den norske kirke sliter med å få tak i prester. Samtidig er det svært mange søkere til stillingen som sjef for de syv milliardene. Den neste sjefen for fondet får altså denne gratis ideen av meg: Vri bruken av verdiene slik at flere fattige kan få glede av dem.