søndag 31. juli 2011

Hodeskallen som endret alderen på fjellet

Evolusjonister tror det er millioner av år mellom hvert lag i fjellet. Kreasjonister derimot tror mange av lagene er omtrent like gamle og stammer fra enorme mengder vann som strømmet opp fra jordens indre. 

Et vanlig argument for evolusjonsteorien er at man bruker radiometriske målinger av fjell og steiner og på den måten beviser at de er millioner av år gamle. Filmen og lenkene under viser at bevisene ikke er så overbevisende som man vil ha det til. Man kan nemlig ikke bare ta en stein og måle. Evolusjonister kontrollsjekker svaret mot hva man finner av fossiler i nærheten. Så kan fossilene overstyre målingen. Dermed blir det et sirkelbevis.

Filmen under (10 minutter) nevner et eksempel der flere ulike målinger hadde fastsatt alderen på et lag i et fjell. Man var altså helt sikre på alderen. Men så dukket det opp et fossil i laget under, og det fossilet ødela for evolusjonsteorien hvis man holdt fast på alderen til laget i fjellet. Hva gjør man da?



Poengene i filmen er gjengitt i tekst her

Hva er radiometrisk måling? I fjell fins det isotoper som forvandles til andre isotoper. De kalles gjerne moder-isotoper som blir til datter-isotoper. Det er mange varianter av disse. Noen moder-isotoper lever bare noen sekunder før de blir til datter-isotoper. Andre kan i teorien leve i millioner av år før de blir til datter-isotoper. Ved å måle mengden av moder-isotoper og mengden av datter-isotoper, og sjekke det mot hvor raskt et moder-isotop normalt blir til et datter-isotop, forsøker man finne alderen på fjellet. 

Men det som skaper usikkerhet, er for eksempel at man ikke vet hvor mange moder-isotoper det var i fjellet til å begynne med. En annen usikkerhet er at man kan ikke være sikker på at forvandlingstempoet har vært konstant.

I en bok som heter Darwins lære faller, leste jeg for en del år siden at isotopene danner mikroskopiske sirkler som blir i fjellet som små avstøpninger. I de dypeste lagene, i selve grunnfjellet som etter evolusjonsteorien er mer enn 570 millioner år gamle, har man oppdaget et mysterium. Man finner nemlig ringer etter datter-isotoper, men ingen ringer etter deres egne moder-isotoper. 

Moder-stoffene har i dette tilfellet en halveringstid på 4,5 milliarder år, det er tiden det tar før halvparten er blitt til et datterprodukt. Datterstoffene fins i dette tilfellet i tre varianter, de har halveringstid på alt fra noen millisekunder til fire år. Man finner ringene til disse døtrene, men ingen ringer etter mødrene. Hvis fjellet er 570 millioner år, slik det påstås, skulle det ha vært mange moder-isotoper der fra en periode på nesten fire milliarder år. 

Forfatteren av boka, Per A. Larssen, bruker mangelen på disse mødrene som et bevis for at grunnfjellet er skapt "i farta".

Her er en annen artikkel om usikkerheten ved radiometrisk måling.

Her er en artikkel som viser at diamanter er kreasjonistenes beste venn.

Innen vitenskapen må man en del ganger gjøre antagelser om fortiden, og disse antagelsene påvirker konklusjonen ekstremt. Hvilke antagelser man bestemmer seg for, kan være basert hva man er opplært til å anta. 

Det er viktig å huske at selv om enkelte etapper på vei mot konklusjonen er vitenskaplige, er ikke selve konklusjonen vitenskaplig.

lørdag 9. juli 2011

Er grunnvollen Kristus? Eller er grunnvollen apostler og profeter?


I sekter mener gjerne lederen at de andre i menigheten har lavere innsikt i Guds daglige tanker enn det lederen har. Derfor må lederen vise åndelig vei år etter år. Ingen i menigheten må gjøre noe viktig før de har fått ok fra lederen, for det er jo lederen som vet hva Gud vil hver enkelt skal gjøre.

Dette er motsatt av kristendom. Jesus sendte Den hellige ånd til alle som tror på ham. Hva skal alle med Den hellige ånd hvis man tror Gud forteller alt som er viktig kun til en toppguru?

Dessverre er det ofte noen som ønsker å være åndelig leder også blant kristne. Enkelte av dem bruker titler som ikke fins i Bibelen. Andre bruker merkelapper som fins i Bibelen, for eksempel apostel, og henviser gjerne til Paulus som skrev til noen kristne:

"Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnmur med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen." 

Men det står ikke i den teksten at apostler skal være toppleder og åndelig overhode for en eller flere menigheter. Det står ikke at menighet er en organisasjon. Ordet menighet er ikke engang nevnt.

Jesus sendte ut apostler og ba dem finne en fredens person og bo som gjest hos vedkommende. Dette er motsatt av å være sjef over en stor menighetsorganisasjon, slik mange av dagens kristne ledere gjerne vil være. Det er både motsatt av å være sjef og det er motsatt av organisasjon.

Hvis du treffer en som kaller seg apostel, da kan du spørre ham hvilke fremmede ikke-kristne hjem han har bodd i de siste månedene, slik Jesus ba apostler gjøre.

Hva er apostlenes grunnmur? Det kan tolkes på ulike måter og gi ulike svar:

  • Jesus 
  • GT 
  • GT-apostlenes innsats 
  • NT-apostlenes innsats 
  • Jesu lære 

Et annet sted skriver Paulus at Jesus er grunnmuren. Man kan derfor si at apostlenes grunnmur er Jesus. Det er isolert sett riktig, men det er antagelig noe annet Paulus tenker på når han sier at Jesus er hjørnesteinen. Bildene Paulus bruker er ikke helt like de gangene han snakker om grunnmur.

Det kan være at Paulus her tenker på apostlene og profetene i GT. Det er nettopp GT han forklarer i teksten. Paulus forklarer sammenhengen mellom GT og NT. Det er en slags fusjon. Kristne kan ikke bare bry seg om NT. Vi er bygd på hva apostlene og profetene sa i GT, altså enten deres innsats i GT eller selve GT.

Var det apostler i GT? Tja, det kan se slik ut. Lukas 11:49 gir i alle fall en åpning for det, selv om teksten også kan tolkes til profeter i GT og apostler i NT.

Hvis vi tolker Paulus til at han mener GT-apostler, da var de apostlene døde da Paulus levde. Dermed kunne de umulig ha vært toppsjefer i de kristne menighetene. Det betyr at man kan ikke bruke denne teksten for å argumentere for at apostler og profeter skal være toppledere i dagens kristne menigheter.

En annen tolkning er at Paulus tenker på NT-apostler. Man kan tolke apostlenes grunnmur som NT-apostlenes innsats, noen må reise rundt og fortelle om hjørnesteinen Jesus. Hjørnestein er det samme som startstein, det er den første steinen som legges og som alt bygges ut fra.

Det kan til og med være at Paulus tenker på GT-profeter og NT-apostler, og innsatsen fra dem, begge formidlet et budskap.

Man kan også tolke grunnmuren til at NT-apostlene var øyenvitner. Og/eller at GT forteller om Jesus. Da er det i tilfelle ikke apostlenes innsats som misjonærer Paulus tenker på her, men bevisene.

Et annet sted i NT står det om apostlenes lære. Den læren hadde de fått av Jesus. Det uttrykket ligner på apostlenes grunnmur. I tillegg til at Jesus er en levende Gud som kan være hjørnestein i et menneske, følger det med også en historie, en fremtid og et sett med mellommenneskelige verdier. Det kan være det som menes med apostlenes grunnmur.

Uansett er ikke øyenvitner, innsats, verdier, GT eller Jesus et argument for at apostler skal være sjefer som skal styre menigheter.

Paulus bruker altså to uttrykk som ligner på hverandre. Det ene stedet er Jesus grunnmuren, det andre stedet er Jesus hjørnesteinen i grunnmuren. Man må forsøke å se av sammenhengen hva Paulus egentlig tenker på. Han vil ha frem litt ulike poenger, og vrir litt på bildene sine av den grunn.

Kanskje er det dette han vi ha frem: Det store bildet er at vi er bygd på GTs personer som kom med budskap, som peker frem mot NT og Jesus. Det korte bildet er at en NT-apostel kan ikke legge noen annen grunnvoll enn Jesus, da tenker Paulus på gull, glitter og halm som det motsatte av Jesus.

Paulus skriver også: 
«…det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige (de kristne)." 

Blant kristne er det altså ingen toppguruer, men alle har fått ta del i mysteriet. Så er det noen som oftest bringer dette mysteriet videre til andre, for de reiser mye og har det som en tjeneste å være misjonær. Men de har ikke monopol på dette, og reisingen gir dem heller ingen rett til å være sjef.

Det kan godt hende apostelen som du kjenner, holder på med aposteltjeneste resten av livet. Men det er ikke dermed sagt at han skal være «din« apostel resten av livet. Vi tilhører Kristus, vi tilhører ikke en apostel. Vi skal ikke en gang være tilhenger av en apostel, det forklarer apostelen Paulus selv.

Mange tror at en av de første trosbekjennelser som ble brukt, og som er gjengitt i Bibelen, var «Jesus er Herre«. Det man da bør legge merke til, var at trosbekjennelsen ikke var «Apostelen er Herre«. Det er videre Jesus som har sagt at han skal være med alle dager, det er ikke apostlene som har sagt at de skal være med alle dager.

Når det gjelder grunnmursbildet, kunne Paulus like gjerne ha sagt: «Dere er bygd på ham som de omreisende kristne forteller om: Jesus." Man er ikke bygd på apostlene, men på grunnmuren til apostlene.

Når grunnmuren Jesus er lagt i et menneske, så er grunnmuren lagt. Neste skritt er å lytte til Den hellige ånd og andre kristne slik at man bygges videre opp og kan bidra i Guds rike med den helsen og de gavene man har. Apostlene må etter hvert takke for seg og komme seg videre.

Alle kristne er prester, sier apostelen Peter. Den hellige ånd er for alle kristne. Vi skal ikke ha personer mellom oss og Jesus. Vi skal ikke ha en åndelig leder som forteller at visjonen for menigheten er å bygge tre kirkebygninger og det må menigheten bare godta. Vi skal ikke ha en åndelig leder som vi må spørre om godkjenning før vi starter opp kristne samlinger et annet sted. Vi skal ikke ha en åndelig leder som har monopol på å dele ut nattverd, monopol på å undervise, monopol på å forkynne.

Dette er den flate ikke-hierarkiske strukturen som er i kristendommen. Samtidig har vi ulike gaver og vi skal få hjelp av andre kristne til å utrustes til tjeneste. Her kommer den neste bibelteksten som dagens apostler gjerne viser til for å sette seg over menigheten:

Paulus skriver: 
«Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige (de kristne) til tjeneste så Kristi kropp (alle kristne) bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde." 

Legg merke til at det ikke står at apostler, profeter, evangelister, lærere og hyrder skal styre de kristne. Det står ikke at de skal bestemme hvem som skal gjøre hva, at de skal ha monopol på å snakke eller bestemme visjonen. Det står heller ikke at at hver enkelt lærer eller evangelist er perfekt og aldri trenger rettledning fra andre. 

Det står heller ikke at det er bare disse fem gruppene som skal holde på med utrustning av andre. Paulus nevner ulike grupper i ulik rekkefølge flere andre steder, man kan ikke være sikker på at listen er uttømmende med de fem han nevner akkurat denne gangen. (Paulus er for eksempel ikke uttømmende når han sier at det ikke er forskjell på jøder og grekere, han nevner ikke svensker og nordmenn da, men de er selsvagt inkludert. Slik er det også når han nevner lærere, evangelister osv ulike steder, noen ganger nevner han tre, andre ganger fem, osv.)

Det står heller ikke at man skal ha en bestemt apostel eller evangelist ved sin side resten av livet. Det står ikke at vi skal vente på hva en lærer eller en hyrde sier før vi tar beslutninger i menighetslivet eller i hvert enkelt liv. Det står ikke at hvis man flytter til en annen by, må man straks finne seg en personlig apostel som skal være åndelig overhode.

Men poenget er at kristne utruster og bygger hverandre. Og der har vi ulike gaver, noen er ivrige bibellesere og kan forklare både detaljer og de store trekkene, andre er ekstra omsorgsfulle, osv. Ikke-hierarki i menighetslivet betyr slett ikke en strek over gavene, det er heller motsatt, altså at gavene får bedre rom når flere slipper til.

Paulus kaller apostler for tjenere, slaver og medarbeidere. Gavene er der, de påvirker og tjener, men de er ikke sjefer.

Jesus sendte ut to og to apostler. Men apostlene skal ikke bo hjemme hos den fremmede resten av livet, slik det nesten høres ut når enkelte av dagens apostler vil være sjef i årevis i en menighet. Nei, apostlene, altså det vi dag gjerne kaller misjonærer, må komme seg videre om ikke så lenge. 

Å være apostel er en spesiell tjeneste. Så kommer andre på banen med sine tjenester etterpå. Men at man har en tjeneste, betyr ikke at man kan nulle ut Den hellige ånd i de andre kristne. Man kan ikke nulle ut at Gud gir hvert enkelt menneske ulike oppdrag. Det er arrogant å sette seg over Gud og mene at man skal styre en menighet og si ja eller nei til hva Gud legger i hvert enkelt hjerte. Man kan ikke nulle ut de kjørereglene Jesus satte opp om ikke-hierarki. Det er med ikke-hierarki at Den hellige ånd har mulighet til full kraft i hvert menneske.

Når Paulus skriver om menighetssamlinger, nevner han ikke et åndelig overhode. Men han sier at hver og en i menigheten kan bidra med en salme, et ord eller en åpenbaring. Han skriver at hvis en person får en åpenbaring mens en annen snakker, da skal den som snakker sette seg og overlate ordet til den andre. Dette er altså hvem som helst i menigheten. Deretter skal hele menigheten "prøve" det som blir sagt, altså sjekke/vurdere/drøfte det. Hele menigheten skal være med på dette. Hvis det ikke var slik, burde Paulus ha sagt at alle åndelige spørsmål skal overlates til den lokale guruen. Han sier heller ikke at vanskelige spørsmål må settes på vent til en av "de fem" kommer på besøk. Paulus sier ikke slik, fordi Guds rike skiller seg fra alle andre riker. Ånden er felleseie.

Ingen av oss er perfekte. Derfor må vi rettlede og undervise hverandre, og vi må sammen være sikkerhetsnett teologisk, åndelig og verdimessig. Vi må ha dialog i samlingene og relasjonene, ikke prekener og ferdig med det. Vi må gi plass til ulike gaver.

Vi er altså bygd på en grunnmur. Det som bygges, er hvert enkelt menneske. Bibelen kaller flere steder hvert enkelt menneske for et tempel. Man bygger ikke en organisasjon. Man bygger mennesker. Hvert menneske kan så bidra i Guds rike, etter de oppdrag Gud sender hvert enkelt menneske. Det er her Den hellige ånd kommer inn, kristendommen skiller seg ut ved at Gud snakker ikke til noen få guruer, men hver og en som er kristen kan få ulike oppdrag, tilpasset situasjonen og de gavene en har.

Det kristne landskapet er ikke-hierarkisk, samtidig som hver og en er utstyrt med ulike gaver som tjener de andre.