Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2010

Nordlendinger trenger ikke dagens pastorer

Det er pastormangel i våre nordligste fylker, skriver pinsebevegelsens avis KS. Pastorene drar sørover for å være med i større sammenhenger. I dagens pinseparadigme er det kult å være stor og profesjonell.

Dessverre er pinsebevegelsen lite villig til å diskutere hva Bibelen sier om pastorer og menighetsliv. Debatten er som regel overfladisk om hvordan man kan hjelpe pastorer til å fungere i dagens rammer og i dagens tradisjon.

Selv påstår jeg at urpastorene var omsorgsfulle husverter som åpnet hjemmene sine for menigheten. De hadde ikke lønn eller monopol på å tale.

Det er enklere å være husvert enn kirkepastor. Men ideen om husverter er antagelig fjern for de fleste som har vært involvert i dagens menighetsparadigme i årevis. Jeg var selv skeptisk da en venn nevnte ordet husmenighet for noen år siden.

Pinsebevegelsen bør hente frem sitt gamle slagord om urmenigheten slik at man kan diskutere fra bunnen av. Hvem fjernet forresten det slagordet? Hvorfor har det liksom gått ut på dato? …

Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 5.

I dag er det slik at hvis man er kun barnedøpt, kan man i de fleste pinsemenigheter ikke bli medlem. Pinsebevegelsen diskuterer nå om man skal bli romsligere.

Hva gjør kristne når de møter andre kristne som har et annet teologisk syn? La oss si en pinsevenn har en bekjent som er lutheraner som arrangerer barnedåp. Nekter da pinsevennen å møte opp?

Enkelte pinsevenner vil kanskje markere avstand og ikke møte opp, fordi troende dåp er svært viktig teologisk for dem. Men jeg tror de fleste vil markere at man er venner og dermed møte opp. Det betyr ikke at pinsevennen har skiftet teologisk syn eller markerer støtte til det teologiske barnedåpsynet.

Hvorfor ikke tenke på samme måte også i hver pinsemenighet?

Vi har alle selvsagt egne grenser der vi sier ”nei, dette vil jeg ikke være med på”, det gjelder ikke bare teologi. Da kan man forsøke å påvirke de andre til å endre syn, eller så kan man trekke seg unna. Er man i en menighet med to teologiske syn på dåp, er det altså mulighet for å tr…

Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 4.

Jeg støtter pinsevennenes dåpssyn som går ut på at man skal la seg døpe som troende, men jeg støtter ikke at dette skal kobles sammen med ja eller nei til stemmerett og mulige lederverv i menigheten.

Når en barnedøpt nektes medlemskap, betyr det at den barnedøpte ikke kan ha lederverv og kan ikke kan delta i fellesbeslutninger.Men når en pinsemenighet har fellestiltak med for eksempel lutherske menigheter, da er det plutselig greit likevel å være barnedøpt og delta i fellesbeslutninger og inneha lederverv.

Hvis pinsevenner virkelig mener at personer som er barnedøpt ikke kan være medlem i menigheten, mener jeg pinsevennene heller ikke kan ha felles gudstjenester med andre menigheter.

Jeg mener at når en pinsemenighet og en annen menighet går sammen om en fellesgudstjeneste, så er det rett og slett en litt større menighet, i teologisk forstand. Bibelen bruker ordet menighet om både små hussamlinger og alle kristne, det er et organisk ord der små og store grupper kan blandes uten juridis…

Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 3.

Pinsebevegelsen drøfter for tiden om barnedøpte skal få lov til å være medlemmer i menighetene. Barnedøpte er gjerne aktive i menighetslivet og deltar på gudstjenester og lignende, men de får ikke lov til å bli medlem. 

Pinsevennene har to innmeldingsskjemaer liggende på sine nettsider. Det ene er for voksne som er døpt av egen vilje. Skjemaet utelukker at barnedøpte kan bli medlem. Det andre innmeldingsskjemaet utelukker ikke barnedøpte, skjemaet er for barn som ikke er døpt, eller eventuelt er barnedøpt.

Voksne som kun er barnedøpt kan altså ikke være medlemmer, mens barnedøpte barn kan være medlemmer. Da må i tilfelle en av foreldrene ha vært gjennom troende dåp.

Det er altså ikke et 100 % nei til barnedøpte koblet til medlemskap.

Skjemaet sier: ”Ut fra norsk lov og de opplysninger som foreldrene oppgir, regnes innmeldte barn som medlemmer i trossamfunnet, i kategorien ”tilhørige”. Barna betraktes av menigheten og myndighetene som medlemmer i menigheten inntil utmelding skjer.”

Og ve…

Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 2.

Under ser du hva man må skrive under på hvis man skal melde seg inn i en pinsemenighet. Anledningen er at Pinsebevegelsen skal i ett år drøfte om barnedøpte eller ikke-døpte kan bli medlemmer. Jeg har klippet opp teksten for å gi kommentar til hver del:

"Jeg undertegner herved…”
Min kommentar: Hvor i Bibelen står det at man skal undertegne på en kontrakt for å være med i en menighet?

”…på at jeg vil melde meg inn i pinsemenigheten.”

Min kommentar: Hvor i Bibelen brukes begrepet pinsemenighet? Hvor i Bibelen brukes uttrykket melde seg inn?

”Det innebærer at jeg bekjenner den apostoliske trosbekjennelse, …"

Min kommentar: Den apostoliske trosbekjennelse står ikke Bibelen. Den er grei nok som oppsummering av troen, jeg er ikke mot slike oppsummeringer som er nyttig til sitt bruk. Denne trosbekjennelsen er hentet fra kirketradisjonen, og når den brukes i et slikt viktig dokument som skal teologisk sile hvem som får slippe inn, burde man i tilfellet samtidig ha poengtert meni…

Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 1.

Pinsebevegelsen skal i ett år drøfte om andre kristne kan bli medlemmer i deres lokale menigheter. Dessverre har man i pinsemenighetene fått minst fire klasser:

A-klassen: Styret
B-klassen: Lederne
C-klassen: Ikke-lederne
D-klassen: Barnedøpte 
De barnedøpte kan gjerne være veldig aktive i menighetslivet, men de får ikke lov til å bli medlem, dermed får de ikke lov til å avgi stemme på menighetsmøtet eller være leder. Det er dåpsmåten som stenger for dette, pinsevennene krever at dåpen skjedde av egen vilje. Her står paradoksene i kø, pinseledere kan for eksempel gjerne be en luthersk barnedøpt prest holde preken, mens en barnedøpt stille mus i kirkebenken nektes medlemskap.

Jeg mener Bibelen ikke opererer med medlemskap, men med ord som tilhørighet eller lignende. Ordet menighet brukes i NT både om husmenigheter og om alle kristne som fins til sammen. Det ligner på alle som har for eksempel engelsk som morsmål, de kan man samle i små eller store grupper på kryss og tvers. Ordet …

Utrolig, en artikkel som nevner flat struktur

I pinsebevegelsen har sterkere lederskap de siste årene blitt satt frem som løsning for menighetene. Man har til og med begynt å ta i bruk ord som ”legfolket” og ”hierarki”.

Å gå den andre veien, å snakke om gjensidig underordning og husmenigheter, har vært omtrent tabu.

I dag dukket det opp en artikkel i nettavisen til pinsevennene som i det minste nevnte ordet flat struktur.

Ivar Granum, som etter hva jeg forstår er pastor i en metodistkirke, skriver at det skal være flat struktur i lederskapet i menighetslivet. Han skriver at i NT finnes ingen autoritetspyramide hvor den ene lederen rangerer over den andre.

Ja, det er riktig det, men hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke ha flat struktur i resten av menigheten? Hvorfor er det kun lederne som kan makte gjensidig underordning seg i mellom?

Jeg skjønner at det er vanskelig å se for ikke-hierarki i dagens menighetsliv hvor man har ansatt personer til å preke og døpe og der det er mange aktiviteter samlet under samme paraply. Men hvem har sa…

Danske prester har oppdaget hvor fint det er å ha en venn

- Det er absurd at vi ikke har samarbeidet på denne måten tidligere, sier den danske sognepresten Sofie Frost Bondorf til avisen Kristeligt Dagblad. Slitne danske prester har 60-70 timers arbeidsuke med all verdens kirkeaktiviteter for barn, unge og eldre.

34 prester testet i fjor hvordan det var å gå sammen i mindre grupper for diskutere ideer og snakke sammen. Prestene har gjennom året blitt såpass kjent med hverandre at de vet at de kan ringe en prestevenn hvis det skulle være et problem.

Dette ligner på fordelene som er i husmenigheter. Når man er få samlet, blir det mer samtale, og man blir bedre kjent, og dette fører videre til at man har noen å ringe hvis livet butter i mot.

Enkelte prester sier også at gruppene har motvirket ensomhet. Samarbeidet har også ført til at prestene deler på oppgaver slik at i nesten halvparten av dem nå makter å ikke sprenge femdagersuken. En prest fikk anledning til å besøke slektninger på den andre siden av landet. Utrolig at man nevner dette som e…