lørdag 9. mai 2009

Skal du på bibelskole? Det går ikke hvis du er eks-røyker eller mangler en pastor som kan anbefale deg.

I Norge kan man være biskop, pastor eller bibellærer, og samtidig skilt, mens bibelskolestudenter må svare på om de er forlovet eller singel, og om det hender at de drikker vin til maten.

HVORFOR SÅ DETALJERT? Hvorfor har bibelskoler så detaljerte søknadsskjemaer? Hvorfor spør skolene om søkeren røyker? Kommer man ikke inn på skolene da? Hvorfor skal skolene vite om man har røykt tidligere? Må man sitte på bakerste rad da? Holder det ikke at man har sluttet å røyke?

HVORFOR RØYKING? Hvorfor er røyking viktigere enn at man nasker i butikkene? Hva med sniking på bussen? For mye kakespising og for lite salater? Spisse albuer i karrieren? Vold? Hvorfor spør man ikke om slikt i skjemaene?

HVORFOR IKKE SYMMETRI? Hvorfor kan ikke elevene stille krav til skolen? Kan læreren garantere at han ikke har vært involvert i svarte penger? Hva med piratkopier av PC-programmer, har læreren aldri hatt dette hjemme eller på skolen? Betaler skolen alle regninger i tide? Hvilke medisiner bruker vaktmesteren? Har sekretæren på skolen psykiske problemer? Har skolen utarbeidet alt materiell selv, eller driver den med kopiering av andres stoff uten å betale?

HVORFOR IKKE I GUDSTJENESTEN? Hvorfor har man ikke samme detaljerte søknadsskjemaer før man slipper inn til gudstjenester og virkegrener som ligger under samme menighet eller kirkesamfunn? Mange menigheter har husgrupper, hvorfor må man ikke ha en skriftlig anbefaling fra en pastor for å få lov til å bli med?

DEN ØKONOMISKE LEGNINGEN RAPPORTERES HEMMELIG: Når man søker på bibelskole, må pastoren på eget ark fortelle hvordan det står til med søkerens økonomiske legning
og om søkeren tar seg en festsigar i ny og ne. Videre skal pastoren beskrive søkerens selvtillit, selvbilde, modenhet og mye annet. Det stilles også åpne spørsmål: ”Er der andre ting ved søkeren som du mener er viktig for skolen å kjenne til?” Jeg lurer på hva som finnes i arkivene rundt omkring i bibelskolene.

Hvorfor skal pastoren rapportere? Kanskje det er pastoren som er problemet og søkeren vil til en bibelskole lengst mulig unna. Og hvordan påvirker et slikt opplegg elevene? Er det morgendagens pastorer som på denne måten lærer at man skal hente inn hemmelige rapporter om personlige forhold? Alle vet at rapportene finnes, det er ikke hemmelig. Men hva som står i rapportene, vet neppe søkerne.

HVA ER HENSIKTEN? Den gode hensikten bak alle spørsmålene er kanskje at skolen skal lage klasser med personer som passer sammen, og at lærerne skal være forberedt hvis noen har psykiske problemer, og at ved noen skoler så bor man på skolen og deler rom. Men de samme argumentene kan man bruke i menighetens samlinger og avdelinger. Skal man lage husgrupper i stormenigheten, og det sitter en komité som skal velge ut hvem som passer sammen, da kan man kopiere opp skjemaene som menighetens bibelskole bruker. "Hvilke medisiner bruker du?" "Er du singel?" "Er du arbeidsledig? Forklar!"

DETTE SPØR BIBELSKOLER OM: Jeg synes man stiller sterke krav til bibelskolesøkerne når de må legge frem sin livsvisjon i søknaden. Spør din nærmeste pastor eller prest om han kan gjøre det samme. Under viser jeg eksempler fra hva norske bibelskoler spør om, noen setninger har jeg forkortet. Når en menighet skal ansette en pastor, bør den stille samme spørsmål som menigheten eller kirkesamfunnet stiller til sine bibelskolelever:

  • Er du for tiden arbeidsløs? Forklar.
  • Er du avhengig av nikotin?
  • Kryss av: Gift (hvor lenge?), ugift, skilt/separert, enke/enkemann, samboer, enslig. Husk dato for når du ble skilt.
  • Er du gjengiftet?
  • Har du kjæreste?
  • Er du forlovet?
  • Har du vært til behandling for psykiske lidelser de siste 5 år? Hvis ja, gi en kort beskrivelse.
  • Generell helsetilstand: god, middels, dårlig?
  • Ditt mål for livet. Din visjon. Dine sterke sider. Dine svake sider.
  • Er du vokst opp i et kristent hjem?
  • Gi ditt personlige vitnesbyrd.
  • Navn og alder på barna dine.
  • Hvordan ordner du barnepass?
  • Hvor lenge du har vært kristen?
  • Personnummer. Statsborgerskap. Yrke. Utdannelse. Stilling. Tillitsverv. Nærmeste pårørende. Militærtjeneste/siviltjeneste. Tidligere bibelskoler. Menighetstilhørighet. Arbeidsgivers navn.
  • Hvilket ansvar har du hatt i menigheten? Hvor lenge du har vært med i menigheten? Har du vært leder?
  • Når du ble frelst, åndsdøpt og døpt i vann?
  • Skriv litt om livet ditt som kristen.
  • Tror du at Bibelen er Guds ord og relevant for vår tid?
  • Går du per i dag til lege- eller psykiatrisk behandling?
  • Bruker du medisiner? Hvilke?
  • Har du vært involvert i andre religioner?
  • Har du vært involvert i okkultisme?
  • Bruker du alkohol, tobakk eller andre rusmidler? Kryss av for totalt avholdene, måtehold, avhengig. Forklar.
  • Har du misbrukt alkohol, narkotika eller andre rusmidler? Hvis ja, gi en kort beskrivelse.
  • Er du inne til rehabilitering?
  • Hvilke gaver har Gud gitt deg?
  • Har du psykiske lidelser?
  • Bruker du medisiner for psykiske lidelser?
  • Er du under faglig behandling?
  • Til info: Det er ikke lov å få kjæreste i studietiden.
  • Send to bilder av deg selv.
  • Legg ved kvittering for at du har betalt 850 kr i søkegebyr.
SØKEREN MÅ HA ANBEFALINGSBREV: Hvis du søker på en bibelskole, som kanskje ligger et helt annet sted i Norge, må du be hjemmepastoren sende inn rapport som beskriver deg personlig. Skolene har ferdige oppsett som pastoren skal fylle inn om søkerne, og søknadene blir ikke bahandlet hvis rapporten fra pastoren ikke er vedlagt. Her er noen eksempler på hva pastoren må rapportere:
  • Hvordan er søkerens følelsesliv? Sett kryss: Stabilt - litt opp og ned - sliter med humøret.
  • Hvordan vil du beskrive søkerens relasjon med Jesus?
  • Har søkeren deltatt regelmessig på menighetens samlinger?
  • Har søkeren deltatt i noe menighetsarbeid, og hvordan har han/hun fungert i disse oppgavene?
  • Tror du søkeren er moden for å gå på bibelskole?
  • Hvordan er søkerens forhold til alkohol og tobakk?
  • Har søkeren noen sykdom eller handicap som har betydning for opphold på internat?
  • Gi din vurdering av søkerens psykiske helse.
  • Sett kryss ved dårlig, gjennomsnittlig eller veldig god, ved disse påstandene: Søkerens evne til initiativ. Søkerens selvtillit/selvbilde. Søkerens disiplin/selvkontroll. Åpenhet for veiledning. Følelsesmessig stabilitet. Forhold til autoriteter/ledere. Økonomisk ansvarlighet. Ansvarsbevissthet. Evne til å kommunisere. Omsorg for andre. Arbeidskapasitet. Evne til å takle nye utfordringer. Fysisk form.
  • Hvor flittig er søkeren til å studere eller arbeide? Uvanlig samvittighetsfull, arbeider mye? Eller arbeider like mye som andre? Eller arbeider mindre enn andre (ikke særlig flittig)?
  • Hvordan er søkerens forhold til andre mennesker? Sett kryss: Veldig bra. Normalt. Har i blant mindre vanskeligheter med å komme overens med andre. Dårlig.
  • Er det noe ved søkerens liv som du tror vil få betydning for hennes/hans mulighet til å gjennomføre skoleåret?
Slike spørsmål skal hjemmepastoren svare på og sende av gårde til bibelskolen, og helst konkludere med et ja eller nei til anbefaling. Søkeren får antagelig aldri se en kopi, for det blir pinlig hvis pastoren har avslørt at søkeren har kjæreste (de holdt i hvert fall lenge rundt hverandre under kirkekaffen), og at søkeren er i litt dårlig fysisk form (han valgte å stå i mål på fotballkampen mot Betel-kirken), og at søkeren er beskjeden (han stammer litt når han er på scenen i kirken), og at søkeren tok en røyk på 17. mai (det sa i alle fall Nils at han hadde sett, selv han sto ganske langt unna).

Som sagt, hvis disse skjemaene er nødvendige, da bør man ha samme politikk overfor pastorer. Her er det bare å sende inn hemmelige rapporter. Jeg lurer på hvor mange pastorer som kommer unna påstanden "
har i blant mindre vanskeligheter med å komme overens med andre". Hensikten er god. Det er best at menigheten er forberedt.

torsdag 7. mai 2009

Ja til markedskrefter, men ikke i menighet, blant venner eller i ekteskap.

Redaktøren av KS, pinsebevegelsens egen avis, er positiv til at menigheter bygges opp ved hjelp av markedskrefter slik at man får megakirker slik som Rick Warren leder.

IKKE BLANT VENNER: Jeg sier ja til markedskrefter, men ikke blant venner. Det er uhørt at de med mest penger skal kunne kjøpe seg taletid i venneflokken. Paulus oppfordrer til at alle skal kunne komme med sine innslag når menigheten er samlet. Men i dagens pinsemenigheter kan kristelige aviser og andre kjøpe seg reklametid på storskjermene eller betale for å legge ut brosjyrer på stolene, i hvert fall i enkelte samlinger.

Markedskrefter i menighetslivet fører også til at man tidvis nedprioriterer enkeltmennesker eller grupper fordi man ønsker å tjene mer penger. Man velger bort de flinkeste bibellærerne med lang livserfaring, eller personer som sliter med noe, for man må ha noe hipt på kirkescenen, og igjen bryter man oppfordringen i NT om at alle skal slippe til.

ET GODT HJERTE: Jesus var snekker og fikk antagelig betalt for sine tjenester. Jeg selv har jobbet hele livet i bedrifter basert på handel. Når to personer bytter tjenester eller varer, betyr det ofte at begge to får det bedre. Det er mye bra med handel. Men man kan ikke bruke handelsprinsippene over alt. Når Jesus forteller om mannen som hadde blitt overfalt av røvere, da kan ikke markedskreftene redde situasjonen, men kun et godt hjerte.

MED PÅ LASSET: Markedskrefter i menighetslivet betyr også lønnsforhandlinger, fagforeninger, forbrukertenkning, setebilletter, annonser som forteller halve bildet, og mye mer. Dette påvirker selvsagt menighetslivet, man begynner å se på mennesker som arbeidskraft, karrierehjelp og vareleverandører, ikke som venner. Det er de sterkeste som får oppmerksomheten og scenetid, de som kan få menigheten til å vokse mer eller gi mest inntekter.

Jeg er ikke i mot at det finnes penger i omløp blant kristne. Men gaver og omsorg må ikke forveksles med markedskrefter og alt som følger med det.

PIETISTEN HAUGE OG MARKEDSKREFTER: Hans Nielsen Hauge satte i gang bedrifter for 200 år siden. Samtidig holdt han kristne husmøter rundt omkring i Norges land ”til felles oppbyggelse og for å lære av hverandre”. Jeg har mye igjen å lese om Hauge, men foreløpig ser det ut til at han ikke koblet markedskreftene inn i menighetssamlingene.

lørdag 2. mai 2009

Ikke-hierarki og likestilling

Jeg er for ikke-hierarki i menighet og ekteskap, og jeg er for husmenigheter. Med ikke-hierarki mener jeg blant annet dette:

  • Ingen skal ha makt eller gjennomskjæringsrett over andre
  • Ingen skal ha religiøse monopoler
Enkelte husmenighetstilhengere bruker ordet ikke-hierarki samtidig som de går inn for at kun menn kan være eldste og kun menn kan snakke når det er menighetssamling. I boken House Church fra 2005, som jeg bare har lest utdrag fra på nettet, brukes ordet ikke-hierarki på denne måten.

Det ikke-hierarkiske begrepet blir da tømt for innhold. 50 prosent av menigheten holdes utenfor begrepet. Jeg mener at de som har et slikt kvinnesyn, må bruke andre ord. For eksempel katolikkene sier rett ut at de går inn for hierarki, så det bør ikke være noe problem å sette en presis merkelapp på sitt syn.

Boken er skrevet av Brian Anderson, Beresford Job, Mike Indest, Jonathan Lindvall, Tim Melvin, Dan Walker og Jon Zens, og er redigert av Steve Atkerson. Jeg er enig i flere av bokens synspunkter, for eksempel at det er fint å samles rundt et måltid i hjemmene. Men jeg er ikke enig i kvinnesynet.

Det er mange bibelavsnitt å diskutere når det gjelder likestilling, jeg har behandlet en god del tekster i andre artikler. I min vignett-ingress nevner jeg både ikke-hierarki og likestilling for å presisere mitt syn. Men denne gangen var jeg mest ute etter å ta opp bruken av ordet ikke-hierarki.