onsdag 27. august 2008

60 % av pastorene er utslitte

Nå har det kommet enda en undersøkelse blant ledere i norske menigheter som viser det samme: Lederne sliter seg ut. Andre undersøkelser viser at lederne ikke blir sett, og ikke ser andre.

Dagens menighetsopplegg har en kraftig systemsvakhet. Vi er noen få som har påpekt dette de siste årene. Og med stadig nye undersøkelser er det ikke lenger en påstand, men fakta.

Den siste undersøkelsen er gjort blant pinsepastorer. To av tre føler seg nedlesset i arbeid. 60 % opplever utbrenthet, eller står i fare for å bli det. Dette skriver Aftenposten etter å ha intervjuet de to som har gjennomført undersøkelsen, Fred Håberg og Leiv Holstad.

Spørreskjema ble sendt til 220 pinsepastorer i Norge hvorav 113 svarte. Undersøkelsen avdekker at pastorer har sjelden fri fra jobben og har dårlig samvittighet overfor familien. Mange pastorer føler betydelig grad av utmattelse.

Håberg og Hostad, som selv er pinsevenner, kommer med den vanlige "løsningen" på problemet: Mer utdanning innen ledelse slik at pastorene blir mer effektive og lærer å prioritere.

Men problemet ligger ikke i lederutdannelsen. Problemet ligger i at man har gått vekk fra den enkle bibelske pastortjenesten som var å åpne hjemmet for en flokk kristne og sette over kaffen. Problemet er at man ønsker å være en leder, og ikke en tjener. Problemet er at man bygger menigheter, ikke mennesker.

Man kan bli sliten av å være misjonær og måtte overnatte i en kald ørken. Men det står ikke noe sted i Bibelen om slitne pastorer, man blir jo ikke sliten av å spise sammen hjemme.

De to bak undersøkelsen er avbildet foran en kjempemessig scene, noe som viser hvor dagens paradigme har tyngdepunktet.

onsdag 20. august 2008

Slik åpner du en telefonsamtale med en ortodoks prest

"Deres Vennlighet", må du si hvis du henvender deg til en ortodoks biskop, ellers mener biskopen at du er uhøflig. En nettside som kaller seg Orthodox Christian Information Center forklarer hvordan du skal forholde deg til hierarkiet. Til en prest må du si "Far". Det er rart at presten krever dette, for Jesus sier i Matteus 23:9: "Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen."

SKIKK OG BRUK I DET ORTODOKSE HIERARKIET
Når du nærmer deg en ortodoks presbyter eller biskop, da skal du bøye deg helt ned slik at du tar hånden i gulvet. Her er detaljene viktige, det er høyre hånd som du skal bruke for å ta i gulvet. Den venstre skal du så holde på høyre skulder, med fingerspissene vendt oppover. Men ikke finn på å gjøre dette foran en diakon, for der gjelder det andre regler. Når du så har bøyd deg ned og ordnet armene på riktig måte, skal du si: "Velsign (meg), Deres Vennlighet". Men du bør pugge de ulike gradene av biskoper. Det er jo kjempeflaut å si "Deres Vennlighet" hvis du egentlig skulle ha sagt "Deres Oppløftede" eller "Deres Overlykkelige". Så skal biskopen svare med en bestemt setning og legge hånden sin, ja, den høyre altså, ikke den venstre, oppå din hånd. Og da skal du kysse prestens/biskopens hånd.

Slik fortsetter oppskriftene om hvordan presten skal forme fingerne i en spesiell stilling slik at de ligner på to bokstaver, og hvordan konene til prester og diakoner skal tiltales, og hvordan du åpner en telefonsamtale: "Velsign Sjef", eller på engelsk-gresk "Bless Despota". Du må ikke finne på å si: "May God bless you", for det er bare de øverst i hierarkiet som har lov til å si noe slikt. Du kan heller ikke si "bror" til hvem som helst.

I Det nye testamentet er det ingen prester som har ordet despot (sjef/herre/eier) koblet til seg. Peter oppfordrer faktisk til det motsatte. Og Paulus kobler dette ordet ikke til prester, men til gifte kvinner som oppfordres til å være utøvende despot (sjef) hjemme på gården.
De ortodokse har altså snudd opp ned på hva Jesus og Paulus sier i NT.

Det er ikke lett å oversette hilsningene fra engelsk til norsk, her er noen av dem på engelsk:

  • Your Beatitude
  • Your All—Holiness
  • Your reverence
  • Bless, Father
  • Bless, Your Grace
  • Bless, Your Eminence
  • Bless, Despota