torsdag 15. mai 2008

Rettelse: Kvinnen ikke skapt av Adams ribben

VINGLETE BIBELOVERSETTING: I samme norske bibel kan et gresk ord, for eksempel diakon, oversettes til flere ulike norske ord. Hvorfor holder man seg ikke til det samme norske ordet i alle tilfellene? Noen ganger står det "hjelpe", andre ganger står det "tjene", atter andre ganger står det "menighetstjener". I engelskspråklige bibler kan man til og med skrive "administrere" når diakon-ordet er i bruk. Når oversetterne vingler slik, blir teologien og verdiene til de første kristne tilslørt.

I engelske bibler er det vanlig å skrive deacon for det greske ordet diakon. Men når Paulus anbefaler Føbe som diakon, da bytter oversetterne ordet ut med servant, altså tjener. Det er tydelig at oversetterne på forhånd har bestemt seg for at det er forskjell på menn og kvinner ved dette temaet. Hva Paulus mener om saken, dekker de til.

EKKLESIA: Når det gjelder ordet ekklesia, veksler norske oversettere mellom ordene menighet og kirke. Dermed tror man at det er snakk om to forskjellige opplegg, og man mister poenget fra Paulus som kaller alle grupperinger av kristne for det samme. I hans øyne er det ikke forskjell på alle kristne i en hel by eller en liten flokk kristne som samles i et hjem.

FORSAMLING: Så dukker det norske ordet forsamling opp i bibelteksten. Først tenkte jeg at det antagelig var snakk om et tredje ord for ekklesia. Men i originalteksten står det synagoge. Man skal kanskje ikke kritisere oversetterne her. Synagoge kan vissnok også bety forsamling uten at det er snakk om en spesiell bygning.

I synagogene var det vanlig at de lærde eller rike fikk sitte på sjefsplasser eller æresplasser fremme i bygningen. Det viktige i teksten er at det er denne kulturen Jakob vil til livs. Da spiller det liten rolle om samlingen var i en spesiell bygning eller ikke.

Ved at synagoge-ordet er i bruk, åpner det for at en del av de første kristne jødene brukte synagogene, i hvert fall en periode før det ble et sterkere skille mellom de to religionene. Paulus pleide på sine misjonsreiser å gå innom synagogene for å evangelisere.

PROISTEMI: Et eksempel på vinglete oversetting, gjelder det greske ordet proistemi. Når dette ordet brukes om en mann, så kalles han i norske og engelske bibler for leder. Når ordet brukes om en kvinne, så kalles hun en hjelper. Oversetternes kvinnesyn preger oversettingen.

Eller det kan faktisk være at det er oversetternes ledersyn som preger oversettingen. For hvis oversetterne hadde vært konsekvente, skulle de ha skrevet at Føbe ledet Paulus. Men da bryter lederteologien sammen.

Om Føbe bruker Paulus både en feminin utgave av proistemi-ordet, og hun kalles diakon. Begge deler dekkes til av oversetterne.

LEADER: I engelske bibler går det inflasjon i ordet leader. Her er bare ett eksempel:
Mark 10:43 "But among you it will be different. Whoever wants to be a leader among you must be your servant,"

Det står ikke ”leader”. Det står ”protos”. Det betyr ”først”. Kan bety først i verdighet. Paulus bruker ordet også motsatt: Den første/fremste/største blant syndere. Men ingen blander inn lederskap da. Flere eksempler her.

SKAPELSEN AV KVINNEN: GT er skrevet på hebraisk. En nettside skriver at det hebraiske ordet som oversettes til ribben i skapelseshistorien, er brukt 42 ganger i GT. Men kun én gang blir det oversatt til ribben. Ordet betyr side.

Jeg kjenner ikke argumentene for å velge ribben den ene gangen. Men etter å ha studert Bibelen et par års tid, er jeg ikke lenger overrasket over at bibeloversetterne vingler eller velger ord etter deres eget teologiske syn. Ved å velge ribben istedet for side, mister man litt av likestillingspoenget. Vel, mann og kvinne kan selvsagt være likestilt selv om et ribben er inne i bildet, men likestillingspoenget kommer bedre frem når kvinnen er skapt av mannens side.

Mer om skapelsen av mann og kvinne her og her.

KVINNER SOM HUSHERRER: I NT oppfordrer Paulus gifte kvinner til å være/utøve husherrer, eller man kan kanskje si sjef i familiebedriften. Dette oversettes til "å styre sitt hus". Men også andre greske ord oversettes til "styre sitt hus", for eksempel proistemi. Dermed er det to ulike greske ord som oversettes til ett norsk ord. Også denne varianten av oversetting tilsører budskapet.

OGSÅ ORDBØKENE ER PREGET AV ULIKE TEOLOGISYN: Jeg kan ikke gresk og må bruke bibelordbøker for å sjekke hva hvert enkelt ord betyr. Men også bibelordbøkene preges av forfatternes meninger, viser det seg.

For å forstå Bibelen bedre, kunne man gjerne ha innført skråstreker med ulike ordvalg.


søndag 11. mai 2008

Urmenighetene og "styre sitt hus"

STYRE SITT HUS
I norske bibeloversettelser brukes uttrykket "styre sitt hus" eller "lede sitt hus" ved tre grupper i NT:

  • menighetstjenere
  • eldste
  • gifte kvinner
De tre gruppene er blant annet nevnt i brevet fra Paulus til menighetene i Korint. Man må merke til dette:
  • Ingen av tilfellene gjelder "styre sin menighet".
  • Det er ikke det samme greske ordet som brukes i alle tre tilfellene.
  • Den mest brukte norske bibelen er ikke konsekvent i oversettelsen.
De greske ordene i denne forbindelse er oikodespotes og proistemi. Oikodespotes brukes om husherrer og jordeiere, det vil si familiebedrifter. Proistemi brukes om hjemmene til menighetstjenere og eldste.

OIKODESPOTES
I norske bibler oversettes ordet oikodespotes slik:

Matteus 13.27: ”Tjenerne gikk til jordeieren (oikodespotes) og sa: 'Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren?"

Matteus 13.52: ”Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som har fått opplæring om himmelriket, lik en husherre (oikodespotes) som henter fram nytt og gammelt av sitt forråd.»

Oiko = hus, hjem, bygning, eller en slags storhusholdning med ansatte/tjenere (familiebedrift/gårdsbruk)

Despoteo = sjef/leder/eier (despot...)

Av eksemplene over ser man at oikodespotes er den personen som eier og bestemmer over sitt hjem og sin eiendom, det vil si små bedrifter med ansatte og jordeiendommer som ga inntekter. Det som kan være oppsiktsvekkende for mange i dag, er at det er nettopp ordet oikodespotes som brukes av Paulus om gifte kvinner som skal "styre sitt hus"!

Det er altså ikke snakk om at kvinner skulle være sjef for kjøkkenet og maten, mens mannen skulle ta seg av jordeiendommene og resten av huset.

Når gifte kvinner plasseres så høyt som husherre/jordeier, må det enten bety likestilling i ekteskapet eller eventuelt at kvinnen skal være sjef over mannen. Andre bibeltekster taler for likestilling, så det er lite sannsynlig at Paulus mener at kvinnen skal bestemme over mannen. Konklusjonen må være likestilling.

Ordet står som et verb. Det kan hende at de kristne kvinnene i utgangspunktet ikke fikk juridiske rettigheter til å være husherre sånn uten videre. Jeg kjenner ikke antikkens jus, men generelt var antikkens samfunn svært maskulint. Men det blåser i tilfelle Paulus i. Kvinnene skulle i kristne ekteskap uansett fungere som husherrer.

Ordet despotes høres fælt ut på norsk i dag, vi tenker jo med en gang på en despot. Ord forandrer mening etter som det vandrer gjennom tid og kulturer. På gresk for to tusen år siden kalte man Gud for despot, i en positiv betydning, slik Apg.4.24 viser:

"Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre (despotes), du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,"

Når man slår despotes-ordet sammen med oiko-ordet, får man altså et ord som betyr husherre eller jordeier. Og det er dette Paulus oppfordrer gifte kvinner til å være/utøve (1. Tim 5.14):
"Jeg vil derfor at de unge enkene skal gifte seg, få barn og styre sitt hus, så ikke motstanderen får anledning til å snakke nedsettende om dem."

KVINNELIGE DESPOTER I MENIGHETSLIVET?
Selv mener jeg at det var full likestilling i de første kristne menighetene, både i menighetslivet og i ekteskapet. Kvinner i de første menighetene kunne for eksempel være menighetstjenere og eldste. Paulus nevner kvinnen Føbe som menighetstjener. Og jeg argumenterer i andre artikler for at eldste var husverter for menighetssamlingene, og at Bibelen dermed nevner flere kvinnelige eldste.

Jeg tror eldste åpnet sine hjem for hussamlinger, mens menighetstjenere åpnet sine hjem for omsorg utenom fellessamlingene. Derfor var det viktig at hjemmene til eldste og menighetstjenere var uten surr.

Eldste og menighetstjenere av begge kjønn får derfor i NT oppfording om å proistemi sitt hjem. Dette oversettes til å lede/styre sitt hjem, men kan også bety "ta vare på".

Både Føbe og Filip var menighetstjenere. Filip hadde barn, så vi kan anta at han var gift. Føbe står det ikke noe om. Via den generelle idealoppskriften fra Paulus om menighetstjenere får dermed Føbe og Filip oppfordringen om å sørge for å ha stødige hjem.

En kraftigere oppfordring angående hjemmet, fikk gifte kvinner generelt. De ble oppfordret til å være/utøve husherre. Det er oppsiktsvekkende siden kvinner i mange år har blitt undertrykt i menighetsliv og ekteskap.

Men at kvinner får oppfordringen om å være husherrer, gir ikke argumenter for at kvinner, eller menn for den saks skyld, skulle være husherrer (despoter) i menigheten. De eier jo ikke menigheten.

Alle oppfordringene som til norsk oversettes til å styre sitt hus, enten man bruker oikodespotes eller proistemi, gjelder hjemmet/familiebedriften, ikke menigheten.

PROISTEMI
Ved menighetstjenere og eldste, koblet til "hus/hjem", brukes ordet proistemi som kan bety litt av hvert: Stå foran, stå over, lede, hjelpe, ta vare på, beskytte, gi oppmerksomhet til, ta initiativ overfor.

Siden proistemi kan bety litt av hvert, kan det være brukt med ulik betydning etter hvilken situasjon forfatteren, eller ulike forfattere, omtaler. Det gjør tolkningen usikker. Man må se på hvordan ordet forklares i sammenhengen og hvilke tolkningsbegrensninger som Bibelen ellers setter.

Proistemi brukes også andre steder i Bibelen. I hvert tilfelle må man velge en omsorgstolkning eller en makttolkning. Når de gjelder hjemmene, må man velge "ta vare på sitt hjem" eller "styre sitt hjem."

Begrunnelsen for proistemi i sammenheng med sitt hjem, kommer i samme avsnitt ved hjelp av ordet epimeleomai, som betyr å ta vare på. Det står: "Dersom han ikke klarer å proistemi sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg/ta vare på (epimeleomai) for Guds menighet?"
Det var vanlig at menigheten møttes i vanlige hjem. Derfor måtte hjemmet der samlingen var, ikke være preget av kaos eller manglende omsorg.

I bibelavsnittet jeg nevnte over, står det ikke at de eldste skal proistemi menigheten. Det står at hver eldste skal proistemi sitt eget hus. Når det gjelder menigheten, så skal den eldste vise epimeleomai (vise omsorg/ta vare på). Samme hvordan man tolker proistemi, kan man ikke bruke akkurat denne bibelteksten til å argumentere for at eldste skal være sjefer i menigheten.

Men andre steder i NT nevnes personer som utøver proistemi i selve menighetslivet. Også der må man velge en tolkning av ordet proistemi, og da er det naturlig å se på sammenhengene ordet står i, de forklaringer som gis samtidig til ordet, og de begrensninger andre avsnitt setter.

Rettlede er et ord som brukes i samme avsnitt som en forklaring på proistemi.

Men de som rettledet hadde ikke rettledningsmonopol. I avsnittet foran og etter står det at alle skal rettlede hverandre i menigheten (1. Tess 5.12). Proistemi-personer er ikke i en unik posisjon, men de er mer engasjert enn andre. Det står at de "sliter og arbeider" i menigheten.

Et annet sted defineres proistemi-personene som de som brakte Guds ord til den lokale menigheten (Heb 13.7). Heller ikke dette legger opp til en hierarkisk posisjon. Når man kommer med Guds ord til en plass, har man tatt initiativ, men initiativ betyr ikke hierarki.

Betydningen av ordet proistemi springer fra "å ta initiativ" til "å beskytte" eller "å lede". Men Bibelen setter begrensinger for hvordan ordet skal forstås i menighetssammenheng. Hvis vi antar at proistemi-personer og eldste er det samme, må proistemi tolkes mykt. For Peter oppforder eldste til ikke å være herrer (= katakurieuo = ha makt/autoritet) over menigheten (1. Peter 5).

Proistemi i menighetslivet betyr altså ikke å styre, men det betyr at noen har ekstra initiativ i det å hjelpe, rettlede eller ta vare på andre innen kristen tro og liv.

Proistemi i hjemmet derimot, kan eventuelt bety å styre/lede, siden kvinner får den sterke oppfordringen om å være husherrer. Men å styre/lede i hjemmet betyr da å styre/lede barn og ansatte, ikke å styre ektefellen.

Nå tenker du kanskje: hvorfor kan ikke proistemi bety "å styre" både i hjemmet og i menigheten? Vel, for det første nevnte jeg Peters makt/autoritetsforbud. For det andre har vi "problemet" med diakonen Føbe som proistemi-et Paulus, se lenger ut i artikkelen.

LIKESTILLING OGSÅ I MENIGHETSLIVET
Paulus anbefaler en kvinnelig menighetstjener:
"Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en menighetstjener (diakonos) fra menigheten i Kenkreæ."

Det feminine ordet diakonisse dukket visstnok først opp 250 år senere på gresk. Derfor tvinges Paulus til å bruke et maskulint ord når han omtaler Føbe. Det er helt sikkert en kvinne han omtaler, for ikke bare er navnet et kvinnenavn, men Paulus kaller henne også for søster.

Jeg må studere mer angående ordet diakon, for det er mulig Paulus faktisk slenger på en annen feminin endelse på ordet diakon slik at han i farten konstruerer en feminin variant når han snakker om Føbe. På nettet har jeg funnet noen som definerer ordet feminint. Men det ser ut til at det er flere som mener Paulus bruker et maskulint diakon-ord om Føbe.

Det bør være enkelt grammatisk å avgjøre endelsen på ordet. Det som gjør studeringen vanskelig for meg som ikke kan gresk, er at bibelordbøker og forklaringer er preget av forfatternes teologiske syn, eller at de henter forklaringer som stammer fra en kirkekultur som oppsto flere hundre år etter NT-brevene ble skrevet.

Hvordan for eksempel det senere ordet diakonisse ble definert, er uinteressant, for da hadde det gått 250 år og kulturen i menighetene var allerede forandret.

Det man kan være helt sikker på, er at samfunnet rundt Føbe og Paulus var maskulint, og språket var maskulint.

Paulus må derfor noen ganger presisere at han egentlig snakker om begge kjønn. Et sted skriver han "Her er ikke kvinne og mann". En lignende presisering skjer med en kvinnesetning midt i en tekst der Paulus skriver om eldstetjeneste og menighetstjenere (se lenger ned).

Når Paulus kommer med en idealoppskrift på dem som skulle gjøre eldstetjeneste i menigheten, sier han blant annet at de bør ta ansvar for sitt eget hjem, ikke ha elskerinner, osv, så fortsetter han og sier at det samme gjelder for menighetstjenere. "På samme måte skal menighetstjenere [dvs diakoner, altså Føbe]" osv, skriver Paulus.

Statistikken i samfunnet var at det var nesten bare menn som var husherrer/jordeiere og som hadde utdannelse. Derfor skriver Paulus "han" når han kommer med sin idealoppskrift på eldste og menighetstjenere. Det var stort sett bare menn som eide hus og som kunne invitere en menighet hjem til samling eller enkeltpersoner hjem til omsorg og beskyttelse.

Derfor må som sagt Paulus noen ganger poengtere at det han sier egentlig gjelder begge kjønn. Se på kvinnesetningen, tre-tallet under, som Paulus kommer med når han skriver om menighetstjenere:

"(1-->...En tilsynsmann/eldste (...) må lede sitt eget hus. (...) Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? (2--> På samme måte skal menighetstjenerne være hederlige og ikke tale med to tunger, de må ikke drikke for mye vin eller være ute etter skammelig vinning. De skal eie troens mysterium i en ren samvittighet. Men også de skal først prøves, og er det ikke noe å utsette på dem, kan de settes til tjenesten. (3--> På samme måte skal kvinnene være hederlige, uten sladder, edruelige og pålitelige i alt. (4--> En menighetstjener skal være én kvinnes mann, og kunne ta ansvar for sine barn og styre sitt hus på en god måte. For de som utfører tjenesten godt, blir høyt verdsatt og kan vise stor frimodighet i troen på Kristus Jesus."

I avsnittet snakker altså Paulus om tjenester i menighetslivet. I én setning midt tjenesteoppskriftene skyter Paulus inn at det samme gjelder for kvinnene. Hvorfor i all verden ta med denne setningen midt i en lang utredning om tjenester?

Paulus snakker om menighetstjenere i (2) og (4). Setning (3), som er mellom (2) og (4), er helt malplassert hvis ikke Paulus mener å presisere at det han sier om menighetstjenere, gjelder menighetstjenere av begge kjønn.

Hvis dette ikke er meningen med setningen, burde Paulus ha skutt inn andre grupper også, for eksempel gruppen menn generelt. Det er jo ikke slik at bare eldste, menighetstjenere og kvinner skal være edruelige, mens menn generelt i menigheten gjerne kan drikke seg fulle.

Eventuelt kunne det være at Paulus snakker om ektefellene til mannlige menighetstjenere. Altså at Paulus forutsetter at en menighetstjener skal være en mann med en skikket kone. Dette stemmer ikke med Føbe som han kaller menighetstjener. Paulus mener at både kvinner og menn kan være menighetstjenere.

Denne kvinnesetningen (3) midt i tjenesteoppskriftene, må bety at Paulus mener at kvinner kan være menighetstjenere på samme måte som menn. Dette støttes av at han et annet sted nevner Føbe som menighetstjener. Meningen med setningen kan ikke være å si noe om kvinner generelt, men om kvinner som menighetstjenere.

Skal setningen bety noe annet, må man konstruere merkelige oppfordringer som at hvis er du mannlig menighetstjener, da er det viktig at kona er skikket, men er du kvinnelig menighetstjener, da kan mannen din gjerne være en drittsekk.

Se så på setning (2) og (3). Også de sier "på samme måte". Dette mener jeg indikerer at Paulus mener kvinner kan være eldste. At tilsynsmann og eldste var det samme, kommer frem av andre tekster.

Paulus starter altså avsnittet med å snakke om eldste, og fortsetter med "på samme måte" om menighetstjenere og "på samme måte" om kvinnelige utgaver av det samme. Det er de samme argumentene som gjentas hele veien: Ta vare på sitt hjem, ikke drikke seg full, ikke ha mer enn én partner osv.

Når vi vet at Føbe var menighetstjener (Paulus sier det selv), da må "han" og "én kvinnes mann" i teksten om menighetstjenere være ment kjønnsnøytralt. Sagt på en annen måte: Filip skulle være én kvinnes mann og Føbe skulle være én manns kvinne.

Dermed faller også den vanlige argumentasjonen som sier at en eldste skal være en mann fordi en kvinne umulig kan være "én kvinnes mann". Skal man si nei til kvinnelig eldste, må man komme med andre argumenter.

Hvis man ønsker å tolke Paulus til at han mener at det skal være forskjell på menn og kvinner i menighetsliv og ekteskap, kan man like gjerne ende opp med denne tolkningen:

Eldste skal kun være menn. Menighetstjenere kan være begge kjønn. Kun kvinnen skal være sjef over familiebedriften og eiendommene som ektefellene eier sammen, det er hun som skal være husherre/jordeier og bestemme over de ansatte og mannen sin.

Tenner du ikke helt på den tolkningen? Da kan du bli møtt slik: Det står jo rett ut i Bibelen! Har du ikke Bibelen som din rettesnor? Det står at gifte kvinner skal være husherre og sjef på gårdsbedriften!

Selv tror jeg Paulus mener det skal være full likestilling i menighetsliv og ekteskap.

Når det gjelder den "malplasserte" setningen (3), mener enkelte at den må være satt inn i tidlige kopier. Jeg har ikke undersøkt argumentene for eller mot dette. Men går man inn for dette, kan man så tvil om mye annet også. Uansett er det av begrenset betydning om setningen er plassert inn av oversettere, for Paulus nevner uansett Føbe som diakon, ergo er "én kvinnes mann" nødt til å ha en kjønnsnøytral betydning, slik Paulus også sier med "her er ikke kvinne og mann".

HVOR MANGE TRINN OVER PAULUS VAR FØBE EGENTLIG?
Pro betyr foran. Istemi betyr å stå nær. Proistemi-ordet betyr "stå foran". Et slags beskyttende skjold. En hjelper. En rettleder. Men det kan også bety leder. I Apostlenes gjerninger omtales Josef fra GT og da brukes ordet proistemi om hans høye statlige stilling i Egypt. Et lignende ord, prostatis, brukes om den kvinnelige menighetstjeneren Føbe:

"Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en menighetstjener (diakonos) fra menigheten i Kenkreæ. Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange (prostatis), også meg."

Bibelordbøker sier at prostatis er den feminine form av proistemi. De bibelordbøkene som bygger på en hierarkisk teologi, skriver at prostatis betyr "en kvinne satt over andre" eller er "ruler" (sjef).

Man får et "problem" hvis man tolker proistemi og prostatis hierarkisk. Da legger man opp til at Føbe var sjefen til Paulus. For Paulus sier at Føbe hadde prostatis ham. I et ikke-hierarkisk miljø kan det gå fint. Da underordner man seg hverandre vekselsvis. Andre ganger ser vi at team-kollegene til Paulus sender ham av gårde til kysten. Paulus underordner seg. Slik er det med gjensidig underordning. Initiavene veksler. Man bytter på å være "sjef", det er ikke et fast mønster eller et obligatorisk opplegg, det er ingen rangorden.

Hvis man derimot mener at proistemi og prostatis er hierarkiske ord, og at disse betyr en spesiell rangorden i menigheten, da var Føbe sjefen til Paulus. Det er ikke noe problem i utgangspunktet. Går man inn for sjefer i menighetslivet, spiller det ingen rolle om det er menn eller kvinner. Men det er ganske pussig at en person som er nevnt kun én gang i Bibelen var sjefen til Paulus som preger mye av NT. Da må man videre stille spørsmål ved utvalget av tekster til NT. Hvorfor er ikke tekster fra sjefen til Paulus tatt med? Og hvorfor nevner ikke Paulus oftere sin sjef i sine brev?

Her er det en felle for hierarkitilhengerne. Hvis man sier nei til Føbe som sjefen til Paulus, da faller også alle de andre proistemi-eksemplene man gjerne bruker for å vise at eldste skal være ledere i menigheten.

Jeg kan ikke se annet enn at konklusjonen er at de første kristne sto for et ikke-hierarkisk verdisyn både i menigheten og i ekteskapet.

VAR FØBE EN PATRON?
Flere mener at prostatis (gresk) er det samme som patron (latin). Dette er muligens et blindspor i denne sammenhengen. Patron var et militært uttrykk for den som sto høyest i rang for en større gruppe soldater (= da må Føbe ha stått over Paulus i rang).

Ordet patron kunne også bety en stilling/tittel på de borgerne i Athen som hadde ansvaret for velferden til personer som gjestet byen og som ikke hadde borgerrettigheter. Jobben inneholdt jus og oppfølging. Men Paulus hadde de nødvendige borgerrettighetene, så hvorfor skulle han trenge hjelp av en Føbe-advokat?

Ordet patron kunne også bli brukt om velstående familier i romerriket som middelklassen og fattige fikk hjelp av, for eksempel økonomisk hjelp, jus-hjelp eller lån. Dette utviklet seg slik at noen få rike patron-familier kunne i praksis være ledere for en hel by, gjennom de bindinger som var. Disse patronene var også med i folkestyret. Men siden de hadde taket på sine klienter (ja, de ble visst kalt det), noe som omfattet store deler av byen, kunne de også påvirke stemmene.

Patronene var "beskytterne/sponsorene" og de andre var "klientene". Folk ble både beskyttet og utnyttet på samme tid av bindinger til rike og mektige familier som satt i senatet. Ordet patron kan stamme fra ordet pater, altså far, fordi medlemmene av det romerske senatet ble tiltalt på den måten.

Menigheten i Korint var "romersk", derfor dukker patron-hypotesen opp. Bruker Paulus det greske ordet prostatis, som muligens kan bety patron på latin, for å fortelle korinterne at Føbe medlem av en rik og mektig patron-aktig familie?

På nettet ser jeg det er uenighet om koblingen prostatis (gresk) og patron (latin). Jeg har ikke sjekket dette noe særlig, men generelt kan det være flere hundre år mellom ord som påvirker hverandre og hvordan de ble oppfattet, og når språkene ble brukt på ulike steder.

Det er uansett lite sannsynlig at Føbe var en slik mektig patron som var sponsor til mange. Jesus forbyr jo dette i Lukas 22 "...de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere."

Menighetstjenere ble oppfordret til å ta vare på sine hjem, ergo var ikke Føbe en slave, men eide eget hus. Det er godt mulig Føbe var av middelklasse eller rik, hun tok seg jo av mange, men at hun var fra en patron-maktfamilie klinger dårlig som kristen, for det ser ut til at Jesus kritiserer slike familier som blander sponsing med maktspill.

Vel, Føbe kunne eventuelt ha vært en snill patron som ikke utnyttet sin makt. Men hvis hun var så rik, hvorfor ber Paulus menigheten i Korint om hjelpe henne?

Antagelig var Føbe fra middelklassen og hadde eget hus osv, men nå var hun på flyttefot.

En mulig løsning kunne ha vært at Føbe av yrke var advokat som hjalp byens gjester som ikke hadde borgerrettigheter, og at hun samtidig var menighetstjener, og at Paulus fikk advokathjelp til noe annet enn ikke-borgerrettigheter. Men setningen til Paulus indikerer ikke dette. Setningen indikerer at alle involverte opplysninger handler om menighetsliv, ikke at Føbe var advokat av yrke på siden.

Ergo er patron (latin) antagelig et blindspor, og vi står vi tilbake med gresken, som brevet tross alt er skrevet i, og en feminim utgave av proistemi.

Før det kommer noen motargumenter, lander jeg på at Paulus brukte prostatis om Føbe på samme måte som han brukte proistemi om andre, altså i meningen omsorgfulle menighetspersoner som åpnet hjemmet for støtte og rettledning, og ikke med noen av disse betydningene: lederskap, rang, sjef, advokat, maktfamilie eller militærsjef, for det utelukkes på flere måter beskrevet over.

Paulus mente at kristne skulle rettlede hverandre, så det kan godt være at han i noen samtaler med Føbe fikk nytt lys over noen bibeltekster. Og siden han introduserer Føbe som menighetstjener og ikke eldste, antar jeg at Føbes tjeneste ikke gikk først og fremst ut på å invitere til menighetssamlinger, men den gikk mer ut på å åpne hjemmet sitt for enkeltpersoner som trengte hjelp eller rettledning.

I menighetssammenheng oppfordrer Paulus som sagt menighetstjenere og eldste til å proistemi sine hjem. I selve menighetslivet snakkes det også om personer som utøver proistemi. Men velger du at proistemi i menighetslivet betyr sjef/leder, må du samtidig mene at Føbe var sjefen/lederen til Paulus. Da ender du opp med store spørsmål som må forklares.

Konklusjonen er at det i menighetslivet er greit å ta initiativ, ta vare på folk, eller rettlede, men ikke være leder eller sjef som bestemmer over folk, har rang-rettigheter, har monopoler, makt eller autoritet. Peter, Paulus og Føbe-omgivelsene lukker den muligheten.

Som kristen kan du styre ditt hus sammen med ektefellen, men du/dere kan ikke styre menigheten.

lørdag 10. mai 2008

To år i husmenighet

Husmenigheter er ikke helt uvanlig i verden, for eksempel er 6 % av den amerikanske voksne befolkningen innom en husmenighet hver måned. Men ordet husmenighet, på norsk, er ikke så vanlig ennå. Jeg tok et søk på ordet husmenighet, min egen artikkel "Derfor er husmenighet genialt" kom øverst på listen. De andre treffene var stort sett en håndfull personer som jeg har bloggsamtaler med angående husmenighet. Ikke store greiene i Norge ennå.

Jeg har i dag vært to år i husmenighet. Veien fra tradisjonell menighet til husmenighet startet i 2003. Da fant jeg på slagordet bygge mennesker. Men jeg ante ikke at jeg skulle lande på husmenighet den gangen. Jeg hadde vel knapt hørt om det. Jeg syntes bare at enkeltmennesker hadde for lav prioritering i den tradisjonelle menigheten jeg var engasjert i. Og jeg hadde samme inntrykk fra andre menigheter.

Aktivitetene har førsteprioritet i mange tradisjonelle menigheter. Du blir oppringt hvis noen håper du kan bære utstyr til konserten. Du blir ikke oppringt for å høre om alt er bra med deg. Man har verdi som arbeidsmaur, ikke som menneske.

Et vanlig slagord i menigheter er "bygge menighet". 1. januar 2003 stirret jeg ut av vinduet og summerte opp det travle menighetsåret som var gått. Så sa jeg til kona: "I år vil jeg bygge mennesker."

Da startet veien frem til husmenighet tre år senere, 10. mai 2006, etter mange spaserturer med analyser, filosoferinger og samtaler som handlet om holdninger og ordninger i menighetslivet. Og jeg hadde selvsagt også oppdaget alle stedene i Bibelen der Paulus hilser til husmenigheter.

I husmenigheten er vi en liten gjeng som deler på hvilket hjem vi møtes i. Vi spiser, ber og samtaler. Noen innlegg kan være så lange at de ligner på en kort preken. Men det er ingen som har enerett på å holde slike innlegg. Høres det ikke fint ut?

Selv er jeg for ikke-hierarkiske husmenigheter. Det vil si at det ikke er hierarki internt eller eksternt. Vi har ingen leder som bestemmer lære, vedtekter og visjon eller har mer rett til å snakke enn de andre. Vi tar beslutninger slik venner tar beslutninger.

NT drukner i ordet tjener. Man må lete med mikroskop for å finne ordet leder. Og når man finner ordet leder, står det som regel i en negativ betydning.

Husmenighet handler ikke bare om samlinger. Forleden var det noen i husmenigheten som fikk seg en liten nedtur. Da kunne noen andre i husmenigheten ringe og spørre "hvordan går det?" Det er forskjellen på ledere og tjenere.

Ledere spør: "Kan du bidra i min visjon?"
Tjenere spør: "Hvordan har uken din vært?"
Ledere spør: "Kan du hjelpe meg?"
Tjenere spør: "Kan jeg hjelpe deg?"

På den ene siden er husmenighet svært lett. Alt utstyr, og det er ikke mye, har man hjemme. Det er stoler og bord. Man behøver ikke kjøpe inn noe som helst. En boks med lapskaus, kanskje. Eller selvsagt noe mer avansert hvis man har overskudd. Komfyr, toalett osv er allerede på plass. Ikke noe menighetsbudsjett. Samler man inn penger, kan 100 % gå til et godt formål.

På den annen side kan det være mye tradisjon som sitter i kroppen på oss som har vokst opp med tradisjonelt menighetsliv. På den måten er det ikke lett å starte husmenighet. Man er vant med at det skal velges menighetsstyre, at noen skal preke hver gang, at man trenger en prest eller pastor hvis man skal ha nattverd, at man må ha vedtekter, et sangkor, et program, osv. Begreper som "Frihet i Kristus" kan dessverre bindes fast i gamle tradisjoner.

Hvis du vurderer husmenighet, så skriv gjerne en kommentar om hva du eventuelt anser som terskelen for å starte opp selv.