onsdag 25. november 2009

De første kristne hadde ikke kirker

De første kristne møttes i hjemmene. Man hadde mat man kunne bli mett av. Alle slapp til med sine innlegg. Det var ingen møteleder.

Sliter du deg ut som prest? Undersøkelser viser at åtte av ni prester føler seg alene! De ønsker seg en samtalepartner, noen som ser dem.

Spør så hvordan de andre i kirken har det. Mon tro om også de føler seg alene der de sitter på kirkebenken og hører presten preke langt der fremme.

Folkens, det fins en løsning. Oppdag urmenigheten og hvordan de holdt samlinger.

Hva mente Jesus om rangorden?

I høyre spalte har jeg en uformell spørreundersøkelse. 146 personer har svart i skrivende stund. 72 % mener at Jesus var mot rangorden blant kristne. 17 % tror det motsatte. Dette er ikke et vitenskapelig utvalg. Men ved å svare, blir man forhåpentligvis mer bevisst i dette spørsmålet.

Hvis du virkelig mener at Jesus ikke ville ha rangorden blant kristne, da bør dette gi utslag i menighetslivet. Det betyr nei til prekemonopol, nattverdmonopol og dåpsmonopol.

Hvis Jesus var og er mot rangorden, da bør ikke prestene bruke drakter som skiller dem fra resten av menigheten. For eksempel.

tirsdag 24. november 2009

Visste du dette om de første kristne?



I BOKHANDELEN:
Boken min "Fra urmenighet til scenekirker" finner du nå i bokhandelen Bok&Media Oslo, i Akersgata 47.

  • Visste du at de første kristne ikke hadde kirker?
  • Visste du at prest og biskop opprinnelig var samme person?
  • Visste du at det vi i dag kaller prester opprinnelig ikke var prester?
  • Visste du at ordet prest ikke finnes sammen med ordet gudstjeneste i NT?
  • Visste du at Paulus aldri hilser til noen pastorer i sine brev?
  • Visste du at misjonær og apostel er samme ord?
Boken kommer med en del teologiske overraskelser hentet fra NT. Du finner også argumenter for full likestilling og null religiøst hierarki.

Les også om Tradisjonen/kirkehistorien og hvordan den skiller seg fra NT.


Få også med deg bivirkningene som et moderne menighetsliv skaper. Prestene og pastorer sliter seg ut samtidig som folk kjeder seg. Samlingene inne i kirkebygningene er lite egnet til at folk ser hverandre og kan bygge hverandre. De første kristne hadde en helt annen løsning: måltider i hjemmene.


Boken går også gjennom ord som apostel, prest, eldste, disippel, menighet osv. 306 sider.

249 kr + porto. Bestill her: sjur@byggemennesker.no

søndag 22. november 2009

Folkekirke uten kirke og stat, men med folk.

”Folkekirke” sier noen som et argument for å beholde dagens opplegg med statskirke: Prester, vielser, begravelser, konfirmasjoner, julekonserter, organister, kirkebygninger, alter, prestedrakter, kjeksnattverd, hierarki og mye annet som ikke finnes i NT.

"Folkekirke" sier noen som vil ha staten ut av kirken, men samtidig beholde kirken. Altså fortsette med alt som ikke fantes blant de første kristne: prestedrakter, kirkebygninger, alter osv.

Det er på tide å se for seg en annen type folkekirke: Tusenvis av husmenigheter over hele Norge.

I husmenigheter har man verdier som "vent på hverandre" og "undervis hverandre". Man har tid til hverandre. Man samles rundt et skikkelig måltid, slik de første kristne valgte å gjøre.


Når det er så mye i Den norske kirke som ikke har røtter i Bibelen, da er opplegget ikke en garantist for opprinnelig kristen tro og verdier. Dermed faller slike argumenter. Da kan vi like gjerne gå inn for en alternativ folkekirke: husmenigheter.

I en alternativ folkekirke med husmenigheter vil man her og der selvsagt finne feil verdier. Men det er bedre enn dagens folkekirke hvor det er feil verdier over alt.

Feil verdier? Ja, å ta på seg en prestedrakt er feil verdi. Å hindre folk å kommentere prekenen er feil verdi. Å tilby kjeksnattverd uten måltidsfellesskap er feil verdi.

Mitt forslag er slik:
1) Staten lager regler for hvor folk kan begraves og slikt. Staten holder også oversikt over hvem som er gift med hvem og slikt.

2) Så kan vi ha tusenvis av husmenigheter som ikke er styrt av et kirkesamfunn, men husmenigheter som er selvstendige samtidig som de har fellesskap med andre menigheter.

3) I tillegg kan det være kristne organisasjoner med smalere oppgaver, også disse er selvstendige.

torsdag 19. november 2009

Den norske kirke skal få pave

Hierarkiet vokser i Kirken. I dag meldte www.kirken.no at Norge skal få en slags erkebiskop. Fra før av er det 11 biskoper, én i hvert geografiske bispedømme. Jeg forstår meldingen fra Kirken slik at prinsippet om en tolvte biskop nå er vedtatt i kirkemøtet, og at både kirkemøtet og bispemøtet dermed går inn for en toppbiskop. Kirkemøtet mener den tolvte biskopen skal kalles "ledende biskop".

Meldingen fortsetter: "Med vedtaket imøtekommer Kirkemøtet Bispemøtets behov for å få styrket sin lederfunksjon. Departementet får med dette et entydig råd fra Bispemøtet og Kirkemøtet." Det er altså Staten som til slutt bestemmer om vi skal få en slik pave eller ikke i Den norske kirke.

Flere vil sikkert bruke ordet pave fremover i debatten. Muligens er det skivebom, men prinsippet om en toppsjef er likt, så helt ut i det blå er ikke sammenligningen.
Egentlig har Den norske kirke allerede denne funksjonen i sitt apparat, men det er vanlig biskop som har to funksjoner, det vil si vedkommende er både leder for sitt eget bispedømme og leder for de andre biskopene, hvis jeg har forstått dette riktig. Det gjenstår å se hva som menes med ord som "styrket lederfunksjon" og "ledende biskop", det høres ut som at den nye stillingen skal gis mer makt.

Man må uansett
spørre om "ledende biskop" er et begrep man finner i Bibelen. Det nærmeste jeg kommer, er Jesus som kalles den øverste hyrden.

40 % billigere gudstjenester

Hver gudstjeneste koster 5 000 kr fortalte stiftsdirektør Freddy Knutsen (Hamar) til Dagsavisen i går:

Kirketjener = 1 000 kr
Organist = 3 000 kr
Renholder = 2 00 kr
Oppvarming = 800 kr

I tillegg har man en prest. La oss si at presten bruker ti timer på å skrive preken, informere ansatte, holde preken, samt snakke med folk etterpå. Med en timelønn på 250 kroner blir det 2 500 kr.

Deretter må man ta med utgifter til støttetjenester, vedlikehold og annet som man ikke ser i det daglige, men la meg holde slikt utenfor akkurat nå. La oss si at en gudstjeneste koster rundt 7 500 kr medregnet presten.

Flytter man organisten fra orgelet og ned på kirkebenken, sparer man 3 000 kr. Bare dette ene enkle grepet gjør at gudstjenestene blir 40 % billigere. I går var det samling i husmenigheten hvor jeg er med, og det gikk helt fint uten organist. I større frikirker er det gjerne noen som spiller piano gratis, det er derfor fullt mulig å holde samlinger uten å ansette musikere.

Det holdes over 67 000 gudstjenester hvert år i Den norske kirke. Ganger man det med 7 500 kr, blir summen 500 millioner kroner. Ved å kutte ut betalte organister, sparer man 200 millioner kroner.

Det er altså enorme summer å spare i Den norske kirke hvis man er villig til å gå endre gamle tradisjoner som ikke har røtter fra Det nye testamentet. Det står ikke om orgler i NT. For ordens skyld: Jeg mener ikke at man kun skal gjøre det som er nevnt i NT. Men jeg mener at orgler ikke er noe teologisk obligatorisk i menighetslivet. Vi står fritt til å velge det inn eller ut.

ARBEIDSKONTRAKTENE VISER PRIORITERINGENE
Hvilke arbeidskontrakter man inngår, viser hva man anser som viktig i samlingene. Den norske kirke synes orgelmusikk er så viktig at man tyr til kontrakter og betaling for å sikre at det blir orgelmusikk hver gang. Men man kunne like gjerne ha skrevet kontrakter med andre personer, og dermed prioritert annerledes:

Økonom: Sikre at økonomiråd gis til rotekopper.
Omsorgspastor:
Sikre at omsorgssamtaler startes med slitne personer.

Oppmuntringstjeneste:
En person som sprer humor, glede og personlige oppmuntringer.

Bibellærer:
En person som i hver gudstjeneste gir bibelundervisning.

Menighetskokk:
En matglad fyr som trives med å lage god mat til mange slik at menigheten samles rundt et måltid, noe som styrker fellesskapet.

Forbeder:
En gammel dame som har bønn som livsstil.


Dette var bare noen eksempler. Det er mange man kan ansette eller lage kontrakter med. Men Den norske kirke prioriterer orgelmusikk.

For ordens skyld igjen: Jeg mener ikke at man skal ansette en haug med personer for å holde kristne samlinger. Men jeg mener at Den norske kirke ikke behøver å klage på statsbudsjettet, og jeg mener at hvis Kirken først skal bruke 200 millioner kroner, så kunne den ha brukt pengene på noe annet.

TRADISJONENE MÅ UTFORDRES
Jeg synes jeg allerede hører argumentene for hvorfor man skal beholde organistene. Her er mine svar:

  1. Hva sier Bibelen om menighetslivet?
  2. Hva med alle som holder seg borte fra Kirken pga orgelmusikk og andre tradisjoner?
  3. Hva med andre man kunne ha ansatt for pengene?
  4. Hva med fattige man kunne ha hjulpet for pengene?
  5. Hva med det virkelige allmenne prestedømme, vokser det bedre eller dårligere frem når man ansetter organister?

onsdag 18. november 2009

"Det har hendt at lekfolk har utført nattverd og dåp i kyrkja, men det er ikkje biskopen like glad i."

Det var ikke en prest eller biskop som døpte Paulus, men en vanlig kristen uten noen ekstra merkelapp. Og når Paulus skriver om nattverd, er det ingen prest eller biskop som deler ut. Men i Den norske kirke må man være prest eller biskop for å døpe eller dele ut nattverd.

I en periode løsnet man bitt litt opp, ikke mye, men bitte litt. Men nå strammes det inn igjen, forteller biskopen i Møre til Sunnmørsposten.

I en kommentar etter artikkelen skriver en kateket: "Samtidig så er jo dette i bunn og grunn kirkens ordninger og ikke ordninger innstiftet av Gud selv, så derfor så tror jeg at alle døpte og alle som mottar nattverd vil oppleve å få del i akkurat de samme gaver uansett hvem som øser vannet over hodet, eller hvem som sier nattverdens tilsigelsesord!"

Det ser altså ut til at denne læreren i Den norske kirke leser Bibelen mer enn biskopen, ut fra at Bibelen går inn for et allment prestedømme.

Biskopen på sin side er kanskje unnskyldt på en måte, for hun sier:
"Den norske kyrkja er forplikta til å la ordinerte prestar utføre presteteneste, og dei som skal vere prestar i Møre skal ha biskopen si fullmakt til dette, seier ho." Jeg forstår det slik at biskopene er bundet av norsk lov og av reglene som fins i Kirken. Men hvorfor legger ikke biskopene inn kreftene her? Hvorfor ikke forsøke forandre reglene?

Biskopen strammet altså inn, og da forlot bispedømmerådslederen sitt verv i protest. I bispedømmerådene sitter biskopen, en prest, en ansatt, samt fire menighetsrådsmedlemmer.

Selv er jeg tilhenger av det virkelige allmenne prestedømme. Alle kristne kan døpe, alle kristne kan hjelpe, alle kristne dele nattverd. I Den norske kirke har det virkelige allmenne prestedømme bremsene på. Men helt fastlåst er det ikke, det ligner på køkjøring der man så vidt slipper bremsen noen ganger og lirker seg frem, før det så er full stans igjen.

Hverken prestene eller prestenes direktører vil sette enkeltmennesker først

Vet du hva en stiftsdirektør i Kirken er for noe? Fagforeningen til prestene skriver at stiftsdirektørene har bestemt at 25 prestestillinger skal inndras for å berge neste års budsjett.

Jeg ante ikke at det fantes direktører i Den norske kirke før jeg leste artikkelen presteforeningen.
Dette er en stiftsdirektør: Det er 11 geografiske bispedømmer i Norge. I hvert bispedømme er det et bispedømmeråd og et bispedømmekontor. Hvert kontor ledes av en stiftsdirektør. På nettet fant jeg en telefonliste for Nidaros bispedømme. Stiftsdirektøren er satt opp med disse arbeidsoppgavene:

  • Arbeidsmiljøutvalget for presteskapet
  • Internkontroll, HMS-arbeid
  • Kirkelig inndeling av sokn, prestegjeld og prostier
  • Kirkelig fellesråd – økonomi
  • Kirkeloven – generell veiledning
  • Kirkeloven – kirkefond, salg av kirkens eiendom
  • Legater
  • Godkjenning av låneopptak
  • Flytting av prestekontor
  • Sivil beredskap
  • Strategi og virksomhetsplaner for bispedømmet
DIREKTØRENES PRESTESTRATEGI
Direktørene i alle bispedømmene har altså hatt et møte hvor de bestemte at 25 prestestillinger ikke skal fylles, for pengene de får fra staten neste år er ikke nok.

Det er mulig at direktørene er bundet på hender og føtter av all verdens avtaler og lover, og det eneste de kan gjøre er å bestemme antall prester. Men når de står oppført med ”Strategi og virksomhetsplaner for bispedømmet
i telefonlisten, så bør det bety at de har noe mulighet for å tenke nytt.

Hvorfor kan ikke direktørene heller lage en strategi der man reduserer antall organister med 80 %? Hva med å påvirke prestene til å selge sine prestedrakter? Hva med å leie ut kirkene? Hva med en plan der man systematisk går gjennom Bibelen og sjekker hva en oppgavene til en prest opprinnelig var ment å være?


Og hva med prestene? Tenker de noe annerledes enn direktørene?
Det ser ikke slik ut. Presteforeningen hevder at konsekvensen av statsbudsjettet ”er at einskildmenneske i sårbare livssituasjonar vert råka.” Jeg forstår ikke. Er folk i en sårbar livssituasjon når de hører en preken? Er folk i en sårbar livssituasjon når de er i ferd med å gifte seg? Er folk i en sårbar livssituasjon når de hører orgelmusikk? Er folk i en sårbar livssituasjon ved dåpen?
Hvorfor kan ikke prestene gi bort disse timene til noen andre i menigheten?

Hvis prestene virkelig mener at de er interessert i enkeltmennesker i sårbare situasjoner, og da tenker de nok på begravelser, depresjoner og slikt, så må noe annet settes som nummer to. Det vil si: Noen andre enn presten kan preke, døpe, dele ut nattverd osv. Og man behøver ikke sikre gudstjenesten med organister på lønningslisten.


Det er ikke vilje fra direktører eller prester til å sette enkeltmennesker først. Det er Tradisjonen som settes først i Den norske kirke.
Tradisjonen sier at menigheter skal ha prester og at prester skal ha monopol på prekener og dåp, og at prester skal vie folk. Men NT viser et annet bilde.

Spørsmålet er altså: Skal tradisjonen settes først, eller skal enkeltmennesker settes først?

fredag 13. november 2009

Ny bok: Fra urmenighet til scenekirker


Boken heter "Fra urmenighet til scenekirker" og er skrevet av Sjur Jansen (som også driver bloggen du leser nå). Boken har 306 sider. Pris er 100 kr + porto 68 kr. Bestill her: sjur@byggemennesker.no

Du finner boken også i bokhandelen: Bok&Media Oslo, i Akersgaten 47, tlf 22 82 32 24
.

Litt om boken:

De første kristne gikk inn for full likestilling og null rangorden
URMENIGHETEN: Alle i urmenigheten slapp til med sitt innlegg når det var samling i hjemmene med god mat. Man hadde ikke kirker. Alle var prester, det var ikke en pyramideformet organisering. Slik mener forfatteren at Det nye testamentet beskriver de kristne samlingene.

TRADISJONEN:
Gjennom kirkehistorien fikk man så prester med religiøse monopoler. Kvinnene ble undertrykt. Nattverden krympet til en kjeksbit på harde kirkebenker.


SCENEKIRKENE:
I dag mørklegges salen mens pastoren preker i scenelyset, slik forsvinner siste mulighet for å se enkeltmennesker i samlingen.


TEOLOGIEN:
Hvor ble det av urmenighetens fellesskap og verdier? Det nye testamentet nevner aldri en prest når ordet gudstjeneste brukes. Utrolig, men sant. Boken gir deg en del teologiske overraskelser.


ANALYSENE:
Spørreundersøkelser avslører at prester i Den norske kirke kveles av arbeid og at medlemmene i Pinsebevegelsen kjeder seg på gudstjeneste. Hva er feil?


FORFATTEREN: Sjur Jansen driver bloggen Bygge Mennesker. Han var informasjonsansvarlig i en av Norges største frimenigheter og oppdaget bivirkingene av et moderne menighetsliv. I dag er han ikke medlem av noe kirkesamfunn, men er en av de flere nye vertene for kristne samlinger i hjemmene.

  • Teologiske argumenter for likestilling.
  • Teologiske argumenter for ikke-hierarki.
  • Teologiske argumenter for husmenigheter.
  • De første kristnes hverandre-verdier.
  • Livet i antikken.
  • Feilene i Tradisjonen og kirkehistorien.
  • Bivirkningene av moderne menighetsliv.
  • Gjennomgang av ord som pastor, prest, apostel, menighet osv.
  • Det virkelige allmenne prestedømme.
Bestill boken her: sjur@byggemennesker.no

søndag 8. november 2009

Enda en kirkelig tittel: Sjefapostel

Et kirkesamfunn som heter Den nyapostoliske kirke, som også har menigheter i Norge, operer med begrepet sjefapostel. Dette er atter et hierarkisk uttrykk som man ikke finner i Bibelen.

Også i Den norske kirke (statskirken) har man et opplegg man ikke finner i Bibelen. Man har plassert biskoper over prestene, men i Bibelen er prest og biskop samme person.

I pinsebevegelsen operer man med pastorer og eldste, men også dette var samme person blant de første kristne. I pinsebevegelsen operer man også med begreper som hovedpastor, men heller ikke dette fins i Bibelen.

Nå er ikke poenget mitt at man teologisk skal føle plikt til organisere seg med de samme merkelappene man finner i Bibelen. Poenget mitt er at disse hierarkiske titlene, og dermed også den hierarkiske tenkemåten, ikke hører hjemme blant kristne.

En sjefapostel er øverste leder i alle åndelige spørsmål, i følge nettsidene til Den nyapostoliske kirke som videre hevder at man må tilhøre deres kirkesamfunn for å bli frelst. Øverst er Kristus, deretter sjefapostelen, deretter andre apostler, deretter alle andre nedover i det hierarkiske opplegget. Sjefapostelen innsetter og sparker andre apostler og er supersjef for over 10 millioner medlemmer.

Hva med sjefapostelen selv? Jo, han velges ut og innsettes av den avtroppende sjefapostelen. Hva hvis den avtroppende sjefapostelen plutselig dør? Da må man lete i hans papirer og se hvem han hadde planlagt skulle bli den neste sjefapostelen. Men hva hvis man ikke finner papirene? Da, og bare da, kan de andre apostlene komme sammen for å velge en sjefapostel.

I en god del andre kirkesamfunn er man mer demokratisk orientert, men mon tro om en del av de samme argumentene er i bruk for å beholde hierarkiet. Når man for eksempel har et eldstestyre i en pinsemenighet, så er det gjerne for at noen skal bestemme teologien. Det er sikkert fristende å si at ”teologien vil skli ut hvis flere i menigheten skal delta i samtalene”. Men det sier kanskje også denne sjefapostelen?

Her er oppgavene til en sjefapostel

Her ser du sjefapostelen ordinere en annen apostel