tirsdag 8. september 2009

5 % av alle voksne amerikanere deltar jevnlig i uavhengige husmenigheter

Organisasjonen Barna i USA har drevet undersøkelser om kristen tro i mange år. Da folk begynte å forsvinne fra gudstjenestene i de vanlige kirkene for noen år siden, trodde man at stadig flere hadde mistet sin tro. Men den gangen visste man ikke om husmenigheter og man hadde ikke med ordet husmenighet som et av valgene når man gjorde spørreundersøkelser.

Når man i dag spør folk om de har deltatt i en kristen samling i løpet av den siste måneden, passer man på å ha med mange alternativer. Noen har vært på en samling i et hjem, andre på en strand. Noen har vært i en uavhengig samling i et hjem, andre har vært i en husgruppe knyttet opp mot en tradisjonell kirke.

Tar man den bredeste definisjonen, har hver tredje amerikaner deltatt i en kristen samling utenfor tradisjonelle kirkevegger i løpet av den siste måneden. Tar man den smaleste definisjonen på husmenighet, deltar 5 % av voksne amerikanere i uavhengige husmenigheter.

Man får ulike prosenter etter hvilket spørsmål man stiller:

10 % = deltatt i en tilbedelsessamling (worship service) i noens hjem, kjent som husmenighet, den siste måneden

10 % = deltatt i en tilbedelsessamling (worship service) i noens hjem, kjent som husmenighet som ikke er knyttet opp mot lokal tradisjonell kirke, den siste måneden

13 % = det siste året (ellers likt som over)

23 % = deltatt i en religiøs samling et annet sted enn i tradisjonell kirkebygning

33 % = opplevd Gud eller uttrykt sin tro i en husmenighet eller en “enkel kirke samling” (såkalt simple church meeting) uansett om samlingen er uavhengig eller er underlagt en tradisjonell kirke, den siste måneden

5 % = med i en gruppe troende som møtes jevnlig i et hjem eller på et annet sted som ikke er en kirkebygning. Slike grupper er ikke en del av en tradisjonell kirke, de møtes uavhengig, er selvstyrende, og anser seg selv som en komplett menighet alene. Har du deltatt i en slik gruppe, noen ganger kjent som husmenighet, andre ganger kjent som ”simple church” som ikke er knyttet opp mot noen lokal tradisjonell menighet?

FORDELER MED HUSMENIGHET
Jeg oppfordrer norske kristne til å se nærmere på husmenighetsmodellen, man kan ikke lese om kirkesamfunn blant de urkristne i NT, men man kan lese om husmenigheter.
Nå er ikke poenget å herme direkte etter NT når det gjelder samlingsplass, men poenget må være å gjette seg til hvorfor de første kristne la tyngdepunktet i hussamlinger. Jeg tror det er lettere å bygge hverandre når man samles i hjemmene.

I tradisjonelle menigheter har man gjerne et ledelseshierarki. Ikke bare det, men man har også en religiøs rangorden der noen har monopol til å preke, tolke osv. Heller ikke dette er noe man kan lese om i NT. I husmenighet får man mulighet til å se hverandre som venner, og la alle i samlingen komme med innslag, slik Paulus oppfordrer til:

"Hva mener jeg så, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp." (1. Kor 14:26)

mandag 7. september 2009

Snart partisystemer i Den norske kirke?

Det er kirkevalg i Den norske kirke, statskirken hvor de fleste nordmenn er medlem. Kirkevalg betyr at man velger personer til å sitte i menighetsrådene. Aftenposten synes det er uvant at man skal stemme på personer og ikke partier slik man er vant med fra politikken. Kirkerådets leder, Nils-Tore Andersen, svarer avisen i dag:

"Kanskje vi har et partisystem om noen år. Jeg tror det hadde virket engasjerende og har ikke noe i mot det."

De første kristne holdt samlinger i hjemmene, det ble kalt menigheter. Jeg forsøker å se for meg partisystemer hjemme hos Priska og Akvillas i Bibelen, men det passer liksom ikke inn.