lørdag 21. august 2010

Hva betyr ordet prøve i NT?

“La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.” Det er Paulus i NT som oppfordrer menigheten til dette. Det er altså ikke pastoren som skal være det læremessige eller åndelige sikkerhetsnettet, men det er menigheten i fellesskap.

Luther, som levde på 1500-tallet, var opptatt av noe av det samme. Man kunne gjerne ha en prest eller biskop som prekte, mente han, men det var menigheten som var høyeste menneskelige læreinstans. Etter Luthers mening er det bare å reise seg i gudstjenesten og protestere hvis man hører feil lære. 

Dagens norske statskirke kaller seg luthersk, men har forlatt en del av Luthers synspunkter.

Man kan diskutere hva Paulus i NT mener med profetisk tale, er slikt kjemisk fri for lærespørsmål? Er det kun snakk om noen oppmuntringer fra Gud? Og kan i tilfelle oppmuntringer fra Gud gis uten samtidig å vise noe som helst om Guds tanker om hvordan vi skal forholde oss til Gud og hverandre, altså uten å sneie innom en flik av et lærespørsmål?

Sitatet fra Paulus er ikke avgjørende alene for hva som er idealet i menighetslivet, altså at hele menigheten skal være sikkerhetsnett, for det kollektive/personlige ansvaret gis i NT mange steder

Men denne gangen gjelder det altså ordet prøve. Jeg kan ikke gresk, men man kan slå opp i gresk-engelske utgaver og sjekke hvor ordet prøve er i bruk. Det er to ord som er ganske nær hverandre i betydning, det er dokimazo og diakrino.

At disse to ordene har ganske nær betydning, kan ses av historien om Jesus som forteller at folk gjerne kunne tyde været, men ikke tidens tegn. To steder i NT omtales denne historien, den ene gangen er diakrinō i bruk, den andre gangen er dokimazō i bruk.

Disse to ordene er i bruk mange steder i NT, de uttrykker gjerne oppfordringer om at kristne skal drive undersøkelser. Det kan være snakk om å undersøke livsførsel, profetier eller annet som man må ta stilling til er ekte og godt.

Det er ikke et spesielt presteskap blant kristne som skal ta jobben med å undersøke slike religiøse aspekter, men oppfordringene rettes til hele menigheten og til hver enkelt. Vi skal undersøke både oss selv og andre, samt hva som er viktig og av det gode. Ingen har monopol på dette i menigheten.

Diakrinō

Diakrinō betyr å skille noe, å utgjøre en forskjell, å prøve/sjekke/vurdere/bedømme, å foretrekke, å adskille, tvile, bestemme, forlate.

Dette ordet brukes i NT ikke kun om menighetslivet, men om litt forskjellig. Liste over bibelsteder viser jeg helt nederst i denne artikkelen. Her er alle stedene ordet Diakrinō brukes i NT:

  1. Jesus bruker dette ordet når han snakker om været og tiden tegn, slik som nevnt over.
  2. Jesus sier også at hvis vi har tro og ikke tviler, kan mye skje. Diakrino oversettes her til å tvile. Enkelte ganger skal vi altså ikke gruble, undersøke, vurdere så mye.
  3. Da Peter en gang ble bedt om å følge noen menn, skulle det akkurat da helst skje uten nøling (uten testing, undersøkelser, grublerier, vurderinger, tvil).
  4. Da Peter en gang kom til Jerusalem, var andre kritiske fordi han hadde vært sammen med ikke-jøder, de begynte å diskutere (diakrinō) med ham, det vil si de testet/undersøkte/vurderte ham eller satte ham i tvil.
  5. Peter forteller at Gud gjorde ingen forskjell (diakrinō) på ”oss og dem”.
  6. Paulus snakker om Abraham som ikke tvilte på Guds løfte.
  7. “Men den som spiser med tvil, er dømt, fordi det ikke skjer i tro.”
  8. “…ingen skal blåse seg opp og holde med den ene framfor den andre. Hvem har satt deg høyere (diakrinō/forskjellig) enn andre?”
  9. “Finnes det ikke en eneste forstandig blant dere som kan ordne opp (teste/undersøke/vurdere) i saker mellom brødre?” Her ser vi hvor ulikt ordet oversettes til norsk her og der i NT; denne gangen står det ”ordne opp”. Bruker man det oversettelsesvalget i Paulus-sitatet, blir det slik: “La to eller tre tale profetisk, og la de andre ordne opp i det de sier.”
  10. “For den som spiser og drikker uten å tenke på (teste/undersøke/vurdere) at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.”
  11. “Hadde vi bedømt (testet/undersøkt) oss selv, hadde vi unngått å bli dømt (testet/undersøkt).”
  12. “La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve (teste/undersøke) det de sier.”
  13. “Men han må be i tro, uten å tvile.”
  14. “…har dere ikke da skapt et skille blant dere?”
  15. “Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid (diakrinō) med ham om kroppen til Moses.”
  16. “Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige.”

Dokimazō

Dokimazō betyr å teste, sjekke, prøve, ”ekthets-undersøke” (gjerne metall), godkjenne, verdsette. Her er de stedene dette ordet brukes i NT, med mine ord:
  1. Vår tro blir undersøkt.
  2. Vi skal undersøke åndskrefter om de er av Gud.
  3. Medarbeidere skal undersøkes før de blir satt i tjeneste.
  4. Alle ting skal undersøkes, og vi skal holde fast på de gode.
  5. Gud har undersøkt oss og våre hjerter og betrodd oss evangeliet
  6. Hvis kjærligheten blir rik på dømmekraft, kan vi undersøke hva som er viktig
  7. Paulus undersøkte kjærligheten til korinterne
  8. Vi skal undersøke hva som er til glede for Herren
  9. Paulus og andre har sett mange undersøkelser (bevis) på ektheten i en konkret person som nevnes.
  10. Hver enkelt skal undersøke seg selv
  11. Vår kristne innsats skal en gang bli undersøkt.
  12. Enhver må undersøke seg selv ved nattverden
  13. Menigheten skal undersøke utsendinger
  14. Enkelte har sviktende undersøkelser (sviktende dømmekraft)
  15. Om forholdet til loven og dens undersøkelser
  16. Vi skal undersøke hva som er Guds vilje, hva som er godt, hva som gleder Gud
  17. Ikke fordømme/undersøke/tvile oss selv pga enkelte trosvalg
  18. Jesus bruker Dokimazō-ordet når han snakker om været og tiden tegn, slik nevnt over.
  19. Ordet brukes også av Jesus når han forteller om folk som har det for travelt for Gud. En mann har kjøpt noen okser og vil heller undersøke dem.
Jeg brukte her ordet undersøke i de fleste treffene. Jeg mener ikke at det er presis oversettelse, men det gjør det lettere å kjenne igjen ordet når man leser listen.

De to ordene diakrinō og dokimazō brukes altså slik om menighetslivet: Man skal ikke lage skiller eller hierarki i menigheten, men hele menigheten skal være sikkerhetsnett. Alle har ansvar for å prøve. Ordet prøve høres litt gammeldags ut på norsk i denne sammenhengen, derfor er det kanskje bedre med ord som teste, undersøke, skille, avklare, sjekke eller lignende.

Når kirkesamfunn lager hierarkisk plasserte grupper som alene skal være prøveinstans, da mener jeg det ikke er i harmoni med NT. I Pinsebevegelsen er det for eksempel vanlig at menighetsstyret (eldsterådet) bestemmer læren. Og i Den norske kirke har vi biskopene eller andre grupperinger i tilsvarende læreposisjon.

Slike hierarkiske læregrupper beviser at de ikke er noe supert sikkerhetsnett, for de kommer jo til ulike konklusjoner. Dette skjer til og med innen samme bevegelse, slik som i Pinsebevegelsen.

Du finner ordene diakrinō og dokimazō og hvor de brukes i NT ved klikke på lenkene under.

Diakrino vist i en nettbibel
Diakrino vist i en annen nettbibel
Dokimazo vist i en nettbibel
Dokimazo vist i en annen nettbibel

Les gjerne også lenken jeg ga lenger opp om eksempler på oppfordringer alle kristne får i NT.

lørdag 14. august 2010

Demokrati eller enehersker i menigheten? Eller ingen av delene.

Både i den norske pinsebevegelsen og i den norske kirke fins det demokratiske trekk. Men ingen av stedene er det fullt ut demokrati med prester og pastorer som må stille til valg med jevne mellomrom.

Den katolske kirken har demokratiske røtter ved at man på noen gamle kirkemøter avga stemme i teologiske spørsmål. Men heller ikke her var det skikkelig demokrati, for prosentvis var det svært få biskoper som møtte opp for å avgi stemme.

Man kan altså ikke kalle de største kirkesamfunnene for fullt ut demokratiske, men de har demokratiske trekk eller røtter.

Enkelte mener at demokrati må ut av menighetslivet, for demokrati bremser superledere med store visjoner. Andre går lenger og mener at det er ikke nok med en superleder, men alle kristne må stå i en såkalt autoritetsstige. Ikke nok med, men hvis man ikke adlyder den som er på trinnet høyere opp i stigen, så vil man rammes av bilulykker eller lignende. Det siste kalles coveringteologi og John Bevere er tilhenger av dette. Jeg har kritisert boken hans her.

Det fins mange varianter når det gjelder graden av demokrati og graden av superleder. Men ofte forenkler man og setter de to modellene opp mot hverandre: Demokrati eller superleder. Så er debatten låst til det.

Men det fins en variant til når det gjelder menighetsliv, det heter ikke-hierarki. Et slikt menighetsliv kan være vanskelig å se for seg hvis man er vant til dagens samlinger og organisering. En kort beskrivelse av ikke-hierarki er at man samles i hjemmene rundt et måltid og behandler hverandre slik venner gjør. Selv mener jeg det var akkurat slik de første kristne gjorde og at dette er beskrevet i NT.

     I hovedsak fins det altså tre modeller for menighetsliv:
  • Demokrati
  • Supersjef
  • Ikke-hierarki

fredag 13. august 2010

Dagens presterolle - hvor har den sitt forbilde?

”Menn dropper prestekjolen”, var overskriften i Vårt Land i dag. Jeg fikk først inntrykk av at prester nå begynner å gå med vanlige klær slik som for eksempel pastorer gjør i en del andre kirkesamfunn.

Men saken handlet ikke om det. Poenget var at kun 16 menn ble ordinert til prest i fjor. Andre året på rad er det dermed flere kvinner enn menn som blir ordinert til prest. Årsaken er muligens, i følge artikkelen, at menn vil være skikkelige sjefer, mens presterollen de senere årene er blitt for diffus.

40 personer ble ordinert til prest i fjor. Jeg mener vi bør ha 300 000 nye prester i Norge, men da med en ny definisjon av hva en prest er: Uten religiøse klær, prekestol, orgel, kirke, monopoler og makt.

Den nye presterollen har sitt forbilde fra de første kristne der det fantes omsorgsfulle husverter. Man møttes i hjemmene rundt et måltid. Man så på hverandre som venner og organiserte samlingene etter det, ingen hadde talemonopol.



Oppdatering: Vårt Land har i løpet av dagen endret overskriften i artikkelen fra ”Menn dropper prestekjolen” til “Mannefall i prestekall”.

søndag 1. august 2010

Slik finner du hemmelighetene i menigheten

I større menigheter kan være vanskelig for den jevne benkesliter å få oversikt over hvem som sitter i styret, hvilke firmaer menigheten eier, hvordan regnskapene ser ut osv.

Hvis man ikke får nok opplysninger via menighetens egne kanaler eller møter, kan man ta en kikk på eksterne nettsider om foretak. På nettsiden Proff kan du søke på menighetens navn eller organisasjonsnummer. Her et eksempel fra Filadelfia Oslo.

Går du litt ned på eksempelsiden, finner du ordet ”Datterselskaper”. Filadelfia eier både St. Olavs gate AS og Rex Media AS. Når det gjelder St. Olavs gate AS, så har ikke den en lenke du kan trykke på, du må derfor skrive inn navnet i søkefeltet øverst. Blant de 217 firmaene som heter noe med St Olavs gate, må du finne frem til menighetens firma ”St Olavs gate 24.” Litt detektiv må du altså være.

Går du så tilbake til menighetens hovedside i eksempelet, finner du ulike menyvalg. Klikk på ”Regnskapstall”, så finner du en litt firkantet oversikt tilpasset aksjeselskaper. Når det står ”Salgsinntekter”, så er ikke det bare salgsinntekter, men i dette tilfellet i hovedsak statsstøtte samt gaver fra medlemmene og andre. Man kan ikke se hva menigheten gir til misjon. Men du får vite for eksempel hvor mye som går til lønninger.

Neste menyvalg er ”Roller og kunngjøringer”. Muligens er den oversikten ikke oppdatert, for etter hva jeg husker, så godtok menigheten i fjor at kvinner kan sitte i styret, men listen viser kun menn foreløpig.

Du ser altså hvem som sitter i styret i menigheten. Nå kan du lime inn hvert enkelt styremedlem i søkefeltet og se hvilke styrer utenfor menigheten vedkommende er involvert i, og hvem han dermed har forretningsmessige relasjoner med.

Et annet sted å lete er i kommunens lister over saker, for eksempel byggesaker. Når det gjelder Filadelfia i Oslo, skal menigheten rive deler av bygningen og bygge nytt for 55 millioner kroner. Opplysninger om byggesaker i Oslo finner du her.

Velg ”Søk alle saker” søk på menighetens navn, eller et selskap menigheten eier, eller på noen som har kobling til menigheten. Når det gjelder Filadelfia i Oslo, fikk jeg null treff på navnet. Men ved å søke på ”St Olavs gate 24”, fikk jeg mange treff. Det er ikke fordi det er adressen til Filadelfia, men det er fordi Filadelfia eier et firma med dette navnet, og det er i dette firmaet menigheten har "plassert" bygningene.

Det er ikke alt som er like interessant for menighetens medlemmer, i miljøkartleggingsrapporten får du for eksempel vite at det skal kastes 92 lysstoffrør og 130 sparepærer i første etasje! Men ved å bla seg gjennom noen skjemaer og e-poster som er sendt til kommunen, får man et innblikk i hvilke firmaer som er involvert og hva som skjer. I miljøkartleggingsrapporten står det for eksempel om et samarbeid med hotellet som skal bygges ved siden av og at man skal byttelåne tomter for å rive og bygge.

Her er noen eksempler på hva man kan finne om Filadelfia:

I miljøkartleggingsrapporten finner du også gamle arkitekttegninger av det som skal rives. Har du tilknytning til Filadelfia kan du bruke tegningene om noen år til mimre om gamle dager. Ta kopi før lenken forsvinner fra kommunens nettssider. Tegningene viser bare en del av Filadelfia, og man kan se at det var lett gå seg vill når det er halve etasjer og mange rom. Man burde nesten få utlevert GPS i 3D ved inngangen. I rapporten ser du også bilder av kryprom og loftsområder som de færreste ante eksisterte.

Et annet sted man kan finne informasjon om menigheter, er på Fylkesmannens nettsider.

Velg ”Offentlig journal” og søk på menighetens navn. Man ser kun saksgangen og ikke selve brevene. Men overskriften på brevene forteller hva de dreier seg om, og det kan være interessant nok.