Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra april, 2010

Biskoper vil slutte med kirkebryllyp

Noen danske biskoper foreslår at kirkene slutter med bryllup, folk kan heller gifte seg borgelig, mener de. Ja, hvorfor ikke? Jeg finner ikke noe sted i Bibelen at kristne skal gifte seg i en kirke og at en prest skal ordne papirene. Som vanlig når noen foreslår en forandring i de tradisjonelle kirkesamfunnene, så er motargumentet at forandringen bryter med tradisjonen . Hvis noen trekker frem tradisjonskortet i en argumentasjon, kan du nesten garantert si at argumentet ikke har rot i Bibelen. Bør ikke Bibelen være utgangspunktet for kristne? Det tok tusen år etter de første kristne før man fikk forløperen til kirkelig bryllup. Det gikk enda flere hundre år før man befant seg inne i kirken med en prest. I Danmark ble kirkevielser obligatorisk i 1589. Det ble ikke bestemt av kirken selv, men av kongen.  Hva med alt annet man fant på i kirkene i middelalderen? Skal alt beholdes eller hentes opp igjen fordi vi bør ta vare på tradisjonene? Rektor Thomsen ved skolen som utdanner pres

Dagens tradisjonelle menigheter = isolert kristenliv

Familiene snakker ikke om tro i 90 % av kristne hjem, forteller en amerikansk undersøkelse ( Kristelig pressekontor og KS ). Kristenlivet er altså noe som er isolert til å leves ut i kirken, ikke hjemme og andre steder. Dette er et bevis på at det allmenne prestedømme har bremsene på og at dagens tradisjonelle menighetsopplegg ikke virker. Selv tror jeg den hierarkiske kirkescenekulturen med prekener har skylda, den utløser ikke det allmenne prestedømmet, dermed blir man ikke vant til å snakke om tro hjemme eller borte. Det som utløser det allmenne prestedømme er et opplegg der man selv kan delta i samtaler om tro, og at hver enkelt kjenner at man ikke kan legge det teologiske ansvaret blindt over på den lokale presten eller pastoren. Når slike samtaler får plass, vil det over tid, bli lettere å snakke om tro hvor som helst. I en amerikansk stor kirke oppdaget man at mange hadde problemer med å uttrykke sin tro. Dermed satte kirken i gang pugging av setninger. Dette er å angripe

Nyord i menighetslivet

Katolikker har lenge brukt ordet hierarki. Pinsevenner derimot, har ikke brukt det, for ordet har vært for sterkt når man legger såpass mye vekt på det allmenne prestedømme og at Den hellige ånd kan snakke til alle. Men ikke nå lenger. Fra i år er ordet hierarki blitt stuerent blant pinsevenner. Vel, kanskje ikke blant alle, men ordet har i alle fall begynt å dukke opp i pinsebevegelsens felles avis/blad. Trenden er tydelig, og den øker på: De siste ti årene har pinsevenner stadig mer vektlagt lederskap og hierarki. Det man tidligere kalte eldsteråd, begynte man å kalle lederråd. Og gruppen som er et slags bindeledd mellom menighetene, og som tidligere ble kalt kontaktutvalget, heter nå lederråd – det også. Det som tidligere het pastor eller forstander i en menighet, kunne nå bli kalt ”lederrådets leder”. Man fikk administrasjonsleder, organisasjonsleder, styreleder og mange nye titler som sluttet på ”leder”. Pinsebevegelsens predikantkonferanse fikk det nye navnet lederkonferans

Megakirkene har nådd avisen Dagens Næringsliv

I en artikkel forteller DN om Bill Hybels og hans megakirke i USA. DN skriver daglig om bedrifter, derfor er det lett for avisen se hvordan megakirkene tenker som bedrifter som har visjoner og markedsundersøkelser. Bill Hybels sier for eksempel: – Hemmeligheten bak godt lederskap er enkel: Spør folk hva de vil ha. Selv om jeg er for husmenigheter uten hierarki, betyr ikke det at jeg mener at alt i megakirker er galt. Men jeg tror man gir mer plass til det allmenne prestedømme og kjærlighet mellom mennesker hvis man møtes som de første kristne gjorde: i hussamlinger uten hierarki. Bill Hybels sier at det var som et jordskjelv da de etter tyve år oppdaget at mange i menigheten ikke hadde personlig vekst. Jeg tror dette skyldes megakirkenes konstruksjon med hierarki, mange aktiviteter og tyngdepunkt i seniorpastorens ukentlige preken. Jeg tror det er bedre å møtes som venner i hjemmene og samtale om tro og liv, uten å få servert ukens tema fra et lederskap man aldri har vekslet t

Tjenende lederskap: Forskjellen på bedrifter og menigheter

Hvorfor er jeg mot tjenende lederskap i menighetslivet? La meg svare med et eksempel fra noen venner som samles. Hver uke er noen venner sammen og spiser god mat og forsøker å bygge hverandre. Plutselig er det en som reiser seg og sier: ”Folkens, jeg har grublet litt og har kommet frem til at jeg bør være sjef i denne venneflokken. Det betyr at det er jeg som bestemmer hvem som kan si noe eller holde et innslag når vi er sammen. Det betyr også at jeg skal tenke ut en visjon for oss alle, og dere må tjene meg slik at vi når visjonen min.” En slik oppførsel ville ha blitt kontant avvist fra de andre vennene. De ville antagelig ha ringt etter legehjelp. Man trenger ikke forklare i lange baner hvorfor en slik oppførsel er uhørt blant venner. Hva har dette med menighetsliv å gjøre? Jeg mener at de første kristne holdt samlinger i hjemmene etter samme prinsipper som venner har. I andre sammenhenger kan hierarki være ok. Da er det snakk om eiendomsrett. Det er ingen som eier en venneflok

Nei til tjenende lederskap i menighetslivet

Det er mye fint som sies om tjenende lederskap, for eksempel at man skal forsøke å få andre til å vokse. Men hvorfor er det liksom nødvendig å være leder for å støtte andre? Er det umulig å hjelpe en venn uten først å lage et religiøst hierarki? Selv mener jeg NT beskriver menighetslivet som ikke-hierarkisk der alle skal støtte alle med de gavene hver enkelt har. Det er nesten umulig å se for seg et slikt menighetsliv i dag, for vi er vant med at prest eller pastor bestemmer. Begrepet tjenende lederskap består av to ord. Når man snakker om dette begrepet er det stort sett det første ordet man omtaler, for der møter man liten motstand. Det første ordet handler om å være lyttende, motiverende osv. Men dette er poenger som vi alle bør være opptatt av. Det er det siste ordet som må defineres bedre. Det betyr egentlig ”lederen bestemmer” eller ”lederen har særrettigheter som du ikke har”. Enkelte kristne miljøer er helt tydelige på hva de mener med religiøst hierarki. Men når pinseven

Ignatius ble neppe innsatt som toppbiskop av apostlene

Tilhengere av Tradisjonen hevder gjerne at Ignatius ble innsatt som toppbiskop i Antiokia i år 69, og det av apostlene selv. En slik påstand kan gi teologisk støtte for religiøst hierarki i menighetslivet . HIERARKI INN I PRIVATLIVET Ignatius mente at ingen skulle gjøre noe som helst i menigheten uten å spørre biskopen først. Biskopen skulle godkjenne nattverd, dåp og måltider, ja til og med skulle biskopen godkjenne hvem som kunne gifte seg. Ignatius bruker et religiøst maktspråk i forbindelse med biskoptjenesten: ”Den som utfører noe bak biskopens rygg, tjener djevelen.” HUSVERTER Brevene til Ignatius er ikke en del av NT. Jeg selv mener at de første biskopene, altså de som er nevnt i NT, var omsorgsfulle husverter i menighetene, uten hierarkisk makt. Det fantes ikke kirker og gudstjenester som i dag, men hver biskop åpnet sitt hjem og samlet en flokk kristne. I utgangspunktet har jeg ikke noe problem med at apostlene eventuelt ”innsatte” Ignatius, for det var mange slike h

Professor i kirkehistorie mener prest og biskop opprinnelig var samme person

 Jeg har i noen år hevdet dette: Prest og biskop var opprinnelig samme person. Dette vises i Det nye testamentet. Det samme vises i verdens eldste kjente brev mellom to menigheter, nemlig 1. Klemens brev som ikke er med i NT. Senere kom Ignatius på banen og argumenterte for at biskop og prest skulle være to tjenester. Jeg har skrevet en del artikler om dette, og en av dem startet med punktene over. Den har i det siste fått en del spam i kommentarfeltet, derfor legger jeg den ut på nytt med en annen adresse. Her er resten av artikkelen fra 9. januar 2009 som hadde overskriften "Engelsk professor i kirkehistorie støtter mitt syn":   I dag bladde jeg i en bok skrevet av en engelsk professor i kirkehistorie. Han heter Tony Lane og boken heter på norsk "Kristen tenkning i 2000 år". På side 12 i boken sier professoren det samme som jeg.  For nye lesere av bloggen kan jeg kort gjenta resonnementet mitt: • Tilsynsmann (Gresk: episkopois -> biskop) • Eldste (Gr