torsdag 28. april 2011

Vigselsrett: Medlemsfordel eller teologi?

Vigselsretten kan snart ryke for flere av de svenske pastorene. Nye regler sier at man må være medlem av et trossamfunn for å få lov til å vie folk. Det betyr for eksempel at flere av de frie pinsemenighetene er nødt til å melde seg inn i den organiserte pinsebevegelsen i Sverige for å beholde vigselsretten. Eller så må de forsøke å gjøre om den lokale menigheten til et minitrossamfunn.

Men det står ikke i Bibelen at pastorer, eller noen andre i menigheten, skal vie folk. Det enkleste for de svenske pastorene er rett og slett å slutte å vie folk. Da slipper de å gruble over hvilken organisasjon de skal melde seg inn i.

Avisene Dagen i Sverige og KS i Norge skrev for et par dager siden om vigselsretten og de svenske pastorene. Det samme viste nettsidene til pinsebevegelsen i Sverige. Artiklene forteller at pastorene som mister vigselsretten kan melde seg inn i pinsebevegelsen i Sverige for å beholde den. Men hvorfor er det ingen som skriver at pastoral vigselsrett ikke nevnes i Bibelen? Hvorfor prioriterer man medlemsfordeler foran teologi?

søndag 17. april 2011

Lytte til Gud

Min far Øyvind Jansen har utgitt sin tredje bok. Den heter ”Å lytte til Ånden gjør alle til prester”.

Tittelen høres kanskje vanskelig ut hvis man ikke er kjent med kristne tanker. Poenget er at kristne tror at Gud kan snakke til oss i dag, for eksempel gi oss små oppdrag i hverdagen. Og med det blir vi alle til prester.

Problemet er at dagens kirkesystem ikke legger bra nok opp til dette, for man har innført hierarki og programmessige gudstjenester. Man blir ikke opplært til å lytte til Gud og handle etter det. Boken beskriver problemene med dagens opplegg og skisserer en ny måte å tenke på.

Blant annet tar boken opp dette: Hva sier GT om menighetene? Hva sier Jesus om menighetene? Hva sier NT om menighetene? Hvordan fungerer Guds rike?

Boken er på 240 sider, koster under 200 kr og kan bestilles her: Bestille bok

tirsdag 12. april 2011

Her holdt Hans Nielsen Hauge kristne husmøter

I helgen gikk jeg en tur i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Her holdt Hans Nielsen Hauge kristne husmøter da han enkelte ganger fikk en dag fri fra syv år i fengsel.

På 1100-tallet tilhørte området et nonnekloster som lå lenger ned mot fjorden. Så kom reformasjonen på 1500-tallet og staten tok området som sitt. Senere kom det i privat eie, før det ble kjøpt av staten tidlig på 1800-tallet og ble lagt til universitetet. Botanisk hage ble så opprettet i 1814.

Den siste private eieren var Johan Lausen Bull. Da Hans Nielsen Hauge hadde sittet i fengsel i to år for sin kristne tro, fikk Bull tillatelse fra myndighetene til å la Hauge ta dagsturer hjem til ham på Tøyen. Helsen til Hauge var elendig etter fengselsoppholdet, det var godt å komme til de grønne områdene to kilometer unna cellen i Rådhusgaten i Oslo sentrum. Det er mulig at Bull med disse lufteturene reddet livet til Hauge.

Noen ganger fikk Hauge være på gården til Bull i flere dager. Hauge stelte i hagen og inviterte til kristne husmøter. Bygningen er i dag Oslos eldste tømmerbygning og ligger på toppen av Botanisk hage. Akkurat nå er snøen borte og det har så vidt begynt å spire noen millimeter i parken. Inne i bygningen er det kafé. Det sies at i et av vinduene er navnet til Hauge risset inn, jeg glemte å sjekke da jeg kjøpte vaffel og kaffe.

Mens Hauge satt i fengsel, kom landet i en krise. Norge manglet salt, men man kunne ikke importere pga krig. Hauge hadde da sittet fire år i fengsel og skrev til staten at hvis han slapp ut, kunne han starte saltkokerier langs kysten. Det sa staten ok til, for antagelig visste man ikke om noen andre som kunne få til dette. Men staten krevde likevel at Bull skulle betale en kausjon på 1 000 riksdaler (som muligens tilsvarte en årslønn, men det er vanskelig å regne ut).  

I slutten av februar 1809 ble Hauge løslatt og han startet straks en rekke saltkokerier rundt kysten. Men som takk for hjelpen et halvt år senere presset staten ham til fengselet igjen, fremdeles uten rettergang og dom.

Først 23. desember 1814 fikk han sin dom opplest. Han ble dømt for å tale Guds ord og for å oppmuntre andre til å gjøre det samme og for å ha fremført ”grove invektiver (skjellsord) mot geistligheten”. Om det siste sa myndighetene at det var kanskje ikke så grovt likevel når man så ordene i sin sammenheng. Hauge ble dømt til å betale en bot på 1000 riksdaler pluss 500 riksdaler til aktor og 400 til forsvarer pluss 600 riksdaler til andre involverte i rettssaken.

I perioden da Hauge satt i fengsel og fikk besøke Bull nå og da, døde en av hans nære venner. Dette tok han så tungt at han nesten ikke orket å snakke. Venner av Hauge besøkte ham på Tøyen, altså hos Bull, og forsøkte å trøste. Gjennom årene fikk Hauge også en rekke besøk i fengselet, det var lov å snakke med Hauge med en vakt tilstede. En venn fikk også overnatte en natt i cellen sammen med Hauge for å støtte ham.

Et besøk i Botanisk hage er altså ikke bare (snart) en blomstrende opplevelse, men man kan bruke turen til å filosofere over personer som har stått frem med sin tro, og om snille personer som har åpnet sine hjem for folk i trøbbel. Og man kan tenke gjennom at Kirken har forandret seg siden den gangen, men er det nok? Hvilke religiøse hierarkiske holdninger og ordninger fins fremdeles i Kirken? Bør kristne la dagens statskirke være ideal, eller bør Hauge og det allmenne prestedømmet bør være idealet?

lørdag 9. april 2011

Hva kirkemøtet burde ha drøftet


Kirkemøtet 2011 pågår denne helgen. Bildet viser preses Helga Haugland Byfuglien som holder preken i en gudstjeneste. Hadde man hatt et kamera blant de første kristne, ville bildet ha vist noe helt annet. Den gangen hadde man ikke spesielle prester, for alle kristne ble omtalt som prester. Man hadde ikke kirker, for man møttes i hjemmene. Man hadde ikke prestedrakter, det var noe ikke-kristne hadde. Man hadde ikke gudstjenester og liturgi, kun en av delene.

Slik kan man fortsette å peke på forskjellene mellom de første kristne og dagens kirker. Oppgaven er å finne hvilke forskjeller som betyr at man fjerner seg fra Bibelens idealer. Den gangen var det ikke telefoner, men jeg ser ingen grunn til at man ikke kan bruke telefoner i dag. I utgangspunktet er det heller ikke noe galt i å bygge et felles hus å samles i, eller å bruke en mikrofon en gang i blant. Men til slutt vipper man over en grense der man har en person i menigheten som har nær monopol på å snakke og der fellesskapsmåltidet er blitt til en tørr kjeks. Da har man fjernet seg fra Bibelens idealer.

For meg er det ubegripelig at prester og biskoper som har lest NT og kirkehistorie ikke lar NT-idealene være forbilde. 

(Bildet er pressebilde fra DnK hvor jeg har lagt tekst oppå.)