tirsdag 30. november 2010

Utslitte prester atter en gang

Hvor mange artikler skal den kristne pressen skrive om utslitte prester og pastorer før den begynner å grave i hva Bibelen sier om prester og pastorer? Det kan jo tenkes at dagens prestepastorrolle ikke fins i Bibelen, og at løsningen ligger der. Hvorfor stiller den kristne pressen så få kritiske spørsmål til prester og pastorer om akkurat dette? 

Denne gangen er det KS som skriver om danske prester som er utslitte.

I det siste har det kommet ønsker blant lederne om de skal samtale seg i mellom. De føler det er støttende og givende når de samles i grupper og samtaler. Jeg har flere ganger påpekt dette paradokset, nemlig at lederne gjerne vil samtale seg i mellom, men når lederne inviterer til gudstjeneste, da skal det ikke være noe samtale i resten av menigheten.

Også de danske prestene KS skriver om, støtter samtaleløsningen - for dem selv. Man kan i det minste glede seg over at lederne oppdager fordelene ved å samtale. Håpet er at dette tas med videre inn i menigheten slik at rammene for samlingene endres.


Les også:

mandag 29. november 2010

Kirketradisjoner og Bibelen

Dagens kirketradisjoner er i utakt med Bibelen, det viser jeg jevnlig på denne bloggen. Det handler om hvilke idealer og verdier man har, hvordan man møtes, teologi, hvordan man organiser seg og lignende. 

     Tradisjonene er tunge, man argumenterer for dem på fire måter:

1) Man forsvarer dagens tradisjoner ved å bruke ikke-bibelske argumenter. Dette skjer gjerne innenfor Pinsebevegelsen eller Den norske kirke. Man henter argumenter fra selve tradisjonen eller fra noe annet man synes er fint. Med begrepet tradisjon mener jeg også moderne tradisjoner som har kommet de siste tiårene.

2) Man forsvarer dagens kirketradisjon ved å hevde at den er like hellig som Bibelen. Katolikker argumenterer gjerne på denne måten.

3) Man forsvarer dagens kirketradisjoner ved å late som at de faktisk finnes i Bibelen. Man omtaler kirketradisjonen som ”bibelsk” eller lignende uten å ha noen bibeltekst å vise til. Et ferskt eksempel er her, se min kommentar under artikkelen.

4) Man forsvarer dagens kirketradisjoner ved å nedvurdere Bibelen som rettesnor.

Jeg mener ikke at det er noe galt med alle kirkelige tradisjoner, man kan gjerne beholde noen av dem. Jeg mener heller ikke at alle kristne er nødt til å kopiere hver detalj i Bibelen. Selv om de første kristne for eksempel møttes i hjemmene, behøver ikke vi gjøre det i dag. Jeg mener heller ikke at man aldri skal ta hensyn til datidens omgivelser når man tolker Bibelen.

Men jeg etterlyser en skikkelig drøfting der man sammenligner dagens kirketradisjoner med Bibelen.

Jeg sier ikke at jeg makter å leve opp til alle idealene. Men jeg hevder at tradisjonene og rammene i dagens kirker gjør det vanskeligere å sette idealene ut i livet. Derfor må vi endre rammer og tradisjoner. Er du villig til å drøfte dette?

lørdag 20. november 2010

Flere og bedre samtaler i menighetene

Jeg har i flere år vært opptatt av viktigheten av å samtale i menighetslivet. Dessverre står rammene i veien i mange menigheter, man sitter på benker og hører en person tale, det er monolog og ikke dialog. Eller man er travelt opptatt med en aktivitet.

Mitt forslag er å gjøre som urmenigheten i Bibelen: Ha måltidssamlinger i hjemmene.

En del menigheter er positive til hjemmesamlinger, men kun som annenprioritet etter samlingen inne i kirkebygningen som anses som viktigst.

Pinsebevegelsens avis skriver i dag om et nytt kurs som handler om å samtale. Foredragsholderen Bernt André Torgussen er selv pastor, han sier:

– Jeg har lenge ønsket å ta med meg denne kompetansen inn i menighetslivet. Som menigheter bør vi være eksperter på relasjonsbygging og samtale, men i virkeligheten sliter vi med akkurat det. Når vi ikke kan samtale, forstår vi heller ikke hverandre. 


Hvis det er slik at menigheter burde være eksperter på samtale, da burde det være enda større grunn til å gjøre noe med rammene. Man får nær null trening i samtale i dagens gudstjenester.

For ordens skyld: Jeg er ikke mot kurs, foredrag, konserter, prekener og storsamlinger. Men jeg er for å endre rammene i hva som anses som menighetens viktigste samlinger slik at samtale får mye bedre plass der.

Bibelen har mange oppfordringer til at kristne skal støtte hverandre, en av dem heter ”vis medfølelse for hverandre”. Med alle disse hverandre-verdiene mener jeg det er det er opplagt at man må samtale. Men i dag mener man tydeligvis at kjærlighet ikke hører hjemme i gudstjenesten, kjærlighet er noe som skal foregå et annet sted enn når kristne er samlet.

Problemet for mange prester og pastorer er at hvis man går inn for å oppgradere samtale og legge tyngdepunktet i hjemmene, mister de inntekter, status, identitet, administreringsmuligheter og fast prekestol. Hvis dette ikke er bakgrunnen for å holde fast på dagens gudstjenesterammer, vil jeg gjerne høre argumenter for hvorfor man mener dagens gudstjenester legger mer til rette for kjærlighet enn hva hjemmemåltidene som beskrives i Bibelen gjør.

Altså: Det er bra med foredrag om samtale. Men det er enda bedre om man endrer rammene for samlingene.