Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2011

Den norske kirke ønsker å bygge på arven etter Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge levde i starten av 1800-tallet da det var forbudt i Norge å være kristen utenfor statens egen kirke. Hauge måtte sitte i fengsel i mange år fordi han reiste rundt i Norge og inviterte til kristne husmøter. Da han slapp ut av fengselet, kjøpte han etter hvert Bredtvet gård i Groruddalen i Oslo, og bosatte seg der. Hauge døde bare 53 år gammel. Nesten hundre år etter at han døde, kjøpte staten Bredtvet-eiendommen. I dag er det kirke og fengsel der. Selv om Hauge var kritisk til prestenes oppførsel og kirkens rammer, ønsket han i bunnen å holde fast på statens religion, det vil si den lutherske teologien som beskrives i det augsburgske dokument på 1500-tallet. Hauge ønsket at alle gjerne skulle både gifte seg og bli begravet i statskirken. (Punkt 5 i Hauges testament.) Men samtidig levde haugebevegelsen sitt eget liv, med egne hussamlinger og egne verdier. En av verdiene var at man skulle lære av hverandre . Haugianerne hadde en organisk forståelse av menighets

Hans Nielsen Hauges første bok med kritikk av Kirken kom i 1796

Vågal bok: "Betrakning over verdens dårlighet." "I korthet av en uerfaren og mindre skriftlærd gutt, Hans Nielsen Houge". Bonden Hans Nielsen Hauge var 25 år gammel da han skulle trykke sin første bok i 1796. Broren var lensmann og leste gjennom manuskriptet, og sa at Hans ville havne i fengsel hvis det ble alvor av planene. Boken hadde mye kirkekritikk, noe som ville bli slått hardt ned på i datidens Norge. Etter tre ukers grubling, med en frykt der svetten rant, bestemte Hauge seg for å ikke stryke noe av teksten, men kjøre på. Fra bondegården i Østfold begynte Hauge å gå mot Oslo, eller Christiania som det het den gangen. Det fantes kun ett trykkeri i Oslo, og det skulle Hauge besøke. Med dagens rette motorveier er det 9 mil til Oslo, den gangen var nok reisen en god del lengre. Da han var kommet et par mil hjemmefra, oppdaget Hauge at manuskriptet var borte. Han tenkte da at det måtte være Guds vilje og at han slett ikke skulle trykke teksten. Han sv

Det skaper problemer og sår når lederen svikter. Men det er veldig lett å unngå.

Hvis lederen i en organisasjon svikter, kan det oppstå store problemer. Hvis derimot en venn i en venneflokk svikter, behøver det ikke være like dramatisk, for man har jo de andre vennene i flokken. Den enkleste måten å unngå at en leder svikter organisasjonen og trekker mange med seg ned i søla, er å ikke basere seg på lederskap og organisasjon. Dette poenget kan ikke brukes over alt. Driver man en butikk, er det som regel best at det er en administrerende direktør. Men er det snakk om en venneflokk, passer det ikke med en administrerende direktør. Hva da med menighetslivet? Mange menigheter er hierarkisk oppbygget rundt en lederperson. Dessverre er det mange eksempler på ledere som har ødelagt mye. Den enkleste løsningen er å ikke basere menighetslivet på en organisasjon med en hierarkisk leder. Har man ingen leder, har man heller ingen leder som kan svikte. Har man ingen organisasjon, har man heller ingen organisasjon som kan ryke. Er det mulig å ha en menighet uten en organ

Er hierarki en forutsetning for å spre håp?

Håp, er det noe en person kan spre til en annen person? Eller kan håp kun uttrykkes gjennom en hierarkisk organisasjon? Svaret er at man ikke trenger et hierarki. Likevel organiserer kristne seg helst hierarkisk. Hva med kjærlighet? Er hierarki en betingelse for at kjærlighet skal kunne leves ut og spres? Nei. Du behøver ikke en prest over deg for at du skal hjelpe en person. Likevel er de fleste menigheter hierarkiske. Hva med tro? Eller en idé? Eller vennskap? Eller initiativ? Nei, heller ikke ved slike dimensjoner er man nødt til å bygge et hierarki for at de skal leves ut og spres. Hva med menighet? Er hierarki en betingelse for å være en menighet? Nei, det holder at man er to eller tre samlet. Hva med evangelisering? Ananias i NT gikk alene. Filip i NT gikk alene. Hierarki er umulig i de eksemplene, så man kan ikke hevde at hierarki er nødvendig for å drive evangelisering. Hva skal man da med hierarki i menighetene? Hvorfor tror prester og pastorer at det blir mer kjærli

Økonomisk fristende å bli kirke?

Enten man er ateist eller kristen, kan man få støtte fra stat og kommune hvis man registrerer seg som en organisasjon. Selv en husmenighet med 12-15 medlemmer kan motta 10 000 i året, det blir 100 000 kr i løpet av ti år. Registrerte trossamfunn eller livssynssamfunn får rundt 800 kroner i året pr medlem i støtte. Men hvis man sier ja til pengene, er det en fare for at man innfører en struktur som har negative bivirkninger mellommenneskelig eller teologisk. Det spørs hva den opprinnelige hensikten med gruppen var. Allerede når man skal sende inn søknaden, blir man påvirket til å tenke som en organisasjon, ikke som venner. Man må for eksempel oppgi til myndighetene hvem som sitter i styret. Venner opererer ikke med slikt. Jeg er ikke mot organisasjoner, jeg er heller ikke mot at venner starter organisasjoner, for eksempel et idrettslag. Men jeg er mot at selve venneflokken lages om til en organisasjon. Et vanlig argument mot ideen om et ikke-hierarkisk menighetsliv er at ”det vil

Funky sidespor

Nå har jeg fått koblet de elektriske trommene mine direkte til PC-en slik at jeg slipper å gå via en analog kassettspiller. På PC-en har jeg et musikkprogram der jeg kan lempe inn ulike instrumenter som går i sirkel. Så spiller jeg trommer oppå det. Resultatet hører du ved å trykke på knappen under.

Skal menighetslivet preges av småkonger? Eller er det bedre med en keiser?

Pinsebevegelsen har de siste årene beveget seg i en hierarkisk retning. Jeg kalte det ledervirus i 2007.  Man har i liten grad hatt en teologi som støtter utviklingen. Når man for eksempel innfører titler som hovedpastor, altså en pastor over de andre pastorene, da kan man ikke vise til noen bibelvers der ordet hovedpastor står. Andre ganger legges det frem bibelvers, som jeg er uenig i tolkningen av, men da er det i alle fall noe å diskutere. Men når bibelvers strekkes til å gå inn for en kommandostruktur, da blir jeg ganske oppgitt. Pinsepastor Frank Erlandsen skriver i avisen KS om Harald Hårfagre som samlet Norge til ett rike. Hårfagre fikk lagt småkongene under seg og kunne være storkonge over dem. Historien bruker Erlandsen til å argumentere for et opplegg der Pinsebevegelsen skal ha en felles toppleder. Tradisjonelt har pinsevenner ment at hver menighet skal være selvstendig, derfor har man ikke hatt noen som ble kalt generalsekretær, president eller toppleder over alle