Fra før av er jeg ikke så begeistret for hva norske prester lærer i sin utdannelse. Jeg mener utdannelsen lar den lange kirketradisjonen gå foran hva som faktisk formidles i Bibelen. Nå har det kommet en annen type presteskole, den er for menigheter innen tradisjonelle karismatiske miljøer. Her har man byttet ut ordet prest med pastor. Men det hjelper ikke mye når man fremdeles lar Tradisjonen gå foran Bibelen.
Den nye skolen heter Teologiskolen og eies av Høyskolen for ledelse og teologi som igjen eies av pinsemenigheten Filadelfia i Oslo og Baptistenes Teologiske Seminar (BTS). Filadelfia eies av menighetsmedlemmene og BTS eies av medlemmene i Det Norske Baptistsamfunn (baptistene i Norge).
Den ene modulen på Teologiskolen heter ”Pastorale ferdigheter”. Her nevnes nattverd, dåp, begravelser, bryllup og møteledelse. Skolebrosjyren opplyser at modulen tilsvarer kurs som tidligere ble kalt ”Menighetsadministrasjon” og ”Ritual og liturgi”.
Sier Bibelen at pastorer skal holde på med dette? Nei. Når Paulus skriver om nattverd, nevner han ingen pastor. NT-teksten går faktisk lenger. Indirekte utelukker Paulus pastoren når han appellerer til hele menigheten om at nattverden skal gå pent for seg.
Er dåp noe spesielt pastorer skal holde på med? Nei. Bibelen nevner faktisk ingen pastorer som døper. Det var mer vanlig at omreisende kristne døpte. Teologiskolen gir dermed feil signaler når den kaller slikt for pastorale ferdigheter. Man bygger opp under den etterbibelske tradisjonen der man fikk prester som var hierarkisk plassert over menigheten inne i en kirkebygning.
Men begravelser, da. Det må vel være en pastoral oppgave? Nei, Bibelen skriver ikke om en eneste pastor som ordner med begravelser. Hvorfor kaller da denne skolen dette for pastorale ferdigheter? Igjen tar skolen utgangspunkt i kirkehistorien, ikke Bibelen.
Men bryllup må da vel være en pastoroppgave? Nei, også her henter skolen inspirasjon fra kirkehistorien og ikke Bibelen. Det står ikke ett eneste ord i Bibelen om pastorer som skal vie folk. Den gangen brevene i NT ble skrevet, fikk man velsignelse av sine foreldre, så flyttet man sammen og hadde en stor fest, da var man gift.
Mange generasjoner senere dukket det opp blant katolikkene prester som viet folk. Da var det for å sikre at kvinnen ikke ble tvangsgiftet. Hensikten med å blande inn kirken var altså bra. Først gjorde presten ikke annet enn å sjekke at det var frivillig. Senere ble det hele til en liturgi. Enda senere ville pastorer blant pinsevenner og baptister ha samme status som prestene, og da fikk pastorene lov av norske myndigheter til å vie. Men dette er ikke en pastoral ferdighet hvis man tar utgangspunkt i Bibelen.
Hva med møteledelse, er det en pastoral ferdighet? Nei, Paulus indirekte utelukker en møteleder i sine oppfordringer. Han oppfordrer alle i menigheten til å komme med innslag, og til å oppføre seg høflig.
Pinsevenner og baptister degraderer med denne skolen Bibelen så mye at de ikke lenger kan slå i bordet med bibelvers ved andre teologiske områder. For når man selv skaper en pastorrolle som ikke fins i Bibelen, da kan man ikke argumentere mot folk som skaper andre roller eller skikker som ikke fins i Bibelen.
Jeg synes det er helt ok med en møteleder i ny og ne. Jeg synes også det er fint at modne personer hjelper andre når det er begravelse, for eksempel en pastor, en venn eller en som er ansatt i begravelsesbyrå. Og en pastor har selvsagt samme religiøse rett til å døpe som andre kristne, for eksempel som en misjonær, en lærer eller en alenefar. Det jeg er mot, er at man bygger opp om hierarkiske kirketradisjoner som ikke fins i Bibelen. For når man gjør det, bremses det allmenne prestedømme og man får feil inntrykk av hva menighetsliv egentlig skal gå ut på.
Hva sier så Bibelen om pastorer? Selv mener jeg Bibelen indikerer at pastorene var omsorgsfulle husverter for menighetene. De prekte ikke, men det var fint om de kunne undervise. Dette må ikke forveksles med et undervisningsmonopol. Pastorer fra flere husmenigheter kunne også rykke ut til syke for å be for dem. Igjen: Dette må ikke forvekles med et bønn-for-syke-monopol. Både kvinner og menn kunne være pastorer.
Jeg er ikke mot teologiskoler, de kan være et fint supplement til menighetslivet og hva man lærer av personer der. Men jeg synes det er oppsiktsvekkende at pinsevenner og baptister tar utgangspunkt i Tradisjonen. Inne i den lange Tradisjonen fins også for eksempel forbud mot å eie en Bibel. Hvordan skal man argumentere mot Tradisjonens ulike fæle sider når man selv støtter den?
Den nye skolen heter Teologiskolen og eies av Høyskolen for ledelse og teologi som igjen eies av pinsemenigheten Filadelfia i Oslo og Baptistenes Teologiske Seminar (BTS). Filadelfia eies av menighetsmedlemmene og BTS eies av medlemmene i Det Norske Baptistsamfunn (baptistene i Norge).
Den ene modulen på Teologiskolen heter ”Pastorale ferdigheter”. Her nevnes nattverd, dåp, begravelser, bryllup og møteledelse. Skolebrosjyren opplyser at modulen tilsvarer kurs som tidligere ble kalt ”Menighetsadministrasjon” og ”Ritual og liturgi”.
Sier Bibelen at pastorer skal holde på med dette? Nei. Når Paulus skriver om nattverd, nevner han ingen pastor. NT-teksten går faktisk lenger. Indirekte utelukker Paulus pastoren når han appellerer til hele menigheten om at nattverden skal gå pent for seg.
Er dåp noe spesielt pastorer skal holde på med? Nei. Bibelen nevner faktisk ingen pastorer som døper. Det var mer vanlig at omreisende kristne døpte. Teologiskolen gir dermed feil signaler når den kaller slikt for pastorale ferdigheter. Man bygger opp under den etterbibelske tradisjonen der man fikk prester som var hierarkisk plassert over menigheten inne i en kirkebygning.
Men begravelser, da. Det må vel være en pastoral oppgave? Nei, Bibelen skriver ikke om en eneste pastor som ordner med begravelser. Hvorfor kaller da denne skolen dette for pastorale ferdigheter? Igjen tar skolen utgangspunkt i kirkehistorien, ikke Bibelen.
Men bryllup må da vel være en pastoroppgave? Nei, også her henter skolen inspirasjon fra kirkehistorien og ikke Bibelen. Det står ikke ett eneste ord i Bibelen om pastorer som skal vie folk. Den gangen brevene i NT ble skrevet, fikk man velsignelse av sine foreldre, så flyttet man sammen og hadde en stor fest, da var man gift.
Mange generasjoner senere dukket det opp blant katolikkene prester som viet folk. Da var det for å sikre at kvinnen ikke ble tvangsgiftet. Hensikten med å blande inn kirken var altså bra. Først gjorde presten ikke annet enn å sjekke at det var frivillig. Senere ble det hele til en liturgi. Enda senere ville pastorer blant pinsevenner og baptister ha samme status som prestene, og da fikk pastorene lov av norske myndigheter til å vie. Men dette er ikke en pastoral ferdighet hvis man tar utgangspunkt i Bibelen.
Hva med møteledelse, er det en pastoral ferdighet? Nei, Paulus indirekte utelukker en møteleder i sine oppfordringer. Han oppfordrer alle i menigheten til å komme med innslag, og til å oppføre seg høflig.
Pinsevenner og baptister degraderer med denne skolen Bibelen så mye at de ikke lenger kan slå i bordet med bibelvers ved andre teologiske områder. For når man selv skaper en pastorrolle som ikke fins i Bibelen, da kan man ikke argumentere mot folk som skaper andre roller eller skikker som ikke fins i Bibelen.
Jeg synes det er helt ok med en møteleder i ny og ne. Jeg synes også det er fint at modne personer hjelper andre når det er begravelse, for eksempel en pastor, en venn eller en som er ansatt i begravelsesbyrå. Og en pastor har selvsagt samme religiøse rett til å døpe som andre kristne, for eksempel som en misjonær, en lærer eller en alenefar. Det jeg er mot, er at man bygger opp om hierarkiske kirketradisjoner som ikke fins i Bibelen. For når man gjør det, bremses det allmenne prestedømme og man får feil inntrykk av hva menighetsliv egentlig skal gå ut på.
Hva sier så Bibelen om pastorer? Selv mener jeg Bibelen indikerer at pastorene var omsorgsfulle husverter for menighetene. De prekte ikke, men det var fint om de kunne undervise. Dette må ikke forveksles med et undervisningsmonopol. Pastorer fra flere husmenigheter kunne også rykke ut til syke for å be for dem. Igjen: Dette må ikke forvekles med et bønn-for-syke-monopol. Både kvinner og menn kunne være pastorer.
Jeg er ikke mot teologiskoler, de kan være et fint supplement til menighetslivet og hva man lærer av personer der. Men jeg synes det er oppsiktsvekkende at pinsevenner og baptister tar utgangspunkt i Tradisjonen. Inne i den lange Tradisjonen fins også for eksempel forbud mot å eie en Bibel. Hvordan skal man argumentere mot Tradisjonens ulike fæle sider når man selv støtter den?
Kommentarer
Med vennlig hilsen Kai Tore Bakke, rektor HLT
I brosjyren for Teologiskolen står det om undervisningsmodulen: ”Målet er å skape en arena for erfaringsutveksling rundt sentrale aspekter ved pastorens gjerning.”
Her står rett ut at det er snakk om pastoren. Med ditt svar forstår jeg det slik: Når dere snakker om pastoren, så tenker dere altså på noe annet enn hva resten av pinsebaptistbevegelsen tenker på.
Dirigenten i koret kan da defineres som pastor. Slik vil det være mange pastorer i menigheten. Det teologiske problemet oppstår når man så plasserer en hovedpastor over alle pastorene, for ordet hovedpastor finnes ikke i NT. Den eneste gangen et slikt ord brukes, er om Jesus.
Spørsmålet er da om Teologiskolen går inn for en ordning med hovedpastor, og dermed er i strid med Bibelen, eller om skolen er mot en ordning med hovedpastor, og dermed er i strid med skolens eiere. Fint om du kan svare på dette.
Dere ønsker altså å lære alle mellomledere/pastorer/ungdomsledere hvordan man forestår en vigsel. Hvor i Bibelen står det at disse skal vie folk? Slike tanker oppsto i den lange kirkehistorien, eller Tradisjonen som man kan kalle det. Det var slike poenger jeg tok opp, jeg mener du ikke har tilbakevist min påstand om at skolen er preget av Tradisjonen.