onsdag 21. desember 2011

Hva er kirkelig suksess?


Foto:  Elwood W. McKay III.
George Barna fra USA har i mange år vært leder for et firma som driver med spørreundersøkelser innen kirker. Han er muligens den mest siterte kristne personen i USA de siste årene. 

I et intervju forteller han at når han spør pastorer om kirken deres har suksess, svarer de fleste ja. Når han så spør hvordan pastorene måler suksess, pleier svarene handle om dette:
  1. Hvor mange kommer til gudstjenestene 
  2. Hvor stort budsjett har man 
  3. Hvor mange programmer har man 
  4. Hvor mange har man i staben 
  5. Hvor mange kvadratmeter disponerer man 
Men dette er ikke hva Jesus døde for, sier Barna. 

Problemet er at vi teller det som er lett å telle, de ytre tingene. Og så styrer vi etter det som er lett å telle. Hvordan øke budsjettet? Hvordan ansette flere? Hvordan trekke flere folk til gudstjenesten? 

I Den norske kirke teller man også brylluper og begravelser, selv om Bibelen ikke sier at kirker skal holde på med slikt. På nettsidene til DnK er det en knapp for statistikk, undermenyene handler der om dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse, antall medlemmer og antall gudstjenester.
«Vent på hverandre« står det i NT. Er det noen som har målt hvor mange som har opplevd dette i menighetslivet det siste året? Hvor mange ganger har pastoren eller presten sagt at Anne, som pleier å sitte på tredje kirkebenk på høyre side, antagelig er blitt 10 minutter forsinket i trafikken, og derfor utsettes gudstjenesten til hun dukker opp?

Hva mener du er kirkelig suksess, med utgangspunkt i hva man finner i Bibelen?

søndag 18. desember 2011

Hør Bibelen gratis med lydfiler

Gratis lydfiler med tekster fra Bibelen finner du her:
Bibeltekster kan noen ganger være lette å forstå, andre ganger vanskelige. Det hjelper å finne ut hvem forfatteren er, hvem mottageren av brevet er, hva som er den aktuelle situasjonen, og hva som var vanlig kultur i området. 

Noen ganger kan man misforstå teksten fordi oversettere har gjort en dårlig jobb. Når det på gresk for eksempel står dialog, noe som betyr samtale, har norske oversettere valgt ordet tale.

Andre ganger kan man misforstå fordi man ikke kjenner den opprinnelige betydningen av et ord. For eksempel ordet hode har i dag ofte en hierarkisk betydning, men den gangen da Bibelen ble skrevet, kunne hode (kephale) bety kilde eller starten på noe.

Her er et eksempel på hvordan man kan begynne å grave i en tekst for å forsøke å forstå mer av den: Johannes var en disippel avJesus. Han starter sin tekst slik:

"I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud."

Hva i all verden betyr det? Det greske ordet som er i bruk, er logos. Det står altså "I begynnelsen var logos." Logos betyr fornuftig tale, eller logikk, eller hvordan universet henger sammen på en ordnet måte. Dermed kan man tolke teksten slik: Johannes sier at det er Gud som holder universet sammen på en logisk måte.

Så skriver Johannes at logos ble menneske og tok bolig blant oss. Sagt på en annen måte: Universets logiske skaper og opprettholder begynte å tusle rundt her på jorda og fortelle oss hvordan det hele henger sammen.

Jeg har vært med i en kristen husgruppe i en del år nå, eller husmenighet som man også kan kalle det. Vi drøfter ofte bibeltekster. Det er til stor hjelp å være flere sammen. Det er ikke sikkert jeg traff helt med min logos-tolkning, dermed kan noen andre ta over stafettpinnen.

To greske nettbibler finner du i denne artikkelen.

Technomesse er egentlig ikke noe nytt

VG viser i dag en kirke i Svenska Kyrkan som arrangerer technomesse som er en blanding av konsert, gudstjeneste og show. Det blinker i lyskastere og laserstråler, og musikken er på full guffe som på et diskotek.

I denne kirken i Stockholm er en prest som heter Olle Ideström og en forsamlingsassistent (pedagog) som heter Johan Lindström som sammen har skrevet musikk og tekster til disse jevnlige samlingene.

Her er et av musikkstykkene:




Norske studenter arrangerte i 1997 noe tilsvarende. I 2003 arrangerte Den norske kirke en technomesse for flere tusen konfirmanter. Og det fins knapt en pinsemenighet i Norge som ikke bruker storskjermer, band og lyskastere hver søndag.

Så til mitt poeng: På den ene side mener jeg det er ikke noe feil i at kristne uttrykker livsglede. Tidlig på 1980-tallet spilte jeg selv i kristenrockband med lyskastere og røyk på scenen inne i kirken. Jeg er for konserter og andre arrangementer. På den annen side mener jeg nå, litt eldre og forhåpentligvis litt klokere, at slike tilstelninger bør være kun en bonus og ikke den vanlige måten kristne samles på.

Problemet er nemlig at det på kirkescenen og i salen, i dunkende musikk og røykshow, er vanskelig å leve ut de mellommenneskelige verdiene som Bibelen oppfordrer til i Det nye testamentet. På den måten skiller ikke technomesser seg så veldig fra vanlige gudstjenester med orgelmusikk og sola som skinner gjennom fargede vindusglass. I vanlige gudstjenester er hjerterytmen er lavere, men avstanden mellom mennesker er omtrent den samme.

Her mener prester og pastorer gjør en bommert. De snakker gjerne om formidling, og at presten skal bruke moderne uttrykksformer, og at man så skal leve som kristen når showet er over. Men det er ikke slik NT beskriver de kristne samlingene og de kristne mellommenneskelige verdiene. Jeg mener de mellommenneskelige verdiene må være til stede når kristne samles. Kom gjerne med argumenter i mot, jeg kan ikke forstå hvordan man kan mene at kristne verdier ikke skal leves ut når kristne er samlet.

Mitt syn er at rammene for samlingene, eller gudstjenestene som man kaller det i dag, må endres:
  • Man må ha rom for dialog 
  • Alle må kunne komme med innslag 
  • Man må ha tid til hverandre 
De første kristne holdt måltidssamlinger. Da settes tempoet ned, man kan høre hvordan de andre i menigheten har det slik at man kan leve ut verdiene som settes frem i NT, for eksempel at man kan trøste hverandre og undervise hverandre.

Mye av debatten om gudstjenester handler om hva som skal skje på scenen. Jeg mener utgangspunktet er feil. Jeg mener vi heller bør diskutere om vi i det hele tatt skal ha en scene.

Jeg snakker altså om tyngdepunkt, om hva som bør være normalen, om hva det er vi bør gjør oftest. Jeg er ikke mot kristne technokonserter. Men jeg mener en debatt om orgelmusikk eller technomusikk er et sidespor. Det er mye viktigere å diskutere verdier og rammer.

lørdag 17. desember 2011

Filips grav funnet i Hierapolis, hevdes det. Men hvilken Filip er det?

Arkeologer hevdet sommeren 2011 å ha funnet apostelen Filips grav i Tyrkia, i den antikke byen Hierapolis. Her om dagen hadde NRK en film om dette på TV.

Bildet over er fra Hierapolis, som ligger nær byen Denizli. Foto: Wikipedia.

Men er man sikre på at det ikke er snakk om evangelisten Filip? Tidligere har det vært debatt om det var apostelen eller evangelisten som endte opp i Hierapolis. Hvem vet, kanskje begge to var innom byen? Eller kanskje evangelisten også etter hvert ble omtalt som apostel?

Inne i graven fant arkeologene en mosaikk med fiskemotiv, dette kobler de til apostelen Filip. Men kan man være sikre på at mosaikken var der fra starten av, eller kan den ha blitt laget noen hundre år senere av pilegrimer som kan ha forvekslet evangelisten med apostelen?

Kirkehistorikeren Eusebius fra 300-tallet siterer en tidligere kilde som hevder at apostelen Filip ligger begravet i Hierapolis. Kilden er Polykrates, som døde i år 196.

Det fins andre utenombibelske tekster som sier at Filip ble korsfestet opp ned i denne byen og at han reiste rundt med søsteren sin Mariamne. Typisk velger man ut opplysninger fra tekstene som passer til sitt eget teologiske syn. Man stoler på at Filip ble korsfestet opp ned, men man stoler ikke på at søsteren døpte kvinner.

Selv mener jeg teologiske synspunkter må ha sin rot i Bibelen, ikke i kilder som ikke kom med i Bibelen. Det er likevel spennende å høre om mulige historiske hendelser. Noen ganger er det også lettere å tolke Bibelen når man forstår kulturen på den tiden.

Knoklene etter Filip er visstnok for lenge siden flyttet til Roma og/eller til Konstantinopel. Men kanskje knoklene til døtrene hans fremdeles ligger i Hierapolis, hvis det var mulig å skille dem ut. Polykrates forteller nemlig at noen av døtrene til Filip ligger begravet sammen med sin far der.

I Bibelen står det at evangelisten hadde døtre, det er kanskje derfor det har oppstått en del diskusjon om hvilken Filip som ble ble gravlagt i Hierapolis.

NRKs halvtimes film om Filips grav kan du se her, hvis den fremdeles er tilgjengelig når du leser dette.

torsdag 15. desember 2011

Film om John Wycliffe

To hundre år før Martin Luther, altså på 1300-tallet, kritiserte John Wycliffe Kirken. Han var professor i teologi og gikk inn for prinsippet "Skriften alene", det betyr at man må lete i Bibelen etter svar på teologiske spørsmål, man må ikke stole på paver eller kirkemøter.

Wycliffe var mot konfirmasjon, helgendyrkelser og mye annet som ikke fins i BIbelen. Han kritiserte også Kirken som eide 1/3 av England samtidig som fattige sultet.

John Wycliffe fikk også oversatt Bibelen til engelsk, en radikal idé og handling, slik at folk flest kunne begynne å lese Bibelen.

Kirken var så sinna på Wycliffe at de 40 år etter hans død gravde opp skjelettet hans og brente det. Kirken håpet da at minnet om ham skulle forsvinne for godt.

I dag fant jeg en spillefilm om Wycliffe. Se under. Den er fra 1983.




tirsdag 6. desember 2011

Husmenigheter forfølges i Turkmenistan

Twittermeldinger fortalte for noen dager siden at kristne nok en gang er blitt kastet i fengsel i Turkmenistan fordi de holdt samlinger i hjemmene. Jeg vet minimalt om Turkmenistan. Men visstnok skal grunnloven garantere religionsfrihet. Men så sier loven videre at alle religiøse grupper må registreres som organisasjoner, ellers anses de som kriminelle og får bøter. Uregistrerte grupper får ikke lov til å delta i religiøse aktiviteter. 

Sagt på en annen måte: husmenigheter er forbudt.

Hva loven sier, er kanskje uansett ikke så viktig for lederen av landet, Gurbanguly Berdimuhammedov, som har bestemt at januar ikke lenger skal hete januar, men måneden skal bære hans navn. Dette minner om de romerske keiserne. Berdimuhammedov har satt opp gullstatuer av seg selv mange steder og har personlig hånd om det meste av verdiene i landet. 

Journalister som besøker landet under dekke av å være turister, blir fotfulgt av sikkerhetspersoner og kan ikke snakke fritt. Men du finner likevel noen reportasjer på Youtube. 

Tidligere måtte man være 500 medlemmer i en kirke for å bli registrert som godkjent. En adventistkirke ble revet av myndighetene for en del år tilbake fordi den ikke hadde nok medlemmer. Bulldozerne kom og jevnet bygningen med jorden.

Nå ser det ut til at kravet om antall medlemmer er satt lavere. Katolikkene søkte nemlig for fjorten år siden om å bli registrert. Det var vanskelig å bli godkjent for myndighetene mente at kirken skulle drives av folk fra Turkmenistan. Men i fjor ble den katolske gruppen godkjent. De er 100 medlemmer og er kjempeglade i følge en katolsk nyhetsnettside. De skal søke om å få bygge en kirke, eller kanskje de allerede har gjort det siden dette skjedde i fjor. Til da hadde de holdt bønnemøter og andre samlinger i private hjem.

Det er mange muslimer i landet, men lederen for den viktigste moskeen ble satt i fengsel fordi han ikke ville lese opp i moskeen det lederen for landet krevde. Berdimuhammedov har nemlig skrevet skrevet en bok som alle må lese. Den betraktes omtrent som en hellig bok. Har man ikke lest den, får man for eksempel ikke ta førerkort. Så var det altså noe fra denne boken han ville at lederen for moskeen skulle lese opp i moskeen, men lederen for moskeen nektet. 

Ikke lett å ha en tro eller å ha egne meninger i Turkmenistan. Selv ikke hjemme er du trygg.

mandag 5. desember 2011

Argumenter mot evolusjon

Her er noen argumenter mot evolusjonsteorien:

1) Vi samler opp negative mutasjoner, det kan vi observere fra generasjon til generasjon. Mutasjoner er genfeil. Våre negative mutasjoner overføres til neste generasjon som får sine egne negative mutasjoner i tillegg. Det blir verre og verre, går nedover med oss, det går ikke oppover slik evolusjonen forutsetter.

To bøker som viser problemene med mutasjoner er: "Not by chance!" og "Genetic entropy".


2) Evolusjon er ikke evolusjon. Mye som kalles evolusjon, er egentlig bare naturlig utvalg hvor det brukes geninformasjon som allerede finnes. Det betyr at DNA-informasjonen ikke har kommet opp på et høyere nivå, men dyrene har brukt DNA som de arvet av sine foreldre. En grå mus får for eksempel hvite og sorte avkom, og de som har best pelskamuflasje overlever. Det er naturlig utvalg, ikke evolusjon. Informasjonen om hvit eller sort pels lå i genene fra før.

Et dyr kan ha også mistet DNA, eller virus kan ha stjålet DNA. Heller ikke dette er ekte evolusjon, for evolusjon må lage informasjon som ikke fantes fra før på jorda noe sted.

Så har vi også sovende DNA som kan blitt slått på av ytre påvirking eller av annet DNA. Også her ligger informasjonen i genene allerede, det er ikke snakk om evolusjon.

DNA kan også klippe og lime i annen DNA. Det er altså flere varianter av at DNA styrer annen DNA.

Konkrete påstander om evolusjon må sjekkes mot alt dette før man kan lande på at det er snakk om ekte evolusjon.

3) Informasjon har alltid en avsender. Vanlig logikk er at hvis du ser en kake eller en bil, så vet du at det fins en kokk eller ingeniør som står bak. Ser du at noen har skrevet «Hei på deg« i sanden på stranden, da er det logisk at det er en forfatter som står bak. Slik er det også med DNA, det logiske er at noen har skrevet koden.

DNA er imponerende nok ved å leses rett frem som den teksten du leser nå. Men DNA er enda mer avansert, den kan også leses baklengs og dermed gi en annen fornuftig kode. Eller man kan hoppe til den tredje bokstaven midt i en setning og lese derfra, da får man ytterligere andre fornuftige koder.

Tenk hvis du skulle lese baklengs det jeg til nå har skrevet, og så oppdage at jeg hadde gjemt en kakeoppskrift og en julefortelling der. Intuitivt skjønner man at slikt ikke kan bli til av seg selv.

Å fjerne eller endre en DNA-bokstav, ødelegger ikke bare rett frem-setningen, men også lesemåten de andre veiene. Positive mutasjoner, som evolusjonsteorien bygger på, har derfor stadig mindre troverdighet ettersom vi forstår mer og mer av hvor avanserte genene er og hvor mye man ødelegger ved mutasjoner.

DNA inneholder også informasjon om annen DNA, altså metainformasjon. Evolusjonistene påstår på en måte at høstens bestselger innen bøker ble til av seg selv og at jommen ble også avisens omtale av boken til av selv. Dette er mot sunn fornuft.

4) Fordelaktige mutasjoner er ikke evolusjon. Det kan være en fordel å miste vingene hvis du er en flue som bor på en øy der det blåser mye, da slipper du å bli blåst på havet. En mutasjon kan sørge for dette. Men selv om det isolert sett er en fordel, så har evolusjonen gått nedover, for flua har mistet en avansert egenskap.

Sagt på en annen måte: Man kan ikke få en mark til å bli et menneske ved å fjerne for eksempel halvparten av DNA-et i marken.

Eksempler på fordelaktige mutasjoner inneholder også gjerne fæle bivirkninger, også dette må man justere for.

5) Ikke-reduserbar kompleksitet. Det fins motorer eller forhold i kroppen som kalles ikke-reduserbart. Det betyr at alle delene er avhengig av hverandre og at man kan ikke fjerne bit for bit. Sagt på en annen måte; evolusjon kan ikke ha bygget det opp bit for bit, men må i tilfelle ha levert hele motoren eller systemet fiks ferdig, noe som er helt usannsynlig.

Ett slik forhold er at DNA bygger proteiner, men for å ha DNA, må man først ha proteiner.

6) Utenfor mutasjonsmuligheten. Den første cellen kan ikke ha blitt til ved hjelp av mutasjoner eller naturlig utvalg, for det var ikke noe å mutere i eller velge blant. Man kan altså ikke bruke evolusjonsteorien her.

Regnestykker viser at det er helt usannsynlig at liv kan bli til av seg selv, selv om man forutsetter å ha 4 til 14 milliarder år å ta av. Det er for mange deler som må være på plass samtidig for å lage den første urcelle. (Se for eksempel bøkene jeg nevnte over.)

7) Matematikken i biologien. Regnestykker viser også at det ekstremt liten sjanse for at en positiv mutasjon skal oppstå og bli tatt vare på i sin art. Begge deler må oppnås. Det hjelper ikke med en positiv mutasjon hvis den ikke blir spredd til resten av arten.

Det hjelper sjelden med en enkeltmutasjon, man må ha svært mange mutasjoner før man har oppskriften på for eksempel et nytt organ som ikke fantes før på jorda. De mange enkeltmutasjonene på veien til et slikt organ, vil ikke ha overlevelsesfortrinn.

8) Fossillagene. Fossillagene viser at fiks ferdige arter dukker opp. Lagene viser også at dyrene holder seg like i utseende gjennom lagene, bortsett fra noen ganger å variere innenfor sitt slag. For eksempel en sjøstjerne ser lik ut i alle lagene, dette viser at naturen er veldig konservativ.

De nederste lagene viser komplekse dyr med øyne, kjeft osv.

Det fins minst to teorier om fossillagene, den ene er at jorda ble sjokkert av enorme mengder vann som strømmet opp fra under havbunnen og som blandet seg med grus, jord og sand, noe som begravde dyr og planter hurtig. Dette stemmer med funnene. Havdyr ble begravd nederst og landdyr øverst. Kreftene i denne globale katastrofen var så sterke at dyr ble flyttet til klimasoner de ikke hørte hjemme i.

Den andre teorien, det vil si evolusjonsteorien, er at dyr og planter blir til fossiler ved at dyrene synker til bunnen av en elv eller sjø, og at de så blir begravd sandkorn for sandkorn gjennom tusener eller millioner av år. Dette stemmer dårlig med hva vi ser i naturen i dag, dyr flyter til overflaten eller råtner eller blir spist av andre dyr ganske fort. Fossilfunnene viser også at dyr ikke er blitt begravd sakte, for eksempel finner man fisk som er blitt til fossiler i det de spiser annen fisk.

Man finner også fossiler, for eksempel trestammer, som går tvers gjennom det som anses representere millioner av år. Det er usannsynlig at et tre kan stå oppreist i millioner av år og la seg sakte begraves. Evolusjonistene har begynt å ta dette inn over seg og noen av dem sier nå at millionene ligger i det vi ikke ser. De sier at det har vært store fjellag som er blitt slipt bort av vær og vind, og det er i disse usynlige lagene at millioner av år finnes. Og videre at det er i disse usynlige lagene at alle de manglende mellomformene finnes. Det blir i tilfelle tro og ikke vitenskap.

Man har funnet mange dinosaurfossiler som er blodige og myke. Og det kan lukte fisk av fiskefossiler. Dette trekker i retning av tusener av år, ikke millioner av år.

9) Færre phyla. Det er færre phyla nå enn før, det vil si hovedgrupper av planter og dyr. Dette er motsatt av evolusjon.

10) Naturlig utvalg er anti-evolusjon. Når en ulv utvikler seg til en liten hund med kort pels, går det nedover. Ulven hadde gener for både lang og kort pels, men ved naturlig utvalg blir ofte genmulighetene smalere, man kan ikke gå tilbake til ulv igjen. Man kan i slike tilfeller bruke ordet evolusjon i betydning forandring, altså forandring fra ulv til hund. Men man kan ikke bruke ordet evolusjon her til å mene at man har bevis for et system som gjør en bakterie til menneske, for det krever noe som går opp.

11) Vi er ikke 99 % sjimpanser. Gamle tall har festet seg når det gjelder genetisk likhet mellom mennesker og aper. Nye tall viser for eksempel at vi er 50 % genetisk lik bananer.

Alle dyr har variasjon innenfor sitt slag. Man kan ha store hunder og små hunder, men man ser ikke en hund bli en katt. Slik kan det også være med fossiler av mennesker, det kan være stor variasjon uten at menneskefossilene nødvendigvis er en halv ape. Man kan derfor sortere fossilene i to grupper: variasjoner innen aper og variasjoner innen mennesker.

12) Påvirket til å tro på et verdensbilde. Det fins knapt en naturfilm som ikke hevder at evolusjonen utviklet et dyr til å ha nye egenskaper. Da blir det til at man etter hvert tar evolusjon for gitt, selv om beviser ikke legges frem i de samme naturfilmene.

En kar reiste jorda rundt og oppdaget hvordan naturhistoriske museer vrir på sine utstillinger slik at de går i favør av evolusjonsteorien, det er et eksempel på hvordan vi blir påvirket til å tro på et bestemt verdensbilde.

Et annet eksempel: Når bladet Illustrert Vitenskap forteller om Stanley Millers forsøk med ursuppe, nevnes ikke problemstillingen med venstrevridde aminosyrer. En historie som egentlig er til støtte for kreasjonisme, vris dermed til å være en støtte for evolusjon. Ikke rart at folk da ender opp som evolusjonister.



Og Aftenposten viser en pølse i stedet for en trilobitt, dermed ser evolusjonsteorien mer troverdig ut.

En debatt om evolusjon er nesten utømmelig, for den griper inn i så mange felt, alt fra hvordan radiometriske målinger av fjell foregår til grunnlaget for objektiv moral. Hvordan oppsto de to kjønn? Lever vi i et big bang eller i et hvitt hull? Hvorfor befinner vi oss midt i universet? Hvordan oppsto DNA-informasjonen?

Alle har et utgangspunkt for sine tolkninger av verden omkring. Enten tror man at det fins en gud eller så tror man det ikke. Begge deler er tro. Det er derfor ikke snakk om at vitenskap står mot tro, men det er snakk om hvordan man tolker vitenskaplige fakta. Man starter med sitt eget verdensbilde og tolker fakta ut fra det.

Man må også huske på at evolusjonsteorien skiller seg fra vanlig vitenskap. Vanlig vitenskap er å teste ting gang på gang og se om det samme skjer. Evolusjonsteorien er mer historiefortelling. Man kan ikke på nytt teste om en mus kan bli til menneske.


Men er det noe poeng i å legge frem argumenter for det ene eller det andre? En kjent kreasjonist-foredragsholder var i en debatt med en evolusjonist. Foredragsholderen spurte om evolusjonisten ville skifte syn dersom man fant menneskefotspor ved siden av dinosaurspor. Svaret fra evolusjonisten var at da ville han forstå at tidsreiser er mulig... Man tviholder altså gjerne på sitt eget verdensbilde. Debattene og argumentene brukes kanskje mest til å styrke sin egen tro? Så er det helt andre ting som kan få en til å skifte verdensbilde.

Det er mange steder man kan finne kritikk av evolusjonsteorien, her er to:
http://www.genesis.nu/
http://creation.com/

fredag 2. desember 2011

Er medlemmene i Kirken deltagere, eller er de det ikke?

En prest vil ikke preke fordi det er uenighet om gudstjenestene skal overføres på TV til aldershjemmet i bygda, skriver avisen Vårt Land i dag. Det går an å være enig eller ikke i den saken. Men det er noe annet jeg bet meg merke i. Presten som heter Åshild Brenne argumenterer med at uten TV vil det være lettere for menigheten å delta. Presten forklarer til avisen hvorfor hun er mot TV-overføring:

– Det er ikke i pakt med mitt syn på formidling. Jeg skal formidle et nærvær og en tilstedeværelse. Jeg er opptatt av dynamikken mellom menighet og prest, av menighetens deltakelse i gudstjenesten og av de indre bildene som skapes i dette rommet.

Menighetens deltagelse? Tja, til en viss grad deltar menigheten når den synger en salme. Men den deltar i langt mindre grad enn presten som får lov til å komme med sine egne tanker. Det er til og med kanskje presten som har bestemt hvilke salmer som skal synges, derfor er menighetens deltagelse svært liten i forhold til hva den kunne vært med andre rammer.

Avisen spør hva Stein Erik Vetland i Datatilsynet mener om saken. Han forteller hva han tidligere svarte da en gudstjeneste skulle holdes på et aldershjem og TV-overføres til andre avdelinger:

– Da ga jeg beskjed om at filmkameraet bør være rettet mot dem som deltar, ikke mot folk som sitter i salen. De som deltar må selvfølgelig være orientert.

Her ser man en helt annen definisjon av ordet deltagelse. Datatilsynet mener at de som sitter i salen, deltar ikke. Det er de fremme på scenen som deltar. Vel, det var i alle fall slik Vetland ordla seg i farten, og slik mange andre vil definere ordet deltagelse.

Det blir som å spørre "Deltok du i landskampen i går?" Er du fotballspiller på landslaget, vil du svare ja. Men hvis du satt på tribunen og sang, deltok du da i kampen?

Til og med kirkeministeren har engasjert seg i saken og mener presten har tatt feil beslutning.

Stakkars prest som har så mange mot seg. Jeg er enig i prinsippet som presten legger frem, nemlig at det er lettere for menigheten å delta når samlingen ikke blir filmet. Men argumentet blir hult når Kirken normalt ikke lar folk delta på linje med presten uansett om kameraene er slått på eller ikke. Men det kan jo være at denne presten ikke følger vanlig tradisjon her og lar menigheten faktisk delta med kommentarer, prekener og ulike innslag som ikke er styrt og silt av presten.

Kirkeministeren mener gudstjenester er offentlige, derfor kan man like gjerne overføre dem på TV. Men går man til de første kristne, ser man at de holdt samlinger i hjemmene, samlingene var ikke offentlige. Riktignok kommer Paulus med et eksempel der en person som ikke kjenner menigheten, stikker hodet inn døra. Så et visst slingringsmonn må vi ha i hvordan vi definerer de første kristne samlingene: offentlige eller private.

Men selv om det er et visst slingringsmonn, må vi uansett se på de oppfordringene som NT gir om samlingene og hvordan de første kristne skulle være overfor hverandre. Når vi har sjekket disse oppfordringene, så kan vi tenke over om de passer til TV-overføringer. Jeg synes de ikke passer til TV. Folk vil begynne sceneformidling fordi de har et publikum, de vil slutte å ta vare på hverandre og rettlede hverandre slik NT oppfordrer til. Det passer seg ikke å personlig rettlede et annet menneske når samtalen skal overføres til et stort publikum. De som samtaler, vil holde tilbake slik at samtalen ikke oppnår hensikten.


I en hjemmesamling, slik de første kristne var samlet, er det mulig å legge frem temaer som gjelder personlige forhold, hvis man vil. Folk vil vegre seg for å gjøre noe lignende på TV. De første kristne hadde måltidssamlinger, der var det naturlig plass og rammer til å lytte til hverandre og støtte hverandre.

Men hva med de på aldershjemmet da? Hvis de ikke var blitt opplært gjennom et langt liv til å være benkeslitere, ville de ha holdt samlinger selv på aldershjemmet og ikke vært avhengig av å se TV-oveføring fra en annen samling. Er de for slitne til å ta slike initiativ, kan folk som er kristne besøke dem og holde samlinger, eller de kan bli hentet fra aldershjemmet til hjemmesamlinger.

Jeg sier ikke dermed nei til kristelige TV-programmer. Men jeg sier at denne presten har prinsipelt rett. Man må skille mellom kristne samlinger og TV-programmer om kristen tro.

Mitt poeng er altså å drøfte hva deltagelse betyr. Jeg skrev om deltagelse også for noen dager siden, øverste leder i Den norske kirke ønsker mer deltagelse fra menighetsmedlemmene. Hvis man virkelig ønsker det, har jeg to stikkord på veien: Hjemmesamlinger og ikke-hierarki.