fredag 24. desember 2010

Er det virkelig greit å lese juleevangeliet høyt uten en prest eller pastor tilstede?

I dag er det julaften. I en del hjem vil man rundt et godt måltid sammen med venner og familie lese juleevangeliet høyt og be sammen. Enkelte vil også gi noen personlige kommentarer til teksten.

Tillater virkelig Bibelen dette? Må man ikke ha en prest med liturgiske klær? Må man ikke først ha en leder for den lille forsamlingen? Og en leder over lederen? Må man ikke også ha bestemt seg for en visjon og en strategi for den vesle menigheten? Og må man ikke egentlig være inne i en kirkebygning? Og må man ikke egentlig være juridisk medlem i et større kirkesamfunn?

Nei, Jesus sa ikke: ”Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, må dere straks få på plass leder, visjon, liturgi, vedtekter, dramagrupper og fagforening.” Men Jesus sa: ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.”

tirsdag 21. desember 2010

Sier Bibelen at menighetslivet skal bestå av et bestemt antall ledere, for eksempel nøyaktig fem?

Det er mange teorier om hvordan menighetslivet skal organiseres ut fra en bibelsk oppskrift. En variant er å mene at det skal være fem ledertyper: apostel, lærer, pastor, evangelist og profet. Blant pinsevenner er det ganske vanlig å mene dette, men paradoksalt nok er det sjelden pinsevenner organiserer seg på denne måten formelt.

Den første man ansetter er en pastor, og pastoren plasseres formelt i organiseringen gjerne over alle andre. Den neste som ansettes er gjerne en musikkansvarlig, eller så bruker man pastortittelen en gang til og kaller vedkommende musikkpastor. Begrepet musikkpastor fins ikke i Bibelen, derfor er det en dobbel teologi på dette området: Mange snakker om de fem ledertypene, men man organiserer seg med andre typer.

Da jeg selv for noen år siden sjekket Bibelen ved dette punktet, la jeg merke til at riktignok nevner Paulus de fem typene et sted, men så nevner han kun tre typer et annet sted. Og et tredje sted pøser han på med en haug med ulike typer. Min konklusjon var da at Bibelen ikke pålegger kristne å organisere seg etter et bestemt fem-system.

Jeg la også merke til at ingen av de fem får merkelappen leder koblet til seg i opplistningene til Paulus. Ordet leder er noe man i dag tilfører når man tolker teksten. Det står for eksempel ikke i teksten at læreren er en leder.

Det paradoksale i Pinsebevegelsen er ikke bare at man snakker om fem-systemet samtidig som man organiserer seg i hver menighet på en annen måte. Nå har man også begynt å erklære en topplederstilling for alle pinsemenighetene i Norge. Hvordan passer dette inn i fem-systemet til pinsevennene?

mandag 20. desember 2010

Oppskrift på misjon finnes i Lukas 10

For en stund siden ble jeg invitert hjem til et ektepar noen kilometer unna. De hadde fått besøk av Steve Hill. Det er mange som heter Steve Hill og som har en kristen tjeneste, men denne karen er fra Canada. 

Steve var pastor i noen større menigheter i en årrekke. I dag reiser han heller rundt og besøker folk i ulike land. Steve er en av mange som de siste årene har begynt å gå inn for organisk og ikke-hierarkisk menighetsliv.

Lenge har det vært vanlig å bygge kirker for deretter å invitere folk til kirken. Steve ser en motsatt strategi i Bibelen i Lukas 10 der Jesus sender ut sine disipler og ber dem ta med seg minimalt på reisen. De får beskjed om å ta inn hos vennlige folk. Slike hjem kan så være starten på nye menigheter, mener Steve, hvis de som bor der velger å bli kristne. Et slikt opplegg krever minimalt med ressurser.

Steve mener man skal konsentrere seg om Guds rikes verdier, og ikke tenke at man skal bygge menigheter. På Facebook skriver han: 


“Jesus did not ask us to declare the church. He asked us to declare the Kingdom. Where the Kingdom is declared and practised, He can build His church. Most of our teaching and practice is about how to build the church. If that is His job why do we do this?” 

Steve Hill synes også det er feil at kristne fra Vesten dytter vestlig kultur inn i menighetslivet når man misjonerer i andre verdensdeler. I løpet av kvelden var vi innom mange slike interessante poenger.
Du kan lese mer i boken til Steve og kona hans. Du finner lenke til boken på nettsidene til Steve Hill.

Are Karlsen var en av de andre som var invitert, og det er han som har tatt bildet av Steve. Jeg selv holder stålampen bak gardinen slik at det blir også litt lys bakfra. "Simple Church" heter vel dette på engelsk.

Du er ikke alene om du har begynt å sette spørsmålstegn ved tradisjonell kultur og struktur i kristne kirkesamfunn. Over hele verden, kanskje til og med bare noen kilometer unna deg, fins det folk som har begynt å tenke menighetsliv og misjon på en annen måte.

fredag 17. desember 2010

Hvor organisk kan Kirken bli når loven setter krav om bygninger og kirkegårder?

To større kirker i Sandnes stenges nå i flere måneder på grunn av pengemangel, skriver Vårt Land. Også NRK Dagsrevyen har nylig meldt at en kirke et annet sted i landet må stenge nå i vinterkulden på grunn av brannfaren som gamle ovner utgjør.

I utgangspunktet høres pengemangel ut som feil ord når kirkene i Sandnes har et budsjett på 28 millioner kroner og 55 årsverk. Tanken om omprioritering slår meg straks. Jeg mener alt menighetsliv som tar utgangspunkt i Bibelen kan foregå uten kirkebygninger, uten prester, uten liturgiske kostbare klær og uten lønnet organist.

Det står heller ikke noe i Bibelen om at menigheter eller prester skal vie folk eller begrave folk. Det står heller ikke noe om konfirmasjon.

Men så har vi den spesielle situasjon i Norge at vi har en statskirke med en del offentlige forpliktelser. Det hadde vært interessant å få en fullstendig oversikt over hva statskirken er pliktig ved lov å ta hånd om. Så kan man enten endre loven eller så kan Kirken  omprioritere internt. 
Kanskje fins områder der Kirken bruker penger fordi det er en tradisjon og ikke noe loven krever? 


Veldig mye er koblet opp mot loven som for eksempel sier at det skal være kirke i hvert sokn. Kirken skal ha plass til minst 10 % av soknet, med minimum 200 sitteplasser. Kirken skal så sende budsjettforslag til kommunen som skal dekke bygging, drift og vedlikehold.

Kommunen skal også dekke kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, samt daglig leder av kirkelig fellesråd. I tillegg driftsutgifter for fellesråd, menighetsråd, administrasjon og kontorhold. Pluss lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, samt utgifter til kontorhold for prester.

Budsjettforslaget skal også dekke kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak, samt det antall gudstjenester biskopen bestemmer, og også vedlikehold av kirkegården.

Det er sikkert mange flere poster i budsjettet enn de jeg har funnet frem til her, og det er det er sikkert mange flere budsjetter som nevnes i loven, jeg sjekket bare noen få paragrafer. 

Spørsmålet er hvordan disse kravene og budsjettene påvirker menighetslivet. Selv er jeg opptatt av at det organiske livet skal få gode rammer.

Hypotetisk kan man tenke seg at det skal være mulig å få et bredt organisk liv til å blomstre ut av budsjettene. Men man må også hypotetisk tenke seg at lovens krav bremser det organiske livet. For når loven krever at det må være en kirke, en prest og en musikkansvarlig, da blir man opplært til at menighetsliv ikke skal være organisk i bunnen.

Og når man først må bygge en kirke, og man må sende budsjettbrev frem og tilbake til kommunen, og man må sjekke siste paragrafer i prestenes fagforeninger, og man må file nøkler til dem som skal vaske gulvene, og mye annet, da er det risiko for at man ikke har krefter til å se sin neste.

Og når man ikke er vant til å tenke organisk, da blir man i villrede når kirkebygningen stenger. Da havner saken i nyhetene og på bordet i kommunens ledelse. 

Selv deltar jeg i et miljø hvor vi møtes i hjemmene. Det er ikke noe problem om ett hjem stenger, for vi er vant til å bruke mange hjem og det er lett å bytte plass. Jeg hevder ikke at vi er flinkere til å se vår neste. Men jeg hevder at vi har rammer for menighetslivet som gir bedre rom for det organiske.

Med organisk mener jeg:
  • at det allmenne prestedømme gis rom til å blomstre 
  • at alle kristne kan holde innslag når man er sammen 
  • at ingen er i hierarkiske religiøse posisjoner 
  • at det er rom til å prioritere enkeltmennesker foran liturgi og tradisjonsprogrammer 
  • at man kan hurtig omprioritere uten å måtte vente på godkjenning av ledere eller komiteer eller at man er bundet av for mange budsjetter, kontrakter og renteforpliktelser
Jeg har nå levd i et menighetsliv uten kirkebygninger og liturgi i flere år, og det går helt fint. Et budsjett på 28 millioner kr i Sandnes burde holde i massevis. 

Men det er ikke så lett for Kirken å drive kraftig omprioritering når det i loven legges føringer om for eksempel kirkemusikk og organist. Kirken kan altså ikke bare kvitte seg med dette. Eller? Kanskje man oppfyller lovens krav ved å ha organister som skal ha 1 krone i lønn? Hvorfor skal organisten være ansatt med vanlig lønn, mens dirigenten må gjøre ulønnet innsats? Kanskje Kirken oppfyller lovens krav ved å ha et møtetelt med plass til 200 sitteplasser på sommeren? Så kan man møtes i hjemmene på vinteren? Er det tradisjonene, og ikke loven, som binder Kirken mest i slike spørsmål?

Jeg håper vinterstengte kirker kan få fres i debatten om den grunnleggende strukturen i Den norske kirke, og at man ikke bare roper etter mer penger fra myndighetene. Jeg håper Den norske kirke kan gå inn i reelle drøftelser om disse temaene:
  • Hva sier Bibelen om menighetsliv? Bør noe i Den norske kirke endres?
  • Hva sier norsk lov om Den norske kirke? Bør noe endres?
  • Hva er tradisjonene i Den norske kirke? Bør noe endres?

fredag 10. desember 2010

Pinsepyramiden vokser

Pinsebevegelsen signaliserte i dag nok et skritt i retning mer hierarki. Overskriften i dagens utgave av Pinsebevegelsens avis KS var slik: "Dette kan bli Pinsebevegelsens nye leder".

Bevegelsen har tidligere aldri har hatt noen menneskelig toppleder. Bakgrunnen er en teologi der hver menighet har vært definert som selvstendig. Dette har ikke hindret bevegelsen å ha noen fellestiltak. Man har også hatt en gruppe som man tidligere kalte for kontaktutvalget, denne skulle være til hjelp hvis noe skulle ordnes på tvers, for eksempel hvis man ville arrangere en felles konferanse. 

Men de siste ti årene har både ordene og strukturen blitt stadig mer pyramideformet. For eksempel kontaktutvalget endret navn til lederrådet. Og når lederen av dette rådet nå skal skiftes ut, skriver altså avisen at vedkommende kan bli leder for hele Pinsebevegelsen! Skal si utviklingen går fort.

Sammenligner man med andre organisasjoner, er det selvsagt ikke uvanlig å ha en toppleder for 41 000 medlemmer. Det spesielle er at Pinsebevegelsen tidligere har definert Jesus som en slik leder. Man har avvist å ha en organisasjon med en pave på toppen.

Så kan man sikkert protestere og si at en pave er noe helt annet enn en pinsetoppleder. Joda, det er selvsagt en forskjell. Men retningen man har i Pinsebevegelsen kan man ikke snakke bort: Mer lederskap og større pyramider.

  • Er en slik utvikling i tråd med Bibelen?
  • Hvem er pådrivere i utviklingen? 
  • Hva mener egentlig medlemmene?
  • Hvordan definerer man ordet leder? 
  • Hvorfor legger valgkomiteen frem kun én kandidat til toppledervervet?
Les mer om nyordene i Pinsebevegelsen her


Oppdatering: Også i en ny artikkel kaller KS lederen for lederrådet for en leder for hele Pinsebevegelsen:

"Det er en omfattende oppgave den neste lederen for Pinsebevegelsen i Norge tar på seg." (...) "Det bør ligge et veloverveid valg i bunnen for den som velger å si ja til den krevende oppgaven det er å lede en hel bevegelse framover." (...) "Samtidig vil Pinsebevegelsens nye leder få oppleve utrolig spennende tider og mange muligheter."

lørdag 4. desember 2010

Lydspor som sidespor 2

Her kommer litt mer musikk hvor jeg spiller trommer. Klikk på avspilleren under. Musikken stammer fra boksen som fulgte med de elektriske trommene mine, så har jeg spilt trommer oppå. 
     Jeg har tatt opp via en analog/digital kassettspiller og det er dessverre litt sus. De to forrige lydsporene finner du her.