torsdag 18. mars 2010

Var det virkelig mulig å holde kristne gudstjenester inne i templet?

Enkelte hevder at de første kristne hadde to hovedmøteplasser: Templet og hjemmene, og at disse to tilsvarer dagens gudstjenester og husgrupper. Sist leste jeg dette i et blad som pinsebevegelsen i Norge gir ut. Jeg er ikke enig.

Ved å bruke ord som tempel og gudstjeneste gir man inntrykk av at de første kristne holdt samlinger inne i en religiøs bygning og at samlingene enten var identiske eller lignet de jødiske gudstjenestene. Slik rydder man teologisk vei for å bygge kirker og ha pastorhierarki, men da ender man opp med verdier som er i strid med NT.

De første kristne holdt ikke gudstjenestesamlinger innenfor templets indre murer, det ville de aldri fått lov til. Alternativet var i tilfelle ute på den enorme tempelplassen. Men NT sier ikke at det ble holdt samlinger der som ligner på dagens gudstjenester.  NT plasserer for eksempel nattverden i hjemmesamlingene, ikke ute på torget/tempelplassen.

Skal man bruke uttrykket ”templet og hjemmene” og hevde at dette tilsvarer ”gudstjenester og husgrupper”, må man samtidig mene at nattverd ikke skal være en del av kirkegudstjenestene.

Utenfor tempelet var det en stor plass. Den ble brukt som et slags bytorg. Folk i byen og tilreisende kom til plassen for å prate, gjøre forretninger og høre siste nytt. Den lengste siden var 225 meter og forteller hvor stor plassen var. Området var omkranset av en søylegang og der var det ikke uvanlig at det ble drevet undervisning.

Helt tidlig i den kristne historie, før noen andre enn jøder var kristne, var det daglig noen kristne på denne enorme offentlige plassen utenfor templet. De holdt ikke gudstjenestesamlinger (nattverden foregikk jo i hjemmene), men enkelte av dem drev evangelisering i det offentlige rom.

Jeg mener tempelplassen representerer utadvendte initiativer, på samme måte som når Paulus senere oppsøker byens torg i andre land. Man kan si at tempelplassen har stikkordet misjon, ikke samling. Jeg har foreløpig ikke funnet ordet samling i NT på gresk koblet til tempelområdet, heller ikke gudstjeneste. På norsk står det "holdt trofast sammen", men så langt jeg forstår, så er ikke ordet "sammen" i bruk på gresk, det står bare at de første kristne var daglig på tempelområdet med samme tanke/akkord/holdning/sinnelag.

Kristne er frie mennesker. Selvsagt kan det ha vært grupper her og der på tempelplassen som holdt en bønnestund. For eksempel apostlene forsøkte å drive offentlig undervisning på tempelplassen, men ble kastet i fengsel flere ganger, og de ba for syke. Jeg mener ikke at det ikke foregikk kristne initiativ på tempelplassen, men jeg synes det er misvisende å kalle dette for gudstjenester slik vi dag bruker ordet gudstjeneste.

Dagens gudstjenester er en innadvendt aktivitet inne i en bygning hvor nesten kun kristne møtes. Dagens gudstjenester har en kultur der man ikke kan kommentere det som sies. I det offentlige rom, slik som på tempelplassen/torget den gangen, møter man derimot motstand og replikker, man må samtale om troen.

Uttrykket ”templet og hjemmene” tar for øvrig ikke hensyn til resten av NT. Kristen tro spredde seg raskt til andre land, og kristne i andre land kunne naturlig nok ikke ha tempelplassen som møtested. Man bør lese hele NT før man lander på noen idealer. Man må se på hva som skjedde på tempelplassen av kristne initiativer, og man må se om de samme initiativene skjedde andre steder i verden, og man må se om disse initiativene skiller seg noe fra hva som foregikk i husmenighetene der det var samlinger.

Etter mitt syn skal ikke begrepet være ”tempel og hjemmene”, men ”misjon og husmenighetssamlinger”.

En variant av å lirke inn templet som forbilde for kristne, er å mene at de første kristne deltok i de jødiske tempelgudstjenestene. Men da må man i tilfelle mene at vi skal bygge tempel i Norge og ha tempelpoliti, røkelse og ofringer, samt plassere stortinget inne i templet, slik det var på den tiden. Men det er det vel ingen som mener. Hvorfor bruker man da ordet tempel som inspirasjon når man skal organisere kristne menigheter i Norge?

Et argument som kan legges frem for å hevde at de første jødiske kristne deltok i tempelgudstjenester, er at NT forteller at Peter og Johannes var på vei til templet. Men da må man huske at ordet tempel brukes på flere måter i NT, enten om de innerste delene av templet, eller om tempelplassen, eller om begge deler til sammen, altså hele området.

Det fins ikke et gresk ord i NT som betyr tempelplass, så langt jeg kan se. Når det i norske bibler noen ganger står tempelplass, så står det på gresk tempel. Men oversetterne mener det er sannsynlig at enkelte historier må ha skjedd på tempelplassen og ikke inne i templet. Dette kan komme av hva som fortelles, for eksempel hvilken port man går gjennom, hvilken søylegang man oppholder seg ved, eller hvilken aktivitet som foregår, for eksempel pengeveksling, undervisning osv. Andre ganger ønsker man ikke å være like bombastisk i oversettelsen og skriver bare templet, altså i betydning hele området. Atter andre ganger skriver man på norsk templet og mener da selve templet og ikke tempelplassen utenfor.

Når NT forteller at Peter og Johannes var på vei til templet, som altså kan bety alt fra tempelplassen til selve tempelet, så tidfestes dette til ettermiddagsbønnen, altså den niende time. Ulike bibler oversetter teksten ulikt. Tolkningsmessig er det en åpning for at deres hensikt var å delta i tempelgudstjenesten. Men det er bare en mulig tolkning. Det kan like gjerne være at de gikk til tempelområdet akkurat da fordi de visste det var mye folk der å snakke med. Uansett blir det hypoteser om hva deres hensikt eventuelt var. Det er lettere å ha en mening om hva som faktisk skjedde:

De to deltar ikke i tempelbønnen, men Peter holder derimot en tale i søylegangene rundt tempelplassen. Dessverre blir han ikke engang ferdig med sin utendørsforkynnelse før han blir slengt i fengsel av de ansvarlige for templet.

I NT står også dette, i norsk oversettelse: ”Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket. Alle holdt trofast sammen i Salomos søylehall.” Ordet alle peker tilbake på apostlene, og igjen er det på tempelplassen det foregår. Ordet ”sammen” er på gresk ”samme akkord/sinnelag”, det er altså ikke en gudstjenestesamling med kun apostler, men det er snakk om apostler som tenker likt.

Leser man videre, ser man at apostlene på nytt ble kastet i fengsel av de ansvarlige for templet. Men de gir seg ikke og neste morgen er de på plass igjen med undervisning i det offentlige rom. Skal man ha dette som forbilde, skal man ikke preke inne i kirken, men må komme seg ut blant folk og prate med dem.

Ordet gudstjeneste i NT brukes forresten på en helt annen måte enn i dag. Det har svært lite med kristne samlinger å gjøre, det er mer snakk om å stille seg til disposisjon for Gud og hjelpe fattige. Både tempel og gudstjeneste er derfor feil ord hvis man jakter etter samlingene til de første kristne.

NT sier for øvrig at hver enkelt kristen er et tempel. Hvorfor si dette hvis man ikke skulle være fri fra det geografiske templet? Kristne utlendinger fikk ikke lov til å besøke templet, bortsett fra den store tempelplassen. Man kan ikke bruke templet som fellesnevner for alle kristne, men man kan bruke initiativene på tempelplassen som fellesnevner: evangelisere, be for syke osv, for det skjedde også andre steder.

Så har vi den rare historien om Paulus. Ryktet om den kristne jøden Paulus gikk foran ham til Jerusalem og byen var rasende på hans misjonering. Det vil si, byen var ikke rasende på at han misjonerte til hedninger, men fordi han sa at kristne jøder ikke behøvde å følge Moses. NT forteller om en slags unntakstilstand der Paulus blir bedt om å følge fire karer til et renselsesbad, for å bevise at Paulus fremdeles var en skikkelig jøde. Han skulle også følge de fire til templet, men kom aldri så langt. Det hele ender atter en gang i evangelisering i det offentlige rom. 

Det går an å drøfte denne historien om Paulus. Man kan diskutere teologisk forholdet mellom kristne jøder og moseloven og hva som kommer direkte eller indirekte frem i fortellingen og resten av NT. Men uansett kan man ikke konkludere med at NT viser at kristne gudstjenestesamlinger foregikk i templet eller på tempelplassen.

Jeg vil derfor sette opp en annen liste:
  • De første kristne holdt samlinger hovedsakelig i hjemmene, det var her tyngdepunktet lå. Her var det nattverd, måltid, sang, undervisning, frie innslag. Samlingene var ikke-hierarkiske, man hadde ikke spesielle nattverdprester eller møteledere. Det var ingen plikt å samles i hjemmene, men det var billig og praktisk for å leve ut de kristne verdiene. 
  • I tillegg hadde de noen ganger fellessamlinger av flere husmenigheter, men dette var ikke så ofte. 
  • I tillegg drev mange evangelisering og undervisning i det offentlige rom, gjerne via samtale, slik det står om for eksempel Paulus.
  • Man hadde ikke gudstjenester eller kirkebygninger som i dag. NT bruker til og med ordet gudstjeneste på en annen måte. 
Som sagt; etter mitt syn skal ikke begrepet være ”tempel og hjemmene”, men ”misjon og husmenighetssamlinger”. Det er selvsagt ikke noe i veien for å ha fellesbygninger, det er hele paradigmet som kirkebygninger er en del av, som jeg mener må endres for å komme nærmere oppfordringene i NT.

torsdag 11. mars 2010

Han som oppfant begrepet tjenende leder

Robert K. Greenleaf brukte begrepet tjenende lederskap i en artikkel i 1970. I utgangspunktet er det veldig mye bra med dette begrepet. Jeg er likevel kritisk til å bruke det i kristne menigheter, for man skal ikke ha ledere i menigheter.

I følge definisjonen skal tjenende ledere være opptatt av at andre personer vokser, blir mer selvstendige, får bedre helse, blir friere, blir klokere og selv begynner å støtte andre på samme måte. Definisjonen sier også at man skal sjekke om effekten av lederens innsats er positiv eller negativ på de som er minst privilegert i samfunnet.

Alt dette kan jeg juble hurra for. Det er bare ett ord jeg altså stusser ved, og det er ordet leder.

I bedrifter er vi vant til at noen bestemmer. Lederen har retten til å skjære gjennom. Lederen må stake ut kursen videre. Lederen bestemmer hvilke produkter som det skal satses på og hvilke avtaler som skal inngås. Lederen lager budsjett og bestemmer hva hver enkelt skal få i lønn. Lederens rettigheter innebærer også retten til å gjøre forskjell på folk. Dette er totalt innarbeidet i kulturen, vi sperrer ikke øynene opp, dette faller seg helt naturlig inn.

Men blant venner skal det ikke være slik. Hvis noen oppfører seg som en direktør eller daglig leder i en venneflokk, da sperrer vi øynene opp med en gang og vi passer på å jekke ned vedkommende eller så vi går en annen vei. Lederskap er derfor ikke et begrep som kan brukes over alt.

Det er en fin kristen tanke å hjelpe andre til å vokse. Det er fint om ledere i bedriftslivet henter inspirasjon fra ideen. Men hvorfor man skal bruke ordet leder i kristne menigheter, det forstår jeg ikke, for det holder lenge å si tjener. Man er en tjener for andre hvis man hjelper andre til å vokse. Hvis man samtidig vil bestemme over dem, eller gjøre forskjell på folk, da er man også en leder. NT gir mange oppfordringer til at det ikke skal være rangordninger eller makt i kristne menigheter. Derfor passer ikke tjenende lederskap i kristne menigheter. Men tjenerskap passer.

Men du spør kanskje hvordan i all verden man kan drive en kirke uten et lederskap? Spørsmålet er feil. Det fantes ikke kirker blant de første kristne, men husmenigheter. Vi må se for oss et annet menighetsliv, og da åpner det seg også en ny måte å tenke på.

lørdag 6. mars 2010

Hva slags gudstjeneste er forbildet for kristne?

Når man skal komme med tips, råd eller synspunkter om gudstjenestene i våre dager, er det fristende å ta utgangspunkt i nettopp dagens gudstjenester. Man sier for eksempel at presten bør oppføre seg slik eller sånn eller at presten bør ta opp tema a eller b i prekenen.

Men i NT finner man hverken prester eller prekener i de kristne gudstjenestene. Utrolig nok er det til og med vrient å finne kristne gudstjenester i NT. Når folk i dag bruker ordet gudstjeneste, tenker man på kristne samlinger. Men når NT bruker ordet gudstjeneste, så er det mer snakk om å hjelpe fattige eller stille seg til disposisjon for Gud.

IKKE PREKENER
Ordet preken finnes ikke i NT. Det nærmeste ordet er forkynnelse, men det kobles til misjonering og reisevirksomhet, ikke til kristne menighetssamlinger. Man må virkelig nullstille seg før man leser NT, hvis man er på jakt etter tips og råd til kristne samlinger.

NT MÅ VÆRE FORBILDET
Dessverre er det svært vanlig å ta utgangspunkt i dagens opplegg når man skal komme med noen synspunkter. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke heller kan ta utgangspunkt i NT. Det betyr ikke at alle automatisk ender opp med samme konklusjon, for man kan tolke ulikt. Men prinsippet bør være å ta utgangspunkt i NT og diskuterer ut fra det. 

SCENEKIRKER OG DÅP
I mange kirker snakker man om scene og møteleder i forbindelse med gudstjenester. Dette er elementer som ikke finnes i NT. Det er også vanlig å nevne forkynnelse og dåp. Dette er elementer som finnes i NT, men som ikke er koblet til det man kan oppfatte som menighetssamlinger. For eksempel Filip var alene da han døpte en toppbyråkrat. Det er selvsagt ikke noe galt å ha dåp midt i en menighetssamling, men det blir feil å kreve at dåp skal foregå i menighetssamlinger.

OLDKIRKEN SKILLER SEG FRA URMENIGHETEN
Når man leter etter et kristent gudstjenesteideal, finner man gjerne frem hva som skjedde i generasjonene etter de første kristne. Dette mener jeg er feil, for da hadde samlingene endret form, og formen sier noe om verdiene.

JØDISKE GUDSTJENESTER
Et annet ideal er å se på synagogegudstjenester og tempelgudstjenester blant jødene. Også dette blir feil, etter mitt syn, selv om de første som ble kristne var jøder. Poenget er at fra første stund hadde de første kristne tyngdepunktet i husmenigheter, ikke i synagoger eller i tempelet.

Jeg mener ikke det er et kristent religiøst krav å møtes i hjemmene, men signalet fra de første kristne er sterkt når valgte å flytte tyngdepunktet til hjemmene. I hjemmene kunne man spise sammen, alle kunne si noe, og man gjorde ikke forskjell på mann og kvinne, rik eller fattig, jøde eller greker. Det var ikke religiøs rangorden, det var ikke-hierarki.

TEMPELET
Det står i NT at Peter en dag gikk han til tempelet da det var ettermiddagsbønn der. Og hva gjør han så? Jo, han forkynner kristen tro på tempelplassen. Både Peter og Paulus brukte de jødiske samlingsstedene til å misjonere og undervise om kristen tro. Det er noe annet enn å ha gudstjenester fra slike steder som forbilde for alle kristne.

Jeg mener ikke å påstå at de første jødiske kristne aldri deltok i jødiske gudstjenester. Men slike gudstjenester kan i tilfelle ikke gis stor vekt når man sammenligner med alt annet som står i NT om samlinger som de første kristne holdt. Jesus innstiftet for eksempel nattverden i et privat hjem, ikke i en synagoge eller i tempelet.

SYNAGOGER
Det står i Joh 9:22: ”Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen.” Her får man inntrykk av at jesustilhengere var utestengt fra synagogene allerede før Jesus ble korsfestet. For ordens skyld: Det kan her være snakk om jøder som trodde Jesus var den politiske messias, selv om teksten handler om en helbredelse.

Den første martyren i NT ble drept fordi noen fra en synagoge dro ham med til det jødiske lederskapet, det er derfor mye som tyder på at de første kristne ikke var hjertelig velkommen i alle synagoger. Skal synagogegudstjenester være et forbilde for kristne samlinger, ser jeg ikke hvilke argumenter som skal brukes. Det er selvsagt en del som er likt, for eksempel opplesning av Guds ord, bønn, sang og lignende, men da er det ikke synagogegudstjenesten som er det egentlige forbildet for kristne. Forbildet er hva NT sier om kristne samlinger, og så er det enkelte overlapp.

Synagogene fungerte også som bydelshus, man hadde offentlig skoleundervisning, og lokale meglinger. Synagogen var lokalmiljøets samlingsplass. Når det står om synagoger i NT, så handler det altså ikke nødvendigvis om synagogegudstjenester.

HUSMENIGHETER
Allerede i det første kapittelet i Apostlenes Gjerninger i NT står at de første kristne holdt samling i øverste etasje/rom der de pleide holde til, og det var kvinner sammen med dem. Husmenighet altså. Ikke tempel eller synagoge.

I det andre kapittelet står det så at de første kristne var daglig på tempelplassen. Så langt jeg kjenner til, foregikk det ikke utegudstjenester der. Tempelplassen var en kjempestor utendørs plass som ble brukt som et slags bytorg. Langs kantene kunne det foregå undervisning. De første kristne møttes på tempelplassen og drev gjerne undervisning også.

Jeg mener NT viser at tyngdepunktet til de første kristne lå i samlinger i hjemmene, ikke i synagogene, og samlingene hadde ikke som krav at man måtte ha en religiøs leder tilstede, og man hadde ikke scener og forkynnelse. Skal man lete etter et ideal for kristne samlinger, må man lese i NT om hussamlingene. Begynner du å lese om samlingene, vil du få deg noen overraskelser. Det er ikke prester eller hierarki, men god mat, sang og innslag fra hele menigheten.

mandag 1. mars 2010

Ikke forkynnelse i urmenighetens samlinger

Ordet forkynnelse er i NT ikke koblet til menighetssamlinger, men ordet brukes om utadrettet og reisende virksomhet, og handler om å evangelisere overfor folk som ikke er kristne.

Når folk i dag sier at forkynnelse skal være et hovedinnslag når en menighet er samlet, så har man ikke hentet inspirasjon fra Bibelen. Når en menighet holder samling/gudstjeneste, så er de fleste allerede kristne, derfor er forkynnelse unødvendig. 

Paulus nevner andre innslag når en menighet er sammen, slik som for eksempel et ord til lærdom, en sang eller en oppmuntring, samt måltid, nattverd og samtale. NT viser altså en annen type menighetssamlinger (ikke-hierarkiske husmenigheter) enn hva som er vanlig i dag (hierarkiske kirker)

FORKYNNE = KERUSSO 
Ordet forkynne er oversatt fra det greske ordet kerusso (kerysso). I norske og engelske bibler brukes ordet forkynne også noen ganger når det ikke står kerusso, så man må sjekke gresken i hvert tilfelle. 

Listen under viser kerusso-treffene i NT. De fleste treffene gjelder reisevirksomhet. De gangene det er snakk om et samlingssted, så gjelder det jødiske synagoger hvor personene ikke var kristne og der noen kristne kom på besøk for å misjonere. Det er altså ikke snakk om å forkynne i de kristnes egne samlinger, selv om det kan ha vært noe overlapp.

HER BRUKES ORDET FORKYNNE/KERUSSO I NT:
  • Matteus 3:1 Johannes døperen forkynner i ødemarken 
  • Matteus 4:17 Jesus begynner å forkynne at Guds rike er nær
  • Matteus 4:23 Jesus reiser over hele Galilea 
  • Matteus 9:35 Jesus reiser til byer og landsbyer
  • Matteus 10:7 Gå og forkynn at Guds rike er nær
  • Matteus 10:27 Forkynn fra hustakene
  • Matteus 11:1 Undervise og forkynne i byene
  • Matteus 24:14 Evangeliet om Guds rike skal forkynnes i hele verden
  • Matteus 26:13 Evangeliet forkynnes over alt 
  • Markus 1:4 Johannes døperen i ødemarken forkynte en omvendelsesdåp 
  • Markus 1:7 Johannes forkynte
  • Markus 1:14 Jesus kom til Galilea og forkynte
  • Markus 1:38 La oss gå videre til de andre småbyene og forkynne
  • Markus 1:39 Forkynte i synagogene
  • Markus 1:45 Mannen gikk av sted og forkynte, for å gjøre nyheten kjent vidt og bredt.
  • Markus 3:14 Jesus skulle sende ut apostler for å forkynne
  • Markus 5:20 Dro av sted og forkynte
  • Markus 6:12 Dro ut og forkynte for folket
  • Markus 7:36 ”Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. (..) Men desto mer forkynte de.”
  • Markus 13:10 ”Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.”
  • Markus 14:9 ”Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.”
  • Markus 16:15 ”Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle”
  • Markus 16:20 De gikk ut og forkynte overalt
  • Lukas 3:3 ”Og han dro rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte en omvendelsesdåp”
  • Lukas 4:18 ”… evangelisere for fattige. Han har sendt meg for å forkynne frihet…”
  • Lukas 4:19 Forkynne et nådens år
  • Lukas 4:44 Forkynte i synagogene
  • Lukas 8:1 Reiste omkring i byene og forkynte evangeliet om Guds rike
  • Lukas 8:39 Gikk av sted og forkynte i hele byen
  • Lukas 9:2 Han sendte dem for å forkynne Guds rike
  • Lukas 12:3 Forkynne fra hustakene
  • Lukas 24:47 Forkynnes for alle nasjoner
  • Apg 8:5 ”De som var spredt omkring, dro rundt og evangeliserte Ordet. Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus.”
  • Apg 9:20 Forkynte i synagogene
  • Apg 10:37 ”Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea:”
  • Apg 10:42 Forkynne for folket
  • Apg 15:21 Forkynner ham i alle byer
  • Apg 19:13 Paulus forkynner
  • Apg 20:25 Alle dere, som jeg har levd blant og forkynt Riket for
  • Apg 28:31 ”To hele år levde Paulus i huset han hadde leid seg inn i, og han tok imot alle som kom til ham. Uhindret og med stor frimodighet forkynte han Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus.”
  • Rom 2:21 ”Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?”
  • Rom 10:8 ”For hvis du med din munn forkynner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.”
  • Rom 10:14-17 ”Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt?”
  • 1. Kor 1:23 Forkynner for jøder og hedninger
  • 1. Kor 9:27 Forkynt for andre
  • 1. Kor 15:11 ”Men enten det er meg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.”
  • 1. Kor 15:12 Forkynt at Kristus lever
  • 2. Kor 1:19 Forkynt blant dere
  • 2. Kor 4:5 Forkynner ikke oss selv
  • 2. Kor 11:4 Noen kommer og forkynner en annen Jesus
  • Gal 2:2 Evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene
  • Gal 5:11 ”Hvis jeg fremdeles forkynner omskjærelsen, søsken, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er jo det anstøtelige ved korset tatt bort.”
  • Fil 1:15 Men andre forkynner Kristus av god vilje.
  • Kol 1:23 Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt
  • 1. Tess 2:9 ”For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet: Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.”
  • 1. Tim 3:16 Forkynt til folkeslagene
  • 2. Tim 4:2 Forkynn ordet
  • 1. Pet 3:19 Gikk han bort og forkynte
  • Joh Åp 5:2 En engel som forkynte
Ordet forkynne betyr å gjøre noe allment kjent. I hovedsak er kerusso i NT koblet til at man er i bevegelse, at man skal dekke et større område og at man kommer med det kristne budskap til folk som ikke er kristne. 

Å bruke en prekestol for å forkynne inne i en kirke hvor alle er kristne, stemmer altså ikke overens med slik NT bruker ordet forkynne. Det betyr ikke at det er et kristent religiøst forbud mot å bruke kirker til å forkynne. Men det betyr at man kan ikke bruke NT som støtte til å si at når kristne samles, da skal man ha som obligatorisk innslag at noen i menigheten skal forkynne til de andre i menigheten.

FEIL OVERSETTELSE
”Troen kommer av forkynnelsen” sier enkelte til meg og hevder 1) at dette står i Bibelen og 2) at derfor må vi ha forkynnelse når kristne samles inne i kirker. 

Men det er snakk om feil oversettelse fra 1930-utgaven av Bibelen. Ordet kerusso er ikke i bruk i den teksten man pleier å vise til (Rom 10:17). I senere bibeloversettelser står det at troen kommer av det budskapet en hører. Men også dette er feil oversettelse. Så langt jeg kan forstå, står det i denne bibelteksten at troen kommer av at en får høre om hva Kristus har sagt muntlig

Men jeg protesterer ikke på at troen kommer av forkynnelsen, det er jo logisk, noen må jo fortelle før andre kan tro. Men derfra til å hevde at det er nesten religiøst obligatorisk med forkynnelse inne i kirker, det er noe annet. 

LEGGER LOKK PÅ DET ALLMENNE PRESTEDØMME
Dagens kristne samlinger er altså annerledes enn urmenighetens samlinger. I utgangspunktet er ikke det ikke noe feil med variasjon. Problemet oppstår om man samtidig legger lokk på verdier i NT, for eksempel hindrer det allmenne prestedømme. NT oppfordrer til bred deltagelse fra hele menigheten når det er samling, og da er det ikke snakk om å få lov til å tenne et lys under prekenen til presten, men oppfordringen er faktisk at man skal undervise hverandre.

TROSBYGGENDE INNSLAG
Ordet forkynnelse brukes ulikt i dag. Noen tenker kanskje på undervisning eller at noen kommer med noen oppmuntrende ord fra Bibelen. Hvis det er slik du definerer ordet forkynnelse, da kan jeg fortelle at det foregår mye forkynnelse i husmenigheter. Men skal man bruke ordet forkynne slik det brukes i NT, så må man bruke det om misjonering, ikke om menighetssamlinger.

I husmenigheter kan man gjerne komme med et innlegg man har forberedt i flere dager. Eller man kan komme med noe impulsivt. Noen ganger kan innslagene ligne små prekener. Men det blir på en måte feil å kalle slike innslag for prekener, for ved prekener gis det normalt ikke anledning til kommentarer fra de andre i samlingen. Kanskje man heller kan kalle innslagene for trosbyggende innslag?