onsdag 27. oktober 2010

Fins det en pastor i Pinsebevegelsen som kan fortelle meg hvor i Bibelen det står at pastorer skal vie folk?

Pinsevenner pleier å si at de har Bibelen som sin inspirasjonskilde og rettesnor. Likevel er det helt vanlig blant pinsevenner å mene at en pastors oppgaver er:

  • Vielser  
  • Møteledelse  
  • Dåp  
  • Nattverd  
  • Begravelser
  • Preke
  • Lede menighetsstyret
  • Bestemme visjoner
Men Bibelen sier ikke at dette er oppgavene til pastorer. Hvor henter pinsevenner da inspirasjon fra når pastorrollen defineres? Svaret er den lange kirkehistorien, teaterbransjen og bedriftslivet.

Selv mener jeg en pastor skal være en omsorgfull vert med en ikke-hierarkisk innstilling som åpner sitt hjem for en gruppe kristne som på en organisk måte kan støtte hverandre.

Det er mer å si om pastortjenesten i NT, for eksempel at det er fint om pastoren kan undervise, slik også andre kan gjøre, men denne gangen skal jeg være kort. Jeg vil bare nevne at når man definerer pastorens oppgave, må den ikke komme i konflikt med det NT ellers gir som ideal for livene våre og for menigheten.

Jeg synes pinsevenner bør starte teologiske undersøkelser og drøftinger angående hva som står i Bibelen når det gjelder pastorens oppgaver. For pastortjenesten er i stor grad med på å forme menighetslivet, for eksempel i hvilken grad det allmenne prestedømme utløses og i hvilken grad det er plass til kjærlighet.  

De som er best egnet til å se på pastorrollen med friske øyne, tror jeg er ikke-pastorene. For pastorene har investert enormt mye i dagens rolle, og da er det naturlig nok ikke så lett å tenke nytt. 

Er du pinsevenn? Invitér gjerne noen venner fra menigheten hjem til middag og start teologistudiene sammen.

Er du pinsepastor? Kan du fortelle meg hvor i Bibelen det står at pastorer skal vie folk?

mandag 25. oktober 2010

Større, større, større. Er det idealet?

  • Et forslag som er lagt frem, er å samle Norges pinsevenner, baptister og frie venner i én stor organisasjon
  • Mentor Medier (Mediehuset Vårt Land) kjøper seg opp i Pinsebevegelsen og deler adresse med stadig flere pinseforetak. 
  • De fleste små menigheter vil gjerne bli store, gjerne så store at man må ha avdelinger og avdelingsledere, og gjerne også ha noen undermenigheter.
  • Pinsebevegelsens lederråd i Norge ønsker å samle bevegelsens fellestiltak i én bygning, et pinsens hus. 
Men er dette virkelig definisjonen på Guds rike? Er dette idealet for kristne? Blir min neste mer elsket når alt er større? Spres det mer kjærlighet når scenen inne i kirken er dobbelt så stor? Er sentralisering en av hverandre-oppfordringene?

søndag 17. oktober 2010

Hvor mye kjærlighet utløses av fusjoner?

Evangelisten Billy Graham skrev i 1965 at millioner av kristne etter hvert vil avvise institusjonen som kalles kirke og heller finne andre møteformer.

I 1958 skrev han at han ville prioritere å samle en gruppe på åtte til tolv personer og bruke masse tid med dem i flere år og gi dem alt han selv hadde lært. Så kunne hver enkelt i gruppen gjøre det samme selv etterpå. Dette ville revolusjonere kirken, og oppskriften finnes i Bibelen, skrev han.  

Takk til den som sendte meg denne infoen på e-post.

Samtidig leser jeg forslaget om at norske pinsevenner, baptister og frie venner skal slå seg sammen til en større organisasjon. Dette tror jeg er feil vei å gå. Man må ikke tenke større, man må tenke mindre.
 
Da disiplene spurte hvordan de kunne være store, svarte Jesus ved å legge armene rundt et barn. Straks etter i teksten kommer så oppfordringen om å elske sin neste.

En sammenslåing av kirkeorganisasjoner vil i seg selv ikke løfte frem de livsverdiene som er idealene for urmenigheten i Bibelen. Oppfordringene i NT er at man skal støtte hverandre, undervise hverandre, oppmuntre hverandre osv.

I stedet for å gå inn for større organisasjoner, tror jeg det er bedre å tenke organisk.

Allerede i dag fyres det av mange krefter i tradisjonelle kirker som ikke hjelper noen. Som jeg har sagt før; i stedet for å jobbe timevis med menighetsbudsjettet, er det bedre å besøke en sliten venn.

Og i stedet for å bruke årsverk i mulig kommende organisasjonsdrøftinger, er det bedre å invitere noen i menigheten hjem til middag, slik de første kristne gjorde. 

tirsdag 5. oktober 2010

Trøndere skal delta i valg av norsk erkebiskop som ikke er erkebiskop

Regjeringen har sendt ut på høring nye regler for norsk toppbiskop. Valg av toppbiskop skal skje ved at trøndere skal være overrepresentert når det gjelder hvordan kandidatene skal prioriteres.

Forslag til ny paragraf 7 lyder slik:

”Ved ledighet i embetet som preses i Bispemøtet underretter departementet Bispemøtet om at det innen en frist skal nominere tre av de tjenestegjørende biskopene til det ledige embetet. Bispemøtet forelegger de tre nominerte for Kirkerådet, Nidaros bispedømmeråd og stemmeberettigede tilsatte og menighetsråd i Nidaros domprosti med oppfordring om innen en frist å gi stemme til de tre nominerte i prioritert rekkefølge. Bispemøtet foretar deretter en prioritering av de tre nominerte og oversender dette til departementet innen den frist som fastsettes. Det skal ikke gis begrunnelser for prioriteringene.” 

Nidaros domprosti består av: Nidaros Domkirke, Vår Frues sogn, Bakklandet sogn, Lademoen sogn og Lade sogn.

Ansatte og medlemmer av menighetsråd i disse sognene skal altså være med å sette toppbiskop-kandidatene i prioritert rekkefølge, før listen sendes til Regjeringen som tar beslutningen.

Biskopene vil helst ikke si erkebiskop om denne tolvte biskopen, men preses. En erkebiskop kan, etter biskopenes definisjon av ordene, blande seg mer inn i biskopenes daglige virke enn en preses. 


Preses ble brukt om romerske guvernører og betyr "den som sitter foran".

Jeg stusser nok en gang over hvordan kristne ledere ønsker egne regler for dem selv. Når biskopene i Norge ønsker seg en toppbiskop, passer de på å si at vedkommende må stille sin plass ledig hvert fjerde år. Hvorfor er ikke alle lederstillinger i Kirken og i frikirkene ordnet på samme måte?
Kristne ledere vil altså gjerne ha hierarki under seg, men hvis de selv rammes av hierarki, da vil de gjerne gjøre ordningen mykere. De vil gjerne sikre seg at sjefen kan byttes ut etter en stund.

Jeg mener det er grunnleggende feil å ha hierarki i menighetslivet. I NT er for eksempel prest og biskop samme person. Og toppbiskoper finnes ikke. 

NT forteller at det var en hvem-som-helst-kristen som ba for Paulus da han omvendte seg. Det står ikke noe om at Paulus ble vigslet til misjonær. Men det ferske høringsdokumentet fra Regjeringen sier at den norske toppbiskopen skal vigsle biskoper. Det er opp ned av landskapet og verdiene i NT.
 
Toppbiskopen i Norge har også fått moteordet visjon koblet til sine arbeidsoppgaver. Ordet visjon kom inn i frikirkene en gang på 1980-tallet i Norge. Da skulle plutselig menighetene ha en pastor som hadde en visjon for menigheten og alle måtte følge den visjonen. Senere føyde man til begrepet ”gi retning”, altså at menigheter må ha en leder som kan gi retning. Det er egentlig bare en omskriving av at man mener man må ha en sjef som kan bestemme. Så kom Den norske kirke etter og også der bruker man slike ord.

I høringsnotatet står det at preses skal målbære visjonen og gi retning til kirkens oppdrag. Riktignok står det ikke rett ut at toppbiskopen skal ha visjonen alene, det står at biskopen skal ”målbære visjonen”, og det uttrykket kan diskuteres. Men så står altså rett ut at toppbiskopen skal gi retningen. Men først skal en liten gruppe trøndere ha et ord med i laget.