onsdag 30. juni 2010

Nordlendinger trenger ikke dagens pastorer

Det er pastormangel i våre nordligste fylker, skriver pinsebevegelsens avis KS. Pastorene drar sørover for å være med i større sammenhenger. I dagens pinseparadigme er det kult å være stor og profesjonell.

Dessverre er pinsebevegelsen lite villig til å diskutere hva Bibelen sier om pastorer og menighetsliv. Debatten er som regel overfladisk om hvordan man kan hjelpe pastorer til å fungere i dagens rammer og i dagens tradisjon.

Selv påstår jeg at urpastorene var omsorgsfulle husverter som åpnet hjemmene sine for menigheten. De hadde ikke lønn eller monopol på å tale.

Det er enklere å være husvert enn kirkepastor. Men ideen om husverter er antagelig fjern for de fleste som har vært involvert i dagens menighetsparadigme i årevis. Jeg var selv skeptisk da en venn nevnte ordet husmenighet for noen år siden.

Pinsebevegelsen bør hente frem sitt gamle slagord om urmenigheten slik at man kan diskutere fra bunnen av. Hvem fjernet forresten det slagordet? Hvorfor har det liksom gått ut på dato? Er det rett og slett for avslørende for dagens menigheter å vise det frem?

Nå som pastorene har reist sørover, oppfordrer jeg menighetene som er igjen om å starte studier av urmenigheten. Ikke vær lei dere for at pastorene drar. Se heller på dette som en kjempesjanse til å tenke nytt.

onsdag 23. juni 2010

Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 5.

I dag er det slik at hvis man er kun barnedøpt, kan man i de fleste pinsemenigheter ikke bli medlem. Pinsebevegelsen diskuterer nå om man skal bli romsligere.

Hva gjør kristne når de møter andre kristne som har et annet teologisk syn? La oss si en pinsevenn har en bekjent som er lutheraner som arrangerer barnedåp. Nekter da pinsevennen å møte opp
?

Enkelte pinsevenner vil kanskje markere avstand og ikke møte opp, fordi troende dåp er svært viktig teologisk for dem. Men jeg tror de fleste vil markere at man er venner og dermed møte opp. Det betyr ikke at pinsevennen har skiftet teologisk syn eller markerer støtte til det teologiske barnedåpsynet.

Hvorfor ikke tenke på samme måte også i hver pinsemenighet?

Vi har alle selvsagt egne grenser der vi sier ”nei, dette vil jeg ikke være med på”, det gjelder ikke bare teologi. Da kan man forsøke å påvirke de andre til å endre syn, eller så kan man trekke seg unna. Er man i en menighet med to teologiske syn på dåp, er det altså mulighet for å trekke seg unna de gangene det er en dåpsmåte man er uenig i. Eller man kan møte opp for å støtte sine venner, uten at det betyr at man støtter dåpssynet.

Tradisjonelt forsøker man å sikre noen få teologiske poenger ved å ha et styre i hver pinsemenighet. Men da er det haugevis av poenger som ikke er sikret, hva med disse? Opplegget innebærer også at det er ulik teologi mellom hver pinsemenighet. Teologiske vedtekter sikrer heller ikke hva folk i menigheten egentlig mener om saken. Vedtektene sikrer heller ikke hvordan folk i menigheten forholder seg til standpunktene når menigheten ikke ser dem.

Skal det bli noe fres i vedtektene, må de 1) ha overbevisende kraft, og/eller 2) regulere medlemmenes liv ellers i hverdagen. Men overbevisende kraft kommer ikke av vedtekter. Det kommer av samtaler, studier, argumenter osv. Og punkt 2 som er å regulere medlemmenes liv, betyr i tilfelle at man er en sekt, så det er uaktuelt. Så hvorfor ikke heller bare møtes som kristne venner?

Jeg sier ikke at alle problemer da forsvinner. Men hvis man legger tyngdepunktet i små samlinger, er det lettere å være enige om rammene for å møtes. Jeg tror et godt utgangspunkt er si at man skal møtes slik venner møtes.

fredag 18. juni 2010

Slik demper du trompetlyden under fotball-VM

Er du lei av trompetlyden fra publikum under fotball-VM 2010? Lek deg litt med lydmenyen på TV-en, så finner du frekvensen som trompetlyden ligger på. Ikke alle TV-er har denne muligheten, men se etter.

tirsdag 15. juni 2010

Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 4.

Jeg støtter pinsevennenes dåpssyn som går ut på at man skal la seg døpe som troende, men jeg støtter ikke at dette skal kobles sammen med ja eller nei til stemmerett og mulige lederverv i menigheten.  

Når en barnedøpt nektes medlemskap, betyr det at den barnedøpte ikke kan ha lederverv og kan ikke kan delta i fellesbeslutninger. Men når en pinsemenighet har fellestiltak med for eksempel lutherske menigheter, da er det plutselig greit likevel å være barnedøpt og delta i fellesbeslutninger og inneha lederverv.

Hvis pinsevenner virkelig mener at personer som er barnedøpt ikke kan være medlem i menigheten, mener jeg pinsevennene heller ikke kan ha felles gudstjenester med andre menigheter.

Jeg mener at når en pinsemenighet og en annen menighet går sammen om en fellesgudstjeneste, så er det rett og slett en litt større menighet, i teologisk forstand. Bibelen bruker ordet menighet om både små hussamlinger og alle kristne, det er et organisk ord der små og store grupper kan blandes uten juridiske grenser eller vedtekter.


Kort sagt er menighet en gruppe med kristne. Skal ordet medlem kobles til ordet menighet, så er man medlem av alle kristne grupperinger.

Når pinsevenner går sammen med andre kristne, for eksempel barnedøpte kristne, og arrangerer fellesgudstjeneste, da drøfter man i fellesskap hvordan gudstjenesten skal være. Man velger så noen til å være ledere for ulike grep, og man tar beslutninger sammen. Det er nettopp dette de barnedøpte nektes internt i pinsemenigheten. De får ikke lov til å være leder og de får ikke lov til å være med på beslutningene. Dette er ulogisk. I det ene øyeblikket er barnedøpte bra nok, i det neste ikke.

Slik pinsevennene legger opp til om medlemskap, som altså betyr medbestemmelsesrett og mulighet for lederverv, kunne man tro pinsevennene gikk rundt med plastdrakter og ørepropper som hindrer dem mellommenneskelig kontakt når de er sammen med andre kristne. Jeg sier ikke at pinsevenner oppfører seg slik når de er sammen med andre kristne, men jeg sier at teologien later som at det er slik. Og med slike plastdrakter på kan man derfor liksom hevde at når to grupper kristne er sammen, så utgjør dette egentlig ikke en større gruppe kristne til sammen, og derfor kan man forholde seg til barnedøpte på to helt forskjellige måter. 

Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 1. 
Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 2. 
Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 3.

    mandag 14. juni 2010

    Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 3.

    Pinsebevegelsen drøfter for tiden om barnedøpte skal få lov til å være medlemmer i menighetene. Barnedøpte er gjerne aktive i menighetslivet og deltar på gudstjenester og lignende, men de får ikke lov til å bli medlem. 

    Pinsevennene har to innmeldingsskjemaer liggende på sine nettsider. Det ene er for voksne som er døpt av egen vilje. Skjemaet utelukker at barnedøpte kan bli medlem. Det andre innmeldingsskjemaet utelukker ikke barnedøpte, skjemaet er for barn som ikke er døpt, eller eventuelt er barnedøpt.  

    Voksne som kun er barnedøpt kan altså ikke være medlemmer, mens barnedøpte barn kan være medlemmer. Da må i tilfelle en av foreldrene ha vært gjennom troende dåp.

    Det er altså ikke et 100 % nei til barnedøpte koblet til medlemskap.

    Skjemaet sier: ”Ut fra norsk lov og de opplysninger som foreldrene oppgir, regnes innmeldte barn som medlemmer i trossamfunnet, i kategorien ”tilhørige”. Barna betraktes av menigheten og myndighetene som medlemmer i menigheten inntil utmelding skjer.”

    Og ved underskriftene til foreldrene: ”Vi er kjent med norsk lov om medlemskap for barn i trossamfunn og vil med dette søke om medlemskap for vårt/mitt barn, og dermed kan registreres som medlem i pinsemenigheten.”

    Statsstøtte gis til trossamfunn ut fra antall medlemmer, uavhengig av alder på medlemmene. Jeg tok noen stikkprøver på nettet og det viser seg at pinsemenighetene rapporterer barna som medlemmer når statsstøtte skal gis. Det er fullt lovlig og helt normalt. Men hva med teologien? Ordet medlem, som pinsevennene kobler teologisk til dåp, brukes da på to måter:

    Medlem kan være:  

    • barnedøpt barn uten stemmerett i menighetsmøtet  
    • troendedøpt voksen med stemmerett i menighetsmøtet
    Skal man først bruke ordet medlem teologisk, synes jeg man bør man ha en skarpere definisjon. Man kan ikke si ”Du kan ikke være medlem hvis du ikke er troende døpt.” For barn kan jo være medlem. Men man må si: ”Du kan ikke få stemmerett på menighetsmøtet før du er troende døpt.” 

    Det er altså egentlig ikke en debatt om medlemskap, men en debatt om stemmerett og lederposisjoner.

    Selv har jeg et organisk syn på menighetsliv og mener at barnedøpte og troende døpte bør kunne være sammen. I ikke-hierarkiske husmenigheter går dette greit, for det er ikke så mye man skal stemme over, man blir enig i fellesskap, og det er heller ikke lederposisisjoner, man møtes slik venner gjør.

    Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 1.
    Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 2.

    søndag 13. juni 2010

    Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 2.

    Under ser du hva man må skrive under på hvis man skal melde seg inn i en pinsemenighet. Anledningen er at Pinsebevegelsen skal i ett år drøfte om barnedøpte eller ikke-døpte kan bli medlemmer. Jeg har klippet opp teksten for å gi kommentar til hver del:  

    "Jeg undertegner herved…”

    Min kommentar: Hvor i Bibelen står det at man skal undertegne på en kontrakt for å være med i en menighet?

    ”…på at jeg vil melde meg inn i pinsemenigheten.”

    Min kommentar: Hvor i Bibelen brukes begrepet pinsemenighet? Hvor i Bibelen brukes uttrykket melde seg inn?

    ”Det innebærer at jeg bekjenner den apostoliske trosbekjennelse, …"

    Min kommentar: Den apostoliske trosbekjennelse står ikke Bibelen. Den er grei nok som oppsummering av troen, jeg er ikke mot slike oppsummeringer som er nyttig til sitt bruk. Denne trosbekjennelsen er hentet fra kirketradisjonen, og når den brukes i et slikt viktig dokument som skal teologisk sile hvem som får slippe inn, burde man i tilfellet samtidig ha poengtert menighetens generelle teologiske forhold til Tradisjonen.

    ”…er døpt som troende til Jesus Kristus og anerkjenner Bibelens ord som Guds sanne ord, gitt mennesker ved Den Hellige Ånd.”

    Min kommentar: Det er denne setningen som gjør at barnedøpte ikke kan bli medlemmer, for det står "som troende", man må altså av egen vilje ha latt seg døpe. Det er pussig at det ikke står et krav om full neddykkelse, noe som er vanlig blant pinsevenner. Man kan altså bli medlem av en pinsemenighet ved å være døpt med noen skvetter vann på hodet. Det gjelder for eksempel de som lar seg døpe i Den norske kirke i forbindelse med at det nærmer seg konfirmasjon.

    Jeg synes det er rart at man ikke har et prinsipielt forhold til Bibelen og Tradisjonen. Man setter ikke frem noe krav om prinsippet ”Skriften alene”, og man henter en trosbekjennelse fra Tradisjonen. På en måte er det fint, for da åpner man for at mange flere kan være medlem. Enkeltpersoner kan støtte sjeldne eller kjente teologier fra den lange kirkehistorien og likevel bli medlem. På den annen side er da kravet om troende dåp desto merkeligere, altså at man fra den lange kirkehistorien og alle teologiske varianter som finnes i verden velger ut kun dette ene kravet som svært viktig.

    ”Jeg vil rette meg etter menighetens vedtekter og jeg vil positivt støtte opp om menighetens visjon, verdier og virksomhet, så langt jeg har evne til og med den utrustningen jeg gis ved Guds nåde i Jesus Kristus."

    Min kommentar: Hvor i Bibelen står det at hver menighet skal ha hver sin visjon og hvert sitt sett med vedtekter? Og hvorfor står det ikke noe om hvem som kan bestemme vedtekter, visjoner, verdier og virksomhet? Er det en selvutnevnt pastor som bestemmer dette? Er det et styre? Er det hele menigheten?

    Innmeldingsskjemaet uttrykker med dette at ulike menigheter kan ha ulike verdier. Betyr det at man kan hente ut fra NT de verdiene man liker, og droppe de man ikke liker? Betyr det også at man kan hente verdier fra andre steder enn Bibelen? Hva er poenget med å tviholde på dåpsformen når man ellers tillater at verdiene kan være ulike fra menighet til menighet?

    Les mer her:

    Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 1.

    Pinsebevegelsen skal i ett år drøfte om andre kristne kan bli medlemmer i deres lokale menigheter. Dessverre har man i pinsemenighetene fått minst fire klasser:

    A-klassen: Styret
    B-klassen: Lederne
    C-klassen: Ikke-lederne
    D-klassen: Barnedøpte 

    De barnedøpte kan gjerne være veldig aktive i menighetslivet, men de får ikke lov til å bli medlem, dermed får de ikke lov til å avgi stemme på menighetsmøtet eller være leder. Det er dåpsmåten som stenger for dette, pinsevennene krever at dåpen skjedde av egen vilje. Her står paradoksene i kø, pinseledere kan for eksempel gjerne be en luthersk barnedøpt prest holde preken, mens en barnedøpt stille mus i kirkebenken nektes medlemskap.

    Jeg mener Bibelen ikke opererer med medlemskap, men med ord som tilhørighet eller lignende. Ordet menighet brukes i NT både om husmenigheter og om alle kristne som fins til sammen. Det ligner på alle som har for eksempel engelsk som morsmål, de kan man samle i små eller store grupper på kryss og tvers. Ordet medlem passer ikke inn i en slik forståelse.

    Hvis du selv blir møtt med et nei i pinsemenigheten, så husk at det fins et alternativ:

    Samles man i ikke-hierarkiske husmenigheter er det lettere å leve ut en organisk forståelse av ordet menighet. Det blir ikke problemfritt, men det åpner for at man møtes først og fremst som kristne, ikke som pinsevenner eller lutheranere. At man er sammen, betyr ikke at man støtter alle teologiske synspunkter som er tilstede.

    Pinsevennene bør på sin side tenke gjennom hvorfor de i sitt innmeldingsskjema i prinsippet godtar nær alle mulige teologiske standpunkter bortsett fra barnedåp. Man kan i prinsippet være 99 % katolikk, lutheraner eller ortodoks og bli medlem av en pinsemenighet, så lenge dåpen er korrekt. Og man kan være 99 % pinsevenn og nektes medlemskap fordi man er barnedøpt.

    Teksten på innmeldingsskjemaet er slik:

    "Jeg undertegner herved på at jeg vil melde meg inn i pinsemenigheten. Det innebærer at jeg bekjenner den apostoliske trosbekjennelse, er døpt som troende til Jesus Kristus og anerkjenner Bibelens ord som Guds sanne ord, gitt mennesker ved Den Hellige Ånd. Jeg vil rette meg etter menighetens vedtekter, og jeg vil positivt støtte opp om menighetens visjon, verdier og virksomhet, så langt jeg har evne til og med den utrustningen jeg gis ved Guds nåde i Jesus Kristus." 

    Oppdatering: Her er del 2 

    torsdag 10. juni 2010

    Nettsidene til Sjur Jansen

    Twitter: www.twitter.com/sjurjansen
    Wordpress-blog: http://urmenighet.wordpress.com
    Nettside: www.byggemennesker.no
    Facebook: http://www.facebook.com/sjur.jansen
    Blogspot: http://byggemennesker.blogspot.com/
    E-post: sjur@byggemennesker.no

    Innleggene mine fra Twitter og Wordpress finner du i høyrespalten på den siden du er på nå.

    Utrolig, en artikkel som nevner flat struktur

    I pinsebevegelsen har sterkere lederskap de siste årene blitt satt frem som løsning for menighetene. Man har til og med begynt å ta i bruk ord som ”legfolket” og ”hierarki”.

    Å gå den andre veien, å snakke om gjensidig underordning og husmenigheter, har vært omtrent tabu.

    I dag dukket det opp en artikkel i nettavisen til pinsevennene som i det minste nevnte ordet flat struktur.

    Ivar Granum, som etter hva jeg forstår er pastor i en metodistkirke, skriver at det skal være flat struktur i lederskapet i menighetslivet. Han skriver at i NT finnes ingen autoritetspyramide hvor den ene lederen rangerer over den andre.

    Ja, det er riktig det, men hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke ha flat struktur i resten av menigheten? Hvorfor er det kun lederne som kan makte gjensidig underordning seg i mellom?

    Jeg skjønner at det er vanskelig å se for ikke-hierarki i dagens menighetsliv hvor man har ansatt personer til å preke og døpe og der det er mange aktiviteter samlet under samme paraply. Men hvem har sagt at et slikt menighetsliv er forbildet?

    Granum kommer med en del påstander om urmenigheten, han setter for eksempel likhetstegn mellom ordene forstander og pastor. Det er interessant, for da må Føbe ha vært pastoren til Paulus, hvis man sjekker gresken. Det kan godt være at Føbe var pastoren til Paulus, men da passer det ikke å bruke ordet leder om pastorrollen. Det er lite sannsynlig at Føbe som er nevnt en gang i Bibelen, var lederen til Paulus.

    Pastor er altså tjener, ikke leder. Pastor er ikke tjenende leder. Pastor er tjener.

    Videre mener Granum at husmenighetene er underlagt lederskapet i området. Fins det eksempler på husmenigheter som er underlagt pastorer i NT? Hvem var for eksempel pastoren til Priska og Akvillas? Nei, jeg tror heller det var Priska og Akvillas som selv var pastorer og åpnet sitt hjem for en flokk kristne, slik var det en husmenighet.

    Hva betyr i tilfellet ”underlagt lederskapet”? Hva betyr det i praksis? I flere år har jeg på nettsidene mine oppfordret pastorer til å komme med konkrete eksempler på hva lederskap i menighetslivet betyr. Det vil si at de forteller hva kun ledere kan gjøre, ikke hva som er felles for ledere og ikke-ledere. For eksempel det å oppmuntre andre, er noe både ledere og ikke-ledere kan gjøre. Så det er felles og ikke spesielt for ledere.

    Her er starten på en liste som kan testes mot NT:

    • Kun lederne bestemmer hvilke sanger som skal synges? 
    • Kun lederne har nærmest enerett til å preke? 
    • Kun lederne bestemmer hvem som kan bidra med sang/drama/innslag/preken? 
    • Kun lederne bestemmer visjonen/målene? 
    • Kun lederne tar avgjørelsen i lærespørsmål? 
    • Kun lederne, eller noen lederne delegerer til, kan døpe? 
    • Kun lederne kan forette nattverd?

      onsdag 2. juni 2010

      Danske prester har oppdaget hvor fint det er å ha en venn

      - Det er absurd at vi ikke har samarbeidet på denne måten tidligere, sier den danske sognepresten Sofie Frost Bondorf til avisen Kristeligt Dagblad. Slitne danske prester har 60-70 timers arbeidsuke med all verdens kirkeaktiviteter for barn, unge og eldre.

      34 prester testet i fjor hvordan det var å gå sammen i mindre grupper for diskutere ideer og snakke sammen. Prestene har gjennom året blitt såpass kjent med hverandre at de vet at de kan ringe en prestevenn hvis det skulle være et problem.

      Dette ligner på fordelene som er i husmenigheter. Når man er få samlet, blir det mer samtale, og man blir bedre kjent, og dette fører videre til at man har noen å ringe hvis livet butter i mot.

      Enkelte prester sier også at gruppene har motvirket ensomhet. Samarbeidet har også ført til at prestene deler på oppgaver slik at i nesten halvparten av dem nå makter å ikke sprenge femdagersuken. En prest fikk anledning til å besøke slektninger på den andre siden av landet. Utrolig at man nevner dette som eksempel, det viser hvor travel hverdagen til prestene er, og det viser at man ikke styrer etter verdier, men etter tradisjoner og aktiviteter.

      Mitt syn er at det er bedre å gå inn for husmenigheter enn å fortsette med aktivitetskirker og religiøse tradisjoner som ikke har rot i Bibelen.