søndag 26. september 2010

Agenda: organisk menighetsliv

Bladet Agenda 3:16 er Norges største kristne månedsmagasin. I nr 9-2010 er hovedtemaet organisk menighetsliv. I den anledning er det en større reportasje fra de 18 huskirkene på Bryne, samt et intervju av meg fra Oslo. 

Organisk menighetsliv betyr at man vektlegger enkeltmennesker og relasjoner høyere enn hva rammene i tradisjonelle menigheter gir mulighet for. Organiske rammer betyr gjerne at man møtes i hjemmene rundt et måltid uten at man har et travelt program.

Huskirkene på Bryne er tilknyttet Indremisjonsforbundet og Normisjon. Jeg selv tilhører ikke lenger noe kirkesamfunn, men er jevnlig sammen med en gruppe kristne som har noe ulik kirkebakgrunn.

     Organisk betyr ikke at man er totalt uten struktur. I felleskap finner vi for eksempel datoer og steder vi skal møtes. Under kaffen har vi i perioder et opplegg der vi for eksempel følger kapitlene i en bok. Men vi kan når som helst legge det til side hvis det er noe annet vi mener er viktigere, for eksempel hvis noen har opplevd noe fælt og det er behov for å prate om det.

lørdag 25. september 2010

Overlevelsesguide under kirkestreik

To timer på overtid unngikk Den norske kirke streik i natt. Denne gangen var det kirketjenere, organister og kontorfolk det gjaldt. Neste gang kan det være presten som truer med streik.

Her er noen løsninger hvis kirken stenger dørene:

1) Besøk en annen menighet i nærheten, for eksempel en frimenighet. Hva med å henge opp en liste på kirkedøra over andre menigheter i lokalmiljøet?

2) Invitér til kristne hussamlinger, slik de første kristne gjorde, de hadde ikke kirker, organister, prester eller tariffavtaler.

3) Gjør gratis innsats slik at kirken kan holde dørene åpne. Dette kan ikke kalles streikebryteri, innsatsen er jo gratis. 

     Riktignok er det enkelte områder der menighetens medlemmer ikke kan overta direkte, for eksempel kan ikke hvem som helst kjøre traktor på kirkegården for å gjøre klar til nye begravelser. Men i stedet for orgelmusikk kan noen spille gratis på gitar eller piano eller i det minste låse opp kirken.

4) Gjør om på samlingene. Hvis ingen kan spille på instrument eller preke, så gjør som de første kristne: lag et måltid, start samtaler, kom med ulike innslag. I dagens kirker må man da flytte litt på kirkebenkene og hente noen bord i kjelleren.

5) Konfirmasjon er ikke nevnt i Bibelen, det er noe som Kirken har funnet på en gang i kirkehistorien. Hold eventuelt en privat fest, du bryter ikke med Bibelen ved å ikke ha konfirmasjon i Kirken.

6) Bryllup er nevnt i Bibelen, men vielser ble på den tiden ikke arrangert av kirken eller av prester. Både kirker, prester og kirkelige vielser er noe som kom senere. Du kan få papirene i orden fra myndighetene uten prest.


7) Dåp er en del av misjonsoppdraget som Jesus ga de kristne. Men Bibelen sier ikke at man må være prest for å døpe. Faktisk nevner Bibelen ikke en eneste prest som døper, av den enkle grunn at det fantes ikke prester blant de første kristne. 

Ordet prest i dag stammer fra det greske ordet for eldste, derfor vil noen hevde at det fantes prester den gangen. Men da blander man begrepene. Det egentlige ordet for prest på gresk brukes i Bibelen om alle kristne. 

Selv er jeg for troende dåp, altså ikke barnedåp. Men enten man er for det ene eller det andre, behøver man ikke prest eller kirke i dag. Den norske kirke kaller seg luthersk. Luther gikk inn for at man kunne døpe sine barn hjemme, derfor kan ikke norske prester protestere hvis du eller noen andre døper hjemme. 

Jeg har tidligere spurt Den norske kirke om dåp og fikk til svar at den godtar dåp som er foretatt andre steder, så lenge dåpen er skjedd i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Dåp kan altså foretas i andre menigheter eller kirkesamfunn, eller hjemme, og man mister ikke medlemsskap i Den norske kirke av den grunn. Les mer om dåp her.

8) Nattverd finnes i Bibelen, det var i forbindelse med måltider i husmenighetene. Når dette beskrives i Bibelen, er det ingen prest som settes frem som krav for å dele ut nattverd. Alle kristne kan gjøre dette.  

9) Begravelser er nevnt i Bibelen, men de ble ikke ordnet av kirken eller av en prest. Nesten alt ved begravelser kan ordnes privat eller ved hjelp av et begravelsesbyrå. Man behøver ikke prest eller kirke. Man behøver ikke være medlem av Den norske kirke.

Men det er selvsagt et problem hvis de som graver er i streik, for selve plasseringen av de døde bestemmes av myndighetene, det er i Norge ikke lov å begrave døde hvor man vil. Det er bra, ellers kan man plutselig ha kjøpt en hytte med døde kropper begravd utenfor. 

Mitt syn er at myndighetene burde regulere flere tomter som begravelsesområder eller spre-asken-områder og at disse områdene kan drives av private organisasjoner eller av myndighetene som et alternativ til kirkegårdene.

Det eneste egentlige problemet ved en kirkestreik er altså begravelser. Ved en eventuell streik håper jeg myndighetene skjærer gjennom og finner en løsning ved det punktet.

fredag 24. september 2010

Samtale om lederskap

Det er alltid litt pussig å lese om kristne ledere som vil samtale når de møtes. Det er selvsagt normalt å snakke sammen, det er ikke det jeg mener. Det rare er at de plutselig krever andre rammer enn når de selv er ene-leder og har snakkemonopol i menighetens samlinger.

Når ulike kristne ledere samles, er det visstnok ikke noe uoverkommelig problem at de har ulike teologiske syn, for de møtes på en ganske ikke-hierarkisk måte seg i mellom, ingen skjærer over de andre, man respekterer hverandre og gir hverandre snakketid.

Samtidig mener de at andre kristne ikke klarer det de selv klarer, nemlig å oppføre seg høflig når man møtes. Ledere mener at en ikke-hierarkisk ramme som fungerer når de selv møtes, ikke vil fungere når "vanlige" kristne møtes seg i mellom. Da er det liksom tvingende nødvendig at en leder skjærer gjennom.

Jeg forstår ikke dette. Hvis lederne klarer å treffes på en ikke-hierarkisk måte, så kan vel også andre møtes på en slik måte? Hva med litt samtale i gudstjenesten?

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon ha et seminar i høst. Overskriften er "Den gode samtalen om ledelse i fremtidens kirke". Dette er et eksempel på at ledere gjerne vil samtale.

En av setningene i seminaromtalen lyder: "De fleste er enige om at man i fremtidens kirke skal arbeide seg fram mot en enhetlig ledelse, men hva betyr det, og hvordan og hvem skal den lederen være?" 

Dette viser et ønske om enda mer pyramideform i menighetslivet. Man snakker om lederen i entall, en toppleder. Jeg tror det er bedre å gå den andre veien.

Kutter pengegaver for å få paven til å snu

En organisasjon som kjemper for at den katolske kirke skal godta også kvinnelige prester, oppfordrer til å si fra i gudstjenestene nå på søndag 26. september 2010. 

Protestgrepene som foreslås er enten å ikke møte opp eller eventuelt å gå med et grønt armbind. Eller å bytte ut kollektpenger med et postkort som varsler at det ikke kommer flere pengegaver før også kvinner kan bli prest.  

Selv mener jeg man ikke skal ha prester, men poenget mitt denne gangen er at grupper av katolikker taler paven midt i mot. De ønsker en radikal forandring og kjemper for det. Da lurer jeg på om det er noe fres igjen i protestantene, eller bare godtar de alt som skjer for eksempel i Den norske kirke? Luther mente at hvis du hører feil lære fra presten som preker, så er det bare å reise seg og protestere. Hvor mange slike protester har vi hørt de siste årene?

Hva med pinsevenner? Noen som tør si fra i menighetsmøtet? Eller kommer ledelsen med ferdige beslutninger som alle bare må si ja til?

Det er riktignok generell debatt i aviser og blogger, men ikke i selve samlingene. Så kan man si at det er bra, for ellers blir det utrivelig i samlingene. Men da starter man i feil ende, jeg mener rammene i samlingene bør endres slik at det er naturlig å samtale og at mange kan holde innslag. Da vil man trolig heller ikke møte opp med protest-postkort, for det er ingen leder å sende postkortet til.

Er du uenig i dagens rammer, så vit at det fins en annen mulighet: Ikke-hierarki, likestilling, det allmenne prestedømme, samlinger i hjemmene. Der har forresten holde-tilbake-pengene ingen effekt, for det er ikke noe penger som skal samles inn for å holde liv i samlingene, det vil si penger til bygning og pastor. Alle penger som samles inn, kan gå til andre formål.

mandag 20. september 2010

Samaritanen i bevegelse



I sommer ble jeg spurt om å levere en artikkel til et blad som heter Bevegelse og som utgis av Bedehuskirken på Bryne som består av et miljø fra Indremisjonsforbundet og Normisjon. Ingressen er slik:

"Utallige ganger har vi hørt historien om den barmhjertige samaritanen på søndagsskolen og i prekener. Her får du en ny vri: Plassér samaritanen inn i husmenigheten og se hva som skjer."

Artikkelen finner du på side 14 i denne pdf-en.

torsdag 16. september 2010

Hvem eier hvem i Pinsebevegelsen?












Lurer du på hvilke menigheter og foretak som eier selskaper i Pinsebevegelsen? Og hvilke selskaper Pinsebevegelsen eier sammen med Mentor Medier? Se grafisk figur her. Den viser ikke alt, men du kommer et stykke på vei.

mandag 13. september 2010

Dobbelt budskap på presteseminar

Oppfatningene om hva en prestetjeneste bør går ut på, det vil si om presten skal være en tjener eller en leder, sprikte på et presteseminar nylig:

  • Presten har et tydelig lederansvar for hele menigheten (leder)
  • Presten skal ikke være autoritet som lager skille mellom seg selv og menigheten (tjener)
  • Presten skal være samarbeidspartner (tjener)
  • Presten har et tydelig lederansvar for personalet (leder)
  • Presten skal ydmykt ta i mot fra sine venner (tjener)
  • Presten har et tydelig administrativt lederansvar (leder)
  • Presten skal være villig til å lære (tjener)
  • Presten skal være en lyttende seremonimester (leder)
  • Presten skal være en del av fellesskapet (tjener)
  • Presten skal be mye (tjener)
  • Presten skal lytte, også til folk fra andre kirkesamfunn (tjener)
  • Presten skal få plass til sjelesorg i gudstjenesten (tjener)
  • Presten skal være glad i mennesker (tjener)
  • Presten skal respektere at ting tar tid (tjener)
  • Presten skal forebygge konflikter (tjener)
  • Presten skal ta utgangspunkt i de begrensede lokale ressurser (tjener)
  • Presten skal inspirere (tjener)
  • Presten skal være en venn (tjener)
Det doble budskapet er at presten skal være en tydelig leder samtidig som presten ikke skal være autoritær. 

Mange av prestens oppgaver er tjeneroppgaver som man ikke behøver å være leder for å utføre. Man behøver ikke være leder for å være en venn, for å inspirere, for å respektere at ting tar tid, for å be mye, for å være en samarbeidspartner osv. Men hvis man skal være seremonimester eller en tydelig administrativ leder, da må man være, ja, nettopp leder. Da kan man gi ordrer, ha monopoler og ha gjennomskjæringsrett.

Jeg forstår ikke kommentarene som kom på dette seminaret. Hvis det er et ideal at presten ikke skal lage et skille mellom seg og menigheten, hvorfor står da prestene med prestedrakter og har nær monopol på å preke? Eller hvis det er et ideal at presten skal være en venn, hvorfor har man da gudstjenester hvor det er vanskelig å snakke sammen?

La meg sortere listen på en annen måte slik at den passer til et menighetsliv der alle kristne er prester slik apostelen Peter oppfordret til. De første kristne hadde ikke prester, men alle kristne var på samme plan med de ulike gaver hver og en hadde. De møttes i hjemmene rundt et måltid. Alle kunne komme med innslag. "Presten" var en omsorgsfull husvert. Oppfordringene gjelder altså alle i menigheten:
  • Be mye
  • Gi plass til samtale når dere er sammen
  • Vær glad i mennesker
  • Lytt, også til folk som tenker litt anderledes enn deg
  • Respekter at ting tar tid 
  • Forebygg konflikter 
  • Husk at lokale ressurser er begrenset
  • Vær inspirerende hvis du har krefter
  • Vær en venn
  • Vær en samarbeidspartner
  • Ta i mot tips og rettledning fra venner, vær villig til å lære
  • Ikke blås deg opp
  • Delta i fellesskapet
  • Bygg bro om nødvendig
Det som da gjenstår fra poengene fra seminaret er "tydelig leder", "administrere", og "seremonimester". NT sier at hierarki skal man ikke ha i menighetslivet. 

Seminaret het "Presterolla - tradisjon, forventning, forandring". Hvis prestene virkelig er villige til å ta teologien fra bunnen av, og sjekke hva NT sier om "prester", da burde de kutte ut det doble budskapet, og holde seg til tjeneroppfordringene.

Poenget mitt er å motivere til bedre plass for det allmenne prestedømme og til kjærligheten. Da må presterollen endres fra seremonileder til husvert.

Hvorfor skriver jeg om dette? Tror jeg virkelig at det er mulig å gjøre om Den norske kirke til ikke-hierarkiske hussamlinger? Nei, tradisjonene er så tunge at det tror jeg ikke vil skje på én generasjon. Men: det kan hende at folk som har forlatt kirkene kan få en tankevekker når de leser at det originale menighetslivet hadde andre rammer. Kanskje ser de en mulighet til å bli med i et menighetsliv på nytt. Og: Kanskje Den norske kirke i det minste kan endre noe?

søndag 5. september 2010

Huskirkekonferanse i Danmark

Nå har det kommet mer informasjon om huskirkekonferansen i Danmark 8.-10. oktober 2010. Les mer her.