tirsdag 27. september 2011

Fikk ikke bli pastor fordi han tror på skapelsesfortellingen i Bibelen

Jeg leser i et blad om en kar som søkte på en pastorstilling i en baptistkirke i Sverige. Alt lå til rette til at han skulle få jobben. Det eneste som gjensto, var at ledelsen skulle få ok fra resten av menigheten.

Det er svært sjelden at et menighetsmøte sier nei når styret i en frimenighet foreslår en pastor. Men flere i denne menigheten grep ordet og var så negative til mannen at ledelsen noen dager senere ba mannen trekke søknaden.

Hva var det menighetsmedlemmene reagerte på? Var det snakk om svindel, maktmisbruk eller noe slikt? Nei, de aksepterte ikke at karen var kreasjonist, det vil si at han tror Gud har skapt både universet og oss.

Sverige er det mest evolusjonstroende landet i verden. Da er det kanskje ikke overraskende at denne troen har spredd seg også inn blant baptistene.


Jeg anbefaler svenske baptister å se filmen Darwin´s dilemma. Jeg så den her om dagen i en svensk pinsekirke. Filmen handler om de to nederste fjellagene hvor det fins fossiler. 

I det aller nederste laget fins det omtrent null. I laget over dukker det plutselig opp dyr i mange varianter. I lenken over kan du se en animert film av hvordan de svømte rundt, de hadde muskler, hjerte, øyne og alt som trengs. 

Darwin visste at disse to lagene motbeviste teorien hans. Hans håp var at vi bare måtte grave mer, så ville det dukke opp fossiler som ville vise en lang utvikling mellom de to lagene. Men nå har vi gravd i 150 år.

søndag 25. september 2011

99 % ape er en myte



"Menneskets DNA er 99 % lik sjimpansens." Dette står i utallige lærebøker, til og med i monter på naturhistorisk museum i London nå i 2011 (bildet). Tallet stammer fra en undersøkelse i 1975. Men saken er at de 99 prosentene er forlatt av forskerne. I dag sier man gjerne 94 %, men også 86 % nevnes, alt etter hvordan man regner.

Opprinnelig talte man kun steder der menneske og sjimpanse har ulik DNA på samme plassering på DNA-strengen. Man talte ikke steder der menneske-DNA-et har en ekstra bit som sjimpansen ikke har, eller motsatt. Man talte heller ikke med steder der den ene arten har dubletter som den andre ikke har. Man talte heller ikke y-kromosonet.

Sjimpansens Y-kromoson ble kartlagt i 2005. Man fant ut at det var 30 % forskjell mellom mennesker og sjimpanser i y-kromosonet. 70 % likhet er noe ganske annet enn 99 % likhet.

Betyr dette at vi er 70 %, 86 % eller 94 % aper? Nei, vi er ikke halvt bananer bare fordi vi deler 50 % DNA med bananer. DNA operer i flere dimensjoner enn bare å ligge etter hverandre på en lang streng.

Det er ikke sikkert at man kan komme frem til skikkelige prosentall, det blir som å sammenligne en bil og en motorsykkel, hva er prosenttallet der? Hvordan skal bilens fire hjul og ratt komme til uttrykk i et prosenttall?

Ulike gener lager ulike proteiner. De genene som ikke lager proteiner, kalte man først for søppelgener, man mente det var reststoff etter tabber fra den lange evolusjonens forsøk på å bringe artene opp til et høyere nivå.

Men så fant man ut at en del av søppelet faktisk kunne skru av eller på andre gener. De hadde altså en funksjon, selv om de selv ikke lagde proteiner direkte.

Da man oppdaget dette, skjedde det ved at man sjekket de søppelgenene som lå som nærmeste naboer til de proteinproduserende genene. Man kikket ikke langt bortover søppelstrengen. Men nå har man gått videre, man har kikket opp til 300 bokstaver lenger bort på strengen. Og da finner man enda en funksjon! Der ligger gener som oppfører seg som redaktører eller farmasøyter. De plukker DNA-biter her og der og syr dette sammen til nye gener.

Gener er ikke mitt fag, men så langt jeg forstår, fins de i minst tre typer:

  • Gener som lager proteiner 
  • Gener som slår av eller på andre gener 
  • Gener som klipper og limer sammen andre gener 

Det er som å ha tre ulike håndbøker som omhandler ulike dimensjoner ved bruken av et produkt. Til sammen utgjør bøkene en fornuftig helhet. Eller man kan kanskje sammenligne med et firma som har tre ulike ansatte som har helt ulike oppgaver: personalpolitikk, produksjon, markedsføring.

Derfor blir det stadig vanskeligere å sette frem et prosenttall for DNA-ulikheten mellom aper og mennesker. La oss si at to bedrifter har hver sin markedsansvarlig, derfor produserer bedriftene to ulike produkter. Hvordan skal man finne en prosent som uttrykker dette?

Vi snakker altså ikke lenger om en lang streng der man skal telle bokstaver slavisk, og der man tidligere glemte å telle alt, men vi snakker om gener som opererer "tredimensjonalt". 


Det er derfor vanskelig å finne et prosenttall. Men 99 % likhet er uansett feil, for det tallet tar utgangspunkt i bare deler av DNA-et.

torsdag 22. september 2011

Fikk bot for å lese Bibelen hjemme

Noen steder verden møtes kristne i husmenigheter fordi organiserte kirker er forbudt. I USA er det motsatt, i hvert fall i California. Der fikk en husmenighet bot fordi den ikke var organisert og registrert. 

Der er det ikke lov å holde jevnlige samlinger med tre personer eller flere, uten å ha søkt tillatelse fra myndighetene. 

Folk spør seg nå om man må søke myndighetene om lov for å feire bursdager, de kommer jo regelmessig og består ofte av mer enn to personer. Man spør også om denne boten betyr at hvis man er en familie på fire, så er det forbudt å lese høyt fra Bibelen eller be sammen hjemme, som familie er man jo regelmessig sammen.

Saken går nå for retten.

tirsdag 20. september 2011

Firkanter og musikk

Jeg kan ikke noter. Jeg aner ikke hvor C eller A fins blant tangentene. Men i sommer spilte jeg inn akkorder på Ipaden. Den viste et piano på skjermen og jeg kunne spille rett på skjermen med fingrene. Hva jeg spilte, vet jeg ikke, jeg vet heller ikke hvilke akkorder som passer å ha etter hverandre, jeg bare lekte meg frem.

Så flyttet jeg opptaket over i et program som heter GarageBand. Der kunne jeg få frem tonene som firkanter i et rutenett. Flyttet jeg en firkant oppover, ble det en lysere tone. Flyttet jeg firkanten mot høyre, flyttet jeg tonen tidsmessig.

Jeg tenkte jeg at hvis jeg bare holdt meg til de tonene som allerede lå der i akkordene jeg hadde spilt inn, så burde det være trygt å slenge på stadig nye firkanter her og der.

I programmet kan man koble hver firkant til et instrument hvor lyden av hver note allerede er spilt inn, så jeg la på både gitarer, blåsere, bongos og annet. Til slutt spilte jeg trommer oppå alt sammen. Da brukte jeg de elektriske trommer jeg har, og spilte levende inn. Det gikk mye raskere enn å flytte på disse små firkantene en etter en.

Alt du hører i filmen over er altså selvkomponert og spilt inn av meg.

Hvis du ikke får frem filmen, gå hit.

søndag 4. september 2011

Bakkevig III-utvalget: Menighetsråd med bare prester

Jeg har sagt det før, men sier det igjen: Organisering er mye enklere i husmenighet enn i store kirkesamfunn.

Bakkevig III-utvalget har lagt frem ideer til hvordan Den norske kirke skal organiseres når den skiller seg fra Staten. I noen styrer skal prestene da ha tilgang til ikke-prestenes stoler. I andre styrer skal de ikke ha lov til det.

Et menighetsråd skal i utgangspunktet bestå av 1 prest pluss 4 til 10 ikke-prester. Men: Det kan gjerne sitte prester i de 4 til 10 plassene som er satt av til ikke-prester.

Bor det for eksempel fire tidligere prester i området, og disse velges inn som ikke-prester (eller såkalt "lek-representanter"), da kan man få et menighetsråd med fem prester og ingen ikke-prester.

I tillegg har biskop og prost møterett, men ikke stemmerett. Et møte i et menighetsråd i en lokal kirke kan altså bestå av syv prester og ingen ikke-prester. Hvis Bakkevig III-utvalgets forslag går gjennom, da. Og hvis jeg har forstått utvalgets dokumenter.

I lokale menigheter skal altså prester kunne ta styreplassene til ikke-prester. I Kirkemøtet derimot, som ligger hierarkisk mye høyere i organiseringen, kan prester ikke ta stolene til ikke-prester, det vil si ikke-ordinerte. Og stolene som er satt av til ikke-ordinerte kan ikke tas av ordinerte.

Det hele begynner å ligne litt på kirkemøtet i Nikea på 300-tallet der man kranglet om hvem som skulle få sitte ved siden av hverandre. (Les: Ikke sitt ved siden av meg!)

Selv blir jeg forvirret av dette: 1) Prester sier de er prester selv om de har sluttet som prester. Det holder at man er ordinert, sier de, da er man prest resten av livet, til alle døgnets tider, selv om man ikke jobber som prest mer. 2) Men samtidig skal de med dette forslaget plutselig opptre som ikke-ordinerte for å ta plassene til ikke-ordinerte. Jeg mener prestene må bestemme seg, er de prester eller er de ikke prester?

Jeg forsøker i tankene å plassere Den norske kirke inn blant de første kristne i Det nye testamentet, men den passer ikke inn i landskapet. Jeg finner ikke kirker. Jeg finner ikke biskoper over prester. Jeg finner ikke fagforeninger som kjemper for høyere prestelønn. Jeg finner ikke prestedrakter. Jeg finner ikke monologsamlinger, men jeg finner oppfordringer om det motsatte.

Dagens skille mellom lek og lærd bør drøftes. Paulus skriver i NT at vi skal rettlede og undervise hverandre.

Når man først skal skille seg fra Staten, burde Den norske kirke gjort mer radikale endringer enn å pirke i hvem som har rett til å sitte i hvilke styrer.

Jeg har skummet gjennom en del sider fra Bakkevigutvalget, men det er langt mellom argumenter som tar utgangspunkt i Bibelen og de første kristne, om slike argumenter i det hele tatt finnes i utvalgets dokumenter. 

lørdag 3. september 2011

1984: "Slutt dere sammen i husmenigheter!"

Edin Løvås, kjent kristen norsk predikant og forfatter, skrev boken "Husmenigheten" i 1984 (annet opplag). Kapittel 1 begynner slik: "Slutt dere sammen i husmenigheter!" Løvås går rett på sak og sier at alt for lenge har de kristne vært publikum i kirkene. Selv om det kan være mange som er samlet til gudstjeneste, sitter folk ensomme. I husmenigheter kan man derimot oppleve fellesskap.

Man finner slike spor av husmenigheter eller oppfordringer både på 1980-tallet og 1970-tallet. Også da pinsebevegelsen startet tidlig på 1900-tallet, var det vanlig å møtes i hjemmene. Hundre år tidligere, på starten av 1800-tallet, hadde haugebevegelsen husmøter. Går vi lenger tilbake i tid, finner vi spor av husmenigheter på 1500-tallet i Europa. Og går vi helt tilbake til starten av kristendommen, ser man at husmenigheter er originalen, altså det som beskrives i Bibelen. De første kristne bygde ikke kirker.

Løvås skriver at vi ikke nødvendigsvis må slutte å gå på kirkegudstjenester, men at hjemmesamlingene er viktigere (side 18). Det poenget bør man stoppe opp ved. Alt for ofte blir husgrupper i dag bare noe for spesielt interesserte, som en ekstraaktivitet på linje med alle andre aktiviteter en kirke driver. Pastoren eller presten sørger alltid for at søndagens gudstjeneste blir h
oldt. Men husgruppene blir delegert bort. Hvorfor ikke gjøre motsatt? Det siste var mitt synspunkt, ikke noe Løvås skriver i boka. Men Løvås tar altså stilling og sier at hjemmesamlingene er viktigst, det er jeg enig i. Så kan man drøfte hvordan man kan gå frem for å makte å prioritere. Men hvis man ikke bestemmer seg for at hussamlingene er viktigst, da vil det ikke skje noe særlig forandring.
Jeg er ikke enig i alt i denne boken, men det er også mye jeg er enig i. Man får også et innblikk i hva som rørte seg av tanker i 1984. Løvås skriver at folk i kirkene har begynt å sette spørsmålstegn ved måten man holder samlinger på i kirkene. "Det er for mye enveiskommunikasjon", sa noen. Ja, og det er akkurat det samme som for eksempel jeg og enkelte andre sier i dag. Noen foreslo den gangen å snu kirkebenkene mot hverandre for å slippe å se hverandre inn i nakkene. Løvås mente derimot at det var like greit å la kirkene være som de var. Poenget var å satse på husmenigheter, dermed var det ikke så viktig hvordan kirkene var.

fredag 2. september 2011

Funky Rubato 2

Her er en ny snutt hvor jeg spiller trommer. God helg.