Gå til hovedinnhold

1984: "Slutt dere sammen i husmenigheter!"

Edin Løvås, kjent kristen norsk predikant og forfatter, skrev boken "Husmenigheten" i 1984 (annet opplag). Kapittel 1 begynner slik: "Slutt dere sammen i husmenigheter!" Løvås går rett på sak og sier at alt for lenge har de kristne vært publikum i kirkene. Selv om det kan være mange som er samlet til gudstjeneste, sitter folk ensomme. I husmenigheter kan man derimot oppleve fellesskap.
Man finner slike spor av husmenigheter eller oppfordringer både på 1980-tallet og 1970-tallet. Også da pinsebevegelsen startet tidlig på 1900-tallet, var det vanlig å møtes i hjemmene. Hundre år tidligere, på starten av 1800-tallet, hadde haugebevegelsen husmøter. Går vi lenger tilbake i tid, finner vi spor av husmenigheter på 1500-tallet i Europa. Og går vi helt tilbake til starten av kristendommen, ser man at husmenigheter er originalen, altså det som beskrives i Bibelen. De første kristne bygde ikke kirker.

Løvås skriver at vi ikke nødvendigsvis må slutte å gå på kirkegudstjenester, men at hjemmesamlingene er viktigere (side 18). Det poenget bør man stoppe opp ved. Alt for ofte blir husgrupper i dag bare noe for spesielt interesserte, som en ekstraaktivitet på linje med alle andre aktiviteter en kirke driver. Pastoren eller presten sørger alltid for at søndagens gudstjeneste blir h
oldt. Men husgruppene blir delegert bort. Hvorfor ikke gjøre motsatt? Det siste var mitt synspunkt, ikke noe Løvås skriver i boka. Men Løvås tar altså stilling og sier at hjemmesamlingene er viktigst, det er jeg enig i. Så kan man drøfte hvordan man kan gå frem for å makte å prioritere. Men hvis man ikke bestemmer seg for at hussamlingene er viktigst, da vil det ikke skje noe særlig forandring.
Jeg er ikke enig i alt i denne boken, men det er også mye jeg er enig i. Man får også et innblikk i hva som rørte seg av tanker i 1984. Løvås skriver at folk i kirkene har begynt å sette spørsmålstegn ved måten man holder samlinger på i kirkene. "Det er for mye enveiskommunikasjon", sa noen. Ja, og det er akkurat det samme som for eksempel jeg og enkelte andre sier i dag. Noen foreslo den gangen å snu kirkebenkene mot hverandre for å slippe å se hverandre inn i nakkene. Løvås mente derimot at det var like greit å la kirkene være som de var. Poenget var å satse på husmenigheter, dermed var det ikke så viktig hvordan kirkene var.

Kommentarer

Mye ville vært annerledes i landet vårt om de tradisjonelle sammenhengene hadde fulgt Edins utfordringer i denne flotte, lille boka.